Det er tøffe tider i olje- og gassbransjen selv om ting ser lysere ut i år enn i fjor og i forfjor. Likevel bidrar bransjen med store beløp til statskassen i form av skatter og avgifter. Nye tall fra SSB viser at statskassen totalt dro inn 489 milliarder i skatter og 392 milliarder på avgifter. Det er en nedgang på 10 milliarder i skatteinntekter, samtidig som det er en økning på litt over 16 milliarder i avgifter. Av dette bidro olje- og gassbransjen med 49,7 milliarder i skatteinntekter, og 6,5 milliarder kroner i avgifter på petroleumsutvinning i fjor. Skatteinntektene fra olje og gass fordeler seg med 19,5 milliarder på ordinær skattlegging av oljeutvinning, og 30,2 milliarder gjennom særskatten. Likefullt utgjør disse markant mindre enn året før, da disse skattene totalt dro inn 69,7 milliarder. Merk at disse skatte og avgiftsinntektene ikke inkluderer andre inntekter som har fra olje- og gassbransjen. Les også: Sviktende skatteinntekter fra olje og gass Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten

Norsk økonomi er ventet å vokse raskere enn på flere år. Nordea Markets ser svært lyst på den nærmeste framtiden for norsk økonomi. Veksten i fastlandsøkonomien kommer til å ta seg fra ventet 1,9 prosent i år til 2,6 prosent neste år, ifølge sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets. Han poengterer at fallet i de oljetunge næringene har stoppet opp, og venter en forsiktig oppgang i denne delen av norsk næringsliv i de nærmeste årene. Det framkommer av prognoserapporten Nordea Economic Outlook, som ble offentliggjort onsdag. Totalbildet Nordea Markets tegner opp for i år og de to neste årene er et hvor de viktigste pilene peker i riktig retning: Den økonomiske veksten tar seg kraftig opp, både på fastlandet og i oljerelatert sektor, oljeinvesteringene kan så vidt begynne å vokse, det private forbruket er ventet å holde seg stabilt høyt og arbeidsledigheten skal falle jevnt og trutt til 3,8 prosent i 2019. Inflasjonen vil riktignok holde seg lav – 1,5 prosent i år og 1,2 prosent i 2018 og 2019 – men for de aller fleste av oss betyr det mest sannsynlig at vi får bedre kjøpekraft, selv om lønnsoppgjørene ventelig blir moderate. Og siden styringsrenta til Norges Bank settes etter det såkalte inflasjonsmålet, som har til hensikt på holde inflasjonen i Norge stabil på 2,5 prosent, ser ikke Bruce for seg noen renteøkning før tidligst i 2019, og da som følge av at den europeiske sentralbanken hever sitt rentenivå. (©NTB)

Statens inntekter fra skatter og avgifter økte med hele 14,5 milliarder kroner i andre kvartal i år – til tross for Solberg-regjeringens skattekutt. Samlet sett falt inntektene til staten med 1,2 prosent, samtidig som utgiftene økte med 1,3 prosent i andre kvartal i år fra samme periode i fjor. Det resulterte i at statsregnskapet gikk med 13 milliarder kroner i underskudd, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB). Overføringene fra Norges Bank fant sted i andre kvartal i 2016 og i første kvartal i 2017. Dette bidro til nedgangen i de samlede inntektene i andre kvartal i år sammenlignet med i fjor. Underskuddet på 13 milliarder kroner blir dekket inn gjennom overføringer fra Statens pensjonsfond utland, altså oljefondet. Selv om de samlede inntektene falt, er det enkelte inntektsområder som har god økning – blant annet skatter og avgifter. For tross Solberg-regjeringens skattekutt, som hyppig og intenst blir kritisert av en samlet politisk opposisjon, viser statsregnskapet at skatte- og avgiftsinntektene økte med 14,5 milliarder kroner – tilsvarende 7,4 prosent – i andre kvartal. Utgiftspostene med store økninger var overføringer til kommunene og fylkeskommunene, pensjoner og trygder, samt «andre overføringer», som blant annet er overføringer til kirken, helseforetakene og Bane Nor. (©NTB)

En brasiliansk domstol gir to tidligere Petrobras-topper bøter på til sammen 620 millioner kroner i forbindelse med et raffinerikjøp. To tidligere ledere i Brasils delvis statseide oljeselskap Petrobras har blitt funnet skyldig i å svekke landets økonomi med en forretningsavtale de gjorde over et raffineri i Texas. Tidligere toppsjef Sergio Gabrielli og Nestor Cervero, tidligere internasjonal direktør Petrobras, har blitt bøtelagt for til sammen 620 millioner kroner av en brasiliansk domstol. I 2006 kjøpte selskapet 50 prosent av et oljeraffineri i Pasadena fra belgiske Astra Oil for 360 millioner dollar. En klausul i aksjonæravtalen tvang Petrobras til å kjøpe resten av anlegget da det i 2008 oppsto uenighet om driften. Til sammen betalte Petrobras 1,2 milliarder dollar for raffineriet, langt over markedsverdi. Flere brasilianske næringsledere og politikere har blitt etterforsket i en omfattende korrupsjonssak rundt Petrobras siden 2014. Blant annet er tre av landets presidenter blitt siktet for korrupsjon i løpet etterforskningen, som har fått navnet «Operasjon bilvask». (©NTB)

Olje- og gassbransjen er ikke som den engang var. Oljeprisen har stupt, og tatt seg litt opp igjen, men bransjen møter nå også stor motstand i opinionen og på den politiske fronten. I disse dager er det Miljøpartiet de Grønne som er i fokus etter at meningsmålingene viser at de kommer på vippen i stortinget. Det betyr makt, og den sier de at de skal bruke til å presse frem en stans av all ny leteaktivitet. Omtrent samtidig kommer SSB med oppdaterte tall for nasjonalregnskapet etter at årets første halvår er unnagjort. De viser at det ble eksportert olje og gass for 101 milliarder kroner i årets andre kvartal. Det er omtrent 18 milliarder kroner mindre enn i årets første kvartal, men det er samtidig 15 milliarder mer enn i samme kvartal i fjor. Ser vi på eksporten over tid, ser vi at det begynte i det små på begynnelsen av 1970-tallet. Så tok det seg gradvis opp utover 1980- og 1990tallet, før det tok fullstendig av i årene etter 2000 og frem til oljeprisfallet for et par år siden. Trenden er så absolutt nedadgående, men vi snakker fortsatt om enorme beløp. I 2016 eksporterte Norge olje og gass for 373 milliarder kroner. Det er markant mindre enn 622 milliarder i toppåret 2008, men det er likefullt mer enn alle andre år før 2004. Eksporten av olje og gass nådde enorme summer etter en nøysom start på starten av 1970-tallet, før den toppet seg i 2008 med 622 milliarder kroner. Selv med nedturen endte den likefullt på respektable 373 milliarder kroner i fjor. Det blir fort mye penger av så store beløp, og det er ingen tvil om hva som er Norges største og viktigste eksportprodukt. Selv i fjor utgjorde olje og gass 35,1 prosent av Norges eksport. På sitt meste var det over 52 prosent. Det er ingen tvil om at olje- og gassbransjen har sine utfordringer, og det er mye usikkerhet knyttet til fremtiden. Det er likevel ingenting som kan måle seg med olje og gass i dag, og det er ingen andre bransjer, industrier, teknologier, produkter eller tjenester som ser ut til å kunne hente inn tilsvarende beløp for Norge.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 0,7 prosent i andre kvartal, ifølge sesongjusterte tall fra Statistisk sentralbyrå. Nasjonalregnskapet som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde torsdag, viser at det dermed er samme vekst som kvartalet før. Oppgangen følger to og et halvt år med svak vekst. SSB justerer også opp veksten for forrige kvartal fra 0,6 prosent til 0,7. Ifølge E24 må man tilbake til 2013 for å finne lignende veksttakt i norsk økonomi, da man hadde to kvartaler med vekst på henholdsvis 0,8 og 1 prosent. DNB anslo på forhånd at BNP-veksten i fastlandsøkonomien kom til å være på 0,7 prosent, mot Norges Banks estimat på 0,6 prosent. De foreløpige beregningene viser at den sesongjusterte sysselsettingen økte med 0,4 prosent, eller om lag 10.600 personer. Sammenlignet med samme kvartal i fjor, var det i år om lag 23.700 flere sysselsatte. Det skyldes hovedsakelig en vekst innen bygg- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og overnattings- og serveringsvirksomhet. (©NTB)

Lysere utsikter for norsk økonomi gjør at regjeringen letter trykket på gasspedalen og varsler en strammere pengebruk i neste års statsbudsjett. – Det har vært viktig å trykke på gasspedalen for å få fart i økonomien. Nå går det bedre, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da hun sammen med statsministeren møtte pressen i forkant av regjeringens avsluttende budsjettkonferanse. – Men når økonomien vokser, er det også handlingsrom for å satse videre, understreket hun. Jensen nevnte samferdsel, forskning, utdanning og «konkurransedyktige skatteregler» som eksempler på områder som regjeringen prioriterer i arbeidet med neste års statsbudsjett. Bedre tider Statsminister Erna Solberg (H) sier veksten er i ferd med å ta seg opp igjen etter oljeprisfallet, som førte til et tap på nærmere 50.000 arbeidsplasser. – Pilene peker i riktig retning etter en vanskelig tid for norsk økonomi. Nå går ledigheten ned, veksten opp og flere kommer i arbeid, sa hun. Ifølge Solberg er utviklingen i år enda bedre enn prognosene fra mai, da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett. – Fastlandsøkonomien ventes å vokse raskere enn det historiske gjennomsnittet, neste år, sa hun. Oljepenger I snitt har oljepengebruken økt med 12,5 prosent per år de fire siste årene, skrev Dagens Næringsliv i vår. I samme periode har norsk fastlandsøkonomi i snitt vokst med 1,6 prosent per år. – Det var riktig å bruke mye penger da det var behov for det. Men når politikken virker og økonomien er i bedring, er det riktig å ta et steg tilbake, sier Solberg. Men noen endring i bruken av oljepenger varslet hun ikke. – Vi kommer til å fortsette vår politikk der uttak fra oljefondet ligger under eller på 3 prosent, framholdt hun. Ledigheten ned Arbeiderpartiet har angrepet regjeringen for manglende innsats mot arbeidsledighet, men også der peker pilene i riktig retning, ifølge Solberg. – Arbeidsledigheten går ned over hele landet, også på Sør- og Vestlandet. Men jobben er ikke gjort. Ledigheten er fortsatt høy i områdene som ble truffet av oljeprissjokket, sier hun. Jensen og Solberg mener tallene viser at det var riktig av regjeringen å prioritere skattelettelser i sine budsjetter. – Regjeringens politikk virker, hevder statsministeren. – Renten er rekordlav og kronen er klart svakere enn før oljeprisfallet. Sammen med lavere skatt og moderate lønnsoppgjør har dette gitt bedriftene bedre konkurransevilkår, tilføyer Jensen. (©NTB)

Tiltroen til vår egen og landets økonomi er tilbake på samme nivå som før oljeprisfallet i 2014, viser det siste forventningsbarometeret til Finans Norge. Nordmenns framtidstro falt kraftig i etterkant av oljeprisfallet i 2014. Først mot slutten av fjoråret begynte optimismen sakte å vende tilbake. Siden er det blitt stadig flere som ser lysere på framtida, og nordmenns forventninger er nå tilbake til det Finans Norge omtaler som et normalnivå. – Forbrukere i alle deler av landet har fått tilbake troen på at Norge går mot lysere økonomiske tider. Samtidig viser barometeret at vi er realister, sier administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Fisk, olje og reiseliv Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Sammenlignet med andre kvartal i år, er det særlig Trøndelag og Nord-Norge som markerer seg med stigende optimisme i tredje kvartal. – Det gjenspeiler i stor grad den gode økonomiske veksten i Nord-Norge, mener Kreutzer. Han trekker fram vekst i sjømateksporten, gode tall for reiselivet og reviderte estimater for olje- og gassressursene i Barentshavet som mulige årsaker til endringene i disse regionene. Frykt for ulikhet På den annen side viser årets tredje forventningsbarometer en betydelig lavere grad av optimisme blant de med grunnskole enn hos de med høyere utdanning. – En forklaring kan være at arbeidslivet på grunn av digitalisering og automatisering vil kreve økt kompetanse. Det kan være en frykt for større ulikhet i Norge der vinnerne kan bli dem med lengre utdanning. Dette er en utfordring vi skal ta alvorlig, påpeker Kreutzer. Pusse opp En stor andel av de 1.000 som har deltatt i undersøkelsen sier at de vil «nedbetale lån» eller «spare». Samtidig må vi tilbake til 2011 for å finne en like stor andel som sier de vil bruke ekstrapenger på å pusse opp. Flere enn i forrige periode sier dessuten at de vurderer en større anskaffelse. På den annen side er det en nedgang blant dem som ønsker å bruke penger på boligkjøp. – At så mange sier de vil spare eller nedbetale gjeld, viser at nordmenn fremstår som optimistiske realister. Med økt optimisme skulle en kanskje tro at spareviljen falt, men det er ikke tilfelle. Denne balanserte realismen håper jeg vi fortsatt beholder framover, sier Kreutzer. (©NTB)

Det danske selskapet A.P. Møller-Mærsk selger sin olje- og gassvirksomhet til det franske oljeselskapet Total. Det har tatt lang tid for selskapet å finne en kjøper, men nå legger Total 7,45 milliarder dollar på bordet for å sikre seg virksomheten. Beløpet tilsvarer 59 milliarder norske kroner. Det er ventet at oppkjøpet vil være på plass i begynnelsen av neste år, opplyser Mærsk-gruppen mandag. En del av betalingen skjer i Total-aksjer til en verdi av 4,95 milliarder dollar (39 milliarder kroner). Det betyr at Mærsk vil eie 3,76 prosent av det franske selskapet når handelen er gjennomført. A.P. Møller-Mærsk er danskeid selskap som primært driver med transport, ikke minst shipping, og i dagligvarebransjen. (©NTB)