– De prøver å ta oss tilbake til en tid som ikke eksisterer lenger ved å bygge opp kullindustrien, sier Californias guvernør Gavin Newsom på en pressekonferanse tirsdag. Bakgrunnen for søksmålet er at delstatene mener at det nye regelverket er i strid med loven Clean Air Act. Alle delstatene som står bak søksmålet, er styrt av Demokratene. Det var i juni at den føderale etaten Environmental Protection Agency erstattet det gamle regelverket med nye regler som gir delstater mer rom til å oppgradere kullkraftverk. – Forskningen er ubestridelig: Klimaet vårt endrer seg. Isbreer smelter. Havnivåer stiger. Været blir mer og mer ekstremt, sa Letitia James, som er øverste leder for justismyndighetene i delstaten New York. På et valgkamparrangement tirsdag slo Trump fast overfor hundrevis av arbeidere ved en fabrikk i Pennsylvania at han vil stoppe «krigen mot energi». – Vi er den største energiprodusenten, og jeg er så stolt over det, sa presidenten.

Den første dagen av den politiske festivalen Arendalsuka, ble regjeringen og olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) kritisert for å være for passive og mangle en strategi for å bygge en fornybar industri i Norge, skriver Stavanger Aftenblad. På energikonferansen «The future og energy» som teknologiklyngen NODE arrangerte, ledet diplomaten Kai Eide an. Han skulle ønske at Norge, «som har vært så rause med å stimulere oljenæringen, var like raus med støtte til fornybar energi». Den tidligere NATO og Sverige-ambassadøren, ble etterfulgt av oljeservicegiganten Aker Solutions. Astrid Skarheim Onsum, som er sjefen for offshorevind, venter seg mye mer fra myndighetene. – Det vi opplever mangler fra norsk side er en tydelig og aggressiv ambisjon. Hva skal vi bruke norsk sokkel til og hvordan utvikler vi et hjemmemarked for flytende havvind. Ikke bare vi i Aker Solutions, men den fantastiske floraen av selskaper som er en del av vårt øko-system, er helt avhengig av et hjemmemarked, sa Onsum. – Vi håper på nasjonale ambisjoner for vindkraften. Vi ser at vi har naboer med voldsomme ambisjoner, sier Astrid Skarheim Onsum i Aker Solutions. Hun trekker fram Danmark og Storbritannia. Foto: Elisabeth Seglem Fra olje til vindeventyr Hun trakk linjene tilbake til starten på det norske oljeeventyret mot slutten av 1960-tallet. I dag er offshore vind-industrien i samme situasjon, mener hun. – Enova er et solid virkemiddel og har vært det i mange år. Men vi må tenke mye større. Vi må tenke skattesystemer eller refusjonssystemer som en har innen olje og gass. Jeg har ikke løsningen, men vi ønsker veldig sterkt en politisk debatt som er stor nok til å ta muligheten som er der for Norge nå, sier Onsum til Aftenbladet. De 150 som klarte å presse seg samme på en bryggeterrasse i Arendal, fikk en raskt en innføring i Aker-historien. Aker bygget opp kompetanse på design og produksjon av vannturbiner. Så å tok de kompetanse på design og bygging av skip til å bli verdensledende på design og på å levere flytende strukturer og systemer globalt. – Aker Solutions har vært med å levere mer enn 60 prosent av verdens store, flytende plattformer. Dette tar vi med oss når vi går inn i havvind, fortrinnsvis flytende havvind, sa Onsum. Aker Solutions ser fantastiske muligheter innen flytende havvind. Alle kurver peker rett opp, ifølge presentasjonen Onsum har med seg. – Det er vanskelig å se det for seg, sa hun. Grunnen til at etterspørselen tar av er en blanding av flere raktorer. Verden trenger mer fornybar energi, men i tillegg har det skjedd en revolusjon teknisk. Vindturbinene har økt kraften med 60 prosent mellom 2010–2016, ifølge Onsum. – Vi kan fange vanvittig mye mer kraft nå. Ved å plassere vindturbinene ute i havet drar en også nytte av vinden. Økonomien i regnestykkene blir bedre, argumenterer Onsum. – Hvorfor utvikler vi ikke vindressursen? Onsum avsluttet med å reflektere over posisjonen Norge har tatt – eller retter sagt ikke har tatt innen havvind. – Dette grubler vi mye over, sier hun smilende til olje- og energiministeren og de andre tilhørerne. På veggen trekker hun opp et kart over Norskekysten, et såkalt vindkart. Det er rødt og mørkerødt nesten over det hele. Det betyr, forklarer hun, at det blåser mye ute i havet vårt. – Når vi sammenligner med vindkart andre steder, ser vi at dette er verdens beste vindressurs. Vi er et utrolig heldig land som først har fått fiskerier, så hydrokarboner (olje og gass) og så har verdens beste vindressurs! Så det er et dilemma, mener Aker Solutrions-toppen. – Hva er det som skjer her? Hvorfor utvikler vi ikke denne ressursen? Hun er spent på havvind-høringen som pågår fram til 1. november. To havområder, utenfor Utsira og Hammerfest, er foreslått åpnet for større havvindutbygginger av regjeringen. – Det er i praksis ikke åpnet, men er lagt ut på høring, sier Onsum. Hun etterlyser en mye mer klar strategi for havvind. – Danmark og Storbritannia har vært krystallklare på hvor mye energi de forventet utvikles som havvind innen 2030. Vi mangler en tilsvarende plan, sier Onsum. 150 hadde presset seg samme på energikonferanse i Arendal. Olje- og energiministeren holdt innlegg. Foto: Elisabeth Seglem Skal en norsk satsing på flytende havvind bli mer enn prat, trengs offentlig støtte, sa energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets i Aftenbladet mandag. Equinors prosjekt Hywind Tampen blir første test. Et av lendets fremst ingeniørmiljøer Dr. techn. Olav Olsen i en uttalelse til Olje- og energidepartementer (OED) at havvinden trolig kan klarer seg uten subsidier i løpet av 5 til 10 år. Kjell-Børge Freiberg (Frp) mener det foregår en revolusjonerende utvikling innenfor vindkraft til havs, og at Norge både kan og må spille en viktig rolle i denne utviklingen. Men det er et premiss for utbygging av fornybar energi i Norge at denne skal skje på markedsvilkår. Foto: Fredrik Refvem Må være lønnsomt Olje og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) har vært klar på at en eventuell utbygging av fornybar energi må skje på markedsvilkår, det vil si uten omfattende statsstøtte. I Arendal sto han fast på dette standpunktet. Statsråden gledet seg over veksten i fornybar-produksjonen ute i verden. Norges rolle blir blant annet å bidra med gass i perioder med lite vind eller mangel på sol, fortalte han tilhørerne i Arendal, inkludert Aker Solutions havvindsjef. Norsk havvind ble ikke nevnt spesielt. – Det er åpenbart at det er masse muligheter innen havvind. Men jeg mener markedet ikke er i Norge, men ute i verden. Vi skal ha arealer tilgjengelig for å bygge ut i Norge, men ambisjonen må være ute i verden, sier Freiberg til Aftenbladet. – Vi ser det i dag Equinor og andre er til stede andre steder i verden allerede. Den største omsetningen innen fornybar i dag, er på havvindindustri. Så vi har en posisjon i dag, sier Freiberg. Han tror på utbygging i havområdene som regjeringen har foreslått åpnet for fornybar energi, blant annet utenfor Karmøy. – Jeg oppfatter at det er initiativ og interesse. Det skjer en rivende utvikling på området som Norge er en del av. Derfor er det viktig at Norge legger til rette. Men jeg er tydelig på vi må gjøre dette med klokskap, det er ikke helt konfliktfritt med havvind heller, sier Freiberg. – Vil vi se havvind på land eller til havs i Norge i framtiden? – Jeg tror vi vil få se havvind i Norge og vi vil se at det kommer vindkraft til lands, men i mindre grad en i dag.

Havvind er et hett tema for konferanser for tiden. Både i Bergen og ikke minst under Arendalsuka blir dette tema. Så hett at da oljehovedstaden Stavanger skulle arrangere sin egen, måtte man vente til neste år for ikke å kollidere med andre, skriver Stavanger Aftenblad. Skal havvind faktisk bli et nytt, norsk industrieventyr, peker seniorrådgiver Thina Saltvedt i Nordea Markets, på noe helt annet enn konferanser. – Norsk oljeservice er verdensledende. Vi har også mulighet til å bli veldig gode på flytende havvindmøller. Men fortsatt er det en stund til disse er konkurransedyktige uten subsidier. Da må næringen håpe på mer politisk støtte, og at noen tør å ta litt risiko, sier hun. Bør ha marked hjemme Saltvedt er nå seniorrådgiver for bærekraftig finans i Nordea etter å ha vært en av Norges mest profilerte oljeanalytikere. For henne er det klart at det grønne skiftet – og en dreiing av norsk økonomi fra fossil til fornybar energi – vil kunne skje raskere med offentlige støttetiltak. – Vindkraft til havs er veldig spennende. En ting er at en kan unngå den voldsomt følelsesladde debatten som nå preger vindmøller på land. En annen ting er at havvindmøller er enorme og gir mer strøm. Og så kan vi bruke mye av kompetansen vi har i Norge. Men så er det jo sånn at vi allerede har mye ren produksjon av elektrisitet i Norge, og er godt dekket, og da blir presset for å begynne mye mindre. Slik ser Equinor for seg at det vil se ut med flytende vindmøller på norsk sokkel. Foto: Equinor/Montasje Equinor er med på en rekke vindmøllesatsinger i utlandet, men foreløpig ikke har noe tilsvarende i hjemlandet. Selskapet lanserte for et år siden Hywind Tampen – at elleve flytende vindmøller skal forsyne de fem plattformene på feltene Gullfaks og Snorre med kraft. Nå venter Equinor på svar fra Enova på en søknad om 2,5 milliarder kroner, som ved lanseringen av prosjektet utgjorde halvparten av investeringen. – Hywind Tampen er viktig. Det vil si noe om tempoet, om hvor mye myndighetene vil satse på flytende havvind. – Er det viktig med et hjemmemarked for at norsk industri skal lykkes med havvind? – At det er en fordel, er det ikke tvil om. For verft som skal bygge dette, vil det for eksempel være viktig for testing. Det gjelder for eksempel testing. Med slike anlegg ved norskekysten vil det også være mulig å bygge opp industrisatsinger på områdene hvor kraften kommer til land, så det ikke bare vil handle om energiproduksjon. Lunken finans Fra finanssiden er det ikke særlig interessant å gå inn i flytende havvind nå, mener Saltvedt. – Å tiltrekke privat kapital for å satse på noe som er så teknologisk usikkert, er veldig vanskelig nå. Investorer vil gå inn i noe for å tjene penger. Det er derfor offentlige støtteordninger er viktige, fordi de tar ned risikoen med å gå inn i noe som ikke er lønnsomt nå. Samtidig må det ligge langsiktige politiske planer til grunn. Næringslivet liker ikke politisk usikkerhet, så det må være en bred enighet. For at investorer skal se muligheter, kan en ikke risikere at neste regjering ikke vil ha vindkraft til havs. En god grunn for at politikerne skal satse på flytende havvind, er at fornybar energi tar raskere over for olje og gass – og at det fossile markedet blir mindre. – Kanskje vil utviklingen gå raskere enn en har sett for seg. Prisen på gass kan bli utfordret av at en får batterier som gjør at en kan lagre energien fra sol og vind, noe som til nå har vært et problem. Et eksempel er den nye løsningen til Tesla. Da vil fornybar kraft være mer selvstendig og en har ikke i samme grad behov for gass, sier Saltvedt.