I dag ble det reviderte statsbudsjettet for 2017 lagt frem av regjeringen. Som vanlig når statsbudsjetter legges frem, er det mest fokus på hvem som får mer penger og hvem som eventuelt får mindre. Fullt så mye oppmerksomhet får ikke inntektene, eller de som bidrar med de.
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten blir 179 mrd. kroner. Det er 54 milliarder mer enn i 2016, forteller bransjens interesseorganisasjon Norsk olje og gass.
– Det viser nok en gang betydningen petroleumsnæringen har for å finansiere det norske velferdssamfunnet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
Schjøtt-Pedersen advarer mot at vi i fremtiden kan ta et høyt inntektsnivå for gitt. Han mener industripolitikken til oljefiendtlige partier vil ta Norge i feil retning.
– Skal vi opprettholde inntektene i fremtiden er det av avgjørende betydning at de store partiene står sammen om å sikre den norske velferden. For å opprettholde inntektene trenger vi et høyt aktivitetsnivå i olje- og gassnæringen de neste tiårene, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også:
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Regjeringen la opprinnelig opp til å bruke 225,6 milliarder av oljeinntektene i år, men dette beløpet reduseres nå med 4,7 milliarder, etter det NTB erfarer.
Det reviderte nasjonalbudsjettet legges fram senere torsdag.
225,6 milliarder kroner, som var det opprinnelige beløpet, tilsvarer 3 prosent av oljefondets verdi ved inngangen til året, målt ved det som på fagspråket heter det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Økt bruk
Regjeringen har økt oljepengebruken voldsomt de siste årene.
En viktig årsak til at bruken nå reduseres noe, er lysere utsikter for norsk økonomi, med styrket vekst og fallende ledighet i år og neste år.
I tillegg er det nå færre ekstraordinære utgifter på asyl- og innvandringsområdet og til arbeidsledighetstiltak.
En annen årsak er at utgiftene til Folketrygden reduseres med 5,5 milliarder kroner, etter det NTB er kjent med. Det skyldes blant annet lavere utgifter til pensjoner.
Advarsler
Flere økonomer har tidligere vært bekymret for at regjeringen har faset inn for mye oljepenger for fort i økonomien.
Finansminister Siv Jensen (Frp) har imidlertid forsvart seg med at det er riktig å bruke mye oljepenger i en tid hvor økonomien sliter i motvind. Det har norsk økonomi gjort i kjølvannet av det kraftige oljeprisfallet høsten 2014 og et samtidig fall i oljeinvesteringene på norsk sokkel.
I regjeringens fire budsjetter har oljepengebruken økt fra 158,1 milliarder kroner i 2014 til nå altså over 220 milliarder kroner målt i 2017-priser.
Skal forhandle
Regjeringen skal nå ut i forhandlinger med samarbeidspartiene Venstre og KrF for å få flertall for årets budsjett. Det er ventet at vårens samtaler vil bli enklere enn de svært langdryge forhandlingene før jul, som endte med budsjettenighet i tolvte time i desember.
Selv om ledigheten trolig er over toppen, er KrF opptatt av at det fortsatt blir satset på tiltak for unge arbeidsledige.
– Vi vil fortsatt se på om vi kan styrke lærlingtilskuddet, sa partiets finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen til NTB i forkant.
Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik fremhevet før fremleggelsen bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende, mer penger til videreutdanning av lærere og tiltak for rent hav som viktige saker for partiet.
Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.
Kværners driftsinntekter sank med over 600 millioner kroner i første kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor.
Driftsinntektene falt til 1.554 millioner kroner, mot 2.228 millioner kroner i første kvartal i 2016. Justert driftsresultat før avskrivninger og gjeldsutgifter (EBITDA) endte på 105 millioner kroner i årets første kvartal, én million mindre enn i første kvartal i fjor.
– Vi har forutsigbar drift i alle delene av virksomheten vår, vi har styrket konkurransekraften og vi har en ordrebok som gir økt forutsigbarhet. Kværner er godt posisjonert for å forfølge flere muligheter vi ser i markedet fremover, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan.
Ordreinngangen i første kvartal var på 6,6 milliarder kroner, noe som gjør at ordrereserven har økt til 10,8 milliarder kroner.
Nøkkeltall fra Kværner ASAs kvartalsregnskap for første kvartal 2017. Tall fra samme periode 2016 i parentes.
Driftsinntekter: 1.554 millioner kroner (2.228 millioner kroner)
Driftsresultat: 82 millioner kroner (60 millioner kroner)
Resultat før skatt: 86 millioner kroner (26 millioner kroner)
Statkraft hadde et driftsresultat på 4,88 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 1,18 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Statkrafts resultat etter skatt endte på 2.749 millioner kroner.
– Statkrafts kraftverk fortsetter å bidra med solide kontantstrømmer. Økningen i underliggende driftsresultat før avskrivninger og resultat etter skatt var primært drevet av økte bidrag fra markedsoperasjonene. Vi er fornøyde med å se at avkastningen på sysselsatt kapital overstiger ni prosent, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
I februar ble det kjent at selskapet reduserer bemanningen med 500–600 personer for å spare kostnader. I underkant av 200 må gå i Norge i løpet av 2018.
Kraftselskapet har rundt 3.800 ansatte.
Statkraft hadde et driftsresultat på 4,88 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 1,18 milliarder kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Statkrafts resultat etter skatt endte på 2.749 millioner kroner.
– Statkrafts kraftverk fortsetter å bidra med solide kontantstrømmer. Økningen i underliggende driftsresultat før avskrivninger og resultat etter skatt var primært drevet av økte bidrag fra markedsoperasjonene. Vi er fornøyde med å se at avkastningen på sysselsatt kapital overstiger ni prosent, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
I februar ble det kjent at selskapet reduserer bemanningen med 500–600 personer for å spare kostnader. I underkant av 200 må gå i Norge i løpet av 2018.
Kraftselskapet har rundt 3.800 ansatte.