I 2015 svingte oljeprisen mellom 37 og 66 dollar fatet. Det var en enorm nedtur fra året før da oljeprisen var oppe i 114 dollar fatet. Likevel var det olje og gass som dominerte den norske eksporten også i 2015. Nye tall fra SSB viser at på tross av den ekstreme nedturen med oljeprisen, så omsatte foretak innen bergverk og utvinning for 237,4 milliarder kroner i 2014. Det utgjør hele 40,2 prosent av en total eksport på 590,1 milliarder kroner. De norske foretakenes eksport domineres av de store selskapene. Ifølge tallene fra SSB sto selskapene med mer enn 250 ansatte for hele 329,3 milliarder (56%) av eksporten, og de fem største selskapene sto for hele 32 prosent. Totalt sto de 20 største selskapene for rett under 50 prosent av den norske eksporten.

Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS. Daniel Kahneman er en israelsk-amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning. I boken ”Tenke, fort og langsomt” skriver Kahneman at TAP veier tyngre enn GEVINST. Vi liker å vinne, men vi misliker sterkere å tape. Smarttelefon, Brødboksen og Kolonial Jeg visste ikke at jeg trengte smarttelefonen før jeg begynte å bruke den. Nå klarer jeg meg ikke uten. Jeg visste heller ikke hvor viktig det skulle bli for meg å få nybakt brød på døra hver morgen, men nå klarer jeg meg ikke uten brodboksen.no. Og så visste jeg ikke hvor viktig det skulle bli for meg å slippe å gå utenfor døra for å handle matvarer, men nå klarer jeg meg ikke uten kolonial.no. Før jeg fikk tilgang til alle disse produktene og tjenestene så betydde det lite for meg. Men nå klarer jeg meg ikke uten. Tap veier tyngre enn gevinst. Høyere utdanning, Forsvaret og regionale helseforetak Petroleumsindustrien finansierer omkring 18-20 % av velferdsstaten. I fjor utgjorde disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge dette året brukte på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder). Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å studere til sivilingeniør ved NTNU uten å ha steinrike foreldre i ryggen. Tilsvarende er jeg takknemlig for at helseforetakene er der for oss uten at vi må betale dyre dommer for helseforsikringer. Og så er jeg glad for at vi har et Forsvar som sammen med NATO kan forsvare oss dersom landet vårt blir angrepet. Dersom jeg ikke hadde vokst opp i et av verdens rikeste land, så ville jeg kanskje ikke reagert på en stat med mindre velferdsgoder. Men det vil gjøre vondt å fjerne deler av den velferdsstaten vi har blitt så glade i. Tap veier tyngre enn gevinst. Hvor skal vi starte? Kanskje er offentlig sektor oljedopet, slik First House hevder i sin Podcast. Og en dag vil vi inntektene fra olje og gass avta. Utfordringen blir å finne ut hvor vi skal kutte. For 38 % av vår eksport kommer fra petroleum, og mer enn 18 % av velferdsstaten er finansiert av petroleumsinntekter. Derfor bør vi allerede nå begynne jobben med å finne ut hvilke velferdsgoder som betyr minst for oss. Hva kan vi klare oss uten? Norge blir aldri noen global tilbyder av solenergi Jeg har stor tro på fornybar energi, og jeg håper virkelig at denne utviklingen går raskere enn hva oljebransjen tror. Jeg er overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte, og at konsekvensene av global oppvarming er alvorlige. Samtidig så forstår jeg også at Norge ikke kommer til å eksportere veldig mye solenergi nedover til Europa. Det fine med solenergi er at den kan produseres der energien forbrukes. For vår felles klode er det positivt at etterhvert alle verdens land kan bli produsenter av fornybar energi. Men for lommeboka til AS Norge byr det på noen spennende utfordringer. I Europa kjører elbilene på kull Jordas befolkning bruker mer og mer energi. I Norge har vi 100 % fornybar elektrisitetsproduksjon, men på verdensbasis står fossil energi for 58, 3 prosent av all elektrisitetsproduksjon. Elbilene i Europa kjører altså ikke på fornybar energi. En stor andel av elbilene utenfor Norge kjører på kull. Kullproduksjonen har økt både i USA, Kina og India så langt i år. I USA har veksten vært på hele 19 prosent siden årsskiftet, ifølge en gjennomgang nyhetsbyrået AP har gjort. Er gass vinn-vinn? Siden kull forurenser mer enn gass så er det jo et alternativ for Norge å satse tungt på gass også fremover, i kombinasjon med å bygge opp industri knyttet til fornybar energi. Da kjøper vi oss litt tid slik at AS Norge kan finne andre inntektskilder. Samtidig bidrar vi også kanskje til å skyve kull ut av den globale energimiksen. Og så kan alle vi som bryr oss om miljøet gjøre et kollektivt løft og avbestille den planlagte flyturen til Syden. For det er ingen tvil om at alle flyturene våre bidrar negativt med tanke på global oppvarming. PS: Vi lærte oss omsider gjenbruk av plastposer helt til kolonial.no kom på banen. Nå fyller vi igjen opp søppelkassene med de gule og hvite plastposene fra Kolonial.no, fordi vår latskap dessverre veier tyngre enn vårt miljøengasjement.

Norske virksomheter investerer mindre i skytjenester enn svenskene og finnene, viser en undersøkelse av VMware og Tieto. Majoriteten av virksomhetene flytter kun de enkleste tjenestene over i skyen, skriver Finansavisen. – Generelt er det kun et fåtall som tar hele steget ut i skyen, sier norgessjefen i VMware, Angeliqua Ramming-Gaden. I en undersøkelse av VMware og Tieto er det blant annet sett på norske, svenske og finske virksomheters utnyttelse av skyen. – Utviklingen går i riktig retning i alle de tre landene, særlig blant norske virksomheter og offentlig sektor. Men Norge er fremdeles svakest på skymodenhet sammenlignet med våre naboer, fastslår Ramming-Gaden. I 2015 brukte snaut 50 prosent av norske virksomheter skytjenester. To år etter er andelen nærmere 80 prosent, men: – Dessverre er det få som går hele veien og flytter kritisk infrastruktur, selv om dette er mer kostnadseffektivt, mer fleksibelt, raskere og sikrere, sier Ramming-Gaden. (©NTB)

Antall betalingsanmerkninger øker i oljefylkene på Sør- og Vestlandet, ifølge en analyse fra inkassobyrået Lindorff. Nordmenn hadde i underkant av 1,3 millioner betalingsanmerkninger i første kvartal, noe som er en økning på 2,4 prosent fra samme kvartal i fjor. Og utviklingen er altså verst i områdene som er rammet av oljekrisen. Vest- og Aust-Agder har en økning i antall betalingsanmerkninger på henholdsvis 10,3 og 7,5 prosent, viser analysen. Rogaland har en vekst på 8,9 prosent, mens økningen i Hordaland er på 4,5 prosent. – Betalingsutfordringene på Sør-Vestlandet har tiltatt de siste åren som en følge av oljenedturen, hvor konsekvensen har vært høyere arbeidsledighet. Det er en klar sammenheng mellom økonomiske problemer og det å stå uten jobb, sier Anette Willumsen, administrerende direktør i Lindorff. Veksten i arbeidsledigheten har flatet ut i disse områdene, og Willumsen tror derfor at gjeldsøkningen vil avta i løpet av året. På landsbasis var 254.711 personer oppført med én eller flere betalingsanmerkninger i første kvartal. Det er 0,4 prosent flere enn i samme periode i fjor. I Rogaland er det hele 4,2 prosent flere personer som har problemer med å betale regningene. – Antall anmerkninger øker mer enn antall personer med betalingsvansker. Det betyr at de som allerede sliter, har pådratt seg enda flere betalingsanmerkninger. Denne tendensen snur ikke over natten En positiv utvikling er avhengig av at de som har mistet jobben, får en ny, samt at mange må justere forbruket sitt, tilføyer hun. (©NTB)

For første gang er statens finansielle eiendeler over 10 billioner kroner. Ved utgangen av første kvartal i år var fordringene beregnet til 10.400 milliarder. Statens fordringer er dominert av utenlandske aksjer og obligasjoner gjennom Statens pensjonsfond utland (oljefondet). Oljefondets verdi var ved utgangen av første kvartal på rundt 8.000 milliarder kroner, noe som ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) tilsvarer mer enn 80 prosent av statens totale finansformue. Staten har også over 200 milliarder kroner i formue gjennom Statens pensjonsfond Norge. En betydelig del av statens formue er også knyttet til aksjer og kapitalinnskudd i selskaper som staten eier, som for eksempel SDØE, Statkraft, Statnett, NSB og Avinor, samt børsnoterte elskaper der staten er deleier. Herunder Statoil, Norsk Hydro, Telenor og DNB. Statens nettofordringer, fordringer fratrukket gjeld, i offentlig forvaltning samlet, var ved utgangen av første kvartal på nesten 9.400 milliarder kroner – rundt tre ganger BNP. (©NTB)

Regjeringen fjerner kravet til årsberetning for selskaper med omsetning under 70 millioner. Næringsminister Monica Mæland (H) varsler nye milliardinnsparinger for næringslivet, skriver Dagens Næringsliv. Onsdag legges endringer i regnskapsloven fram i statsråd, som blant annet fritar foretak som har under 70 millioner kroner i omsetning fra å utarbeide årsberetning. Ifølge Næringsdepartementet vil om lag 98 prosent av norske bedrifter omfattes av de nye bestemmelse. Ifølge departementet betyr det at målsettingen om å redusere næringslivets årlige kostnader med 15 milliarder kroner i løpet av de seks siste årene er nådd. Regjeringen anslår at fritaket fra årsberetningen for små og mellomstore bedrifter, som er den foreløpige siste stenen, er verdt én milliard kroner i innsparinger sammen med de andre forenklingene som foreslås. – Vi har forenklet næringslivet for nesten ti milliarder kroner, og mener vi må være like ambisiøse i neste periode. Så får vi se på detaljene etter valgkampen, sier Mæland. (©NTB)

Når man i Norge diskuterer hva vi skal leve av etter oljen er det få som tar innover seg hvor lukrativt olje og gass har vært og er for landets økonomi. Det er ikke bare å erstatte de totalt 200.000 jobbene som bransjen direkte og indirekte skaper. Tilsvarende jobber i andre bransjer bringer rett og slett ikke inn like mye penger. Statsminister Erna Solberg har trolig sagt det best da hun sa at «bare ulovlig virksomhet er i nærheten av å være like innbringende som olje og gass«. VisualCapitalist.com har laget en infografikk som viser hvor mye høyere omsetningen er i olje- og energibransjen sammenlignet med resten av det amerikanske næringslivet. Oversikten fra VisualCapitalist.com viser at de amerikanske olje- og energiselskapene har en omsetning pr. hode som er dobbelt så høy som neste bransje på listen. Selv IT-gigantene Apple, Facebook og Google (Alphabet) kan ikke hamle opp med olje- og energibransjen. En gjennomsnittlig omsetning på 1,79 millioner dollar pr. ansatt tilsvarer omtrent 15,2 millioner norske kroner i omsetning pr. ansatt. Mye av forklaringen ligger selvsagt i at oljebransjen er en bransje som krever massive investeringer, men det fjerner ikke poenget. Olje- og energibransjen er en bransje som involverer store summer, og det skal mye mer til for å erstatte en oljejobb enn bare å skape en ny i en tilfeldig annen bransje. Her kan du se informasjonsgrafikken og lese mer om tallene for det amerikanske næringslivet.

Olje- og gassbransjen er en pengemaskin for AS Norge, og den norske økonomien ville ikke gått rundt hvis det ikke var for de enorme inntektene fra Norges offshorevirksomhet. Samtidig har det vært en tøff periode for bransjen, og den er ennå ikke over. Oljeprisen er nå høyere enn i fjor, men skatteinntektene fra olje- og gassbransjen synker fortsatt. I en oversikt fra SSB kommer det frem at Norge så langt i år har dratt inn 410,9 milliarder kroner i skatteinntekter. Av dette utgjør ordinær skatt på petroleum 6,8 milliarder mens særskatt på utvinning av petroleum utgjør 11,0 milliarder kroner. På samme tid i fjor var disse skatteinntektene på henholdsvis 8,8 og 13,8 milliarder kroner, og året før (2015) lå de på henholdsvis 17,2 og 28,7 milliarder kroner. Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen har således falt med totalt 28,1 milliarder kroner. Det gjenstår fortsatt mye av året, og olje- og gassbransjen bidrar fortsatt med enorme beløp til statskassen, men det er urovekkende at skatteinntektene fra Norges mest lønnsomme bransje fortsetter å falle så kraftig. Les også: Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Høyesterett har besluttet at Skatt vests anke i Transocean-saken ikke skal behandles. Det betyr endelig punktum for Norges største skattesak. Avgjørelsen falt fredag, ifølge Dagens Næringsliv. Økokrim mente å kunne bevise at det ble unndratt rundt 10 milliarder kroner fra beskatning i forbindelse med drift og internsalg av tolv borerigger, men tre tiltalte skatterådgiverne og to Transocean-selskaper ble frifunnet. Staten ved Skatt vest anket inn til Høyesterett, som ikke har funnet grunnlag for å behandle saken. Advokat Hanne Skaarberg Holen har representert Transocean-selskapene i en årrekke og skriver ifølge avisen at klientene hennes er enige i vurderingen.

Økokrim har henlagt saken mot tidligere styreleder Arne Smedal i Sevan Marine. Smedal var siktet i korrupsjonsetterforskningen av offshorekontrakter i Brasil. Ifølge advokat Frode Sulland, som representerer Smedal, har Økokrim avsluttet og henlagt all etterforskning mot Arne Smedal. – Det er en enorm lettelse at Økokrim, etter en omfattende og grundig etterforskning, har konkludert med at det ikke har vært grunnlag for noen mistanke mot meg, sier Arne Smedal i en pressemelding sendt ut av advokaten. Økokrim har siden oktober 2015 etterforsket Sevan Marine og Sevan Drilling. Saken dreier seg om mulige bestikkelser for å få milliardkontrakter for to rigger med det brasilianske oljeselskapet Petrobras. Selskapet har vært innblandet i en diger korrupsjonsskandale som har forgreninger til flere høytstående politikere i landet. (©NTB)