Maltas statsminister Joseph Muscat opplyser at marinefartøy fra Malta vil hente de 356, som har vært om bord i «Ocean Viking» i to uker, for deretter å bringe dem til land på Malta.
EU-landene Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Romania har ifølge Muskat sagt seg villige til å ta imot alle og behandle asylsøknadene deres.
– Ingen av dem vil bli værende på Malta, tvitrer han.
Leger Uten Grenser, som opererer «Ocean Viking» sammen med SOS Méditerranée, bekrefter på Twitter at de 356 får gå i land.
De humanitære organisasjonene har leid det norske beredskapsfartøyet «Ocean Viking» for å drive redningsarbeid i Middelhavet.
Beredskapsfartøyet er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen.
– Eter 14 dager med unødvendig lidelse, får de 356 menneskene på «Ocean Viking» endelig gå i land på Malta. Selv om enkelte EU-land til slutt fant en løsning på denne humanitære krisen i Middelhavet, må et forutsigbart system på plass umiddelbart!, skriver organisasjonen.
«Ocean Viking» er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og har Bergen som hjemmehavn. I forkant av oppdraget ble skipet bygget om for å kunne håndtere en situasjon hvor migrantene blir om bord i skipet over en lengre periode.
Maltas statsminister Joseph Muscat opplyser at marinefartøy fra Malta vil hente de 356, som har vært om bord i «Ocean Viking» i to uker, for deretter å bringe dem til land på Malta.
EU-landene Frankrike, Tyskland, Irland, Luxembourg, Portugal og Romania har ifølge Muskat sagt seg villige til å ta imot alle og behandle asylsøknadene deres.
– Ingen av dem vil bli værende på Malta, tvitrer han.
Leger Uten Grenser, som opererer «Ocean Viking» sammen med SOS Méditerranée, bekrefter på Twitter at de 356 får gå i land.
De humanitære organisasjonene har leid det norske beredskapsfartøyet «Ocean Viking» for å drive redningsarbeid i Middelhavet.
Beredskapsfartøyet er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen.
– Eter 14 dager med unødvendig lidelse, får de 356 menneskene på «Ocean Viking» endelig gå i land på Malta. Selv om enkelte EU-land til slutt fant en løsning på denne humanitære krisen i Middelhavet, må et forutsigbart system på plass umiddelbart!, skriver organisasjonen.
«Ocean Viking» er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og har Bergen som hjemmehavn. I forkant av oppdraget ble skipet bygget om for å kunne håndtere en situasjon hvor migrantene blir om bord i skipet over en lengre periode.
Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030
En ny analyse fra BloombergNEF peker på at prisen for hydrogen produsert på fornybar energi vil stupe i løpet av de neste tiårene. Dette er et betydelig høyere anslag enn IEA forutså i juni. I rapporten «The Future of Hydrogen» spådde IEA en kostnadsreduksjon på 30 prosent innen 2030.
Bloomberg forutser at kostnaden i 2050 vil være én dollar per kilo eller lavere, både i det konservative og optimistiske scenariet. Størst forskjell ser vi i 2030, der et konservativt estimat er rundt dobbelt så høyt som et optimistisk estimat. Hydrogen kan utgjøre en viktig brikke i omstillingen, for eksempel for industrien og for luft-, land- og sjøtransport der batteriteknologien i dag ikke er god nok.
Politisk støtte er ifølge Bloomberg nøkkelen til å få i gang utviklingen.
Bilde: Bloomberg
Klar økonomisk fordel å begrense klimaendringene
En ny studie fra National Bureau of Economic Research (NBER) viser at klimaendringer vil skade alle lands økonomi – uavhengig av landets økonomiske eller klimatiske forhold. I studien undersøkte forskerne data fra 174 land i perioden 1960-2014, skriver Reuters. For USA vil det, uten store politiske endringer, kunne resultere i tap av 10 prosent av BNP. Et business as usual-scenario der temperaturen øker med 4 grader vil kunne medføre mer enn 7 prosent tap i verdens BNP per innbygger innen 2100. Dersom vi holder oss innen rammene av Paris-avtalen vil tapet reduseres til nærmere én prosent innen 2100.
Nordiske statsministre signerer klimaavtale på Island
Få dager etter den mye omtalte minnestunden for Okjökull-isbreen på Island, møttes de nordiske statsministrene i Reykjavík for å signere en ny, grønn visjon for Norden. På møtet tirsdag satte statsministrene seg mål om å bli verdens første CO2-nøytrale region, skriver Politiken. Som en oppvarming til FN-møtet i New York 23. september, signerte statsministrene en oppdatert visjon for Norden i 2030, der målet er å gjøre Norden til verdens mest bærekraftige og integrerte region. For å oppnå dette trekkes det frem tre strategiske prioriteringer som skal gjelde frem til 2024:
Et grønt Norden – Sammen vil vi fremme en grønn omstilling av samfunnene våre og arbeide for karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi.
Et konkurransedyktig Norden – Sammen vil vi fremme grønn vekst i Norden basert på kunnskap, innovasjon, mobilitet og digital integrering.
Et sosialt bærekraftig Norden – Sammen vil vi fremme en inkluderende, likestilt og sammenhengende region med felles verdier og styrket kulturutveksling og velferd.
Deklarasjonen inneholder mange store ord, men mangler konkrete detaljer, skriver HBL. Der det spesielt er behov for handling gjelder avkarbonisering, forbruk, klima og miljø (les mer om SDG-utfordringer for Norden her). Selv om vi kan spørre oss i hvilken grad dette vil føre til konkrete endringer i de nordiske landenes politikk, er det relevant å merke seg at dette også skal gjennomsyre hele organisasjonen. Det betyr at arbeidet til alle ministerråd, arbeidsgrupper og institusjoner skal støtte opp om disse målene. Mye av arbeidet kan nok allerede i dag sies å på en eller annen måte rettes mot dette – men det gir likevel flere verktøy for å fremme en bærekraftig og klimavennlig agenda innad i det nordiske arbeidet.
Erna Solberg på sin side rakk akkurat å signere dokumentet før hun måtte avbryte turen tidlig for å prøve å løse bompengekrisen her hjemme.
«Grønn» finansiering av kinesisk kull?
I løpet av første halvdel av 2019 bidro kinesiske finansinstitusjoner med støtte til kullrelaterte prosjekter på minst én milliard dollar gjennom grønne obligasjoner, melder Reuters. Dette skjer samtidig med at forbruket reduseres og prisen synker. Financial Times skriver at kullprisen i Kina er redusert til det laveste nivået på tre år.
Fra 2012 til 2018 falt Kinas kullforbruk fra 68,5 til 59 prosent av den totale energimiksen. Kina har som mål å redusere dette til 50 prosent innen 2030. Men samtidig som andelen av totalen synker, ser det ut som total kapasitet vil øke, skriver Reuters. Skal Kina ha 50 prosent kull i energimiksen i 2050 – året der globale utslipp skal være netto null – vil det kreve en enorm innsats for CCS, karbonfangst og -lagring. Men teknologien er dyrere enn sol og vind både i dag og på lang sikt, ifølge Financial Times.
Klima splitter stillehavsøyene
Etter sist ukes møte i Pacific Islands Forum har søkelyset vært rettet mot Australia – og landets manglende ambisjoner på klima. Forumet møttes i Tuvalu, hvor samtalene nesten kollapset da Australia ville fjerne referanser til kull i en felles tekst, Kainaki II Declaration for Urgent Climate Change Action Now. Etter at teksten ble offentliggjort denne uken, kan vi se at kullet har forblitt urørt. IISD kaller likevel teksten den sterkeste felles uttalelsen på klima fra forumet. Uttalelsen fremhever blant annet behovet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, å nå målet om 100 milliarder USD årlig i klimafinansiering fra 2020, (over)oppfylle NDC-ene, og for G7 og G20-landene å kutte subsidier av fossile brensler.
I 2020 ledes forumet av Vanuatu. Og i etterkant av årets møte har utenriksministeren Ralph Regenvanu adressert uenighetene. Han påpeker at de ikke kan kommunisere vidt forskjellige ting nasjonalt og regionalt, og ber Australia om å revurdere sitt standpunkt før forumet møtes i 2020: «we ask that Australia prepares well ahead of the next forum meeting in 2020 and comes to the table ready to make real, tangible commitments on climate change.»
Men det er ikke bare i Stillehavet at klimahensyn skaper splittelse. Rekordantallet av branner i Brasils regnskog, og president Bolsonaros regnskogpolitikk, er dekket bredt i norske medier. Men alle har kanskje ikke fått med seg artikkelen økonomiprofessor ved UiO, Bård Harstad, torsdag skriver i Financial Times om hvordan handelsavtalen mellom EU og Mercosur kan være med å redde regnskogen.
Det helelektriske anlegget skal ligge på Loddetå i Sveio kommune i Hordaland.
– Målet er at vi i skal få en elektrisk arbeidskatamaran og elektrisk notvask i drift på lokaliteten Loddetå i 2019, sier Simon Nesse Økland, utviklingssjef i Bremnes Seashore i en pressemelding.
Oppdrettsselskapet har gått sammen med Bellona og ABB for å realisere det helelektriske anlegget.
Våren 2018 la de tre aktørene frem mulighetsstudien «Laks på landstrøm», som viste at helelektrifisering av norske oppdrettsanlegg i sjø kan kutte 300.000 tonn CO2-utslipp.
Anlegget på Loddetå skal ha elektriske båter og kraftkrevende elektrisk utstyr som henter strøm direkte fra merdkanten.
– Vi mener det er realistisk å helelektrifisere lokaliteten raskt. Vi er allerede i gang med planlegging og prosjektering for å øke effekten ut til merdene, sier Lars Wasa Andersen, salgsspesialist havbruk i ABB.
– Bremnes Seashore har vist initiativ og villighet til å satse. De har blant annet en elektrisk arbeidskatamaran i produksjon for bruk på lokaliteten. Helelektrifisering vil gi store kutt i drivstofforbruk og CO2-utslipp, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver for havbruk i Bellona.
Aktørene håper flere i næringen vil satse på helelektrisk drift.
– Hovedmålet med prosjektet er å få fart på konverteringen til ren og fornybar energi innenfor oppdrett og vi fortsetter gjerne dialogen med oppdrettere rundt dette, sier Lars Wasa Andersen i ABB.
Salmar leverte et operasjonelt driftsresultat (EBIT) på 989,8 millioner kroner i andre kvartal, opp fra 878,6 millioner kroner i samme periode i fjor.
Resultatforbedringen skyldes i hovedsak god drift, lavere produksjonskostnader og økte slaktevolumer for Segment Midt-Norge. Samtidig bidro biologiske utfordringer til et mer krevende kvartal for Segment Nord-Norge, heter det i kvartalsrapporten som ble lagt frem fredag.
– Det er gledelig å konstatere at Midt-Norge fortsetter den positive trenden og viser at gode biologiske prestasjoner gir gode økonomiske resultater. Biologiske utfordringer gjorde derimot kvartalet krevende for Nord-Norge. Vi valgte å ta ut fisk tidligere enn planlagt for å minimere biologisk risiko, men vi ser en klar bedring fra fjerde kvartal, sier konsernsjef Olav-Andreas Ervik i Salmar.
Samlede driftsinntekter endte på 3,3 milliarder kroner i perioden, opp fra 2,9 milliarder i andre kvartal 2018. Slaktevolumet var 41 400 tonn, mot 34 000 tonn i andre kvartal 2018. Salmars operasjonelle driftsresultat per kilo endte på 23,90 kroner, en reduksjon på 1,90 kroner per kilo målt mot tilsvarende periode i fjor. Nedgangen i margin kan i hovedsak forklares med svakere resultater i Nord-Norge, samt konsolideringen av Arnarlax fra 1. februar 2019.
Under et besøk på Statfjord B-plattformen onsdag var direktør for Petroleumstilsynet, Anne Myhrvold, tydelig på at sikkerheten og oppfølging av pålegg fra tilsynet må bli bedre på norsk sokkel.
– Vi kan ikke si at sikkerheten på norsk sokkel er god nok så lenge det skjer ulykker og hendelser, og det gjør det. Heldigvis ser vi at det er en god utvikling med færre skader og færre tilløp, men sikkerhetsarbeid og beredskap er noe det må jobbes med kontinuerlig, sier Myhrvold til Sysla.
– Sviktet som tilsynsmyndighet
I januar kom Riksrevisjonen med knusende kritikk av Petroleumstilsynet (se faktaboks), hvor de konkluderte med at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
Riksrevisjonen påpekte blant annet at tilsynet ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer og at reaksjonsmidler ikke tas i bruk når det er behov for det.
Det ble også påpekt at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som oljeselskapene presentere, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Myhrvolds arbeidsgiver, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H), ble også kritisert av riksrevisjonen for manglende oppfølgning og krav til Petroleumstilsynet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Riksrevisjonens tilsyn med Petroleumstilsynet har tatt form av et dypdykk i fire konkrete saker:
Arbeidskonflikten og andre hendelser på Shells anlegg på Nyhamna.
Utbyggingen av Goliat-feltet – det Eni var operatør.
Sikkerhetshendelse på Songa Endurance i 2016 – der Equinor var operatør.
Gasslekkasje og IKT-sikkerhetshendelse på Equinors anlegg på Mongstad.
Et av de mest alvorlige tilfellene er ifølge Riksrevisjonen at Petroleumstilsynet ga Eni Norge grønt lys til å ta i bruk Goliat-plattformen uten at plattformen var i sikkerhetsmessig stand.
Ved alle fire undersøkte tilfeller konkluderte Riksrevisjonen med at Petroleumstilsynets tilsynspraksis har hatt begrenset effekt på selskapene oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Hardere i klypen
Arbeidsministeren sier Petroleumstilsynet skal bli hardere i klypen for å forsikre seg om at pålegg blir fulgt opp.
– Sikkerhet kan man ikke ta for gitt, men er noe man må jobbe med hver dag. Min klare beskjed til næringen er at når tilsynet kommer med pålegg, så følger man opp, sier Hauglie.
Tilsynssystemet på norsk sokkel er basert på tillit, og det er petroleumsselskapene selv som har ansvar for å sikre at reglene for helse, miljø og sikkerhet blir fulgt på norske plattformer og rigger.
Petroleumstilsynet gjennomfører stikkprøver for å sikre at ansvaret følges opp, og ilegger pålegg dersom det er mangler. Petroleumstilsynet kan også ettersjekke om påleggene blir fulgt opp.
Så langt i år har Petroleumstilsynet gitt ti pålegg.
– Alternativet er mye mer kontroll og et hardere og strengere regime. Jeg tror alle parter ønsker å fortsette å ha et tillitsbasert system, men vi kan ikke akseptere at pålegg ikke blir fulgt, sier arbeidsministeren.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) om bord i en av livbåtene på oljeplattformen Statfjord B. Foto: Adrian Søgnen.
– Kan alltid bli bedre
Onsdag viste konserndirektør i Equinor, Arne Sigve Nylund, frem det han selv beskriver som en usminket versjon av sikkerheten og beredskapen på den 37 år gamle plattformen i Nordsjøen.
Nylund var spesielt opptatt av å vise frem hvor viktig beredskapen på norsk sokkel er for kysten, og trakk frem innsatsen under den dramatiske Viking Sky-blackouten i mars som et konkret eksempel.
Her bisto Equinor både med beredskapsfartøy og redningshelikoptre.
– Beredskapen vi har, er et usedvanlig viktig hjelpemiddel for hele kysten. Vi hjelper alle uansett situasjon, og i dag viser vi frem noen av de ressursene som vi har tilgjengelig, sier Nylund.
Representanter fra arbeids- og sosialdepartementet og Petroleumstilsynet besøkte Statfjord B-plattformen onsdag. Her med sykepleiere som jobber på Equinors SAR-helikopter. Foto: Adrian Søgnen
Flere konkrete tiltak
I etterkant av kritikken fra Riksrevisjonen har også Equinor gjort flere konkrete tiltak, forteller konserndirektøren.
– Rapporten viste at vi gjør veldig mye bra i vår virksomhet, men at vi alltid kan bli bedre. Derfor har vi hatt en gjennomgang både egne granskningsrapporter og tilsynsrapporter tre år tilbake i tid, og sett at vi har vært systematisk nok i å følge opp og lukke tiltak, sier Nylund.
Han er tydelig på at han ønsker at dagens tillitsbaserte system skal holde frem.
– Vi er veldig glade for den ansvarsdelingen vi har i dag. Som aktør har vi et soleklart ansvar å forvalte, og vi er klare til å ta et tydeligere ansvar, og styrke vekselvirkningen mellom oss og tilsynet, sier Nylund.
Petroleumsdirektøren sier tilsynet nå følger aktørene på sokkelen tettere enn før, og sjekker at selskapene retter opp avvik.
– Vi er opptatt av at arbeidet vårt skal ha effekt, og følger derfor opp mer systematisk nå enn tidligere, sier Myhrvold.
Konserndirektør i Equinor, Arne Sigve Nylund. Foto: Adrian Søgnen
Halvannet år siden forrige dødsulykke
I april presenterte Petroleumstilsynet sin siste rapport om sikkerhetsnivået i Petroleumsindustrien. Den viste at risikoen for storulykker har gått ned, og at antall personskader offshore er færre en tidligere år.
Samtidig viste tallene at det har vært en økning i alvorlige personskader på land, og Myhrvold påpekte at det fortsatt var for mange hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser, hendelser med fallende gjenstander, personskader og andre alvorlige hendelser.
Det er nå halvannet år siden den forrige dødsulykken på norsk sokkel. 7. desember 2017 omkom en person og en ble alvorlig skadet i en alvorlig løfteulykke på boreriggen Maersk Interceptor.
Året før omkom 13 personer da et helikopter av typen EC225 Super Puma styrtet utenfor Bergen 29. april. Maskinen var på vei Gullfaks B-plattformen til Equinor.
30. desember 2015 mistet en 53 år gammel arbeider livet da en bølge traff riggen Cosl Innovator på Troll-feltet. Fire andre ble skadd på den kinesisk-eide riggen som jobbet for Equinor.
Anniken Hauglie tok over som arbeidsminister knappe to uker før den fatale ulykken på Cosl Innovator.
– Da jeg kom inn som minister, var bransjen preget av støy og uro, og flere svært alvorlige ulykker og 50.000 som mistet jobben i bransjen i løpet av få år. Nå ser man heldigvis at ulykkestallene går ned igjen og at man har begynt å ansette igjen. Samtidig må vi ikke ta sikkerhet for gitt, men jobbe med det hver eneste dag, sier hun.
Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) varslere hardere oppfølging av aktørene på norsk sokkel. Foto: Adrian Søgnen
I sommer har den gul- og gråstripete båten USV «Maxliner» vært å se i fjordene rundt Bergen.
Det ubemannede overflatefartøyet har nemlig vært brukt til å gjennomføre den første ubemannede rørinspeksjonen i Nordsjøen noensinne.
Kampanjen ble gjennomført av bergensrederiet Swire Seabed på oppdrag for Equinor i juli, skriver selskapet i en pressemelding.
USV «Maxliner» er 12 meter lang. Her med det som ser ut som en mann med redningsvest på dekk. Foto: Rune Sævig
Inspiserte med drone
Bergensrederiet har benyttet Kongsberg Maritime sin Hugin AUV, som er en ubemannet undervannsdrone, i tillegg til USV «Maxliner».
De ansatte i Swire Seabed har spesialisert seg på å operere maskiner på de største havdyp. Ofte dreier det seg om å inspiseres eller skifte rørledninger offshore.
Denne gangen har hele rørinspeksjonen blitt ledet av et lite team i et kontrollrom på land i rederiets hovedkontor i Bergen. Herfra ble både både utskytning og innhenting av dronen, kontroll av det ubemannede overflatefartøyet og innhentingen av data styrt.
Inspeksjonen dekket fire rørlinjer, og hele 175 kilometer med to AUV-dykk.
Det norske gasstransportsystemet omfatter et nettverk av rørledninger med en lengde på om lag 8800 kilometer. Dette tilsvarer avstanden fra Oslo til Bangkok.
Integrert i rørledningssystemet er tre landanlegg for gass – Kårstø i Nord-Rogaland, Kollsnes i Hordaland og Nyhamna i Møre og Romsdal.
Oljerørledninger fra felt i Nordsjøen går inn til terminalene Sture og Mongstad i Hordaland, Kårstø i Nord-Rogaland og Teesside i Storbritannia.
Fredag 12. juli kjørte USV «Maxlimer» fra Equinors anlegg på Kollsnes, inn i Byfjorden, stoppet på Laksevåg, før den la til kai igjen på Kollsnes. Skjermdump: Marine Traffic
Bruker betydelig mindre drivstoff
Ved å bruke et lite ubemannet fartøyet i kombinasjon med ubemannet undervannsdrone kan man redusere karbonfotavtrykket drastisk, melder Swire Seabed.
Et tradisjonelt fartøy kan bruke mellom 10.000-15.000 liter drivstoff per dag på slike operasjoner, mens et lite ubemannet fartøy bruker opp mot 95 prosent mindre drivstoff, ifølge rederiet.
Swire Seabed er godt kjent for Syslas lesere for deres banebrytende oppdrag med fartøyet «Seabed Constructor», som i løpet av det siste året har bidratt til å finne den savnede ubåten «San Juan» utenfor Argentina, tankskipet «Stellar Daisy» som sank i Sør-Atlanteren i 2017 og den franske ubåten «La Minerve», som hadde vært savnet siden 1968. Også i disse oppdragene benyttet selskapet ubemannede droner i letearbeidet.
Undervannsdronen Hugin AUV fra Kongsberg Maritime ble benyttet i rørinspeksjonen. Arkivfoto: Kongsberg
Fra 1. september overtar Tommy Walaunet som administrerende direktør i Island Offshore.
Det skriver selskapet i en pressemelding mandag.
Håvard Ulstein gir seg som leder i rederiet etter nesten 20 år.
Lederskiftet har vært planlagt i mange år, melder rederiet.
– Vi har avventet en bedring i markedet og nå mener vi tiden er inne, sier den avtroppende lederen.
– Det har vært en spennende reise med fantastisk vekst siden vi kjøpte vår første båt i romjulen i 1999. Vi har alle fått føle på en bratt nedtur siste årene, men nå ser vi pilene peker oppover, og da kjenner jeg at det er naturlig å overlate sjefsstolen til en som vil sikre kontinuiteten i selskapet, sier Ulstein.
Walaunet har lang erfaring i selskapet, og kommer fra stillingen som viseadministrerende direktør.
Ulstein vil fortsette i rederiet med en rolle inne forretningsutvikling, og fortsetter som medeier.
Johnsgaard-Lewis, som opprinnelig er fra Jessheim, har ledet forbedringsprogrammer i Brasil og hatt ansvar for teknologiutvikling og digitalisering i den globale dypvannsporteføljen, som styres fra Houston, skriver Shell Norge i en pressemelding. Hun tar over som administrerende direktør etter Rich Denny.
– Vi skal drive våre operasjoner trygt og bærekraftig, og forvalte våre langsiktige posisjoner i Ormen Lange og Troll på beste måte. I tillegg ønsker vi å fornye vår portefølje i Norge. Olje og gass kommer til å være vår hovedvirksomhet i lang tid, men vi vil også være en partner for Norge i utviklingen av fornybar energiproduksjon og CCS (karbonfangst- og lagring, red.anm.), sier Johnsgaard-Lewis.
Shell Norge opplyser at de også har fått ny styreleder i løpet av sommeren, nemlig Tom Melbye Eide, som er juridisk direktør for Shells globale oppstrømsvirksomhet.
Agnete Johnsgaard-Lewis er ny sjef i Norske Shell. Foto: Shell
Maritime lønnstakere utgjorde i alt 1 prosent av alle lønnstakere i Norge i 2018 og er definert ved at «arbeidet utføres til sjøs, på fartøy eller flyttbar innretning». Nedgangen på 2.649 siden 2015 tilsvarte 9,4 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
De maritime lønnstakerne omfatter de som jobber om bord i en båt, og de som arbeider på en flyttbar innretning eller boreplattform.
Antall lønnstakere på boreplattform falt fra om lag 4.800 i 4. kvartal 2015 til rundt 3.200 i samme periode i fjor.
Prisnedgangen på olje og naturgass både i 2015 og 2016 førte til fall i produksjonsverdien og nedbemanning i oljenæringen. Byrået skriver at dette sannsynligvis er den viktigste grunnen til at det samlede antallet maritime lønnstakere på plattform har en klar fallende tendens i denne perioden.
