Det er en stolt Pål Eitrheim, konserndirektør for nye energiløsninger i Equinor, som tar imot Aftenbladet på hovedkontoret på Forus. Den hvite t-skjorta med påskriften «I love NY» viser seg under den åpne glidelåsen i hettegenseren.
– Men jeg har ikke sovet i den, altså, legger Eitrheim smilende til om t-skjorta han tok på seg i medieintervjuer torsdag kveld da det var klart at Equinor hadde vunnet fram i anbudskonkurransen om å få bygge havvindkraftverk sørøst for Long Island i delstaten New York.
Equinor anslår at investeringene vil ligge på rundt 3 milliarder dollar, vel 25 milliarder norske kroner – eller et halvt Johan Castberg-budsjett.
Sterk konkurranse
Det var New York-guvernør Andrew Cuomo som torsdag forrige uke kunngjorde på en pressekonferanse at Equinor hadde vunnet fram i den tøffe konkurransen hvor også Shell og franske EDF hadde gitt anbud.
Totalt skal New York bygge ut en vindkraftkapasitet på 1700 MW i denne omgang, noe som tilsvarer rundt 20 prosent av målet guvernør Cuomo har satt for havvindutbygginger.
Samtidig som Equinor vant anbud, ble det også klart at en samarbeidskonstellasjon mellom danske Ørsted og Eversource skal bygge ut et vindkraftprosjekt med effekt på 880 MW.
25 milliarder kroner
Mellom 60 og 80 vindmøller skal bygges, og de vil ha en ruvende høyde på 250 meter og vil stå på vanndyp på mellom 20 og 40 meter. Den installerte effekten vil være på 816 MW, og vindkraftverket vil kunne levere strøm til rundt 500 000 hjem.
Til sammenligning har det største norske vindkraftverket – Roan Vindpark i Fosen i Trøndelag – en installert effekt på 255,6 MW. Her har vindturbinene en høyde på 87 meter.
Equinors produksjon i USA vil, når den trolig starter opp mot slutten av 2024, være rundt tre ganger større.
Utenfor kysten av New York skal Equinor bygge et stort vindkraftverk. Foto: Equinor
Skryter av arbeidet
Eitrheim berømmer alle i Equinor som har jobbet fram det gode anbudet og de som tidlig så denne muligheten da Equinor kjøpte lisensen for rundt 320 millioner kroner i 2016.
Han mener Equinor nå kan høste gevinster av godt arbeid over tid, hvor selskapet trekker det beste ut av kompetansen det har innenfor olje og gass og over i vindkraft.
– Jeg vil si at dette er et stort gjennombrudd for oss innenfor offshore vindkraft. Anlegget vi skal bygge er dobbelt så stort som det største vi har gjort til nå – Dudgeon i Storbritannia – og et av de største havvindprosjektene som skal bygges i verden de neste årene, sier Eitrheim og legger til:
– Dessuten gir dette også muligheter videre. Langs hele østkysten av USA er det et mål om å få opp fornybarandelen og bygge ut havvind, vi ser store muligheter videre i USA, sier Eitrheim som mener at dette er et viktig steg på veien for Equinor for å være en av de ledende aktørene på havvind ute i verden.
Når flytende havvindkraft på store dyp, langt fra land skal bygges ut, vil norsk kjernekompetanse kunne komme til sin rett. Her fra Equinors Hywind-anlegg utenfor kysten av Skottland. Foto: Jon Ingemundsen
Selv om prosjektet Equinor skal i gang med utenfor kysten av New York vil bygge på kjent teknologi, hvor Norge tradisjonelt ikke vært framtredende, kan det også by på norske muligheter og kunnskapsutvikling.
– Norske leverandører posisjonerer seg nå innenfor dette området, og jeg vil absolutt tro at det er muligheter for norsk industri. Det finnes knapt en mer kompetent offshoreklynge enn den vi har i Norge. I delstaten New York er det krav til lokalt innhold. Hovedkontraktene vil tilbys i et internasjonalt marked hvor norske leverandører er aktuelle, sier Eitrheim.
Han opplyser at de store kontraktene vil komme i forbindelse med investeringsbeslutning i 2021.
–Bygger viktig kunnskap
For selv om Equinors prosjekt er kjent teknologi som bunnfaste havvindland som Danmark, Tyskland og Nederland og andre har spisskompetanse på, vil dette prosjektet bygge viktig norsk kompetanse mener Øyvind Isachsen i Norsk Vindkraftforening, Norwea.
– Dette er veldig hyggelig, og nå kan vi bygge videre på den petromaritime kompetansen inn i fornybar. Transport, installasjon, tunge løft og det som går på logistikk er vi sterke på, men det Equinor skal i gang med bygger på kjent teknologi og er ikke veldig norsk. Først når de store flytende havvindprosjektene kommer i gang ute i verden, vil det store norske kompetansen komme til sin virkelige rett, sier Øyvind Isachsen, direktør i Norwea.
I slutten av juni kunne Sysla melde at Sverre Farstad gjorde comeback som offshorereder nesten to år etter at han mistet rederiet sitt til konkurrenten.
Det nye rederiet med navnet Sverre Farstad og Co As sikret seg båten «Farland» fra Ulstein.
Nå har forsyningsskipet sikret sin første jobb, og går på kontrakt for Maritime Logistic Services, som er eid av Norsea Group.
Forsyningsoppdraget har oppstart 6. august.
Spotkontrakten har varighet på en uke, med opsjoner som kan føre til at jobben blir 28 dager for skipet.
Raten er ikke kjent.
«Farland» (tidligere «Blue King») var allerede finansiert gjennom en lokal bank som Sverre Farstad & Co AS trådde inn for å betjene.
– Avtalen som allerede lå der gjorde det mulig for oss å betjene og operere båten. Vi hadde nok ikke fått lån i banken hvis vi gikk dit for å kjøpe båt, sa Svein Leon Aure, som skal lede det nye rederiet, til Sysla i juni.
Sist uke presenterte MHWirths eierkonsern Akastor tall for andre kvartal og første halvår i 2019.
Oversikten viser at datterselskapet MHWirth fortsetter oppturen fra første kvartal, skriver Fædrelandsvennen.
I perioden april-juni hadde selskapet en omsetning på 1013 millioner kroner. Det er en økning på 49 prosent i forholdt til samme periode i 2018. Omsetningen for første halvår endte på 1916 millioner kroner, en økning på 36 prosent i forhold til i fjor.
Driftsresultatet (EBITDA) i første halvår steg fra 137 millioner i 2018 til 197 millioner i 2019.
Ordreboka er nå på 2,985 milliarder kroner. Antallet ansatte økte fra 1424 i første kvartal til 1531 i andre kvartal.
I presentasjonen vedlagt onsdagens børsmelding trekker selskapet fram kontrakten med Awilco Drilling som den viktigste i andre kvartal. Kontrakten har en anslått verdi på 100 millioner dollar.
Mandag kom meldingen om at ubåten er funnet, over 51 år etter at den forsvant.
– Det er en suksess, en lettelse og en teknisk bragd, skriver Frankrikes forsvarsminister Florence Parly på Twitter. Hun skriver også at hennes tanker går til sjøfolkenes familier, som har ventet på beskjed i så mange år.
Nous venons de retrouver la Minerve. C’est un succès, un soulagement et une prouesse technique. Je pense aux familles qui ont attendu ce moment si longtemps. pic.twitter.com/pjDnj7lEyb
— Florence Parly (@florence_parly) July 22, 2019
Ubåten Minerve tilhørte den franske marinen og forsvant utenfor havnebyen Toulon, som huser Frankrikes viktigste marinebase, i januar 1968. Havdybden der ubåten sank, er mellom 1.000 og 2.000 meter.
Årsaken til forliset er ikke kjent. To dager tidligere hadde en israelsk ubåt forsvunnet i Middelhavet, og senere samme år forsvant også en sovjetisk ubåt i Stillehavet og en amerikansk ubåt i Atlanterhavet. Disse er ikke funnet.
Det har vært gjort en rekke forsøk på å finne en franske ubåten, men først nå lyktes det. Den siste leteoperasjonen ble iverksatt i juli.
Det norske skipet «Seabed Constructor» har blitt brukt i forbindelse med letearbeidet.
Skipet har registert havn i Bergen, og var tidligere eid av det norske rederiet Olympic, da under navnet Olympic Athene.
I dag er det rederiet Swire Seabed, med hovedkontor i Sandviken i Bergen, som eier subsea-skipet.
De siste ukene har «Seabed Constructor» gjort søk i området hvor ubåten forsvant 27. januar 1968.
Ifølge den franske avisen Le Monde kom skipet til området utstyrt med droner, og oppdaget skupet søndag 21. juli på ettermiddagen, i et område som ligger om lag 45 kilometer fra Toulon.
Saken oppdateres.
– Det vil til enhver tid være 80 til 100 personer som vil jobbe med monteringen av anlegget, sier kommunikasjonsansvarlig Henriette Sarah Holberg i Tonstad Vindpark til Fædrelandsvennen.
Kun Roan Vindkraftverk i Trøndelag har en større vindkraftpark enn dette i Norge. Der er det 71 turbiner, men her er det flere vindparker som er slått sammen. Det som nå skjer i Sirdal og Flekkefjord er landets største enkeltprosjekt innen vindpark.
Prislappen for Tonstad Vindpark er på 2,3 milliarder kroner. Risa har hovedentreprisen for selve utbygging, en kontrakt til en verdi av 400 millioner kroner.
Tre turbiner
Fædrelandsvennen besøkte fjelltoppen et stykke unna Tonstad denne uka. Her var man i god gang med å montere tre av turbinene. På den ene var også en av vingene påmontert. De er på 70 meter og veier 12 tonn.
Dette vindbladet veier 12 tonn og skal heises på plass i vindturbinen. Foto: Simen Haughom, Spectacular Norway
– Fra bakken til toppen av vingene blir det nesten 200 meter, forteller Holberg.
På kryss og tvers er det nå bygget vel fire mil med grusvei på heia. Totalt er det vel 50 grunneiere som har avgitt grunn til prosjektet.
Kommer om natta
Hver natt tas det nå 2–3 vindblader fra Feda opp til Sirdal. – Dette vil foregå til september bortsett fra i helgene, forteller Daniel Villanueva som er anleggssjef.
Anleggssjef Daniel Villanueva foran den første vindturbinen som er i ferd med å bli ferdig ved Tonstad Vindpark. Foto: Jarle R. Martinsen
Han sier at bladene kommer fra Finland, Danmark, Spania, Norge og Nederland der SiemensGamesa som bygger turbinene får det gjort via underleverandører.
Nok til 31.000 husstander
Samlet vil Tonstad Vindpark produsere 208 megawatt (1 MW er det samme som 1 million watt). Sagt på en annen måte vil kraften som kraftverket produserer tilsvare forbruket til 31.000 norske husholdninger.
– Kraften er det Norsk Hydro som har kjøpt for de neste 25 år. Det skal brukes til aluminiumproduksjon på deres anlegg i Norge, sier Holberg.
Kontroverser
Heller ikke dette prosjektet har gått klar av kontroverser. Da det ble snakk om konsesjon i 2013, var også Kvinesdal kommune med i planområdet. Da var det snakk om 15 flere turbiner. Heftige protester fra blant annet ordføreren gjorde at det ikke ble bygging i Kvinesdal.
Anleggssjef Daniel Villanueva ved fotfundamentet der det skal plasseres en vindturbin. Skruelementene går åtte meter ned i bakken. Foto: Jarle R. Martinsen
Nå bygges det altså totalt 51 turbiner, der seks av disse bygges i Flekkefjord.
I Sirdal var det et knapt flertall i kommunestyret som sa ja i 2013. – At grunneiere var positive fordi de ble sikret inntekter og fikk tilgang på anleggsveier var nok det som gjorde at kommunestyret var positiv, sa ordfører Thor Jørgen Tjørhom til Fædrelandsvennen for noen uker siden. Han sa selv var ja til prosjektet.
Eiendomsskatt
Kommunene tar inn sju promille i eiendomsskatt i året.
– Det betyr mellom 13 og 15 millioner kroner i året til sammen når anlegget står ferdig, sier økonomisjef Terje Kulseng i Tonstad Vindpark.
Vel fire mil med grusvei er anlagt på heia i forbindelse med vindparken ved Tonstad. Foto: Jarle R. Martinsen
I tillegg til eiendomsskatt, skal vindmølleparken støtte ulike kommunale prosjekt. Det kan for eksempel bli anlagt et energisenter i Sirdal som skal vise hva kommunen bidrar med av strøm til samfunnet både gjennom vann- og vindkraft.
20 hytteeiere
Kulseng forteller at det er rundt 20 hytteeiere som berøres av prosjektet.
– Et fåtall av disse er forventet å bli kjøpt ut. Mange av de andre hytteeierne vil bli kompensert for ulemper de får av ulik art, sier han.
Det er laget en stor lagringsområde for møllene som kommer fra en rekke land i Europa. Foto: Jarle R. Martinsen
Ifølge statlige medier smuglet tankeren olje fra iranske smuglere til utenlandske kunder. Det ble stanset ved den iranske øya Larak i Hormuzstredet.
Det er ikke kjent hvilket skip det er snakk om eller hvilket land skipet eller mannskapet på tolv kommer fra.
En Panama-registrert oljetanker med base i Emiratene er forsvunnet i Hormuzstredet. Skipet har ikke gitt livstegn fra seg på over fire dager. Sent lørdag var det på vei mot iransk farvann.
Det er økende uro i regionen over hva som kan ha skjedd. De siste signalene tyder på at tankeren «Riah» hadde en kurs som pekte mot Iran, men om skipet er tvunget dit, eller utsatt for noen form for sabotasjeaksjon, er foreløpig spekulasjoner.
Det har den siste tiden vært flere anslag mot tankere, en gjenspeiling av den spente situasjonen som hersker mellom Iran og USA.
Ifølge statlige medier smuglet tankeren olje fra iranske smuglere til utenlandske kunder. Det ble stanset ved den iranske øya Larak i Hormuzstredet.
Det er ikke kjent hvilket skip det er snakk om eller hvilket land skipet eller mannskapet på tolv kommer fra.
En Panama-registrert oljetanker med base i Emiratene er forsvunnet i Hormuzstredet. Skipet har ikke gitt livstegn fra seg på over fire dager. Sent lørdag var det på vei mot iransk farvann.
Det er økende uro i regionen over hva som kan ha skjedd. De siste signalene tyder på at tankeren «Riah» hadde en kurs som pekte mot Iran, men om skipet er tvunget dit, eller utsatt for noen form for sabotasjeaksjon, er foreløpig spekulasjoner.
Det har den siste tiden vært flere anslag mot tankere, en gjenspeiling av den spente situasjonen som hersker mellom Iran og USA.
Mens nettoverdiene i industrikonsernet Aker ASA økte med 34,7 prosent i forrige kvartal, opplever selskapet nå en kraftig tilbakegang.
I andre kvartal falt nettoverdien av konsernets investeringer med 11,4 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv.
Aker-konsernet har store eierandeler i Aker BP, Ocean Yield, Aker Solutions, Kværner, Cognito, Aker BioMarine og Akastor. Men det er hovedsakelig eierandelene i Aker BP som har bidratt til Røkke-konsernets totale tilbakegang.
Ifølge DN er det aksjefallet på nær 19 prosent i Aker BP som har bidratt mest til verdifallet i Aker-porteføljen. Grunnet lavere produksjon og høyere kostnader hadde selskapet en negativ effekt på totalt 8,3 millioner kroner fra første til andre kvartal.
I kvartalsrapporten fremhever konsernsjef Øyvind Eriksen at de ser lyst på fremtiden for Aker BP blant annet fordi gigantfeltet Johan Sverderup er i rute. Det er ventet at feltet er produksjonsklart i fjerde kvartal i år.
Også oljefeltet Valhall Flank Vest der Aker BP, Kværner, Aker Solutions og ABB har gått sammen i en felles organisasjon, har gitt selskapet bedre kostnadskontroll.
– Det er gledelig å se at Johan Sverdrup og Valhall Flank Vest utvikler seg i henhold til planen slik at begge vil kobles på strøm senere i år. Dette er nye og viktige skritt på veien for produksjonsvekst, skriver Eriksen i rapporten.
Tillatelsen vil bli påklaget, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.
– Dette er en ekstremt viktig sak, som kommer til å ende på miljøminister Ola Elvestuens (V) bord. Dette vil bli en prøvesak på Venstres troverdighet i miljøpolitikken, slår en rasende Hauge fast.
Derfor har striden om dette området vært så viktig for oljebransjen
Oljeselskapet ble tildelt lisens til leteboring i 2016 under den såkalte TFO-ordningen. Lisensen gjelder boringen av en letebrønn i en blokk i Norskehavet utenfor kysten av Nordland, 83 kilometer sør for Røst og 50 kilometer nord for Træna.
Tirsdag fikk selskapet tommel opp fra Miljødirektoratet til å gå i gang, bekrefter fungerende seksjonsleder Ann Mari Vik Green til NTB.
– Tillatelsen gjelder alle utslipp til luft og sjø som følger av boreaktiviteten, sier hun.
Vil ha full mobilisering
Hauge lover full mobilisering av miljøbevegelsen i saken.
– Dette er den mest kontroversielle boringen på norsk sokkel på veldig lenge. Hvis Elvestuen tillater dette, har vi ikke bruk for Venstre som miljøparti, sier Bellona-lederen, som viser til at området rundt Trænarevet er tett knyttet til økosystemet i Lofoten.
– Vi snakker om oljeboring i fødestua til torsken. Hvis det skjer et uhell, er skadepotensialet enormt, sier Bellona-lederen.
Leder Odd Arne Sandberg i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har tidligere omtalt tildelingen av borelisensen ved Trænarevet som «alarmerende».
Onsdag kom det reaksjoner også fra politisk hold.
– Oljeboring nær Trænabanken kan få katastrofale konsekvenser for fiske og umistelige naturverdier. Vi forventer at klima- og miljøministeren sørger for å stanse denne boringen. Hvis ikke kommer vi til å ta saken opp i Stortinget, sier SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken.
30 dagers boring
Ifølge Green har selskapet bare lov til å bore mellom 1. september og 1. mars neste år. Wintershall DEA har tidligere gjort det klart at boreperioden er planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager.
Ifølge Bellona har alle faginstanser gått imot oljeboring i dette området. Også Miljødirektoratet frarådet utlysning av blokken allerede i 2010, bekrefter Green.
– Men området er åpnet, og lisensen er tildelt av norske myndigheter. Det forholder vi oss til, sier hun.
– Hvis selskapet finner olje, hva skjer da?
– Da søkes det gjerne om tillatelse til å bore en eller flere brønner til. Men det blir i så fall en ny behandling og forutsetningene trenger ikke være de samme for å gi tillatelse, sier Green.
Natur og Ungdom reagerer på at Miljødirektoratet motsier sin egen anbefaling fra 2010, da de sterkt frarådet oljeboring i området.
– Dette er hasardspill med sårbar natur. Tillatelsen innebærer bruk av giftige kjemikalier, risiko for et akutt utslipp, og bidrar i tillegg til å forverre klimaendringene, sier leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.
– Misbruker TFO-ordningen
TFO står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder». Blokkene ligger i områder nær planlagt og eksisterende infrastruktur og som er velkjente etter flere år med letevirksomhet. Kravene til miljøfaglige råd og demokratisk deltakelse er imidlertid svakere i TFO-ordningen enn i de ordinære konsesjonsrundene.
Hauge mener tildelingen til Wintershall Dea viser at dagens regjering misbruker TFO-ordningens intensjon.
– Dette er en uhørt tildeling. Venstre bør sette foten ned for Olje- og energidepartementets misbruk av TFO-ordningen. Det har Elvestuen full anledning til som fagstatsråd, sier Bellona-lederen.
De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja – LoVeSe – preget norsk oljedebatt. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Svarene får du i denne podkasten:
Rapporten deler resultatet i sju indekser som måler blant annet sikkerhetskultur, skriver Klassekampen. Alle indeksene er verre for 2017 enn 2015, og seks av sju var verre i 2017 enn ti år tidligere.
Leverandørindustrien kommer verst ut, spesielt på spørsmål om ytringsklima. 31 prosent av respondenter svarer at de er helt eller delvis enig i at det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsregler og prosedyrer. 42 prosent i samme industri svarer at rapporter om ulykker eller farlige situasjoner ofte blir pyntet på.
Økonomihistoriker Helge Ryggvik ved UiO sier at en mulig forklaring er importen av nye sikkerhetssystemer fra utlandet på begynnelsen av 2000-tallet. Disse systemene var ofte var tuftet på en annen arbeidslivsfilosofi enn arbeidsmiljøloven.
– Fordi norske arbeidsfolk tør å feile, unngår man produksjonsstans. Forsvinner det norske systemet, forsvinner også den selvsikkerheten som har gjort norske arbeidere så produktive, sier han.
