Jo flere flyturer, jo dyrere?
Det må bli dyrere å fly hvis Storbritannia skal klare sine klimamål, advarer regjeringens klimaråd Committee on Climate Change. Antall flyvninger kan med dagens trender øke med 50 prosent og gjøre luftfart til landets største utslippskilde innen 2050. Blant forslagene for å snu utviklingen er en egen skatt på folk som flyr mye. Bruk av fly som transportmiddel er sosialt skjevt fordelt. Bare 1 prosent av Englands innbyggere er ansvarlig for nesten 20 prosent av alle utenlandsreiser. 48 prosent av befolkningen hadde ikke en eneste utenlandsreise med fly i 2018. Tall fra USA viser et lignende mønster: Omtrent halvparten av befolkningen satte ikke sine ben i et fly i 2017. En tredjedel fløy én til fem ganger, mens 12 prosent fløy seks eller flere ganger. De sistnevnte sto da for to tredjedeler av alle flyvninger.
En egen skatt på «frequent flyers» kunne gi hver innbygger én «skattefri» tur per år, mens skatten øker progressivt med hver videre flyvning. Blant andre forslag fra klimarådet er økt flyavgift generelt og endring av skatteregimene for fly, tog og bil.
Klimadiplomatiet fortsetter denne og neste uke med forhandlinger i FNs luftfartsorganisasjon ICAO i Montreal (der Greta Thunberg var ventet til dagens Fridays For Future-demonstrasjon). På dagsordenen er utslippsverktøyet CORSIA, som skal hjelpe flyselskaper til å stabilisere sine utslipp fra 2020. Flyselskapene skal kunne kjøpe kompensasjon (offsets) for utslipp. USA er blant landene som støtter ordningen, men er samtidig imot at flyselskapene skal møte karbonavgifter i enkeltland. Dette kan ramme EU, der flytrafikk internt i unionen er del av kvotehandelssystemet. EU-kommisjonen advarer medlemsland mot å stemme for noe som kan hindre unionens egne ordninger på luftfartsfeltet.
Den varmeste femårsperioden
Årene 2015-19 ligger an til å bli den varmeste femårsperioden som er målt. Veksten i CO2-innholdet i atmosfæren er nesten 20 prosent høyere enn i de foregående fem årene. Havstigningen akselererer også. Dette er noen av hovedpunktene i en rapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) om det globale klimaet i 2015-19 som ble lagt frem under FN-møtet i New York denne uken. Global temperatur har steget 1,1 grader siden førindustriell tid, og 0,2 grader sammenlignet med 2011-15. Foreløpige data indikerer at global konsentrasjon av CO2 i atmosfæren kan nå 410 ppm på årsbasis innen utgangen av 2019.
WMO-oversikten supplerer den nye rapporten fra FNs klimapanel om havet og kryosfæren, som også ble lagt frem denne uken. Se Energi og Klimas ekspertintervju med klimaforsker Lars H. Smedsrud. For den som vil dykke enda dypere ned i materialet, anbefales en grundig spørsmål-og-svar-gjennomgang fra Carbon Brief.
Fredsprisen til Greta Thunberg?
Den svenske klimaaktivisten er en av favorittene til å vinne årets Nobels fredspris, skriver Reuters. Dersom Greta Thunberg får prisen, blir hun den yngste vinner noensinne. Alderen kan være et motargument, siden det å få fredsprisen legger et stort press på en tenåring. Nobelkomiteen kan dempe dette ved å dele prisen på flere mottakere.
Thunberg er allerede utsatt for et enormt kjør både i sosiale medier og tradisjonelle kanaler – spørsmålet er om det kan bli stort verre. Talen hennes i FN denne uken ble fulgt av en ny runde grov utskjelling, inkludert ekstreme angrep fra den amerikanske høyresiden. Buzzfeed har snakket med flere ungdommer (og deres foreldre) som har blitt skyteskive for nett-troll og klimafornektere etter at de har engasjert seg i skolestreik og klimadebatt. Virkemidlene inkluderer: Oversvømme sosiale medier-kontoer med porno, ubehagelige meldinger, hackede kontoer og drapstrusler (disse folkene burde heller ta en titt på komikeren Mark Humphries’ glimrende løsning for middelaldrende menn som blir eitrende sinna på Thunberg).
Den som vil plage den unge klimabevegelsen, kan stole på de største ekspertene innen nettpåvirkning. Prosjektet EU vs. Disinfo har samlet en rekke eksempler på hvordan russiske nettsteder sprer bisarre konspirasjonsteorier om klima – og de står selvsagt ikke noe tilbake for andre i angrepene på Greta Thunberg. En tankesmie som ble grunnlagt av Russlands president i 2010 sammenligner «bruken» av Thunberg med terroristers bruk av barnesoldater.
Tørke vil true hveteåkre
Hvete dekker rundt en femtedel av verdensbefolkningens kaloriinntak. Mot slutten av århundret kan tørkeperioder forårsaket av global oppvarming ramme opptil 60 prosent av arealene som i dag brukes til hveteproduksjon, ifølge en studie publisert i forskningstidsskriftet Science Advances. 15 prosent av arealene rammes av tørke i dag. Afrika er regionen som vil bli hardest rammet ved midten av århundret, men også Europa, USA og Russland vil bli sterkt påvirket. Utviklingen kan true matsikkerheten og lede til politisk ustabilitet og migrasjonspress, advarer forskerne. Selv om målene i Paris-avtalen nås kan arealet som er truet av tørke, bli doblet.
Gledelig kullnyhet fra Hellas
Den største europeiske nyheten under FN-uken sørget Hellas’ konservative statsminister for. Kyriakos Mitsotakis kunngjorde at landet vil fase ut all kullkraft innen 2028. Tross rike sol- og vindressurser har Hellas basert mye av sin kraftproduksjon på utslippsintensivt og sterkt forurensende brunkull. En tankesmie i Athen kaller beslutningen et «energipolitisk jordskjelv» og en beslutning av historisk format. Ifølge det greske energidepartementet skal fornybar energi stå for 65 prosent av Hellas’ elektrisitet i 2030.
Ungarn kunngjorde på sin side å stenge ned kull innen 2030. Landet får imidlertid i dag bare 8 prosent av sin strøm fra kullkraftverk.
I Polen er kullets fremtid et hett tema i valgkampen før parlamentsvalget 13. oktober. Regjeringspartiet PiS prøver å sikre seg kullarbeidernes stemmer med en plan om å bygge nye kullgruver. Det største opposisjonspartiet vil fase ut kull innen 2040.
Aksjonen Europe Beyond Coal har oppdatert et kart over kullutfasing i Europa.
Torsdag smalt hertuginne Cathrine av Cambridge champagneflasken i siden på britenes splitter nye forskningsskip, RRS «Sir David Attenborough».
Forskningsskipet er bygget ved Cammell Laird-verftet i Liverpool.
Flere tusen var samlet ved det tradisjonelle, britiske skipsverftet for å få med seg dåpen av skipet, som ifølge BBC skal ha kostet 200 millioner britiske pund, om lag 2,2 milliarder kroner.
Avstemming tok helt av
Det flunkende nye forskningsskipet har fått kallenavnet «Boaty McBoatface» etter at det britiske forskningsrådet ba publikum om hjelp til å stemme frem navnet til det nye skipet i 2016.
Avstemmingen ble så populær at forskningsrådets nettsider bukket under, men navnevalget falt til slutt på den populære britiske BBC-programlederen, Sir David Attenborough, som er kjent for sine naturprogrammer og filmer.
De gule autonome undervannsfarkostene som skipet er utstyrt med, har i stedet fått det populære navnet «Boaty McBoatface».
Se dette innlegget på Instagram
Et innlegg delt av Kensington Palace (@kensingtonroyal) Sep. 26, 2019 kl. 11:41 PDT
Les også: Trolig kroken på døra for norskeid verft som bygde Titanic
RRS «Sir David Attenborough» er svært lik det norske forskningsskipet «Kronprins Haakon», som ble døpt i Tromsø tidligere i år.
Det er kanskje ikke så rart når designet til begge skipene er utviklet ved Kongsberg Maritime (tidligere Rolls-Royce) sin avdeling i Ålesund.
Forskjellen mellom de to forskningsskipene er først og fremst at «Sir David Attenborough» er en del større, mens «Kronprins Haakon» er designet for å være mer robust i is, ifølge president i Kongsberg Maritime, Egil Haugsdal.
Fakta
Forlenge
Lukke
RRS «Sir David Attenborough»
Lengde: 128 meter
Vekt: 15 000 bruttotonn
Isbryterkapasitet: 1 meter tykk is i 3 knop
Har plass til 60 forskere og et mannskap på 30 om bord
Kilde: British Antarctic Survey
RRS «Sir David Attenborough» til venstre og norske FF «Kronprins Haakon». Foto: NERC/Polarinstituttet
Attenborough til stede
Han var selv til stede under dåpen.
– Det var veldig god stemning og en flott seremoni. Både de kongelige og David Attenborough selv var på plass, og holdt tale til stor jubel. Man kunne virkelig føle på den respekten han nyter av folket. Attenborough virket veldig beæret over at hans navn blir benyttet på skipet, forteller Haugsdal på telefon fra Storbritannia.
Verdien av kontrakten ligger et sted mellom 400–500 millioner kroner for Kongsberg Maritime.
Største fartøy på 30 år
Den 130 meter lange flytende forskningslaben, er det største sivile fartøyet som er bygget i Storbritannia på 30 år.
RRS «David Attenborough» erstatter RRS «James Clark Ross» og RSS «Ernest Shacleton», som ble returnert til eier GC Rieber i slutten av april i år, etter 30 års polartjeneste for British Antarctic Survey.
Den flunkende nye isbryteren skal være i stand til å bryte gjennom 1 meter tykk is med en fart på 3 knop.
Skipet skal være i full tjeneste fra oktober 2020 etter å ha gjennomført is-tester fra mars 2020.
Totalt rundt 2200 ansatte kommer til å miste jobben fram til 2023 sammenlignet med 2018-nivå, skriver Dagens Næringsliv.
Hvor mange som vil miste jobben i Norge, er fortsatt ikke klart, men Hydros finansdirektør Pål Kildemo varsler at både administrasjonen på Vækerø og Hydros valseverk i Holmestrand og på Karmøy kommer til å miste ansatte.
– Vi må gjennom dette for å bevare resten av arbeidsplassene, sier Hydros toppsjef Hilde Merete Aasheim.
Totaltallet på 2.200 inkluderer den varslede nedbemanningen på 735 personer ved Hydros valseverk i Tyskland og Norge.
Det var 28. desember i fjor at reketråleren «Northguider» mistet kontrollen ved Hinlopenstredet på Svalbard og drev på land.
Mannskapet på 14 ble evakuert i en redningsaksjonen som Sysselmannen på Svalbard beskriver som «helt på grensen av det forsvarlige for å berge liv».
Fartøyet sto da på grunn med 17 grader slagside, og mannskapene opplyste om at det trolig hadde lekket ut spillolje, og at det var vanninntrengning i fartøyet, som hadde 300.000 liter marin diesel om bord.
Intens aksjon
I dagene etter havariet pågikk det en intens aksjon som involverte Kystverket, Sysselmannen, rederiet Opilio, Kystvakten og flere andre aktører for å hindre tråleren i å bli en miljøbombe.
Bergingsselskapet Ardent hadde da konkludert med at skadene på fartøyet var for omfattende til å gjennomføre avtrekk av havaristen.
Tømmingen av drivstoff i et så værhardt område med så få tilgjengelige ressurser var en svært krevende oppgave.
Løsningen de til slutt falt ned på, var å chartre et fly og en fraktebåt for å få inn utstyr. I tillegg rensket de Longyearbyen for det som måtte finnes av pumper og kabler, før de kunne sette i gang operasjonen.
I utgangspunktet hadde ikke kystvaktskipet KV Svalbard tank-kapasitet til å ta imot drivstoffet, men endte til slutt på en løsning hvor kystvaktskipet stilte sine egne drivstofftanker til disposisjon.
På grunn av sterk vind, isende kulde og faren for drivis var det imidlertid ikke mulig for KV Svalbard å gå nærmere havaristen enn 50 meter.
Dermed landet Ardent i samarbeid med Kystverket på løsningen med å utstyre tre av Hurtigrutens små turistbåter, som til vanlig brukes til å frakte turister rundt på øygruppen, med to tusenliterstanker hver, og båtene gikk i skytteltrafikk mellom havaristen og kystvaktskipet i flere dager.
13 millioner
I slutten av februar måtte KV «Svalbard» igjen bistå med å fjerne løsøre og montere overvåkingssystemer på havaristen.
Regningen på innsatsen fra Kystverket og Kystvakten i Hinlopenstredet er på over 13 millioner kroner, viser dokumenter som Sysla har fått innsyn i.
Dette inkluderer ikke Sysselmannens bruk av helikopter, som ble benyttet for å gjennomføre inspeksjon om bord på havaristen, og totalregningen for bergingen av havaristen fra Svalbard er ventet å bli mye større.
Kystverket vil ikke kommentere hva totalprisen for redningsaksjonen nå er kommet opp i, og viser til forsikringsselskapet Gard, som heller ikke ønsker å kommentere saken.
– Vi har en policy på å ikke kommentere pågående saker og saksbehandling av konfidensialitetshensyn i forhold til kunden, skriver direktør Svein Buvik i Gard i en SMS til Sysla.
Fakta
Forlenge
Lukke
Northguider
Opilio AS er heleid av Br. Birkeland AS, som har Austevoll Seafood ASA som største eier, med 51,7 prosent.
Opilio AS eier og driver i tillegg til Northguider båten Northeastern. Båtene driver fiske og ombordproduksjon av snøkrabbe, men har også konsesjon for fiske av reker, ifølge årsregnskapet for 2017.
Ifølge Marsteinen ble Northguider opprinnelig bygget i Danmark i 1988, før BR. Birkeland kjøpte tråleren i 2016 og bygget den om hos Fitjar Mekaniske.
I fjor solgte selskapet totalt 568 tonn snøkrabbe, og gikk med et underskudd på 40,5 millioner kroner.
Ikke overrasket over summen
Ettersom det er snakk om totalhavari vil forsikringsselskapet Gard dekke hele summen for bergingsarbeidet, opplyser daglig leder Arne Birkeland i rederiet Opilio til Sysla.
Da han ble kontaktet av Sysla, var kostnaden på bergingsaksjonen ukjent for Birkeland, men rederisjefen er ikke overrasket over summen.
– Det er jo klart at det koster med en slik omfattende bergingsaksjon. 13 millioner kroner er ikke forskrekkelig mye med tanke på den store redningsaksjonen og innsatsen som ble lagt inn. Over 70 personer var involvert i arbeidet, og det å fjerne miljøgifter i slike forhold koster penger.
Birkeland sier videre at rederiet ikke kan få skrytt nok av mannskapet på KV «Svalbard», Kystvakten og Sysselmannen og den innsatsen de la ned i aksjonen.
– Jeg tror faktisk ikke det kunne gått bedre, situasjonen tatt i betraktning. Vi var veldig lettet da vi fikk fjernet oljen, sier han.
Har gjenopptatt bergingen
Kommunikasjonsrådgiver Terje Carlsen hos Sysselmannen vil heller ikke kommentere utgiftene knyttet til bergingsarbeidet, men sier at bruken av Sysselmannens helikoptre «ikke har vært av et slikt omfang at det har vært naturlig å internfakturere denne».
Selve bergingen av tråleren har vist seg å være svært vanskelig, og fartøyet har blitt liggende i isødet i over åtte måneder før bergingen kunne starte i begynnelsen av august.
Bergingsselskapet har blant annet måtte ta hensyn til vær- og isforhold og det rike dyre- og fuglelivet i Hinlopen når de skulle planlegge aksjonen, som er ventet å vare i 33 dager.
Aksjonen er allerede blitt forsinket på grunn av vanskelige værforhold, men ble gjenopptatt i forrige uke og pågår nå for fullt i Hinlopenstredet.
Flere internasjonale medier har omtalt ulykken i Guinea-gulfen hvor så mange som opp mot 100 mennesker kan være omkommet etter at den tidligere Kvitsøy-fergen «Austrheim» kantret og sank.
Fergen har gått i rute både i Hordaland og Rogaland, skriver Stavanger Aftenblad.
Lite info om årsaken
Ifølge BBC skal ulykken ha skjedd i et farvann som regnes som meget værutsatt. Skipet skulle fra Calabar til Tiko som ligger i den sørvestlige regionen av Kamerun – cirka 50 kilometer vest for Douala.
De 108 overlevende fra forliset skal ha blitt fraktet havnen i Bota i Limbe – omtrent 80 kilometer vest for Douala.
Det er svært få opplysninger å finne om årsaken til ulykken i Kamerun, men det skal altså ha vært ganske dårlig vær i området som i utgangspunktet er ganske værutsatt. Flere medier skriver også at dette området er utsatt for kapringer av pirater.
«Finnøy» tålte en støyt på fjorden. Den hadde tett baugport og ble ytterligere opprustet før den ble satt inn i Kvitsøy-ruten. I 1995 ble båten omdøpt til «Kvitsøy». Seinere solgt til HSD i Bergen og gitt navnet «Austrheim». Foto: Ukjent
Omdøpt til «Kvitsøy» i 1995
Ferja «Austrheim» ble i 2012 solgt fra Stavanger-selskapet Norled til et kamerunsk selskap. Som helt ny ferge i 1971 gikk fergen ruten Stavanger – Finnøy – Sjernarøyene – Nedstrand. Den gang het fergen «Finnøy».
«Finnøy» tålte en støyt på fjorden. Den hadde tett baugport og ble ytterligere opprustet før den ble satt inn i Kvitsøy-ruten. I 1995 ble båten omdøpt til «Kvitsøy». Seinere ble den solgt til HSD i Bergen og gitt navnet «Austrheim».
I perioden fra 2001 til 2012 ble den mye brukt som reserveferge på diverse ruter i Rogaland og Hordaland.
Fergen ble blant annet brukt som avløser på sambandene Fedje-Sævrøy og Langevåg – Buavåg, ifølge NRK.
I slutten av juni kunne Sysla melde at Sverre Farstad gjorde comeback som offshorereder nesten to år etter at han mistet rederiet sitt til konkurrenten.
Det nye rederiet med navnet Sverre Farstad og Co As sikret seg båten «Farland» fra Ulstein.
Travel høst
Nå har forsyningsskipet sikret seg jobb gjennom høsten.
«Farland» har allerede gått på jobb utenfor Nordsjøen med en ikke navngitt kunde.
Kontrakten er på tre måneder, med mulighet for forlengelse på 4 måneder til.
– Med det samme vi startet opp og kom ut med båten var markedet litt dødt, men etter at vi kom i gang med den første kontrakten har det gått slag i slag, sier toppsjef Svein Leon Aure til Sysla.
Men selv om rederiet har sikret seg en litt lenger jobb, vil ikke Aure friskmelde markedet.
– De siste ukene har det vært en fin periode for ankerhåndteringsfartøy, men for forsyningsbåtene er det fortsatt for mange båter i Nordsjøen. Slik det ser ut nå er ikke markedet levedyktig. Men vi vet at det er mer aktivitet på gang og håper det vil ta seg opp for forsyningsskipene også, sier Aure.
Nye muligheter
Det har vært en hektisk sommer for nye Sverre Farstad og Co As. To mannskap er ansatt til den nye båten, og på kontoret er de blitt fem ansatte.
Da det ble kjent at Sverre Farstad og Svein Leon Aure var klar for å satse på ny, var det også mange som tidligere jobbet i Farstad som meldte at de ønsket seg tilbake til rederiet.
– Da vi skulle skaffe mannskap til båten fikk vi hjelp av et bemanningsbyrå, de la ut en annonse på 13 stillinger fredag kveld, og allerede mandag hadde vi fått 180 søkere. Det er veldig kjekt, sier Aure.
Også leverandører og tidligere kunder har vært positive til oppstarten.
– Det har vært veldig mange positive tilbakemeldinger og vi har fått mye god drahjelp. Det har motivert oss, sier Aure.
Nå har rederiet begynt å se på nye muligheter.
– Det er klart at når vi er fem stykker på kontoret må vi ha mer enn en båt. Det er ikke umulig det kommer flere inn i løpet av året, sier Aure.
De tre som har status som mistenkt, er losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje, skriver Teknisk Ukeblad.
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, sier det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport. Siden det er mange aktører involvert i saken, er det foreløpig vanskelig å si nøyaktig når vi er klare til å ta en beslutning, sier Mevatne.
Rapport senest 8. november
Losen på tankskipet har vært mistenkt for brudd på navigasjonsreglene. Blant annet undersøkes det om skipet lå riktig i farvannet, og om det ble gitt riktig signal til fregatten som kom imot.
Den mistenkte på fregatten er vaktsjefen som var ansvarlig på broen da kollisjonen skjedde, mens personen ved trafikksentralen på Fedje skal være mistenkt for uforstand i tjenesten.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Flenge i skroget
Ifølge Forsvarsmateriells utregninger vil det koste 12 til 14 milliarder kroner å reparere fregatten, mens en ny vil beløpe seg til 11 til 12 milliarder kroner.
Fregatten kolliderte med tankskipet «Sola TS» i Øygarden i Hordaland natt til 8. november i fjor. KNM Helge Ingstad fikk en stor flenge i siden av skroget og ble liggende i fjæresteinene i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.
De tre som har status som mistenkt, er losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje, skriver Teknisk Ukeblad.
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, sier det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport. Siden det er mange aktører involvert i saken, er det foreløpig vanskelig å si nøyaktig når vi er klare til å ta en beslutning, sier Mevatne.
Rapport senest 8. november
Losen på tankskipet har vært mistenkt for brudd på navigasjonsreglene. Blant annet undersøkes det om skipet lå riktig i farvannet, og om det ble gitt riktig signal til fregatten som kom imot.
Den mistenkte på fregatten er vaktsjefen som var ansvarlig på broen da kollisjonen skjedde, mens personen ved trafikksentralen på Fedje skal være mistenkt for uforstand i tjenesten.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Flenge i skroget
Ifølge Forsvarsmateriells utregninger vil det koste 12 til 14 milliarder kroner å reparere fregatten, mens en ny vil beløpe seg til 11 til 12 milliarder kroner.
Fregatten kolliderte med tankskipet «Sola TS» i Øygarden i Hordaland natt til 8. november i fjor. KNM Helge Ingstad fikk en stor flenge i siden av skroget og ble liggende i fjæresteinene i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.
De tre som har status som mistenkt, er losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje, skriver Teknisk Ukeblad.
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, sier det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport. Siden det er mange aktører involvert i saken, er det foreløpig vanskelig å si nøyaktig når vi er klare til å ta en beslutning, sier Mevatne.
Rapport senest 8. november
Losen på tankskipet har vært mistenkt for brudd på navigasjonsreglene. Blant annet undersøkes det om skipet lå riktig i farvannet, og om det ble gitt riktig signal til fregatten som kom imot.
Den mistenkte på fregatten er vaktsjefen som var ansvarlig på broen da kollisjonen skjedde, mens personen ved trafikksentralen på Fedje skal være mistenkt for uforstand i tjenesten.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Flenge i skroget
Ifølge Forsvarsmateriells utregninger vil det koste 12 til 14 milliarder kroner å reparere fregatten, mens en ny vil beløpe seg til 11 til 12 milliarder kroner.
Fregatten kolliderte med tankskipet «Sola TS» i Øygarden i Hordaland natt til 8. november i fjor. KNM Helge Ingstad fikk en stor flenge i siden av skroget og ble liggende i fjæresteinene i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen.
Han lover en radikalt lavere utbyggingstakt enn det har vært til nå, ifølge Dagens Næringsliv.
Ved utgangen av andre kvartal i år var 21 vindkraftprosjekter under bygging i Norge, ifølge tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Prosjektenes samlede årsproduksjon tilsvarer 6–7 prosent av hele vannkraftproduksjonen.
Årsaken til den store utbyggingen er at tidsfristen for å komme inn under subsidiesystemet med elsertifikater nærmer seg, mener Freiberg.
Denne fristen er satt til 2021. Dermed er konsesjoner som er gitt over mange år, brått satt i arbeid.
Freiberg mener det er et behov for å se på konsesjonssystemet. I dag har en utbygger fem år på seg til å starte bygging etter at konsesjon er gitt.
Et sterkt politisk ønske om å få til vindkraft har imidlertid ført til en liberal holdning til å gi utsettelser, mener Freiberg.
– Vi ser nå at det skaper konflikter, og at utbyggerne til slutt bygger noe annet enn det en opprinnelig så for seg, sier han.
I dag er den total effekten og de ytre grensene av en vindpark regulert i konsesjonene, men det er ikke satt klare begrensninger for størrelsen på enkeltturbiner eller plasseringen av disse. Det vil Freiberg nå se på.
Ifølge han kan innstramninger trolig gjennomføres ved å skjerpe praksis, men det skal også vurderes å skrive om regelverket for bygging og idriftsettelse.
