Veksten i norsk økonomi nådde en bunn i 2016, men er sakte på bedringens vei, sier Det internasjonale valutafondet (IMF) i sin årlige vurdering. En delegasjon fra IMF overleverte onsdag sin årlige vurdering av norsk økonomi og økonomisk politikk til finansminister Siv Jensen (Frp). Valutafondet anslår at BNP Fastlands-Norge vil vokse med 1,45 prosent i år og 2,25 prosent i neste år. De forventer også at arbeidsledigheten avtar til 4 prosent innen årsskiftet. De skryter samtidig av norsk finans- og pengepolitikk etter oljesmellen i 2016, og er blant annet positive til nedjusteringen av den forventede realavkastningen i Statens pensjonsfond utland fra 4 til 3 prosent – IMF gir støtte til regjeringens finanspolitikk og mener at oljepengebruken er riktig inntil den økonomiske veksten har fått godt feste, sier finansministeren. Samtidig trekker valutafondet fram at utenlandske forhold kan true den spirende oppgangen. Dersom veksten i verdensøkonomien blir svakere enn ventet, eller det oppstår ny uro i EU-landenes banker, svekkes vekstutsiktene. Delegasjonen påpeker også at innenlandske forhold kan true utviklingen. De konkluderer med at det norske bankvesenet er motstandsdyktig, men påpeker samtidig at høy gjeld i husholdningene og sterk boligprisvekst utgjør en sårbarhet for den finansielle stabiliteten. IMF kommer også med en rekke anbefalinger. Blant annet mener de det er behov for ytterligere reformer av arbeidsledighets- og uføretrygd, og at det fortsatt er et potensial for å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet. (©NTB)

Regjeringen ønsker en ny tiårs­periode med skatte­fritak for norsk­­kontrollerte rederier. Den ønsker også å utvide ordningen til å gjelde vindmøllefartøyer. Nå jobber regjeringen med å få unntaket godkjent av EU, skriver Dagens Næringsliv. – Det er viktig for regjeringen å sikre gode og konkurransedyktige betingelser for denne næringen. Skatteordningen har vært godkjent av ESA med utløp 1. juli. Derfor har vi nå arbeidet med å notifisere en ny, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Rederibeskatningsordningen innebærer at driftsinntekter fra rederivirksomhet er fritatt fra beskatning så lenge overskuddet beholdes i virksomheten. Ordningen har også inkludert seismikk- og andre fartøyer i offshorevirksomheten, og skal nå utvides til å inkludere skip engasjert i havvindmølleprosjekter. Finansministeren mener at utvidelsen passer godt med det grønne skiftet og en gradvis omstilling fra offshore petroleumsvirksomhet. Administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund mener ordningen er svært viktig, spesielt for offshorebransjen og viser til oljepriskollapsen i 2014 som sørget for at oljeservicefartøyene mistet halvparten av inntektene sine på tre år, riggselskapene på to år. (©NTB)

Bergen Group ASA har inngått avtale om kjøp av AAK Energy Services AS. Selskapet, som er eksperter på avansert tilkomstteknikk knyttet til vedlikeholds- og modifikasjonsarbeider, har i dag rundt 60 ansatte og omsatte i fjor for 62 millioner kroner – Bergen Group har signalisert en målrettet vekststrategi som i hovedsak tar utgangspunkt i selskapets eksisterende forretningsområder. Kjøpet av AAK Energy Services AS vil tilføre oss komplementær kapasitet og kompetanse samt en utvidet markedstilgang, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i Bergen Group, i en pressemelding. Han viser til at AAK Energy Services med sine vel 60 ansatte tilfører Bergen Group en attraktiv spisskompetanse innen krevende tilkomst og arbeid i høyden, herunder on- og offshore olje- og gassanlegg samt vindparker, vei- og annen infrastruktur. I februar i år etablerte Bergen Group et strategisk samarbeid med AAK Energy Services. Basert på dette ble selskapets lager og hovedadministrasjon nylig flyttet fra Kokstad til ledige lokaler hos Bergen Group Services på Straume vest for Bergen. – Gjennom samarbeidet disse månedene vi fått bekreftet at AAK Energy Services AS representerer et viktig tilskudd til vår eksisterende virksomhet, og vi ser allerede spennende synergier som vil åpne opp for nye markeder for begge parter. Ved å kjøpe selskapet nå vil vi raskt og effektivt få mest mulig ut av dette potensialet. Kjøpet vil således bidra til en ytterligere styrking av den positive utviklingen konsernet er inne i, konstaterer Eikeland. Adm. direktør Torgeir Nærø i AAK Energy Services gleder seg over å nå være en del av Bergen Group-konsernet. – AAK Energy Services har lagt bak seg en travel vår der vi har gjennomført både organisatoriske og strukturelle grep for å styrke lønnsomheten i virksomheten. Samtidig har vi opplevd en økt interesse for våre tjenester også innenfor nye markedsområder. Dette er noe vi tror vi kan forsterke ytterligere når vi nå er en del av Bergen Group, sier Torgeir Nærø og viser til at selskapet det siste året har klart å posisjonere seg inn mot ulike landbaserte prosjekter, blant annet tekniske og sikkerhetsmessig krevende oppdrag i forbindelse med vedlikehold av broer. – Vi tror at vi kan tilføre Bergen Group ytterligere kompetanse og kapasitet på det å være konkurransedyktig om krevende oppdrag både innenfor offshore, maritim service og skipsteknisk vedlikehold, sier Torgeir Nærø.

En ny måte å måle den samlede økonomiske aktiviteten på, viser at veksten i norsk økonomi akkurat nå skyter ytterligere fart. Den nye aktivitetsindeksen FNI viser at veksten har tatt seg betydelig opp så langt i andre kvartal sammenlignet med årets første kvartal, skriver Dagens Næringsliv. FNI-indeksen (Financial News Index) er utviklet av forskere ved Centre for Applied Macro and Petroleum Economics (Camp) på Handelshøyskolen BI og publiseres i samarbeid med medieovervåkningsselskapet Retriever. Indeksen viser at norsk fastlandsøkonomi er på god vei oppover igjen. Den samlede aktiviteten i økonomien måles ved brutto nasjonalproduktet (BNP). Mens den offisielle BNP-målingen for Norge først publiseres i Statistisk sentralbyrås kvartalsvise nasjonalregnskap rundt én og en halv måned etter at kvartalet er avsluttet, måler FNI-indeksen utviklingen i BNP på daglig basis. Den såkalte sanntidsindikatoren er basert på tekstanalyser av daglige nyhetsartikler i utvalgte norske aviser. – Nyhetsstrømmen så langt tyder på at veksten blir høyere enn i første kvartal, sier professor Hilde C. Bjørnland, som leder Camp-senteret ved BI. (©NTB)

I desember 2008 utgjorde petroleumsskatt 31,7 prosent av skatteinnbetalingene i Norge. I april i år var andelen nede i 6,5 prosent, ifølge Stavanger Aftenblad. Den samlede skatteinntekten fra petroleumsutvinning på norsk sokkel var i 2008 på 239,4 milliarder. I fjor var det tilsvarende tallet 41,1 milliarder kroner, skriver Aftenbladet. – Olje og gass spiller en mindre viktig rolle i norsk økonomi nå, sier Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger (UiS). Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at staten hittil i år har tatt inn 3 milliarder kroner mer i skatt enn i fjor på samme tid, så norsk økonomi ser ut til å gå oppover, men ikke takket være oljeskatter, snarere tvert imot. Sammenlignet med samme periode i fjor er skatteinntektene fra petroleumsnæringen gått ned 4,7 milliarder. (©NTB) Les også: Betydelig lavere skatteinntekter fra olje- og gassbransjen Så mye har olje- og gassinntektene falt Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge

SSB har i dag lagt frem oppdaterte tall for skatteinntektene så langt i år. De viser at det totalt har blitt hentet inn 273 milliarder kroner fra januar til og med april i år. Det er en økning på 1,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Som alltid bidrar oljebransjen med ekstra skatteinntekter i form av det som hos SSB er klassifisert som «Ordinær skatt på utvinning av petroleum» og «Særskatt på utvinning av petroleum», men i år er disse lavere enn de pleier å være. – De innbetalte petroleumsskattene er nesten 4,7 milliarder kroner lavere enn det innbetalte beløpet mellom januar og april 2016, skriver SSB. De siste årene har disse skattene utgjort en betydelig andel av de totale skatteinntektene, men nå har de falt kraftig. – Innbetalingene av petroleumsskatter utgjorde 6,5 prosent av de samlede skatteinnbetalingene i april 2017. Denne andelen er betydelig mindre enn det har vært de siste årene. I flere år har petroleumsskattene gjennomsnittlig utgjort godt over 20 prosent av de samlede innbetalingene, og på det meste over 30 prosent, skriver SSB. Samtidig må det bemerkes at bransjen også bidrar med vanlige skatter i form av blant annet selskapsskatt og avgifter på petroleumsprodukter. Totalt regner finansdepartementet at olje- og gassbransjen vil bidra med 179 milliarder kroner til statskassen i år, men det er urovekkende at skatteinnbetalingene har gått så kraftig ned. Les også: Så mye har olje- og gassinntektene falt Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Veksten i norsk økonomi har fått opp farten og vokser nå enda raskere enn ventet. Veksten i Fastlands-BNP var 0,6 prosent i første kvartal i år, noe høyere enn anslått trendvekst, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I fjerde kvartal i fjor var veksten på 0,4 prosent og bidro til at årsveksten i Fastlands-BNP var på 0,9 i fjor, ifølge nasjonalregnskapet. Blant analytikerne var det ventet en vekst på 0,5 prosent, mens SSB selv anslo 0,4 prosent før dagens tall forelå. Kronekursen reagerte med umiddelbart å styrke seg mot dollaren, pundet og euroen tirsdag formiddag. – Hovedtrekkene er i det store som ventet. Veksten er relativt bred med en sunn vekst både i produksjon og tjenesteyting. Veksten i oljeeksponert sektor er fortsatt negativ, men bremsen avtar tydelig, skriver sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets i sin kommentar. Han konkluderer med at den positive utviklingen svekker muligheten for nye kutt i styringsrenta. Lysere utsikter Utviklingen som gir seg til kjenne i de ferske SSB-tallene, føyer seg inn i en rekke prognoser og forventninger om at norsk økonomi er på bedringens vei etter å ha gått på lavgir siden det dramatiske fallet i oljeprisen som startet i 2013. I forbindelse med framleggelsen av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett i forrige uke, ga finansminister Siv Jensen (Frp) også uttrykk for tydelige positive forventninger til utviklingen i norsk økonomi: Veksten skal ta seg opp, arbeidsledigheten falle og oljeprisen stige ytterligere. Jensen venter at BNP-veksten i år skal opp i 1,6 prosent, men kan komme til å se enda sterkere tall når året er omme, i og med at tolvmånedersveksten allerede nå er oppe i 1,6 prosent. Neste år er det ventet en vekst på 2,4 prosent i Fastlands-BNP, ifølge prognosene i revidert nasjonalbudsjett. – Veksten i norsk økonomi tar seg som ventet gradvis opp. Noen tilfeldigheter og en reversering av eksportfallet i fjerde kvartal gjør veksttakten i første kvartal relativt frisk, men det endrer ikke vårt bilde av et gradvis vekstoppsving i økonomien, skriver makroøkonom Jeanette Strøm Fjære i DNB Markets i sin kommentar. Økt sysselsetting Foreløpige beregninger viser dessuten at sysselsettingen økte svakt, med 0,1 prosent, tilsvarende rundt 3.100 personer i fjerde kvartal i fjor. I første kvartal i år var det rundt 14.000 flere sysselsatte enn i samme kvartal i året før. Mye av jobbveksten, som DNB Markets omtaler som «fortsatt puslete», kom i offentlig sektor, men det var betydelig økning også i bygg- og anleggsvirksomhet. Også i forretningsmessig tjenesteyting og i overnattings- og serveringsvirksomhet har det vært klar vekst. I petroleumsvirksomhet og i industrien fortsatte derimot nedgangen som startet i 2014, skriver SSB. – Sysselsettingsveksten er ikke mye å skryte av med en marginal oppgang i første kvartal, skriver Fjære. Næringsminister Monica Mæland (H) medgir at arbeidsmarkedssituasjonen fortsatt er tøff for mange, spesielt for dem som jobbet i petroleumsrelaterte bedrifter, men mener sysselsettingsveksten er et positivt tegn. – Det er gode nyheter når SSBs tall nå viser at sysselsettingen stiger, sier Mæland. Industri og bergverk Industri og bergverk vokser med 0,9 prosent i første kvartal etter to år med nedgang og er den sektoren som bidrar mest til BNP-veksten. Aktivitetsveksten var tydelig i næringsmiddelindustrien og råvareindustrien, som produksjon av kjemiske og farmasøytisk råvarer. For andre deler av industrien, som produksjon av metallvarer, maskiner og skipsbygging, gikk aktiviteten ned i første kvartal etter svakt positive tall på tampen av fjoråret. Svake tall i kraftforsyningsnæringen dempet veksten for fjerde kvartal på rad, mens bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomhet fortsatte den sterke veksten som startet tidlig i 2015. Også for tradisjonelt fiske var det god vekst i 1. kvartal, mens produksjonen i akvakultur var tilnærmet uendret fra kvartalet før, skriver SSB. – Vi ser nå også tegn til en mer bredt basert vekst med oppgang for fastlandsnæringene utenom el og bygg og anlegg, men svingninger fra kvartal til kvartal gjør tallene for enkeltgrupper noe usikre, skriver DNB-økonom Fjære (©NTB)

Optimistene er i flertall i alle deler av befolkningen, viser det siste Forventningsbarometeret til Finans Norge. Det er særlig troen på landets økonomi som tydelig har bedret seg siden den forrige målingen i februar. – Vi må helt tilbake til begynnelsen av 2013 for å finne tilsvarende positiv tro på økonomien neste år, sier direktør Idar Kreutzer i Finans Norge. Økonomipessimistene snur Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar TNS. Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi. Ifølge målingen er også et flertall av dem over 60 år blitt positive. Denne gruppen har vært økonomipessimister helt siden 2014. Også på Sørvestlandet stiger optimismen. – Denne regionen har vært hardest rammet av oljenedturen, men kombinasjonen av stigende oljepriser i 2016, regjeringens tiltakspakker og et næringsliv med vilje og evne til omstilling, ser nå ut til å gi positivt utslag, påpeker Kreuzer. For tidlig å friskmelde Også et ferskt konjunkturbarometer fra SpareBank 1, der bedrifter i landsdelen ble spurt om fremtidstroen, viser et løft fra tidligere målinger. – Dette er gode nyheter for en økonomi som fortsatt trenger vekst og omstilling, sier Kreutzer. Men det er for tidlig å friskmelde økonomien, framholder han. For selv om optimismen stiger, viser målingen at viljen til å gå til større anskaffelser går svakt ned. – Tallene indikerer antakelig at det er usikkerhet om utviklingen videre og om den økonomiske veksten i Norge har bitt seg fast, mener Kreutzer. (©NTB)

SSB har i dag lagt frem oppdaterte tall for handelsbalansen, og de viser en god utvikling takket være høyere inntekter fra eksport av olje og gass. – I april utgjorde eksporten 66,2 milliarder kroner, 7,5 prosent mer enn i april 2016. Økte inntekter fra sokkelvarer som olje og naturgass bidro til et solid handelsoverskudd i april, skriver SSB. Handelsoverskuddet endte på 22,2 milliarder kroner i april, og det er en tilnærmet dobling fra året før. Den kraftige økningen skyldes i hovedsak økte priser for olje og gass, og kommer på tross av at fastlandseksporten i samme periode ble redusert med 812 millioner kroner. Det var også en nedgang i vareimporten. – Eksportverdien for råolje utgjorde i april 19,2 milliarder kroner, over 30 prosent mer enn i samme måned et år tilbake. Fordi antall eksporterte fat råolje var omtrent som i april i fjor, skyldes veksten prisoppgang på nær 100 kroner per fat, skriver SSB. Les også: Olje og gass sto for 49,8 prosent av Norges eksport i mars Prisfall på olje og gass ga laveste handelsoverskudd på 17 år