Akers verdijusterte egenkapital øker, og eierne får utbetalt til sammen 1,2 milliarder kroner i aksjeutbytte. Storeier Kjell Inge Røkke får klart mest. Selskapets netto verdijusterte egenkapital økte fra 29,8 til 34,3 milliarder kroner fra tredje til fjerde kvartal. Per aksje steg den verdijusterte egenkapitalen fra 401 til 462 kroner. Ifølge kvartalsrapporten vil selskapet utbetale 16 kroner per aksje for fjerde kvartal, eller om lag 1,2 milliarder kroner. Hovedaksjonær Kjell Inge Røkke og hans familie kan innkassere rundt 800 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv. – Aker fortsatte en positiv utvikling i fjerde kvartal ved å øke vår netto verdijusterte egenkapital med 15 prosent, mens aksjekursen økte 17 prosent. Kvartalet avslutter et år i endring for Aker. Vi avsluttet 2016 med en mer fokusert og kontantgenererende portefølje enn Aker har hatt noen gang tidligere som et industrielt investeringsselskap, sier Akers toppsjef Øyvind Eriksen. Kvartalsresultatet viser for øvrig et resultat før skatt på minus 1,6 milliarder kroner. Driftsresultatet svekket seg med rundt 900 millioner til en snau halvmilliard, mens driftsinntektene falt med snaue tre milliarder kroner. Nøkkeltall fra Aker ASAs resultatregnskap for fjerde kvartal 2016, samt foreløpig årsresultat for 2016. Tilsvarende tall for i 2015 i parentes. Driftsinntekter: 11.353 millioner kroner (14.333 millioner kroner) Driftsresultat: -474 millioner kroner (424 millioner kroner) Resultat før skatt: -1.621 millioner kroner (-49 millioner kroner) Foreløpig årsresultat for 2016: Driftsinntekter: 43.673 millioner kroner (58.470 millioner kroner) Driftsresultat: 1.572 millioner kroner (727 millioner kroner) Resultat før skatt: -1.020 millioner kroner (-656 millioner kroner) (©NTB)

Seadrill leverer et svakt resultat for fjerde kvartal. Samtidig henger konkursspøkelset over John Fredriksens riggselskap. Selskapet skriver i kvartalsrapporten tirsdag at det trolig er nødvendig med store endringer i låneavtalene med bankene for å hente inn ny kapital. Men det er slett ikke sikkert at alle partene vil akseptere en finansieringsforlengelse. Dermed spøker det for riggkjempens framtid, skriver Dagens Næringsliv. I rapporten skriver selskapet at enkelte interesseholdere og mulige nye finansieringskilder har gitt tilbakemeldinger som indikerer at en omfattende og omforent avtale trolig vil kreve konvertering av obligasjoner til egenkapital. – I så fall vil en ny kapitalinnhenting og medfølgende gjeldskonvertering trolig medføre betydelig utvanning av dagens aksjonærer og mulige tap for andre finansielle interesseholdere, skriver selskapet. Nøkkeltall fra Seadrills resultatregnskap for fjerde kvartal og årsresultat for 2016. Tilsvarende tall fra 2015 i parentes: Driftsinntekter: 667 millioner dollar (959 millioner dollar) Driftsresultat: 118 millioner dollar (223 millioner dollar) Resultat før skatt: 137 millioner dollar (343 millioner dollar) Årsresultat for 2016: Driftsinntekter: 3.169 millioner dollar (4.335 millioner dollar) Driftsresultat: 1.057 millioner dollar (1.019 millioner dollar) Resultat før skatt: 88 millioner dollar (-427 millioner dollar) (©NTB)

Regjeringen har bestemt seg for å legge investeringsfond verdt flere milliarder til Stavanger, melder Bergens Tidende. Det er olje- energiminister Terje Søviknes som avgjør fremtiden til det statlige investeringsselskapet Fornybar AS, populært kalt fornybarfondet. Nå er beslutningen om å lokalisere fondet til Stavanger fattet, skriver Bergens Tidende. – En statsråd er ikke bare en statsråd for Hordaland, men for hele landet, sier leder for kommunalkomiteen på Stortinget, Helge André Njåstad (Frp), til avisen. På sikt skal fondet forvalte opp til 20 milliarder kroner og kan sysselsette alt mellom 20 og 120 personer. Det er en avtale mellom regjeringspartiene H og Frp, og samarbeidspartiene KrF og Venstre som ligger bak opprettelsen av fondet, som opprinnelig var Venstres idé. (©NTB)

Etter et underskudd på nesten 200 millioner kroner før skatt i fjor, blir det ikke noe utbytte fra Statkraft. Siden 2009 har Statkraft levert 26,6 milliarder kroner i utbytte til staten, men i år er det ikke noe å hente, skriver Dagens Næringsliv. Regnskapet viser 179 millioner kroner i minus etter skatt. Flere milliarder er skrevet ned på investeringer i utlandet, i tillegg til at selskapet fikk en solid skatteregning. – Nedskrivningene er store. Men ser man dette over ti år, har vi i sum skrevet opp verdiene med over to milliarder kroner. Først opp og så ned i takt med energimarkedet. Vi har ikke lidd noe tap, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Og for tiden er det ned som ser ut til å være den dominerende retningen. Finansdirektør Irene Egset sier nedskrivningene utløses av svakere markedsutsikter og lavere prisforventninger. – Selv om det var prisoppgang i siste kvartal, har vi fortsatt et lavt prisnivå i kraftbransjen. Vi trenger å effektivisere, styrke kompetansen og redusere kostnadene i Statkraft. Det vil prege konsernet, sier konsernsjefen. De neste årene skal Statkraft spare 800 millioner kroner. (©NTB) Les også: – Energimarkedet er utfordrende Statkraft kutter over 500 ansatte

Statkraft la i dag frem resultatene for fjorårets siste kvartal, samt 2016 som helhet. Det var imidlertid nedbemanningen på mellom 500 og 600, hvorav mellom 200 og 240 i Norge, som preget dagens overskrifter. Statkraft skriver i en pressemelding at de i fjorårets siste kvartal hadde et underliggende driftsresultat før avskrivninger på 4.947 millioner kroner, en økning på 1717 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2015. – Det underliggende driftsresultatet før avskrivninger er sterkt og reflekterer en vellykket energidisponering. Vi har vært i stand til å utnytte våre store nordiske vannmagasiner og har optimalisert produksjonen, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Kvartalets resultat etter skatt ble imidlertid holdt tilbake av urealiserte valutaeffekter og endte på 748 millioner kroner. Gjennomsnittlig systempris i Norden var 34,5 EUR/MWh i fjerde kvartal. Dette var en økning på 57 prosent sammenlignet med det beskjedne prisnivået  i samme periode i 2015. Statkrafts totale kraftproduksjon økte med 3,7 TWh til 19 TWh i fjerde kvartal 2016. Statkrafts kraftproduksjon i 2016 nådde et rekordhøyt nivå på 66 TWh sammenlignet med 56,3 TWh i 2015. For 2016 endte underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 13.863 millioner kroner, sammenlignet med 10.853 millioner kroner i 2015. Resultatet i 2016 ble påvirket negativt av nedskrivninger som i hovedsak skyldtes reduserte markedsforventninger, delvis motvirket av positive valutaeffekter. Resultatet før skatt ble 5223 millioner kroner og etter skatt endte det på -179 millioner kroner. – Energimarkedet er utfordrende og Statkraft gjennomfører et forbedringsprogram og en revidert strategi. Dette vil gjøre det mulig for Statkraft å bli et av de mest konkurransedyktige selskapene i vår bransje og styrke vår posisjon for ytterligere vekst innen fornybar energi, sier Christian Rynning-Tønnesen. Statkraft forsetter arbeid med sitt forbedringsprogram, og mener selv at de er i rute. Målet er å styrke konkurransekraften og redusere kostnadene med 0,8 milliarder kroner årlig, målt mot faktiske kostnader i 2015. Les også: Statkraft kutter over 500 ansatte

Industrikonsernet Kværner fikk i fjerde kvartal i fjor et underliggende driftsresultat på 219 millioner kroner, 41 millioner mer enn i samme periode året før. For hele 2016 endte resultatet på 680 millioner kroner. – Forutsigbar gjennomføring kombinert med kostnadsreduksjoner og produktivitetsforbedringer fortsetter å være de viktigste bidragsyterne til god drift, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan. Driftsinntektene falt fra 2,57 milliarder kroner i fjerde kvartal 2015 til 1,83 milliarder i samme kvartal i fjor. Haugan viser til en forbedret operasjonell lønnsomhet ved at den såkalte EBITDA-marginen har økt fra 6,1 prosent i fjerde kvartal 2015 til 9,2 prosent fjerde kvartal 2016. – I løpet av en og samme uke i desember gjennomførte vi tre store og godt planlagte prosjektaktiviteter plettfritt. Felles for disse tre – Hebron GBS, Njord A og stålunderstellet til Johan Sverdrups stigerørsplattform – var ekstremt høy presisjon og sikker gjennomføring. Forutsigbar leveranse av disse viktige delene av komplekse prosjekter er den absolutt beste markedsføringen for nye kontrakter, sier Haugan. Ordreinngangen i fjerde kvartal var på 768 millioner kroner. Per 31. desember 2016 utgjorde Kværners ordrereserve, inkludert Kværners andel av arbeidet til felleskontrollert virksomhet, 6,46 milliarder kroner, ned fra 8,4 milliarder kroner ved utgangen av tredje kvartal. Etter kvartalet har Kværner blitt tildelt en kontrakt på 450 millioner kroner for offshore oppkobling av Johan Sverdrup-stigerørsplattformen, samt en demoleringskontrakt på 200 millioner kroner. (©NTB) Nøkkeltall fra Kværner ASAs kvartalsregnskap for fjerde kvartal 2016. Tall fra samme periode i 2015 i parentes. Driftsinntekter: 1.834 millioner kroner (2.577 millioner kroner) Driftsresultat: 219 millioner kroner (178 millioner kroner) Resultat før skatt: 4 millioner kroner (156 millioner kroner)

Statoil gir forlengede kontrakter til tre beredskapsskip fra Simon Møkster og ett fra Havila. Kontraktene gjelder for skipene Stril Poseidon, Stril Merkur og Stril Herkules samt Havila Troll, som alle har kontrakt med oljeselskapet fra før. Skipene skal inngå i Statoils områdeberedskap på norsk sokkel. De nye kontraktene har en varighet på sju år, med fem ettårige opsjoner. Den samlede verdien er på 2,7 milliarder kroner, skriver Statoil i en pressemelding. Avtalene innebærer at Simon Møkster-skipene er sikret oppdrag for Statoil til 2025, mens Havila Trolls oppdrag forlenges til minst november 2024. – Kontrakten er den største enkeltkontrakten i Møksters historie og medfører at 80 arbeidsplasser til sjøs blir sikret, skriver Simon Møkster Shipping i en pressemelding. For Havila Shipping, som inntil november i fjor var truet av konkurs, er også Statoil-avtalen kjærkommen. – Jeg er veldig fornøyd med å få på plass nok en langsiktig kontrakt for et av våre skip. I slike tider som vi har nå, er dette en kontrakt vi er fornøyd med, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila Shipping. (©NTB)

Ordrereservene i industrien har falt nesten 25 prosent på ett år, og som tidligere er det leverandører til oljesektoren som sliter mest med tomme ordrebøker. Ordrereservene har nå falt sammenhengende siden starten av 2015, viser kvartalstallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Mens ordrereservene falt 3 prosent fra tredje til fjerde kvartal i fjor, var nedgangen på 24,5 prosent sammenlignet med siste kvartal i 2015. Fallet er synlig både i hjemmemarkedet og eksportmarkedet. For eksportmarkedet er fallet størst, med hele 28,2 prosent. Som i tredje kvartal i fjor, er det innenfor næringene som leverer varer og tjenester til olje- og gassektoren at reservene faller mest. For maskinindustrien er fallet på hele 56 prosent, og aller størst innenfor eksportmarkedet. Også bygging av skip og oljeplattformer, samt kategorien annen verkstedsindustri, bidrar til at ordrebøkene blir tommere. Metallindustrien hadde på sin side en oppgang i ordrereservene på 26 prosent i perioden og bidro dermed til å dempe nedgangen. (©NTB)

Aker Solutions har lagt frem tallene for sitt fjerde kvartal i 2016. De viser en nedgang i omsetning på hele 1,8 milliarder kroner. Dermed endte den på 6,1 milliarder kroner. Driftsresultatet økt til 380 millioner mot 182 millioner kroner for ett år siden. Regnskapet blir imidlertid tynget av nedskrivninger, nedbemanningskostnader og restrukturering. Dermed endte kvartalet med et underskudd på 268 millioner kroner. Styret i Aker Solutions anbefaler at det ikke utbetales utbytte for 2016 som følge av usikkerhet knyttet til utsiktene for olje- og gassbransjen. De tror imidlertid fortsatt på at de over tid skal kunne utbetale mellom 30 og 50 prosent av overskuddet i utbytte.

Siden starten av 2013 har Statoil skrevet ned verdier i eiendeler for 130 milliarder kroner i sin regnskapsbalanse. Nedskrivningene skyldes at selskapet ikke lenger tror at oljeprisen skal stige til 100 dollar per fat på sikt, men heller til 80 dollar, skriver Dagens Næringsliv. De lavere oljeprisforventningene påvirker anslagene for fremtidige oljeinntekter. – Dette treffer hele porteføljen vår, sier Statoil-sjef Eldar Sætre til avisen. Omtrent 70 milliarder er knyttet til landvirksomhet i Nord-Amerika. Det utgjør over halvparten av nedskrivningene. Rundt 18 milliarder av nedskrivningene er knyttet til norsk sokkel. Statoil forutsetter en snittpris på 55 dollar fatet i år, 75 dollar fatet i 2020 og 80 dollar fatet i 2030.  Det justerte resultatet for fjerde kvartal endte på 1,64 milliarder dollar før skatt, noe som er under analytikernes forventning på 2,07 milliarder. Det er også enda svakere enn for ett år siden da resultatet endte på 1,78 milliarder dollar. (©NTB) Les også: – Vi tror fortsatt at oljeprisen skal styrke seg Norge tjente 1,6 milliarder mer på høy oljepris i januar