Jussprofessor Jon Petter Rui trakk seg som leder av Transocean-utvalget etter å ha blitt kontaktet av Økokrim-sjef Trond Erik Schea, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisa tok Schea direkte kontakt med Rui og formidlet påstander om manglende objektivitet og nøytralitet. – Jeg trakk meg fordi Trond Erik Schea fremmet innsigelser mot min nøytralitet og objektivitet. Sagt på en annen måte var det fremsatt påstand om at jeg gjennom min spørsmålsstilling og i diskusjon med folk fra Økokrim hadde vært forutinntatt og mot Økokrim, sier Rui samme dag som utvalget la fram sin rapport. «Jeg beklager at Rui trakk seg fra utvalget. Jeg har ikke ment å fremme noen innsigelse mot ham», skriver Schea i en epost til avisa. Rui medgir at han ikke har ledet en tilsvarende undersøkelse tidligere, men mener han har en viss erfaring med blant annet med bakgrunn som medlem av straffeprosessutvalget og som leder for hvitvaskingslovutvalget. Han har også arbeidet som advokat og vært konstituert lagdommer. Han understreker at det ikke er Morten Eriksen, statsadvokaten som var hovedaktor i Transocean-saken, som fremsatte innsigelsene mot ham eller var bakgrunnen for at Schea tok kontakt. Den tidligere utvalgslederen sier rapporten fullt ut gir det bildet av saken som han har dannet seg. (©NTB)

Økokrim får skarp kritikk for håndteringen av Transocean-saken av utvalget som ble nedsatt av Riksadvokaten. Kritikken synes å ramme Økokrim-leder Trond Eirik Schea og førstestatsadvokat Morten Eriksen spesielt. Det eksterne utvalget Riksadvokaten fikk satt ned, mener Transocean-saken delvis beærer preg av liten eller ingen oppfølging og involvering fra ledelsen. Utvalget viser blant annet til treg framdrift i etterforskningen, og at det var vanskelig å få bemannet teamet med aktorer før rettssaken skulle opp for Oslo tingrett. – Utvalget finner få spor av ledelsesmessig oppfølging og kontroll med eterforskningen og fremdriften, skriver utvalget. Utvalget har også fått innblikk i en rotete etterforskning, hyppige utskiftinger i etterforskningsteamet og dårlig samarbeidsklima mellom etterforskerne og påtaleansvarlig, førstestatsadvokat Morten Eriksen. Etterforskningen framstår for utvalget som «ustrukturert og adhocpreget», og det ble utferdiget lite eller ingen skriftlig dokumentasjon om omfanget og framdriften av etterforskningen, ifølge leder for utvalget, sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud. – Møter i etterforskningsteamet ble sjelden planlagt og hadde liten fast agenda. Utvalget mener det gjorde etterforskningen mindre koordinert og spisset enn den burde vært, sa Taraldsrud under presentasjonen av utvalget gransking tirsdag. (©NTB)

Bedriftenes produksjon øker mer enn tidligere, og tilgangen på arbeidskraft er blitt litt dårligere de siste tre månedene. Bedriftene som er med i Norges Banks regionale nettverk, melder riktignok om at produksjonen vokste moderat de siste tre månedene. Men veksten har styrket seg siden forrige periode, og kommer til å få opp dampen ytterligere det kommende halvåret, viser bedriftenes forventninger, ifølge rapporten. Vekst i offentlige investeringer, dempet fall i oljesektoren og økt etterspørsel fra det private næringslivet har styrket veksten. Tilbakemeldingen fra nettverket bygger opp under inntrykket av at utviklingen i norsk økonomi har passert bunnen og så vidt har begynt å få opp farten igjen. I forrige uke varslet også Statistisk sentralbyrå et sannsynlig oppsving for norsk økonomi de neste tre årene. Vekst i alle sektorer – Veksten tar seg opp i nesten alle sektorer og bekrefter hovedinntrykket. Veksten er sterk og økende utenfor oljerelaterte sektorer, og bremsen i oljesektoren avtar, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets. Andelen av bedriftene som rapporterer om kapasitetsbegrensninger og problemer med tilgangen på arbeidskraft, har økt litt. Kontaktene oppgir at sysselsettingen har økt moderat, og de venter moderat sysselsettingsvekst også de neste tre månedene. Sterkere enn ventet Utviklingen synes sterkere enn Norges Bank har sett for seg, mener Bruce. – Veksten i kapasitetsutnyttelsen tar seg opp raskere enn ventet av Norges Bank, og er helt på linje med at arbeidsledigheten faller mer enn ventet, sier han. Samlet anslår kontaktene i Norges Banks regionale nettverk en årslønnsvekst på 2,5 prosent for inneværende år, så vidt over rammen på 2,4 prosent fra frontfaget. (©NTB)

Pilene peker i riktig retning for norsk økonomi. Den positive utviklingen vil få ytterligere vind i seilene i årene som kommer, ifølge OECD. Større privat forbruk og økte investeringer i petroleumssektoren og i fastlandsøkonomien, vil bidra til å skape ytterligere vekst i den norske økonomien i år og neste år. Sysselsettingen tar seg opp ytterligere, arbeidsledigheten begynner å falle og prisstigningen skal normalisere seg på rundt 2,5 prosent, etter å ha ligget lavt i flere år, ifølge OECD-rapporten World Economic Outlook som ble offentliggjort onsdag formiddag. Prognosene samsvarer godt med de utsiktene makroøkonomer og andre prognosemakere her til lands har lagt for dagen – og som regjeringen og støttepartiene legger til grunn for enigheten om revidert nasjonalbudsjett onsdag. OECD anslår en vekst i Fastlands-BNP på 1,7 prosent i år, som skal stige ytterligere til 2,1 prosent neste år. Derimot synes fallet i arbeidsledigheten å være svakere enn den blåblå regjeringen kunne ønske seg. Fra 4,7 prosent i fjor, skal den falle til 4,4 prosent i år og ytterligere til 4,2 prosent neste år. Selv om regjeringens tiltak for å avhjelpe skadevirkningene av oljekrisen har bidratt til å holde norsk økonomi godt oppe de siste årene, så er arbeidsledigheten fortsatt høy etter norske standarder, poengterer OECD i verdensrapportens norske kapittel. (©NTB)

SSB har nå lagt frem oppdaterte tall for statens inntekter og utgifter. De viser at inntektene totalt sett økte med 2,5 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor, men at utgiftene økte med hele 11,0 prosent. Dermed endte inntektene på 316 milliarder, mens utgiftene kom opp i hele 341 milliarder kroner. Det betyr at staten endte med et underskudd på 26 milliarder kroner som må dekkes opp gjennom overføring fra oljefondet. Når det gjelder olje- og gassinntektene skulle man kanskje tro at inntektene ville være markant høyere i årets første kvartal enn i samme periode i fjor. Oljeprisen har jo tatt seg kraftig opp, og holdt seg stabilt på mellom 50 og 55 dollar fatet i årets første kvartal. Slik gikk det likevel ikke. Skatteinntektene fra utvinning av petroleum fallt fra 11,3 milliarder til 9,2 milliarder kroner. Samtidig falt inntektene fra avgifter på utvinning fra 238 til 135 millioner kroner. Utbyttet fra Statoil gikk også fra 4 milliarder til null kroner. På den annen side økte kontantstrømmen fra Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) fra 22,3 til 26,3 milliarder kroner. Dermed endte petroleumsinntektene på 35,6 milliarder kroner totalt, ned fra 37,9 milliarder kroner i første kvartal i fjor. Les også: Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet

Oljeselskapet E&P Holding har vedtatt forelegget på 85 millioner kroner som selskapet ble ilagt for grovt skattesvik. Økokrim tok tidligere i år ut tiltaler og utstedte forelegg for grovt skattesvik og medvirkning til grovt skattesvik mot to menn og to selskaper. E&P Holding AS og seismikkselskapet TGS Nopec Geophysical Company ASA ble ilagt forelegg på 85 millioner kroner hver for henholdsvis grovt skattesvik og medvirkning til grovt skattesvik. E&P Holding har nå vedtatt forelegget. opplyser Økokrim To menn som hadde ledende stillinger i selskapene, er tiltalt for grovt skattesvik og medvirkning til dette. Skattesviket er ifølge tiltalen på vel 291 millioner kroner og knytter seg til misbruk av den statlige leterefusjonsordningen. – Denne saken er alvorlig fordi skattesviket omhandler et betydelig beløp og innebærer misbruk av leterefusjonsordningen for oljeselskaper, sier førstestatsadvokat Marianne Bender i Økokrim. Momsrefusjon Saken dreier seg om en omfattende avtale mellom EPH og TGS. Økokrim mener ifølge tiltalen undertegnet av førstestatsadvokat Marianne Bender at avtalens mål kun var å oppnå refusjon fra staten. «Kjøpet av seismikk mv. ble lagt opp slik at Skeie Energy as ikke selv skulle ha noen kostnad knyttet til det å bli eier av seismikk, og/eller kjøpet av seismikk mv. ble ikke inngått for å skape fremtidige inntekter», heter det i tiltalen, ifølge DN. EPH var tidligere kjent som Skeie Energy og kontrolleres av Bjarne Skeie fra Kristiansand. Saken mot ham er henlagt, opplyser Tom B. Knutsen, advokat og styreleder i EPH. Rettssak neste år TGS opplyser at de bestrider grunnlaget for forelegget og Økokrims anklager. «Salget av seismiske data og tjenester til Skeie Energy var legitime transaksjoner mellom to uavhengige selskaper til markedspriser. TGS vil avvise forelegget og legger til grunn at en domstolsbehandling vil vise at selskapet ikke gjorde noe galt og opptrådte aktsomt i forbindelse med transaksjonene.», skrev selskapet i en pressemelding tidligere i år. Saken er berammet over 55 dager i Oslo tingrett med oppstart 22. januar 2018. (©NTB)

Malingsprodusenten Jotun fikk et resultat på 643 millioner kroner før skatt i første tertial. Nedgang i skipsbygging og offshore preger resultatet. Resultatet er svakere enn i samme periode i fjor da selskapet fikk et resultat på 918 millioner kroner før skatt. Jotun rapporterer om god vekst i salg av dekorativ maling, men det kompenserer ikke får nedgangen innen marine- og offshoresektoren. Det er særlig malingsalget i Midtøsten og Sørøst-Asia som leverer gode resultater, ifølge selskapet. Driftsinntektene gikk ned til 5,344 milliarder kroner, fra 5,483 milliarder i samme periode i fjor. Driftsresultatet ble på 670 millioner kroner, mot 938 millioner i 2016. Jotun kjøpte eiendom, anlegg og utstyr for 336 millioner kroner i årets første fire måneder. – Investeringene utgjør seks prosent av våre driftsinntekter og er i tråd med Jotuns strategiske ambisjoner. Bygging av nye fabrikker og bygninger i Filippinene, Myanmar og Malaysia, sammen med nytt hovedkontor og forskningssenter i Norge, utgjør hoveddelen av investeringene, sier konsernsjef Morten Fon. (©NTB)

Investeringsiveren har falt drastisk de siste årene. Andelen investeringer i bedrifter er på det laveste på 25 år. Boliger og det offentlige tar pengene. Nasjonalregnskapet viser at de økonomiske satsingene i Norge skjer i offentlig sektor, oljevirksomhet og ikke minst i boligmarkedet, skriver Dagens Næringsliv. Det bekymrer sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). – Det som skal sikre velferden på sikt, er at det skapes flere jobber i privat sektor, sier Øystein Dørum til avisen. Han mener det er helt avgjørende at både regjeringen og Stortinget tar inn over seg at det kan bli et stort problem for norsk økonomi dersom ikke investeringsnivået i vanlige bedrifter tar seg opp. Finansminister Siv Jensen (Frp) mener likevel at pilene peker riktig vei og at lave investeringer i næringslivet er en utfordring hele Europa sliter med, ikke bare Norge. – Veksten tar seg opp, sysselsettingen tar seg opp og investeringene tar seg opp. Jeg sover godt om natten, men en finansminister kan ikke sove i timen; omstillingen er ikke over. Vi må gjøre kloke prioriteringer også fremover, sier Jensen. (©NTB)

Oljeselskapet ConocoPhilips’ resultat før skatt var nesten 70 prosent lavere i 2016 enn året før. De har likevel ingen planer om å selge seg ut av norsk sokkel. Oljegiganten ConocoPhillips hadde i fjor 14,8 milliarder kroner i inntekter fra norsk sokkel. Dermed har inntektene falt med knappe 10 milliarder på to år. I 2014 var tilsvarende tall 24,6 milliarder, mens det i 2015 ble 17,9 milliarder kroner, skriver Sysla.no. Årsaken til fallet er den lave oljeprisen. I fjor fikk selskapet i snitt 43,50 dollar per fat olje det solgte, ned fra 97,4 dollar per fat i 2014. Fallende inntekter ga seg også utslag på selskapets bunnlinje. Resultatet før skatt ble 1,2 milliarder kroner, en nedgang på nesten 70 prosent fra 3,9 milliarder året før. I 2014 var tilsvarende tall 11,9 milliarder. Fra 2014 til 2016 reduserte selskapet antallet fast ansatte medarbeidere med 240 på norsk sokkel, i tillegg til om lag 400 innleide medarbeidere, men de har ikke planer om ytterligere kutt. – ConocoPhillips har en langsiktig strategi i Norge – med mål om å være en nøkkelspiller på norsk sokkel også i 2050, sier Stig S. Kvendseth, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i ConocoPhillips Norge, til Sysla. (©NTB)