– Vi har hørt at de planlegger å sende en europeisk flåte til Persiabukta, noe som naturligvis vil bli sett på som et fiendtlig budskap, som vil være provoserende og som vil øke spenningen, sier talsmannen Ali Rabiei til nyhetsbyrået ISNA. Forslaget om en europeisk eskortetjeneste kom fra Storbritannias daværende utenriksminister Jeremy Hunt. Land som Frankrike, Italia og Danmark har stilt seg positiv til ideen, men britene har foreløpig ikke fått andre land til å forplikte seg til å bidra. En eventuell norsk beslutning om deltakelse kommer ikke med det første, fikk NTB opplyst i Forsvarsdepartementet onsdag. Marinefartøy på plass Den britiske fregatten HMS Montrose er alt på plass i området og har på avstand fulgt flere titall skip gjennom Hormuzstredet de siste ukene. Forsvarsdepartementet i London kunngjorde torsdag at den britiske marinen på egen hånd starter eskorte av britiskregistrerte skip, enten enkeltvis eller i konvoi, gjennom det 33 kilometer brede stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta. Søndag var også destroyeren HMS Duncan på plass i Persiabukta for å delta i eskorteringen, melder Sky News-journalisten Alistair Bunkall på Twitter. Anklager Iran Skipsfarten i Persiabukta må beskyttes av land i regionen, mener Rabiei. – Det er vi som er den største bidragsyteren til maritim sikkerhet i Persiabukta, sier han. Flere tankskip har vært utsatt for sabotasje i Persiabukta de siste månedene, og USA og andre har anklaget Iran for å stå bak. Dette har iranske myndigheter avvist. Den iranske Revolusjonsgarden tok imidlertid den britiskregistrerte tankskipet Stena Impero i arrest 19. juli, angivelig etter at det hadde kollidert med en fiskebåt.

Forsvarsdepartementet i London opplyste torsdag at marinen skal følge britiskregistrerte skip, enten enkeltvis eller i konvoi, gjennom det 33 kilometer brede stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta. Den britiske fregatten HMS Montrose er for lengst på plass i området og har på avstand fulgt over 30 skip gjennom Hormuzstredet de siste to ukene. Fregatten grep imidlertid ikke inn da den iranske Revolusjonsgarden sist fredag tok den britiskregistrerte tankeren Stena Impero i arrest, angivelig etter at den hadde kollidert med et fiskefartøy. Europeisk eskorte Tidligere i uka foreslo Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt at det skulle etableres en felleseuropeisk eskortetjeneste i Hormuzstredet. Blant dem som ble kontaktet og orientert om planen var forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), men etter det NTB får opplyst ligger en eventuell norsk deltakelse et godt stykke fram i tid. Frankrike har stilt seg positive til Hunts forslag, men torsdag understreket landet at de ikke akter å styrke sitt militære nærvær i regionen. En tredel av verdens olje Hunt, som forlot den britiske regjeringen da Boris Johnson overtok som statsminister onsdag, understreket tidligere i uka at det ikke vil la seg gjøre for den britiske marinen å eskortere samtlige britiskregistrerte skip gjennom Hormuzstredet, der rundt en tredel av alle oljelaster i verden passerer. Ifølge Hunt passerer det daglig mellom to og tre britiske oljetankere gjennom stredet, og oppfordringen til disse er å melde fra til marinen og motta instruksjoner om hvor det er tryggest å seile.

Den Panama-registrerte tankeren Riah ble ifølge iranske medier stanset i Hormuzstredet 14. juli, anklaget for å smugle iransk olje. Tankskipet hadde 1 million liter olje om bord og var på vei til ukjent sted. Ifølge Iran var mannskapet på tolv utenlandske statsborgere, men det ble ikke opplyst hvilken nasjonalitet de hadde. Indias utenriksdepartement opplyste fredag at de tolv er indiske statsborgere og at Iran har løslatt ni av dem. Iran tok for en uke siden også det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero og et mannskap på 23 i arrest. 18 av mannskapet er indiske statsborgere, mens de øvrige fem kommer fra Russland, Latvia og Filippinene.

Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi rapporterte sitt tredje år med store tap. I 2018 tapte familierederiet, som er eid av styreleder Hans Peter Jebsen og familien, 87,9 millioner dollar, om lag 760 millioner kroner. 4 milliarder i gjeld De tre siste årene har 291,4 millioner dollar, nærmere 2,5 milliarder kroner rent ut av rederiet, som har hovedkontor i Bergen. Gjelden til rederiet var ved årsskiftet 460 millioner dollar, nærmere 4 milliarder kroner. I slutten av juni i år kom rederiet til enighet med bankene om å utsette betalingen i to år. Rederiet har vært ute i storm før. I de fire årene fra 2010 til og med 2013 tapte Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi (KGJS) over 2,4 milliarder norske kroner. Også da fikk rederiet en helt nødvendig avdragsutsettelse i to år. Solgte skip Rederiets flåte består av 28 fartøy som eies 100 prosent av gruppen, 8 fartøy som rederiet eier 50 prosent, og 7 fartøy som gruppen eier 25 prosent. I 2018 solgte Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi to kombinasjonsskip med et tap på 1,6 millioner dollar, to sementskip med en gevinst på 6,7 millioner dollar, og 25 prosent av datterselskapet JT Cement, i tillegg til eiendom. Datterselskaper av KGJ Bulk Holding har inngått kontrakt for nybygg av to Kamsarmax tørrbulk-fartøy, som skal leveres i tredje og fjerde kvartal 2020.  I 2018 skrev rederiet ned verdiene på tankskipene med 47,7 millioner dollar, og har også tidligere nedskrivninger på 227,5 millioner dollar. Dødsulykke på sementskip I regnskapet melder rederiet at det i 2018 hadde en dødsulykke på semetskipet Glory Sky. Om markedsutsikter skriver rederiet at transport av råolje og raffinerte produkter er ventet å økte, men at den pågående handelskrigen og fallende økonomisk aktivitet kan ha negativ innvirkning. Tørrbulkmarkedet beskriver rederiet som krevende, men forventer bedring i neste halvår. Markedet for sementskip er derimot bedre, og her forventer rederiet positiv utvikling i 2019 og 2020.  31. mai i år gikk Jan Pedersen av som konsernsjef i rederiet, og Geir Mjelde overtok lederskapet. Mjelde har siden 2010 vært sjef i datterselskapet SKS OBO & Tankers.

Tidligere har Hareide uttrykt seg kritisk til en amerikansk koalisjon, men er annerledes stilt til en britisk koalisjon, skriver Klassekampen. – Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg synes det er veldig positivt at Storbritannia tar det initiativet, sier Hareide, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. – Kan eskalere konflikten Han har ment at en amerikanskledet koalisjon vil oppfattes som en fiendtlig handling og kan eskalere konflikten. Bakgrunnen er at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran. – Derfor er vi mer positive til initiativet fra Storbritannia. Det er ingen tvil om at en amerikanskledet koalisjon med militæreskorte vil oppleves annerledes av Iran enn en europeisk, sier Hareide. Han mener Norge har et ansvar for å sikre fri skipsfart. – Vi er en sjøfartsnasjon med større ansvar for den type beredskap enn andre nasjoner, sier den tidligere KrF-lederen. Knut Arild Hareide, her under KrFs landsmøte i april, er betydelig mer positiv til det britiske initiativet enn det amerikanske. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Nei fra flere SV og Rødt har gått imot det amerikanske initiativet og er også negative til det britiske. – Vårt utgangspunkt er det samme for et hvilket som helst initiativ. Vi vil ikke bidra militært uten et sikkerhetsrådsmandat. Det bør være premisset for enhver diskusjon i Norge, sier SV-representant Petter Eide til Klassekampen. Også MDG er negative. Norge vurderer det britiske forslaget om å delta i en europeiskledet operasjon, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er blitt orientert om de planene. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sa statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet til NTB tirsdag. Tatt i arrest Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli.

Tidligere har Hareide uttrykt seg kritisk til en amerikansk koalisjon, men er annerledes stilt til en britisk koalisjon, skriver Klassekampen. – Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg synes det er veldig positivt at Storbritannia tar det initiativet, sier Hareide, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. – Kan eskalere konflikten Han har ment at en amerikanskledet koalisjon vil oppfattes som en fiendtlig handling og kan eskalere konflikten. Bakgrunnen er at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran. – Derfor er vi mer positive til initiativet fra Storbritannia. Det er ingen tvil om at en amerikanskledet koalisjon med militæreskorte vil oppleves annerledes av Iran enn en europeisk, sier Hareide. Han mener Norge har et ansvar for å sikre fri skipsfart. – Vi er en sjøfartsnasjon med større ansvar for den type beredskap enn andre nasjoner, sier den tidligere KrF-lederen. Knut Arild Hareide, her under KrFs landsmøte i april, er betydelig mer positiv til det britiske initiativet enn det amerikanske. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Nei fra flere SV og Rødt har gått imot det amerikanske initiativet og er også negative til det britiske. – Vårt utgangspunkt er det samme for et hvilket som helst initiativ. Vi vil ikke bidra militært uten et sikkerhetsrådsmandat. Det bør være premisset for enhver diskusjon i Norge, sier SV-representant Petter Eide til Klassekampen. Også MDG er negative. Norge vurderer det britiske forslaget om å delta i en europeiskledet operasjon, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er blitt orientert om de planene. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sa statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet til NTB tirsdag. Tatt i arrest Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli.

Leger Uten Grenser meldte i helgen at de gjenopptar redningsoperasjoner i Middelhavet i samarbeid med den maritim-humanitære organisasjonen SOS Mediterranée. De humanitære organisasjonene har leid det norske beredskapsfartøyet «Ocean Viking» for å drive redningsarbeid. Beredskapsfartøyet er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen. – Få redningsfartøy i området Ifølge Leger Uten Grenser har mer enn 8000 forsøkt å krysse Middelhavet så langt i år. 426 personer har omkommet i forsøket på å krysse havområdet, og det er svært få redningsfartøy i området, ifølge organisasjonen. Leger Uten Grenser vil ha ansvaret for de medisinske og humanitære behovene på «Ocean Viking» under redningsoppdraget. Organisasjonen har en lege, to sykepleiere, jordmor, logistiker, tolk, humanitærrådgiver, kommunikasjonsrådgiver og feltkoordinator som om bord. Plass til 200 migranter SOS Mediterranée vil være ansvarlige for søk- og redningsarbeidet, og har 12 mennesker om bord. Mannskapet på båten består av ni personer som er ansatt av Høyland Offshore, skriver Leger Uten Grenser i en e-post til Sysla. 32 år gamle «Ocean Viking» er nå fullt utstyrt for å utføre søk- og redningsarbeid, med tre hurtiggående, mindre redningsbåter om bord. Skipet har også en klinikk for konsultasjoner og helsehjelp. «Ocean Viking» er et såkalt standby-offshorefartøy (ERRV) og er bygget for å kunne redde opptil 300 oljearbeidere i Nordsjøen ved en større ulykke. Skipet har nå kapasitet til å ta om bord rundt 200 emigranter, melder den humanitære organisasjonen. Bergen som hjemmehavn Lege og president i Leger Uten Grenser, Karine Nordstrand, skriver i en e-post til Sysla at de har vært i dialog med norske myndigheter om skipet. – Vi tok kontakt med norske myndigheter i forkant og informerte om våre planer om å gjenoppta søk- og redningsinnsats i det sentrale Middelhavet. Vi informerte samtidig om at skipet vi bruker er registrert i Norge, skriver Nordstrand. «Ocean Viking» er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og har Bergen som hjemmehavn. Fartøyet er nå på vei til det sentrale Middelhavet, og er ventet å ankomme området i slutten av måneden. Tirsdag formiddag var skipet på vei gjennom den Den engelske kanal, ifølge sporingstjenesten Marine Traffic. Skjermdump Marine Traffic Kan bli om bord over lengre tid Når et skip har reddet mennesker i havsnød skal det ifølge havretten gå til nærmeste trygge havn. Ettersom redningsarbeidet vil bli gjort i internasjonalt farvann mellom Libya, Italia og Malta vil de nærmeste trygge havnene være i Italia og Malta. Disse landene har imidlertid flere ganger nektet redningsskip med migranter om bord å anløpe havnene. Redningsskipene har derfor måttet vente i flere dager og uker før de har kunnet sette migrantene i land. «Ocean Viking» er derfor blitt bygget om for å kunne håndtere en eventuell situasjon hvor migrantene blir om bord i skipet over en lengre periode, skriver Leger Uten Grenser. Høyland Offshore vil ikke kommentere oppdraget for de humanitære organisasjonene.