Aqua Knowledge har vært med på å designe verdens første havmerder til offshore oppdrett, som vil si fiskeoppdrett som foregår lengre til havs enn det som er vanlig i dag.
Ingeniørselskapet designer nettsystemene som skal holde fisken på plass i de nye havmerdene.
Siden de første oppdragene knyttet til offshore oppdrett kom i 2016 har selskapet vokst fra 12 til 23 ansatte.
– Vi har doblet antall ansatte på grunn av den store pågangen. Det er veldig kjekt og travelt, sier daglig leder i Aqua Knowledge, Yngve Askeland til Sysla.
Har rekruttert fra oljebransjen
Aqua Knowledge er eid av leverandørselskapet Mørenot, og har base i Tysvær i Rogaland.
Selskapet har blant annet vært med på utviklingen av Salmars Ocean Farm 1, som har vært i drift på Frohavet i Trøndelag siden 2017.
– Det er mye forskjellig kompetanse som må komme sammen når man skal planlegge havfarmer. Det krever mer enn bare kunnskap om tradisjonell akvakulturvirksomhet, sier Askeland og forteller at Aqua Knowledge blant annet har rekruttert ingeniører fra oljebransjen.
– Men det viktigste er likevel å ha fiskevelferd som første prioritet. Kommer man fra en annen bransje, må man gjerne bli minnet på dette flere ganger i planleggingen, sier han.
Ocean Farm 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
Stor pågang fra utlandet
Rogaland-selskapet jobber også med Norway Royal Salmon med deres havmerder for værharde områder til havs, og jobber med flere kunder i utlandet.
– Det er veldig stor pågang fra kunder i utlandet. Uten å gå i detalj kan jeg si at vi er involvert i flere prosjekter i Kina, hvor vi jobber sammen med verftene med å designe nøter til merdene, sier Askeland.
Han har inntrykk av at det kommer til å bli satser stort på offshore oppdrett med havmerder både i Europa og Asia de neste årene.
Hør podkast om oppdrett her:
?
– De har fulgt nøye med på utviklingen i Norge, og sett potensiale i disse nye anleggene. Kanskje har de også den fordelen at de ikke er avhengige av å få utviklingskonsesjoner, slik som man er i Norge, sier han.
Nettsystemene som Aqua Knowlegde designer er en svært viktig del av konstruksjonen på de nye oppdrettsanleggene, ifølge Askeland.
– Det er nettet som fører til den største belastningen på merden og er en svært viktig å få riktig når man skal planlegge konstruksjonene. I tillegg må nettsystemene være ekstremt robuste, fordi de skal stå ute i sjøen i 10-15 år uten å byttes ut, sier han.
Den største utfordringen med anlegg som skal ligge i eksponerte havområder er vær og vind, forteller Askeland.
– Vår oppgave er å designe rundt været og planlegge anlegg som kan tåle stor belastning i mange år. I tillegg må det være mulig å gjøre vedlikehold og operasjoner om bord underveis, sier Askeland.
Norway Royal Salmon sin havmerd. Illustrasjon: NRS
– Kommersielt potensiale
De neste årene skal oppdretterne bruke milliarder på offshore oppdrett. Mens noen aktører allerede har hatt denne type anlegg på sjøen i flere år, er flere anlegg fortsatt under bygging eller planlegging.
Askeland har stor tro på det kommersielle potensialet i offshore oppdrett, og mener bransjen nå er inne i en pilotfase.
– Når man er ferdig med testing tror jeg vi vil se flere fullkommersielle anlegg offshore. Men jeg tror ikke det blir sånn at alle anlegg flyttes ut. Jeg ser for meg at det vil bli en kombinasjon av storsmolt på land, og offshore anlegg i enkelte regioner hvor produksjonskapasiteten i fjordene er nådd, og dette er eneste måte å øke produksjonen på, sier Askeland.
The post Lakseleverandør: – Interessen for offshore oppdrett er stor i utlandet appeared first on SYSLA.
Havbruksskatteutvalget leverte 4. november sin utredning om beskatning av havbruksnæringen. Utvalget ble oppnevnt for a? utrede Finansdepartementets forslag om en statlig grunnrenteskatt, men like mye for a? sikre at vertskommunene fa?r sin rimelige andel av avkastningen fra havbruksnæringen. Dessverre lander flertallet i utvalget pa? feil konklusjon.
Oppdrettsnæringen har de siste a?rene opplevd god lønnsomhet. Etterspørselen har økt vesentlig mer enn produksjonen, og dermed gitt ekstraordinært høye priser og avkastning. Det er imidlertid mye som taler for at dette er midlertidig, og ikke en følge av naturgitte begrensninger.
Vi mener flertallet har lagt for stor vekt pa? de siste a?rs lønnsomhet, og sett bort i fra utfordringene som næringen sta?r ovenfor, na?r de velger a? foresla? en statlig grunnrenteskatt. Vi frykter at forslaget vil være en bremsekloss som kan hindre utviklingen av bærekraftig norsk sjømatproduksjon. Flertallet har ikke vektlagt at havbruksnæringen allerede i dag leverer et betydelig bidrag til fellesskapet. Næringen skaper gode og framtidsrettede arbeidsplasser, og bidrar med kjærkomne skatteinntekter og vekst langs kysten.
Sjømatproduksjon i naturlige omgivelser langs kysten innebærer en betydelig risiko for ukontrollerte hendelser. Dette kan stenge produksjon og medføre store økonomiske tap. Algeoppblomstringen i Nordland og Troms tidligere i a?r er et nylig eksempel. Nye produksjonsmetoder og produksjon utenfor Norge kan ogsa? medføre lavere inntekter for produsentene i Norge. Konkurrentene va?re i utlandet er stort sett underlagt ordinære skatteordninger, og det er disse vi møter i det globale markedet for laks og ørret.
Næringer med høy verdiskaping og attraktive arbeidsplasser langs kysten er næringer vi skal leve av i fremtiden. Skatter og avgifter er en viktig del av næringens rammebetingelser. Derfor mener vi at skattesystemet for havbruk ma? utformes slik at det stimulerer til langsiktighet og størst mulig lokal verdiskaping. Forslaget om statlig grunnrentebeskatning vil gi motsatt effekt, og vil i praksis flytte penger fra distriktene og inn i statskassa.
Sjømatnæringene sta?r foran store investeringer innen automatisering og digitalisering for a? utvikle enda mer bærekraftig matproduksjon. For at havbruksnæringen skal realisere sitt potensial for bærekraftig vekst er det ansla?tt at det ma? investeres flere titalls milliarder kroner a?rlig. Vertskommunene spiller en svært viktig rolle gjennom tilrettelegging av areal og etablering og vedlikehold av nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud.
En statlig grunnrenteskatt vil hemme utviklingen av næringen. Vi har vanskelig for a? se at nasjonale vekstambisjoner for havbruk kan realiseres dersom havbruksnæringen underlegges en ny og betydelig statlig grunnrenteskatt som svekker næringens lønnsomhet, robusthet og mulighet til a? utvikle seg.
Vi mener at dagens særskattemodell med auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres, og at provenyet bør fordeles slik Stortinget har vedtatt. I tillegg kan det, om nødvendig, vurderes om Havbruksfondet skal suppleres med en moderat produksjonsavgift
som ga?r til vertskommunene. Da vil havbruksnæringen og kystkommunene kunne videreutvikle en forutsigbar og bærekraftig distriktsnæring, til beste for hele nasjonen.
The post Uenige om lakseskatt: – Havbruksbeskatning ma? være vekstfremmende og forutsigbar appeared first on SYSLA.
Fra og med 2022 skal Johan Sverdrup-feltet forsyne feltene Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg med landkraft.
Det skriver Equinor i en pressemelding mandag.
Lisenspartnere i området har nå blitt enige om å maksimere utnyttelse av kraft fra land til området ved også å legge til rette for delelektrifisering av Sleipner feltsenter.
– Norsk sokkel er ledende når det gjelder å produsere olje og gass med lave klimagassutslipp. Når vi nå legger opp til å delelektrifisere Sleipner og tilknyttede felt, maksimerer vi utnyttelsen av områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden. Det reduserer utslippene ytterligere fra norsk sokkel, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor i meldingen.
Den opprinnelige områdeløsningen for kraft fra land til Utsirahøyden omfatter feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen. Kraft fra land til områdeløsningen er en del av andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen og blir utviklet med en tilleggskapasitet på 35 MW for å kunne dekke ytterligere kraftbehov framover.
1. Historisk oljeuke
Mandag markerte Mongstad «first oil» fra Nordsjøgiganten Johan Sverdrup, som skal produsere i 50 år (selv om den aller første oljen egentlig kom uken før). Fredag var nok en stor dag i norsk oljehistorie, da det er 50 år siden Ekofisk ble funnet. Totalt har Ekofisk, som fortsatt lever i beste velgående og etter planen skal gjøre det fram mot 2050, skapt verdier for om lag 2500 milliarder kroner.
Norgessjef Trond-Erik Johansen og Kjell-Børge Freiberg. Foto: Jon Ingemundsen
2. Fem spørsmål og svar om situasjonen i DOF
I et dårlig marked, der flere banker ønsker å trekke seg ut av supply-bransjen, har DOF fått problemer med finansieringen. Selskapet har måttet be om utsettelser på innbetalinger, og jobber med å få på plass en ny og langsiktig finansiering. En gruppe långiverne avviste først en slik utsettelse, og ment de fikk for lite informasjon fra selskapet. Tirsdag denne uken gikk de likevel med på en utsettelse, i bytte mot en lovnad om mer informasjon. Ifølge avtalen må selskapet nå innkalle til et nytt møte innen 22. november, der både aksjonærer, banker og obligasjonseiere basert på denne informasjonen inviteres til å diskutere en løsning for det pressede selskapet.
3. «One hit wonders» i opppdrett?
Denne uken har det stormet rundt oppdrettsnæringens nye havmerder. Helt i begynnelsen av uken slo en ny rapport fra Fridtjof Nansens Institutt fast at såkalte utviklingstillatelsene har ført til et teknologikappløp innen havbruk, men også til svært kostbare løsninger, som kanskje ikke vil være tilgjengelige for hele næringen.
Samme dag varslet Salmar at de skal satse flere milliarder på havbasert oppdrett, og at konsernsjef Olav-Andreas Ervik blir daglig leder i det nye datterselskapet Salmar Ocean AS, mens Gustav Witzøe trer inn som konsernsjef.
Tirsdag ble stålmerden «Aquatraz» bokstavelig talt tatt av stormen, da den tirsdag ettermiddag slet seg fra fortøyningene etter vindkast opp mot 36 meter i sekundet i Eiterfjorden i Nærøy kommune i Trøndelag. Merden på 500 tonn var tømt for fisk da uhellet inntraff, og ble onsdag morgen slept tilbake til rammefortøyningen.
Stålmerden «Aquatraz» slet seg tirsdag. Foto: Knut Sandersen, Ytringen
Havmerder og offshore oppdrett er også tema i den rykende ferske episoden av podkasten vår Det vi lever av. De siste årene har nemlig sykdommer, lus og miljøproblemer satt en stopper for videre vekst i en av våre viktigste eksportnæringer, og i denne episoden stille vi spørsmål om fremtiden til næringen ligger offshore? Hør episoden her:
4. Kan dekke verdens energibehov
Energi fra havet, både bunnfast og flytende havvind, men også offshore solkraft, bølge- og tidevannskraft kan bli en viktig del av løsningen på klimakrisen, ifølge en fersk rapport. Den slår fast at offshore vindenergiressurser vil være tilstrekkelige til å dekke hele verdens elektrisitetsbehov i 2050. Blant ukens grønne nyheter fra Energi og Klima kan vi også lese at veksten i fornybar energi i 2019 blir den største på fire år, og at milliarder av euro renner ut av europeiske kullkraftverk.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest denne uken:
Dette norskbygde skipet har funnet et japansk hangarskip på havbunnen
Rederiet har skip for 19 milliarder. Pris på rederiet: 300 millioner
Equinor bisto i evakuering fra britisk plattform i Nordsjøen
Ukens resultater:
Kraftig nedgang for Equinor
84 Equinor-milliarder forduftet fra USA-virksomhet
Aker Solutions øke omsetningen og legger frem grønn strategi
Resultatfall for Hydro
Rød bunnlinje for Røkke-styrte Aker BP
Ukens kontrakter:
DOF får 160 dager med jobb i Afrika
Flere nye kontrakter for Island Offshore i høst
Tess får slangekontrakt verdt 200 millioner kroner med Equinor
Denne riggen skal bore ny undersøkelsesbrønn
Semco Maritime får avtale med Forsvaret verdt opp mot 700 mill.
Ved 13-tiden tirsdag ettermiddag røk fortøyningene til stålmerden «Aquatraz», som er eid av Midt-Norsk Havbruk, som følge av vindkast opp mot 36 meter i sekundet.
Den 500 tonn tunge merden var hevet over vann da uhellet inntraff, og sto på spesialbygde stållektere for vask før den skal settes i ny produksjon, opplyser selskapet i en pressemelding.
Slept til land
Ved 05-tiden natt til onsdag var redningsoperasjonen avsluttet og merden på plass i rammefortøyningen på lokaliteten Eiterfjorden i Nærøy kommune i Trøndelag. Flere servicefartøy deltok i arbeidet, og i en periode fikk Midt-Norsk Havbruk støtte og motorkraft fra redningsskøyten RS Harald V.
– Jeg vil berømme mannskapene våre for rask og resolutt handling. Nok en gang viser de sin dyktighet. I etterkant skal vi gjennomgå hendelsen for å ta lærdom av den. Dette vil endre vår prosedyre for vask og desinfeksjon av «Aquatraz», sier daglig leder Frank Øren i meldingen.
Det skal ikke være synlige skader på merden, og de neste dagene skal den gjennom en grundig inspeksjon.
«Aquatraz» er en semi-lukket, stiv, hevbar oppdrettsmerd som er utviklet for å utnytte de naturgitte forholdene for oppdrett lands Norskekysten, ifølge Midt-Norsk Havbruk.
Prosjektet har fått sitt navn fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco, og poenget med merden er at den skal være rømningssikker.
Tømt for fisk
Midt-Norsk Havbruk har fått fire såkalte utviklingstillatelser fra staten, som er gratistillatelser som gis for å øke innovasjon i næringen, og skal ha fire stålmerder som bygges ved Fosen Yard.
Den første fisken bisken ble satt ut i merden i november i fjor, og merden har produsert sin første generasjon med fisk og var tømt for fisk, i likhet med resten av lokaliteten i Eiterfjorden.
Merden som slet seg, er en førstegenerasjons pilotmerd, og er den del av et flerårig utviklingssamarbeid mellom Midt-Norsk Havbruk AS og Seafarming Systems.
Etter planen skal den settes i ny produksjon sammen med andregenerasjons «Aquatraz»-merder på lokaliteten Kyrøyan i Vikna i Trøndelag.
Midt-Norsk Havbruk opplyser onsdag at det var gjort ekstra sikringsarbeid med fortøyningene da det var meldt sterk vind.
Selskapet opplyser at når merden er nedsenket i sjøen og fylt med fisk, vil den ikke være utsatt for denne type vindpåvirkning.
– Dette er industrihistorie som skrives, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) til Sysla.
Mandag kunne han tappe den «første oljen» fra Johan Sverdrup-feltet på Mongstad-anlegget, nord for Bergen, med hjelp fra 19 år gamle Sander Rath som er lærling i Equinor.
Vil ha flere funn
Oljen transporteres i rør fra Sverdrup-feltet i Nordsjøen, en distanse på 283 kilometer. På Mongstad lagres oljen i såkalte kaverner, som er fjellhaller, og klargjøres for videre transport med skip til markeder over hele verden.
– Det er bare en ting jeg ønsker meg i dag, og det er at vi skal finne flere Johan Sverdrup-felt, sier Freiberg.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Den første delen av raffineriet på Mongstad i Nordhordland ble satt i drift i 1975.
Etter at anlegget ble utvidet i 1989 økte prosesskapasiteten fra 6,5 til 8 millioner tonn råolje per år.
På 1990-tallet kom rørledninger fra plattformene Troll B og Troll C og fra landanleggene Kollsnes og Sture til Mongstad.
På Mongstad er Equinor nå involvert i et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg (Vestprosess), en råoljeterminal, et kraftvarmeverk og verdens største teknologisenter for CO2-fangst fra røykgass.
I tonnasje er også havna på Mongstad den største i Norge og en av de største olje- og produkthavnene i Europa, med rundt 1500 skipsanløp årlig.
I tillegg til dette er det etablert en rekke andre bedrifter på Mongstad industriområde, der forsyningsbasen på Mongstad Sør er den største.
Nær 2000 mennesker er sysselsatt i dette området, og rundt 1100 av disse er knyttet til de virksomhetene der Equinor er involvert på eiersiden.
På raffineriet på Mongstad er det ca 750 fast ansatte og om lag 65 lærlinger. I tillegg benyttes det årlig ved normal drift ca 300 leverandør-årsverk i hovedsak innenfor vedlikehold, modifikasjon, forpleining, renhold og vakt og sikringstjenester.
Sverdrup-oljen forventes å gi inntekter på mer enn 1400 milliarder kroner de neste 50 årene, hvorav mer enn 900 milliarder går til den norske stat og samfunnet.
– Rørene her på Mongstad er velferdsrør i ordets rette forstand. Jeg kan ikke komme på en bedre beskrivelse, sier Freiberg.
Den første skipslasten med Sverdrup-olje forventes å gå fra Mongstad til kunder i Asia allerede denne uken.
Den første lasten vil fraktes med tankskipet «Orpheas», via Suezkanalen, til Kina.
Fremtidige laster forventes å romme mellom 600.000 fat opptil 2 millioner fat. Den første lasten er på en million fat, som med en oljepris på 60 dollar per fat vil ha en markedsverdi på om lag 60 millioner dollar, eller over en halv milliard kroner.
«Den første oljen». Foto: Adrian Søgnen
Oljehistorie
Produksjonen på Sverdrup-feltet startet 5. oktober. Datoen skriver seg inn i norsk oljehistorie – feltet er det tredje største på norsk sokkel og den første gigantutbyggingen siden 1980-tallet.
Operatør Equinor leverte utbyggingsplanen til Johan Sverdrup i februar 2015. Prosjektet bragte med seg investeringer på rundt 100 milliarder kroner. Omtrent samtidig rammet en av de verste oljekrisene på lang tid norsk sokkel.
Sent på kvelden onsdag 16. oktober kom den aller første oljen til anlegget på Mongstad.
– Det er en skikkelig «once in a lifetime»-opplevelse. Jeg er veldig glad for at alt har gått som det skulle og vi har klart å gjennomføre dette uten hendelser, sier fabrikksjef på Mongstad Rasmus F. Wille til Sysla.
Her er oljen fra Johan Sverdrup på vei inn i enorme fjellhaller for lagring. Foto: Adrian Søgnen
Det er forventet at anlegget på Mongstad vil motta opptil 440.000 fat olje per dag fra Johan Sverdrup når første fase av utbyggingen produserer for fullt.
Når andre fase ferdigstilles i 2022, vil Mongstad motta opptil 660.000 fat olje per dag, og når Sverdrup produserer på topp vil Mongstad ta imot mer enn 30 prosent av oljen fra norsk sokkel.
Med olje fra Johan Sverdrup-feltet øker antall skipsanløp på Mongstad fra 1500 til året til rundt 1700. Når andre fase fullføres er det ventet at antall anløp vil overstige 2000 i året.
– Dette betyr veldig mye for aktiviteten, og jeg opplever at alle de ansatte kjenner et veldig stort eierskap til prosjektet, sier Wille.
I denne episoden av podkasten Det vi lever av kan du høre om hvorfor Sverdrup-feltet er så spesielt:
En ny rapport fra Fridtjof Nansens Institutt kritiserer myndighetenes forsøk på å løse havbruknæringens største miljøproblemer de siste ti årene, og viser at havbrukspolitikken har hatt begrenset effekt.
Rapporten «Grønn vekst i blå næring», som legges frem i dag, viser at strengere lusekrav har ført til færre lus i merdene, men også til tøffere behandlingsregimer med hyppige avlysninger, dårligere fiskevelferd og økt dødelighet.
Den viser også at rømming fortsatt er et stort problem, og at ordningen med såkalte utviklingstillatelser, som skal fungere som en gulrot for innovasjon, kun har kommet et fåtall, store aktører til gode.
Hardere behandling mot lus
– Rapporten viser at myndighetenes tiltak har hatt begrenset effekt, og at noen av tiltakene kanskje har hatt andre konsekvenser enn man så for seg, sier seniorforsker og prosjektleder, Irja Vormedal, ved Fridtjof Nansens Institutt.
Rapporten tar for seg en rekke reguleringer og icentivordninger for havbruksnæringen fra begynnelsen av 2010-tallet og frem til i dag.
Mens strengere krav har ført til færre lus i merdene er smitteproblemet fortsatt betydelig i fjordene og elvene.
– De siste årene har det vært et voldsomt press for å få bukt med luseproblematikken i næringen. Kombinasjonen av strenge krav fra myndighetene med at lusen er blitt resistent mot medikamentell behandling har ført til at man har tatt i bruk nye metoder som mekanisk avlusing. Ny forskning viser at dette kan være svært stressende for fisken, og fører til dårligere fiskevelferd, sier Vormedal.
Som følge av myndighetenes lusekrav ligger det an til at oppdrettere på Vestlandet må redusere produksjonen med seks prosent.
– Våre funn tilsier at man burde vurdere flere tiltak i tillegg til trafikklyssystemet, som for eksempel å legge ned uegnede lokaliteter, som ikke klarer å få ned lusenivået til tross for mange avlusningstiltak, sier Vormedal.
Kommer de store til gode
Forskerne bak rapporten har også sett nærmere på tiltakene som er gjort for å stimulere innovasjon og teknologiutvikling i næringen. Den viser at ordningen med såkalte grønne tillatelser, som ble introdusert i 2013 med formål om å redusere rømming og spredning av lakselus, har ikke førte til betydelig innovasjon.
– Intervjuer vi har gjennomført med aktører i næringen avslørte at disse tillatelsene ikke førte til betydelig innovasjon, men heller baserte seg på eksisterende teknologi og konsepter, sier Vormedal.
Utviklingstillatelsene som ble introdusert i 2017, har imidlertid hatt en helt annen effekt på næringen.
– De har ført til et teknologikappløp i bransjen, sier prosjektlederen.
Samtidig peker rapporten på at denne ordningen har kommet de største aktørene til gode.
Hele 86 prosent av utviklingstillatelsene har gått til store aktører.
Kostbare luftslott
Rapporten sår også tvil ved om prosjektene som har fått utviklingstillatelser hadde blitt noe av uten subsidiene fra myndighetene.
– Mange av prosjektene er svært kostbare, ambisiøse, som havmerder til flere milliarder kroner. I verste fall kan dette ende opp som luftslott eller «one hit wonders» som muliggjorde vekst der og da, men ble for dyre til å tas i bruk uten subsidier, sier Vormedal.
Hvorvidt disse verdifulle tillatelsene vil bidra til nye miljøløsninger for hele næringen er høyst diskutabelt, fastslår forskerne.
– Slik vi ser det skulle utviklingstillatelsene også gått til prosjekter som ikke var så dyre, slik at hele næringen kunne dratt nytte av teknologien som ble utviklet, sier Vormedal.
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke svart på Sysla sin henvendelse om en kommentar til rapporten.
Nylig fikk en økt beskatning av havbruk et midlertidig politisk nei. Dette temaet har vært oppe til diskusjon i år podkast Det vi lever av:
Det skriver selskapet i en pressemelding tirsdag.
Bulandet Miljøfisk er nå klar for første byggetrinn og en treårig pilotfase for å dokumentere miljøteknologi.
Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord. Her skal fisken vokse opp til slaktemoden størrelse på fire-fem kilo.
– Samarbeidet med Innovasjon Norge er direkte utløsende for realisering av prosjektet. Vi har tidligere fått tilsagn om banklån under forutsetning av risikoavlastning. Nå kan vi for alvor starte opp arbeidet med neste fase, sier styreleder Hans Haddal i meldingen.
I 2017 fikk selskapet fem gratiskonsesjoner for å starte produksjon av 5500 tonn laks i året på land.
Selskapet skal nå rekruttere driftsleder til anlegget.
– Bulandet Miljøfisk sitt pilotanlegg representerer en unik mulighet til å dokumentere en ny oppdrettsmodell basert på norske fortrinn. Sammen med Akvahub skal vi dokumentere fiskevelferd og utarbeide driftsprotokoll for produksjon av en svært robust postsmolt og matfisk, sier Sigurd Handeland, amanuensis ved Universitetet i Bergen i pressemeldingen.
Anlegget på Bulandet skal graves og sprenges inn i fjellet. Laveste nivå skal være syv meter under havoverflaten, og høyeste nivå tre meter over fjære sjø.
Fjordene er vårt store fortrinn som oppdrettsnasjon. Betyr det at det er over og ut for oppdrettsnæringen slik vi kjenner den, om landanlegg får et skikkelig gjennombrudd?
I budsjettet forutsetter staten driftsinntekter fra sine egne oljefelt på 142 milliarder kroner i 2020, 21 milliarder mindre enn i år, skriver Dagens Næringsliv.
«Anslaget baserer seg på en oljepris på 476 kroner per fat for 2020 sammenlignet med 583 kroner per fat i saldert budsjett i 2019», heter det.
Olje- og energidepartementet viser på sin side til store svingninger i oljeprisen de siste årene, i tillegg til uro i både Iran, Midtøsten og Venezuela. Regjeringen ser heller ingen tegn til lysning når det gjelder de svake gassprisene i Europa. De noterer seg at spotprisene i første halvår lå på rundt 1,7 kroner per standardkubikkmeter, 32 prosent under snittprisen i 2018.
Oljemarkedsanalytiker Nadia Martin Wiggen i Pareto sier at staten legger en forsiktig oljeprisforutsetning til grunn. Oljeprisen ligger i øyeblikket på 59 dollar fatet.
– Vårt basisscenario er 68 dollar fatet neste år, men vi ser at det kommer motvind på etterspørselssiden som kan sende basisscenarioet lavere, sier Wiggen.
Hun peker spesielt på usikkerhet rundt handelskonflikten mellom USA og Kina.
En kostnad på minst 11 milliarder kroner for utbygging og fem års drift. Det er den økonomiske realiteten Norge står overfor hvis drømmen om karbonfangst og -lagring (CCS) skal gå i oppfyllelse.
Prestisjeprosjektet er så dyrt at Norge nærmest har tryglet EU om hjelp til finansiering. Men svaret fra EU har latt vente på seg.
Nå viser hittil ukjente dokumenter at Olje- og energidepartementet også har åpnet for å gjennomføre prosjektet uten økonomiske bidrag fra Brussel.
Møte i juni
NTB har fått innsyn i et referat fra et møte mellom Olje- og energidepartementet, Oslo kommune og EUs energidirektorat DG Ener 20. juni i år.
Der kommer det fram at DG Ener hadde spørsmål om kostnadene knyttet til CCS, og at det ble diskusjon om økonomisk støtte fra EU. Et spørsmål var om slik støtte er nødvendig for at Norge skal kunne treffe en investeringsbeslutning i 2020, slik planen har vært.
«OED formidlet at betydelig finansiell støtte fra EU ikke er et ufravikelig krav fra myndighetenes side, selv om det er sterkt ønskelig», heter det i referatet.
Nye takter
Tidligere har Norge formidlet overfor EU at investerings- og driftskostnadene ved CCS er så høye at det «sannsynligvis er for dyrt for ett land å gå videre med et prosjekt alene».
Men olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) fastholder at betydelig økonomisk støtte fra EU aldri har vært noe ufravikelig krav.
– Det er helheten som er viktig, sier Freiberg i en skriftlig kommentar til NTB.
Tre veier til målet
Freiberg viser til en gjennomgang av prosjektet i revidert nasjonalbudsjett fra 2018. Der heter det at det er «avgjørende at statens forventede kostnader i prosjektet blir redusert fram mot investeringsbeslutning».
Dette kan oppnås på tre måter:
ved at prosjektkostnadene presses ned
ved at industriselskapene som skal delta i prosjektet, tar en større del av regningen
eller ved at Norge får pengehjelp fra utlandet, for eksempel fra EU
EU-kommisjonen har for sin del signalisert at CCS-prosjekter kan få store pengesummer i støtte i framtida. Men første runde med prosjektutlysninger holdes ikke før til høsten neste år.
Usikker prislapp
Norges plan er å fange CO2 fra industrien og pumpe den ned under havbunnen.
To industrianlegg er med i diskusjonene: Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortums varmeanlegg i Oslo. Forhandlinger er i gang med begge to om hvor stor del av regningen de skal ta selv.
Totalkostnaden er anslått til 11–13 milliarder kroner for fangst og lagring av CO2 fra bare ett av anleggene.
Hva det vil koste med CO2-rensing ved begge anleggene har regjeringen ikke gått ut med.
Hjertesukk fra Bellona
Bellona-sjef Frederic Hauge mener Norge bør finansiere selve fangstanleggene selv, men prøve å få EU til å bli med på utviklingen av lageret under havbunnen, slik at dette kan bli et felles CO2-lager for hele Europa.
– Det tror vi det er lettere å få EU-kommisjonen med på, sier Hauge til NTB.
Han legger med et hjertesukk til at vi nordmenn ofte ikke forstår hvordan europeere ser på oss.
– Slik de oppfatter det, har vi tjent så mye penger på olje at det er rettferdig at vi tar disse kostnadene selv.
