Næringslivslederne på Vestlandet ser litt mer positivt på framtiden nå enn for fire måneder siden, viser en ny undersøkelse. Samtidig melder de om svakere etterspørsel, men bedre lønnsomhet.
Den såkalte Vestlandsindeks, som Sparebanken Vest lager i samarbeid med Respons Analyse, viser for andre kvartal på rad marginalt økende optimisme, men framgangen fra forrige kvartal er beskjeden. 700 bedriftsledere på Vestlandet er med i undersøkelsen.
Forventningsindeksen som måler utsiktene for det neste halvåret viser at bedriftene venter noe sterkere sysselsetting og en svak oppgang i investeringene.
– Et kjennetegn ved nedgangstidene på Vestlandet de siste årene er at svakere oljepris har tvunget fram betydelige kostnadsreduksjoner og et sterkt behov for effektivisering. Nå kan det se ut som om bedriftene får betalt for dette fokuset med bedret lønnsomhet, sier konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, i en kommentar.
Over halvparten av bedriftene forventer vekst i etterspørselen i 2017, og det er eksportvirksomhetene som er mest positive.
Bedriftene har også fått spørsmål om hva de ville brukt eventuell uventet tilført kapital til, og da svarer 54 prosent at de ville brukt pengene på investeringer. (©NTB)
Næringslivslederne på Vestlandet ser litt mer positivt på framtiden nå enn for fire måneder siden, viser en ny undersøkelse. Samtidig melder de om svakere etterspørsel, men bedre lønnsomhet.
Den såkalte Vestlandsindeks, som Sparebanken Vest lager i samarbeid med Respons Analyse, viser for andre kvartal på rad marginalt økende optimisme, men framgangen fra forrige kvartal er beskjeden. 700 bedriftsledere på Vestlandet er med i undersøkelsen.
Forventningsindeksen som måler utsiktene for det neste halvåret viser at bedriftene venter noe sterkere sysselsetting og en svak oppgang i investeringene.
– Et kjennetegn ved nedgangstidene på Vestlandet de siste årene er at svakere oljepris har tvunget fram betydelige kostnadsreduksjoner og et sterkt behov for effektivisering. Nå kan det se ut som om bedriftene får betalt for dette fokuset med bedret lønnsomhet, sier konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik, i en kommentar.
Over halvparten av bedriftene forventer vekst i etterspørselen i 2017, og det er eksportvirksomhetene som er mest positive.
Bedriftene har også fått spørsmål om hva de ville brukt eventuell uventet tilført kapital til, og da svarer 54 prosent at de ville brukt pengene på investeringer. (©NTB)
Selv etter oljekrisen betaler gjennomsnittsinnbyggeren i Stavanger 30 prosent mer skatt enn gjennomsnittsnordmannen.
Det er bare innbyggerne i rike kraftkommuner og i Asker og Bærum som betaler mer i skatt enn dem som bor i Stavanger, ifølge NRK.
Den økonomiske situasjonen for Stavanger kommune er likevel alvorlig, ifølge Christian Wedler (Frp), som er leder for Finansutvalget. Bare i Stavanger kommune har over 250 millioner kroner i frie inntekter forsvunnet siden 2014. I Rogaland 500 millioner.
Kostnadsveksten i Stavanger kommune er om lag 2,8 prosent, mens inntektsveksten er under én prosent. Dermed går kommunen i minus.
Men fordi skatteinntektene fortsatt er høyere enn landsgjennomsnittet, må Stavanger betale nesten 800 millioner kroner i utjevning til kommuner som har skatteinntekt under gjennomsnittet.
– Det er vanskelig å forklare til innbyggerne. De forventer jo et visst tjenestenivå når de betaler inn så mye til oss, sier Wedler. (©NTB)
Selv etter oljekrisen betaler gjennomsnittsinnbyggeren i Stavanger 30 prosent mer skatt enn gjennomsnittsnordmannen.
Det er bare innbyggerne i rike kraftkommuner og i Asker og Bærum som betaler mer i skatt enn dem som bor i Stavanger, ifølge NRK.
Den økonomiske situasjonen for Stavanger kommune er likevel alvorlig, ifølge Christian Wedler (Frp), som er leder for Finansutvalget. Bare i Stavanger kommune har over 250 millioner kroner i frie inntekter forsvunnet siden 2014. I Rogaland 500 millioner.
Kostnadsveksten i Stavanger kommune er om lag 2,8 prosent, mens inntektsveksten er under én prosent. Dermed går kommunen i minus.
Men fordi skatteinntektene fortsatt er høyere enn landsgjennomsnittet, må Stavanger betale nesten 800 millioner kroner i utjevning til kommuner som har skatteinntekt under gjennomsnittet.
– Det er vanskelig å forklare til innbyggerne. De forventer jo et visst tjenestenivå når de betaler inn så mye til oss, sier Wedler. (©NTB)
Iran fryder seg over at OPEC lar dem øke oljeproduksjonen, mens Saudi-Arabia og andre medlemsland må kutte i sin.
OPEC-landene ble onsdag for første gang på åtte år enige om å kutte sin samlede oljeproduksjon med 1,2 millioner fat per dag, til 32,5 millioner fat per dag fra årsskiftet.
Iran, som lenge var gjenstand for vestlige sanksjoner, fikk imidlertid unntak og kan pumpe opp mer olje for å bringe produksjonen tilbake til samme nivå som før sanksjonene ble innført.
«Irans oljeseier i OPEC» og «Riyadhs oljediplomati slo feil» lød noen av titlene i iranske aviser torsdag, med henvisning til at erkerivalen Saudi-Arabia til slutt måtte gå med på å kutte sin produksjon med 500.000 fat om dagen.
Irans oljeminister Bijan Zanganeh er diplomatisk i sin omtale av landets seier i OPEC.
– Lærdommen er at det er mulig å samarbeide og komme fra til en avtale, til tross for konkurranse og svært store politiske motsetninger, sa han til iransk TV. (©NTB)
Norge er i ferd med å få flere bein å stå på ved siden av oljen, mener Høyres Nikolai Astrup.
Torsdag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram nye prognoser som viser at oljenedturen kan være over, og at pilene peker oppover for Norge de neste tre årene, med blant annet økt vekst, særlig i fastlandsnæringer, og lavere arbeidsløshet.
Det gleder Høyres parlamentariske nestleder.
– Særlig gledelig er det at veksten kommer i nye bransjer. På den måten er Norge i ferd med å få flere bein å stå på, sier Astrup.
– Olje og gass vil ikke lenger være den samme motoren for vår økonomiske vekst. Norge er på er vei ut av oljeskyggen, sier han.
(©NTB)
EFTAs overvåkingsorgan ESA gir grønt lys til en norsk støtteordning som skal få ned forurensingen fra sjøfart i Norge.
Ordningen vil gi lavere skattesats på direkte strømtilførsel til fartøyer slik at de kan bruke mindre drivstoff.
– Dette tiltaket kan redusere luftforurensingen både i havner, fjorder og langs norskekysten generelt. Statsstøttereglene i EØS kan brukes til å fremme slike miljøvennlige og kostnadseffektive løsninger, sier ESA-president Sven Erik Svedman.
Støtteordningen gir en lavere skattesats på strøm som leveres direkte til fartøyer, bortsett fra til privateide lystbåter. Tiltaket dekker strøm som fartøyene bruker mens de ligger ved kai, samt til strøm fartøyene bruker til å lade batterier til framdrift. (©NTB)
Økonomene i Statistisk sentralbyrå ser lysere på fremtiden, og de tror at veksten i norsk økonomi vil ta seg opp.
Det viser en analyse SSB la fram torsdag.
Redusert fall i oljeinvesteringene og høyere vekst i eksport og næringsinvesteringer på fastlandet er ifølge SSB ventet å gi økt økonomisk vekst og lavere arbeidsledighet.
Veksten i fastlandsøkonomien blir anslått til 1,7 prosent neste år og litt over 2 prosent i 2018 og 2019, ifølge prognosen.
Ledigheten vil gå gradvis ned til 4,3 prosent i 2019, spår prognosemakerne. (©NTB)
Norges Bank vil øke aksjeandelen i referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland, oljefondet, fra 60 til 75 prosent
Rådet kommer etter at Norges Bank i februar i år ble bedt om å vurdere om forholdet mellom forventet avkastning og risiko for aksjer og obligasjoner har endret seg siden aksjeandelen sist ble vurdert og endret i 2006.
Norges Bank fremhever i sitt brev til Finansdepartementet at forventet gjennomsnittlig årlig realavkastning på en portefølje med 40 prosent obligasjoner og 60 prosent aksjer anslås til 2,1 prosent på ti års sikt og 2,6 prosent på 30 års sikt. Dersom aksjeandelen økes til 75 prosent, stiger forventet gjennomsnittlig årlig realavkastning på ti års sikt til 2,5 prosent og 3 prosent på 30 års sikt.
Hovedstyret i Norges Bank foreslår derfor at Finansdepartementet øker aksjeandelen i referanseindeksen for Statens pensjonsfond utland til 75 prosent, opplyste visesentralbanksjef Egil Matsen torsdag. (©NTB)
