Regjeringen utvider leteaktiviteten med 87 blokker på norsk sokkel. Et av områdene grenser til det politisk fredede Mørefeltet.
Konsesjonsrunden for de best kjente delene av den norske kontinentalsokkelen starter opp tirsdag.
– Det er snakk om et stort omfang blokker. Det er viktig å legge til rette for aktivitet på kort og mellomlang sikt, og ikke minst at ressursene i området kan forvaltes best mulig, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til NTB.
Olje- og energidepartementet utvider leteaktiviteten i det som heter forhåndsdefinerte leteområder med 87 blokker fordelt på 53 i Barentshavet og 24 i Norskehavet.
Lien viser til at omfanget og økningen av leteaktiviteten er bredt forankret i Stortinget.
– Det er en sentral del av norsk petroleumspolitikk gjennom lang tid. Men så lenge vi foreslår å utvide med mer enn én blokk, så vil noen være uenig i det. Det får vi bare være forberedt på, sier han.
– Tar miljøhensyn
De sørligste blokkene i Norskehavet, like nord for Kristiansund, tilstøter Møreblokken. I avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF er man enig om at det ikke skal iverksettes petroleumsvirksomhet her.
– Ja, den ene blokken grenser inn mot Møreblokken, men den ligger ikke innenfor. Det er et område hvor det er lett etter olje og gass lenge, og det er gjort betydelige funn i nærheten, sier Lien.
– Blokken er også beskåret nettopp for å ta vare på miljøverdiene tilknyttet området, sier han.
Den største utvidelsen finner sted i Barentshavet, men ingen av de foreslåtte blokkene ligger i nærheten av iskanten, ifølge Lien.
– Disse blokkene ligger mye lenger unna iskanten enn hva som var tilfellet med tildeling i 23. konsesjonsrunde, sier han.
Utvider letingen
Hvert år lyses det ut nye tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO) i modne områder. Dette er de mest utforskede områdene på sokkelen og har kjent geologi.
I løpet av de siste to årene har regjeringen økt antall blokker i Norskehavet og Barentshavet. Flere miljøorganisasjoner har kritisert utvidelsene, ikke minst fordi leteområdene ligger langt mot nord.
Samtidig har interessen blant oljeselskapene sunket. I år fikk departementet inn 33 søknader, noe som var færre enn året før. Lien har likevel troen på at han vil få nok søkere.
– Vi har sett at interessen for nye arealer i verden har falt dramatisk, men heldigvis opplever vi på norsk sokkel at interessen i større grad er opprettholdt, sier han.
Infrastruktur
TFO-ordningen skal sørge for at norsk sokkel skal kunne utforskes og ressurser kartlegges så raskt som mulig.
Selv om eventuelle funn er små og ikke egnet for selvstendig utbygging, kan det lønne seg om de knyttes til eksisterende infrastruktur. Men da må funnet bli planlagt og godkjent før infrastruktur på andre felt stenges ned.
Områder som ligger nært opp til felt som er under utvikling, kan komme raskt i gang, mener Lien, men han anslår at utbygging neppe kan finne sted før i 2025 dersom det dreier seg om letemodell med ressurser som kan drives som selvstendige felt.
Prosessen starter nå med en høringsrunde før blokkene lyses ut. Basert på tidligere år, anslår departementet at selskapene vil få frist til å søke i september neste år, med tildeling i januar 2018. (©NTB)
Les også:
– Det er ikke et spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen, det er et spørsmål om hva vi skal leve av ved siden av
Oljefallet fortsetter – næringen ser mot nord
Melken kommer fra kua, resten kommer fra olje og gass
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Antall elbiler nådde mandag en ny milepæl – 100.000 elbiler kjører nå rundt på norske veier uten utslipp.
– Selv om vi har nådd 100.000 elbiler øker fortsatt antallet fossile biler på veiene, så jobben er ikke gjort, sier Kåre Gunnar Fløystad, fagsjef i ZERO.
Både ZERO og Norsk elbilforening mener de neste årene vil være avgjørende, og sier mange av fordelene for nullutslippsbiler er under press.
– Særlig er det knyttet usikkerhet til elbilfordeler på lokalt nivå som fritak for bompenger og parkeringsavgift. Her må lokalpolitikere si tydelig ifra at de ønsker nullutslipp velkommen ved å videreføre elbilfordelene en periode til, sier Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.
– Vi mener at elbilmarkedet bør ligge på opp mot 400.000 i 2020 hvis vi skal være i nærheten av å kunne nå Norges ambisiøse klimamål. Da må dagens elbilpolitikk videreføres og til og med styrkes på enkelte områder, sier Christina Bu.
Forrige milepæl for antall elbiler var i mai 2015, da det var registrert 50.000 elbiler. Det har altså vært en dobling på bare 1,5 år. (©NTB)
Les også:
Mer miljøvennlige biler gir mindre penger til staten
Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler
Derfor faller bensinsalget
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Det er planlagt investeringer for 140 milliarder kroner i strømnettet fram til 2025, viser en ny undersøkelse fra Energi Norge.
Investeringene skal gi tryggere strømforsyning og legge til rette for nye forbruksvaner og økt bruk av fornybar energi, ifølge interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen.
Undersøkelsen viser at nærmere 40 prosent av investeringene kommer i sentralnettet, vel 50 prosent i regional- og distribusjonsnettet, mens 7 prosent skal brukes på automatiske strømmålere. De nye målerne skal være på plass hos alle strømkunder innen utgangen av 2018.
– Nettselskapene skal gjennomføre en betydelig modernisering av kraftnettet. Forutsigbare og stabile rammevilkår fra myndighetene er avgjørende for å få investeringene på plass, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge.
Investeringene i strømnettet dekkes av nettleien. Ifølge undersøkelsen vil nettleien øke med vel 6 øre per kilowattime fram til 2023, for deretter å falle. Målt i faste 2016-kroner er den reelle økningen vel 2 øre.
– Nettleieøkningen er noe lavere enn vi har sett i tidligere undersøkelser. Mye tyder på at investeringene og dermed økningen i nettleie vil bli jevnere fordelt over et lengre tidsrom, sier Svartsund. (©NTB)
Fallet i oljeinvesteringene vil fortsette de nærmeste årene, ifølge konjunkturrapporten til Norsk olje og gass. Bransjeorganisasjonen kaster lange blikk mot Lofoten.
– Mens vi i fjorårets rapport anslo et vendepunkt oppover for investeringene fra 2017, ser vi nå en utflating av investeringsnivået for årene etter, står det i rapporten som ble offentliggjort mandag.
Norsk olje og gass’ hovedscenario baserer seg på en oljepris på rundt 50 dollar fatet og sier at investeringene på norsk sokkel i år vil ende på 154 milliarder kroner. Investeringene nådde en topp i 2014, med over 215 milliarder.
Faller videre
Neste år ventes oljeinvesteringene å falle til 143 milliarder og videre til 131 milliarder i 2018. Rapporten anslår at aktiviteten vil ta seg noe opp til 137 milliarder i 2019, før investeringene på nytt faller til 127 milliarder i 2020 og 126 milliarder 2021.
Administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen framholder at investeringsnivået til tross for de siste års fall, vil være på et historisk høyt nivå.
– Dette nivået er fire-fem ganger så høyt som det årlige investeringsnivået i all annen norsk industri til sammen, sier han.
Skulle oljeprisen framover bli høyere enn anslått, ventes investeringene dessuten å stige. En oljepris på 70 dollar fatet vil gi årlige investeringer på rundt 140 milliarder i årene etter 2018, ifølge bransjeorganisasjonen. Ett fat nordsjøolje ble mandag omsatt for 57 dollar.
Ser mot nord
Schjøtt-Pedersen gleder seg over at arbeidet med å redusere kostnader synes å virke, noe som gjør næringen bedre rustet enn før til å takle en oljepris på dagens nivå.
– Selv om investeringene flater ut, stabiliserer de seg på et høyt nivå. Kostnadsreduksjoner på 40 prosent vil dessuten kunne utløse atskillig flere prosjekter, sier han.
Oljesjefen framholder at behovet for olje og gass forblir stort de neste tiårene.
– Spørsmålet er ikke om, men hvor olje og gass skal produseres. To forutsetninger for næringen er stabile rammevilkår og tilgang til nye arealer, sier Schjøtt-Pedersen.
Ser mot nord
Under halvparten av de norske olje- og gassressursene er hentet opp. Framtiden ligger i nord, mener bransjeorganisasjonen.
– I havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen kan det ligge betydelige ressurser. En konsekvensutredning bør iverksettes i kommende stortingsperiode. Vi ser også lyst på potensialet i Barentshavet, sier Schjøtt-Pedersen.
I hjemfylket Finnmark så vel som i Troms har Ap sagt nei til konsekvensutredning, men Schjøtt-Pedersen avviser at slaget om Lofoten er tapt i Arbeiderpartiet.
– Mitt inntrykk er at det er sterk oppslutning rundt oljevirksomheten i Finnmark, ikke minst fordi man ser positive ringvirkninger av Snøhvit og Goliat, sier han.
SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski, som selv er fra Finnmark, mener Schjøtt-Pedersen tar feil.
– Oljeindustrien må innse at de har tapt slaget om Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ikke plass til ny olje og gass hvis vi skal løse klimaproblemet, sier hun. (©NTB)
(enerWE kommer med videointervju i løpet av dagen.)
Det avtalte kuttet i oljeproduksjonen lørdag ga et solid løft for Oslo Børs da handelen åpnet mandag morgen. Med Statoil i tet løftet hovedindeksen med 1,02 prosent til 690 poeng etter åpningen.
Statoil steg med hele 3,38 prosent den første halve timen etter at børsen åpnet. Også de fleste andre oljerelaterte aksjene steg merkbart blant dem DNO (opp 4,81 prosent), Seadrill (opp 12,62 prosent), AkerBP (opp 4,53 prosent) og PGS (opp 4,64 prosent).
Også kursen på DNBs aksjer steg med 1,03 prosent mandag morgen. Nyheten om et mulig samarbeid med Ryanair hadde ingen gunstig effekt på Norwegian-aksjen som falt med 0,84 prosent.
Andre næringer gikk moderat fram og selskapene med negativ utvikling var i fåtall mandag morgen.
De største europeiske børsene reagerte med mindre entusiasme på oljekuttet. DAX 30 i Frankfurt gikk ned med 0,27 prosent, CAC 40 i Paris steg med 0,1 prosent og FTSE 100 i London med 0,03 prosent.
Et fat nordsjøolje omsettes mandag formiddag for 57,09 dollar og et fat amerikansk lettolje for 54,95 dollar. (©NTB)
Tre av fire rigger på norsk sokkel står uten kontrakt sommeren 2017. Det setter opp til 11.400 jobber i fare.
27 av 44 rigger på norsk sokkel står uten kontrakt per 1. januar 2017. 1. august står ytterligere fem rigger uten kontrakt, ifølge tall fra Norges Rederiforbund, melder Stavanger Aftenblad.
En rigg har normalt mellom 350 og 380 direkte ansatte. I tillegg vil flere leverandører bli indirekte berørt. 32 rigger uten kontrakt fra begynnelsen av neste år kan dermed gjøre utslag på mellom 10.500 og 11.400 jobber.
– 2016 er vanskelig, 2017 blir verre, og det er vanskelig å si noe mer om når det kan begynne å ta seg opp igjen. Per i dag er det ikke nok aktivitet globalt sett til å dekke behovet for olje og gass, så markedet må opp over tid, sier Sturla Henriksen, administrerende direktør i Rederiforbundet, til avisen.
Rigganalytiker i Rystad Energy, Lars Eirik Nicolaisen, tror ikke aktivitetsnivået vil ta seg opp igjen før i 2018. Men det er avhengig av en økende oljepris.
– Og så vil det øke i relativt høyt tempo utover. Men det vil ikke nå et like høyt aktivitetsnivå som vi hadde i 2014 før godt etter 2020, sier han til avisen. (©NTB)
En 64 år gammel riggmegler er i Drammen tingrett dømt til fengsel i fire år og seks måneder for grovt skattesvik. Dommen er anket.
Dommen knytter seg ifølge Dagens Næringsliv til inntekter på minst 137 millioner kroner og en formue på minst 203 millioner kroner.
– Så vidt meg bekjent, er dette den største saken av sitt slag i Norge. Jeg kan ikke huske at en sak som handler om unndragelse av personlig inntekt for så store beløp, noensinne har kommet opp i Norge tidligere, sier førsteadvokat Petter Nordeng i Økokrim.
Dommen ble lest opp i retten fredag og ble anket på stedet. 64-åringen meldte i 1998 utflytting fra Norge til Kypros og har siden vært registrert bosatt der. Økokrim og norske skattemyndigheter mener mannen likevel har vært skattepliktig til Norge siden 2005. (©NTB)
Rex Tillerson, som kan bli USAs neste utenriksminister, er en forkjemper for frihandel og sterk amerikansk tilstedeværelse i Midtøsten. Han har også bånd til Russland.
Kilder i påtroppende president Donald Trumps overgangsteam har opplyst til NBC News at oljekjempen ExxonMobils direktør Rex Tillerson (64) ligger an til å bli USAs neste utenriksminister. Utnevnelsen er ennå ikke bekreftet.
Flere av Tillersons standpunkter ser ut til å stå i kontrast til det Donald Trump gikk til valg på – blant annet når det gjelder frihandelsavtaler, noe Trump har gått hardt ut mot.
– Vi er forkjempere for det frie marked, for frihandel, sa Tillerson i en tale til Council on Foreign Relations i 2012.
Bånd til Russland
Tillersons tette bånd til Russland og president Vladimir Putin vekker også bekymring blant mange i USA. I helgen ble det kjent at etterretningstjenesten CIA mener Russland drev målrettet hacking for å få Trump valgt.
Den republikanske senatoren John McCain sier han vil granske Tillersons forhold til Putin, dersom han blir nominert.
– Kanskje viser det seg det bare dreier seg om en vanlig forretningsforbindelse. Har det kun med oljebransjen å gjøre, så greit, sa McCain til CBS, som forsikret om at Tillerson vil få en rettferdig behandling. Han føyde imidlertid til at han var bekymret.
– Å være venn med Vladimir er ikke en egenskap jeg håper på fra en utenriksminister, tvitret den republikanske Florida-senatoren Marco Rubio.
Den demokratiske senatoren i Pennsylvania, Bob Casey, sier at utviklingen har «reist alvorlige spørsmål ved om Trumps påtroppende administrasjon klarer å stå opp mot Russlands aggresjon».
Ingen politiker
Trump uttalte seg om Tillerson i et intervju med Fox News i helgen.
– Det er en stor fordel at han kjenner så mange av aktørene godt. Han gjennomfører store avtaler med Russland, ikke for seg selv, men for firmaet, sa Trump, som omtalte oljesjefen som en «spiller i verdensklasse».
Tillerson, som er fra Wichita Falls i Texas, startet i ExxonMobil som driftsingeniør rett etter at han var ferdig utdannet i 1975, og har siden blitt værende i selskapet. I 2006 ble Tillerson direktør.
Han har ingen politisk eller diplomatisk erfaring. Men det betyr ikke at Tillerson mangler politisk kunnskap, mener USA-ekspert Mika Aaltola ved Finlands utenrikspolitiske institutt.
– Som oljemagnat har han trolig et godt innblikk i hvordan amerikansk utenrikspolitikk fungerer. I sin stilling har han forhandlet med mange utenlandske statssjefer, sier Aaltola.
Tøff forhandler
Han mener at Trump, som er motstander av frihandel, antakelig håper at Tillerson skal forhandle fram gunstige bilaterale avtaler for USA.
– Jeg tror at Tillerson kommer til å være innbitt på å fremme amerikanske interesser, sier Aaltola.
Tillerson har kjent Russlands president Vladimir Putin i flere år. I 2011 forhandlet han fram et energisamarbeid mellom ExxonMobil og Russland. Putin har også tildelt Tillerson den russiske Vennskapsorden i 2013.
Men ifølge Aaltola kan Tillerson og Putin knapt regnes som venner.
– Det er snarere at de tenker på samme måte, utpreget pragmatisk, sier Aaltola. (©NTB)
Forskningsrådet deler ut rundt 133 millioner kroner til sju nye prosjekter som skal utvikle norsk bioøkonomi videre.
– Prosjektene har til felles at de vil gi kunnskap som vil bedre ressursutnyttelse, øke verdien på biologisk råstoff, samt legge til rette for nye og bærekraftige næringer, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp).
Forskerne skal blant annet finne ut hvordan mye av restråstoffet i land- og havbruk kan brukes på nye måter. Det som tidligere i beste fall ble omdannet til varme og i verste fall kastet, kan som følge av denne forskningen sorteres ut og inngå i utviklingen av nye produkter, opplyser departementet i en pressemelding.
?Gjennom denne tildelingen får vi prosjekter som kobler kunnskap om våre fornybare naturressurser med behovet for verdiskaping. Å utnytte bioressurser i nye bærekraftige kretsløp vil gi viktige bidrag til å utvikle grønn konkurransekraft i norsk næringsliv, sier Fridtjof Unander, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.
Det er Forskningsrådets program for bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer, BIONÆR, som tildeler midlene. BIONÆR er finansiert av Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. (©NTB)
Elleve oljeproduserende land som står utenfor OPEC, har avtalt å kutte produksjonen med 558.000 fat per dag, opplyser OPEC-president Mohammed al-Sada.
Målet med kuttene er å bygge opp under kutt fra OPEC og få opp oljeprisen.
Tidligere lørdag meldte det nigerianske oljedepartementet at det var enighet om kutt på 612.000 fat daglig, men OPECs president oppgir et lavere tall.
OPEC, Russland og andre oljeeksporterende land satt lørdag i møter i Wien for å diskutere produksjonskutt.
Medlemmene i Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) ble i slutten av november enige om å kutte produksjonen med 1,2 millioner fat per dag.
Kuttene som ble offentliggjort lørdag er noe lavere enn de 600.000 fatene OPEC ba om fra ikke-medlemmer etter sin egen beslutning om kutt. Russland står for størstedelen av produksjonsbegrensningene. (©NTB)
