Det blir tøffere framover, og det finnes ingen enkle løsninger når renteinntektene synker, sier statsminister Erna Solberg (H) i et intervju med Dagbladet. Statsministeren omtaler situasjonen som » den særnorske utfordringen». – Vekstmotoren vår, altså investeringer i olje og gass, kommer til å gå ned i årene som kommer. Det vet vi. Samtidig vil offentlige budsjetter øke og befolkningen eldes. Vi behøver nye motorer å lene oss på, men det kommer til å ta tid, sier hun til avisen. Solberg-regjeringen sprøytet inn 220 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for 2017, men statsministeren lover å omstille Norge mot en bredere økonomi. – Regjeringen kommer til å satse mer på gründerskap. Vi skal legge til rette for at bedriftene kan gå med overskudd å betale skatt til fellesskapet. Det er veldokumentert at små og mellomstore bedrifter skaper flest nye jobber i Norge, sier Solberg, som mener vi fortsatt trenger en nedtrapping på skatt. Hun synes Norge, og politikerne, har vært naive mens oljefondet vokste: – Alle kan si de gjorde mye, men fakta er at fra 2004 til 2014 var høy oljepris nær sagt vår eneste vekstmotor. Det er usunt for norsk økonomi i lengden. (©NTB)

Alle piler peker oppover for norsk næringsliv, viser NHOs ferske barometer. Men for én næring er situasjonen fortsatt vanskelig. NHO spør jevnlig norske bedrifter om hvordan de opplever markedssituasjonen. Om vi skal legge svarene i tredje kvartal til grunn, er nedturen definitivt over for denne gang. – Det siste halvannet året har markedstilfredsheten tatt seg opp fra et lavt nivå til et svært høyt nivå. Vi må tilbake til våren 2008, før finanskrisen, for å finne en større forskjell mellom andelen positive og negative svar, skriver NHO. Hovedorganisasjonen peker på at optimismen er bredt basert regionalt og næringsmessig. Innen bygg og anlegg melder 92 prosent av bedriftene om en god eller tilfredsstillende situasjon, og i industrien har markedssituasjonen tatt seg markert opp det siste halvannet året. I tjenestenæringene er tendensen generelt positiv, og innen varehandel og reiseliv er tilfredsheten høy og økende. Tungt for olje Men én næring må regne med en fortsatt krevende markedssituasjon, nemlig bedrifter som leverer til petroleumsnæringen. Den siste tiden har oljeprisen krabbet oppover mot 60 dollar fatet, og NHO regner med at investeringsfallet i oljenæringen er i ferd med å avta. Likevel er ikke problemene over for leverandørbedriftene. – Bedrifter som leverer til petroleumsnæringen, rapporterer om en langt vanskeligere markedssituasjon enn bedriftene for øvrig. Men forventningene til markedsutviklingen har blitt mer positive de siste kvartalene, skriver NHO. Fra toppen i 2013 har oljeinvesteringene på norsk sokkel falt med omtrent en tredel. Nedjusterer anslag NHO nedjusterer i sin konjunkturrapport anslagene for veksten i norsk økonomi i år. – Vi nedjusterer våre anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge til 1,5 prosent for inneværende år. Samtidig oppjusterer vi vekstanslagene for 2018 og 2019 til henholdsvis 2,2 og 2,3 prosent, heter det. Bakgrunnen er mer positive forventninger til utviklingen i eksport og import og økte investeringer i boliger og i fastlandsnæringene. I likhet med andre analysemiljøer mener også NHO nå at konjunkturbunnen er nådd, men at oppgangen blir moderat. NHO peker på seks hovedårsaker til at nedturen ikke ble enda dypere: Svakere krone, oljeprissjokket traff ikke hele landet like hardt, oljenæringen effektiviserte produksjonen, nettoinnvandringen ble redusert, lønnsoppgjørene ble moderate og den økonomiske politikken var tilpasset situasjonen. Moderat oppgang Videre peker NHO på at man ikke kan forvente den samme drahjelpen fra disse faktorene fremover. – For det første kan vi forvente en mindre ekspansiv finanspolitikk de nærmeste årene. Etter hvert som veksten i økonomien tar seg opp, er det mindre behov for en generell stimulans i økonomien, heter det. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum er bekymret over oljepengebruken, som totalt har økt med omkring 80 milliarder de siste årene, målt i 2017-kroner. Veksten i oljepengebruken må reduseres fremover av hensyn til bærekraften i offentlige finanser på sikt, er budskapet. Også en mulighet for fallende boliginvesteringer og lavere forbruksvekst kan påvirke vekstbildet negativt. (©NTB)

NHO nedjusterer sine anslag for veksten i norsk økonomi for inneværende år, men ser langt mer optimistisk på de to neste årene. – Vi nedjusterer våre anslag for veksten i BNP for Fastlands-Norge til 1,5 prosent for inneværende år. Samtidig oppjusterer vi vekstanslagene for 2018 og 2019 til henholdsvis 2,3 og 2,4 prosent, skriver NHO i sin konjunkturrapport torsdag. – Dette skyldes mer positive forventninger til utviklingen i eksport og import og økte investeringer i boliger og i fastlandsnæringene, heter det videre. NHO tror det meste av nedturen som fulgte i kjølvannet av oljeprissjokket i 2014, nå ligger bak oss, men tror opphentingen bare blir moderat. – Våre prognoser tyder fortsatt på at veksten vil være nokså beskjeden en god stund fremover, skriver arbeidsgiverorganisasjonen. Bunnen nådd I likhet med andre analysemiljøer mener også NHO nå at konjunkturbunnen er nådd for norsk økonomi. Det skjedde etter alt å dømme mot slutten av 2016, ifølge rapporten. NHO peker på seks hovedårsaker til at den økonomiske nedgangen ikke ble enda dypere for Norge: Svakere krone, oljeprissjokket traff ikke hele landet like hardt, oljenæringen effektiviserte produksjonen, nettoinnvandringen ble redusert, lønnsoppgjørene ble moderate og den økonomiske politikken var tilpasset situasjonen. – Alle disse faktorene bidro til at konjunkturnedgangen ikke ble dypere, bredere og mer langvarig enn den har blitt, skriver NHO i rapporten. Moderat oppgang Videre peker hovedorganisasjonen på at man ikke kan forvente den samme drahjelpen fra disse faktorene i tiden som kommer. – For det første kan vi forvente en mindre ekspansiv finanspolitikk de nærmeste årene. Etter hvert som veksten i økonomien tar seg opp, er det mindre behov for en generell stimulans i økonomien, heter det. NHOs sjeføkonom Øystein Dørum er bekymret over oljepengebruken, som totalt har økt med omkring 80 milliarder kroner de siste årene, målt i 2017-kroner. Veksten i oljepengebruken må reduseres fremover av hensyn til bærekraften i offentlige finanser på sikt, er budskapet. Også en mulighet for fallende boliginvesteringer og lavere forbruksvekst kan påvirke vekstbildet negativt. – Hvis veksten i norsk økonomi skal fortsette, er vi avhengig av andre faktorer som drahjelp i økonomien, heter det i rapporten. (©NTB)

Sju av ti virksomheter opplever ikke at hverdagen er enklere etter fire år med Høyre-Frp-regjeringens forenklingsarbeid, viser en undersøkelse i regi av Virke. – Paradoksalt, mener Virkes administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen om svarene i den ferske undersøkelsen som Hovedorganisasjonen la fram tirsdag. – At flertallet av våre medlemmer ikke opplever noen forbedring til tross for at Erna Solbergs (H) regjering har vært veldig opptatt av å forenkle for næringslivet, er et paradoks, utdyper Madsen. To av tre: mer byråkrati Undersøkelsen viser at 68 prosent av medlemsbedriftene opplever at det er like mange regler og rapporteringskrav nå som for fire år siden. Nesten hver tredje virksomhet, 28 prosent, sier det er blitt mer byråkrati. Nav oppleves som en skjema-versting blant de Virke-tilknyttede bedriftene. To av ti opplever likevel at det er blitt færre reguleringer og krav om innrapportering. Effekt spises opp Regjeringen har beregnet effekten av forenklingstiltakene til 15 milliarder innsparte kroner. Problemet er at gevinsten spises opp, mener Madsen. Det gjelder spesielt for småbedriftene, som tross alt utgjør 95 prosent av alle norske bedrifter. – Deres opplevelse er at byråkratiet er en barriere mot økt lønnsomhet og konkurranseevne. For eksempel er arbeidsmiljøloven altfor kronglete og bør forenkles, sier Madsen. Ønsker mer Virke-direktøren ønsker seg ytterligere forenklinger de neste fire årene og mener at nye 15 milliarder innsparte kroner må være et mål. Under Virkes konjunkturseminar tirsdag foreslo Madsen å sette ned to utvalg; et for å lage en enklere arbeidsmiljølov og et for å vurdere sykelønnsordningen. Trykket på digitalisering må økes, Regelrådet må styrkes og ikke minst må nytten av å innføre nye regler være større enn kostnadene, lyder rådene. – Hvis én regel introduseres, bør to avskaffes. Mye bra er på trappene gjennom videre digitalisering og effektivisering i offentlig etater, men det er fortsatt ikke godt nok. Det må være en tydelig politisk prioritet i neste regjeringsperiode, oppsummerer Virke-direktøren. (©NTB)

I 50 år har Teknisk beregningsutvalg (TBU) bidratt til litt mindre krangling mellom arbeidstakere og arbeidsgivere og kanskje spart oss for en og annen streik. – Alle som er glade i den norske modellen, bør sende en stille gratulasjon til Teknisk beregningsutvalg som er 50 år i høst. For meg representerer utvalget selve kjernen i den norske modellen, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Hun er derfor med når den grå eminense feires sammen med blant andre sentralbanksjef Øystein Olsen, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHO-direktør Kristin Skogen Lund mandag. Enige om virkeligheten Teknisk beregningsutvalg (TBU) sørger for at arbeidstakere og arbeidsgivere er noenlunde enige om hvordan den økonomiske virkeligheten ser ut før de setter seg til bordet for å forhandle om lønn og andre goder. I utvalget sitter representanter for organisasjonene i arbeidslivet, staten og kommunenes organisasjon KS. – Utvalget gjør en viktig jobb før lønnsoppgjørene. De kommer med viktig informasjon og statistikk om lønnsveksten og hva de tror om den makroøkonomiske utviklingen, konkurranseevnen og hvordan situasjonen er for industrien og resten av næringslivet, sier instituttleder Steinar Holden ved økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Færre streiker Dersom det er uenighet om slike forhold, er det vanskelig å bli enige i lønnsoppgjørene, påpeker han. – Vi har nok færre streiker enn andre land, sier han, men tilføyer at det kan være flere årsaker til dette. – Til gjengjeld er nok våre streiker ofte større, slik at mange arbeidsdager likevel kan gå tapt, sier Holden. TBU legger ikke bare fram lønnsstatistikk, men viser også hvordan kjøpekraften utvikler seg. Det har dessuten påpekt lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og at den økonomiske ulikheten i Norge øker i sine rapporter. (©NTB)

Kommentar av Karl O. Strøm i Pareto Securities, basert på analyser fra Paretos analyseavdeling. Paretos årlige konferanse for selskaper innen oljeleting og -utvinning (E&P) ble avholdt forrige uke. Her er våre analytikeres oppsummering. Oljeselskaper – Skifter fokus mot vekst De større oljeselskapene oppleves i økende grad å flytte fokus fra kostnadsreduksjoner til igjen å se etter vekstmuligheter. Dette kommer for en stor grad av at kostnadsreduksjoner og teknologiske forbedringer de senere år nå, nå gjør flere prosjekter lønnsomme på langt lavere oljepriser. Flere selskaper ser også igjen oljeleting som aktuelt, og oppgir at de ser større potensial for verdiskaping der enn innen oppkjøp og fusjoner (M&A). Kilde: Pareto Securities Equity Research Seismikk – utfordrende vinter, bedre 2018? Visibiliteten for den kommende vinter fortsetter å være lav, og de fleste spillerne i sektoren vil trolig slite med utnyttelsesgraden i fjerde kvartal. Aktiviteten på nye tendere har imidlertid bedret seg i det siste, men da i hovedsak for arbeid som skal utføres i 2018. Tilbudssiden fortsetter å justere seg nedover, og kan komme videre ned som følge av ytterligere «varm» lagring. Multiklientmarkedet virker være noe sterkere, som følge av interessante lisensrunder i modne markeder som Norge og Brasil. Drilling – Økende optimisme Det virker være merkbart økende optimisme blant riggselskapene etterhvert som etterspørselen viser tegn til å bunne ut. Segmentet for flytende rigger i Nordsjøen peker seg ut som det marked som mest sannsynlig vil bedres først. I takt med økende optimisme fra selskapene merket vi stigende interesse fra investorer på årets Paretokonferanse. Kilde: Pareto Securities Equity Research Subsea – Økende aktivitet i tildligfase, gradvis bedring ventes Alle spillerne melder om et merkbart opptick innen tidligfase (FEED-studier), noe som er en viktig indikatoer for økende aktivitet i sektoren. Markedet ventes å se en gradvis bedring, der utbygging av satelitt-felt knyttet til eksisterende produksjon fortsatt er dominerende på grunn av den korte tilbakebetalingstid på investeringene. Subsea-selskapene drar fordel av solide balanser og god kontantstrøm. Fokuset i bransjen virker være på ytterligere integrering av verdikjeden og fortsatt kostnadsreduksjoner. Supply – Markedet bunner ut, M&A i fokus Markedet for Offshore Supply båter (OSV) virker ha bunnet ut, med en marginal økning i utnyttelsesgraden de siste 6 måneder. Etterspørselen ventes å bedre seg merkbart på kort til mellomlang sikt, med tilpasninger på tilbudssiden som en sannsynlig driver for ytterligere bedring av utnyttelsesgraden. Fokuset i bransen er i økende grad på fusjoner og oppkjøp (M&A), der lav verdsettelse av eiendeler i forhold til nybyggkost vekker interesse for ytterligere oppkjøp. Flytende produksjon – Lav aktivitet Tendering-aktiviteten fortsetter å være lav, da oljeselskaper stadig utsetter nye feltutbygginger. Det er fortsatt fokus på standardisering og kostnadsreduksjoner, noe som potensielt kan utløse økende interesse for dypvannsutbygginger, om økonomien i prosjektene blir merkbart bedre. Å sikre fortsatt kontrakter til eksisterende enheter er det viktigste for aktørene i sektoren. En bedring på lengre sikt er for en stor grad avhengig av hva som gjøres i Brasil, samt et nytt oppsving i aktiviteten utenfor Vest Afrika. Shipping – Optimisme på historisk lav ordrebok Sentimentet generelt blant shippingselskapene opplevdes som relativt optimistisk. Ordrebøkene nærmer seg historiske bunnivåer, etter at de siste skipene fra ordreboomen i 2014-2015 nå blir levert. Innen LNG nøler selskapene med å sette fartøy på lengre kontrakter i påvente av et mer kapasitet innen liquefaction (gass til væske). I VLGC ser eierne nå noe lys i enden av tunnelen, men fokuset er fortsatt på kunne opprettholde sunne balanser og lav kontant break-even frem til i det minste første halvår 2018. For produkttankere ventes lagrene å være på 5 års gjennomsnitt innen utløpet av 2017, og det ble også uttalt skepsis til å fixe båter på lengre kontrakter til lave rater nå da markedet ventes å gå mot bedre balanse. Selskapskommentarer tilgjengelig på vår web Kommentarer på samtlige selskaper vi følger finner du i oppsummeringen Key takeaways from Pareto’s 24th annual Oil & Offshore conference eller i direkte kommentarer fra analytiker på hvert enkelt selskap. Du finner disse på kursoppslagssidene på hvert enkelt selskap etter innlogging. Vi kommer tilbake senere i uken med kommentarer på de mindre oljeselskapene. — Kommentar av Karl O. Strøm i Pareto Securities, basert på analyser fra Paretos analyseavdeling.  Først publisert på paretosec.no. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Olje- og gassbransjen er Norges største og viktigste bransje, og det er ingen som kommer i nærheten av de enorme beløpene som dras inn fra virksomheten i Nordsjøen. Faktisk er Norges nest største næring, næringen som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassbransjen. Nye tall fra SSB om norske foretak bidrar også til å sette bransjen i et interessant perspektiv. Av totalt 453.762 foretak, er det 47 norske foretak innenfor kategorien utvinning av råolje og naturgass. Disse 47 foretakene står for mer enn hver tiende krone som norske foretak omsetter for. Totalt omsetter alle Norges 453.762 foretak for 5.100 milliarder kroner, og de sysselsetter 2.036.818 ansatte. Det gir en gjennomsnittlig omsetning på 2,5 millioner kroner pr. ansatt. Tilsvarende tall for de 47 foretakene innen utvinning av råolje og naturgass viser en omsetning på 541,8 milliarder kroner fordelt på 27.233 ansatte. Det gir en gjennomsnittlig omsetning på hele 19,9 millioner kroner pr. hode. Så må det påpekes at det er store forskjeller fra bedrift til bedrift, og ikke minst fra bransje til bransje når det går på hva omsetningen består av. Noen bransjer har lave kostnader utover lønningene, mens andre bransjer har behov for store investeringer. Olje- og gassbransjen er definitivt en av sistnevnte med sine gigantiske anlegg som må bygges og sendes ut i Nordsjøen og Barentshavet. Samtidig er også olje- og gassbransjen er superlukrativ bransje med enorme driftsmarginer, noe som kommer norske borgere tilgode i form av særskatter som sikrer staten hele 78 prosent av inntektene. Så står da også 262 oljeselskaper for halvparten av all selskapsskatt som staten henter inn hvert år. Les også: Oljebransjen bidro med 56,2 milliarder i skatter og avgifter i fjor 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten

Fastlandseksporten utgjorde 34,6 milliarder kroner i august. Det er en økning på 10,2 prosent fra samme måned i 2016, viser tall fra SSB. Også vareeksporten hadde en solid økning. Norge hadde ved utgangen av august måned eksportert varer for 65,3 milliarder kroner, en oppgang på 8,8 prosent fra samme periode i 2016. Totaltallene for import, som var på 52,9 milliarder, har nærmest stått på stedet hvil. Det gjør at handelsoverskuddet, differansen mellom import og eksport, har økt med hele 74,3 prosent, eller 12,4 milliarder kroner. Ifølge SSB er en viktig faktor at importen av skip og oljeplattformer varierer fra måned til måned. Uten disse produktene har importen økt med 3,8 prosent fra august 2016. Handelsoverskuddet blir da lavere, og har da økt med 46,3 prosent. Også eksporten av fisk har økt, med 6,6 prosent. Totalt i august ble det eksportert fisk for 7,3 milliarder kroner. I olje- og gassektoren har det vært både opp- og nedturer. Eksportverdien av råolje utgjorde 17,4 milliarder kroner i august, som er en nedgang på 3,7 prosent sammenlignet med samme måned i 2016. Oljeprisen steg med nesten 11 kroner per fat, noe som betyr at nedgangen skyldes lavere volum. Eksporten av naturgass gikk derimot opp, og endte på 12,6 milliarder kroner i august. Det tilsvarer en oppgang på 31,5 prosent, eller tre milliarder kroner, sammenlignet med 2016. (©NTB)

Analytikere tror prosessen med restruktureringen av Seadrill vil ta opptil tolv måneder, og at selskapet vil være en god investering etter det. – Jeg tipper prosessen tar seks til tolv måneder. Det blir det opp til en dommer å bestemme, sier aksjeanalytiker Lukas Daul til Dagens Næringsliv. Restruktureringen foregår innenfor «chapter 11″ i konkurslovene i USA. Begrepet betegner at et selskap går konkurs, men omhandler også retten til å søke reorganisering av selskapets verdier, skriver avisen. Det John Fredriksen-eide oljeboringsselskapet leverte tirsdag inn en søknad om konkursbeskyttelse til en domstol i Texas, sammen med den etterlengtede restruktureringsplanen. Planen omfatter 97 prosent av selskapets långivere. Natt til torsdag bekreftet Seadrill at retten har innvilget søknaden. Selskapet har til hensikt å oppfylle sine forpliktelser og forventer at virksomheten vil være uavbrutt gjennom restruktureringsprosessen, heter det i en pressemelding. I tillegg til ny kapital, innebærer avtalen at gjeld blir omgjort til aksjer og at gjeldsforfall utsettes. – Dagens aksjonærverdier er for alle praktiske formål borte, men nye Seadrill kan bli en interessant øvelse å putte penger i, sier Truls Olsen i Fearnley Securities, og legger til at markedet kan bedre seg raskere enn det mange tror. – Når man legger restruktureringsplanen til grunn, vil Seadrill være et tiltrekkende investeringsobjekt etter at restruktureringen er gjennomført, mener analytikerne Harald Øyen og Terje Fatnes i meglerhuset SEB. (©NTB)

Seadrill kunngjorde midnatt at en ny restruktureringsplan er på plass som omfatter over 97 prosent av selskapets banklångivere. Avtalen medfører at det John Fredriksen-eide oljeboringsselskapet blir tilført 1,06 milliarder dollar, snaut ti milliarder kroner, i ny kapital. Av dette er 860 millioner dollar aksjonærlån, mens 200 millioner dollar er egenkapital. Omstruktureringsplanen er inngått med over 97 prosent av banklångiverne, rundt 40 prosent av obligasjonseierne, og en investorgruppe ledet av Seadrills største aksjonær Hemen Holding Ltd. Selskapets utlånsbanker har inngått avtale om å utsette løpetiden på lånene, til sammen 5,7 milliarder dollar, med omtrent fem år uten avdrag fram til 2020. I tillegg, dersom kreditorene støtter planen, vil Seadrills usikrede obligasjoner og andre fordringer på til sammen 2,3 milliarder dollar bli omgjort til rundt 15 prosent av den nye egenkapitalen, og aksjonærene vil motta rundt 2 prosent av dette. – Planen vi signerte i dag er omfattende og gir over en milliard dollar i ny kapital og støttes av Hemen Holding. Det støttes av våre banker og omkring 40 prosent av våre obligasjonseiere, sier konsernsjef Anton Dibowitz i Seadrill. Han mener at selskapet etter dette vil være i en sterk posisjon når markedet kommer seg på beina igjen. Dagens Næringsliv skriver at gjelden ikke vil gi långiverne konverteringsrett til aksjer, men långiverne vil få tegne seg for aksjer i restruktureringen. (©NTB)