Oljegiganten BP gikk så vidt med overskudd i fjor, etter å ha gjennomført store kostnadskutt i kjølvannet av bunnåret 2015. Overskudd etter skatt var på rundt 950 millioner kroner, noe som var en kjærkommen forbedring fra 2015 da selskapet måte notere et underskudd på hele 54 milliarder kroner.  – Vi har levert solide resultater under tøffe forhold og vi er godt rustet mot enhver sårbarhet knyttet til oljeprisen, sier BPs konsernsjef Bob Dudley. – Vi har tilpasset oss ved å kutte kostnadene med 58 milliarder kroner siden 2014 og ligger dermed ett år foran skjema, sier han. 2015-resultatet var BPs dårligste på over 20 år, blant annet som følge av lav oljepris og utgifter knyttet til bøter og opprenskning etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010. (©NTB)

Statoil går inn i et nytt år med stigende gjeld, noe som begrenser mulighetene for vekst. YS-leder Bjørn Asle Teige håper selskapet prioriterer norsk sokkel. I 2012 var gjeldsgraden – forholdet mellom egenkapital og gjeld – i Statoil 11 prosent. Siden har den steget jevnt og trutt til den lå på 31,2 prosent i andre kvartal i fjor, skriver Stavanger Aftenblad. Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sier høyere gjeldsgrad gir mindre handlingsrom for selskapet. – Dette skjerper disiplinen i selskapet på en annen måte, og det reduserer muligheter for vekst og ekspansjon. Tendensen vil være at en bruker mer ressurser på modne prosjekter og mindre på vidløftige og lite håndfaste prosjekter og aktiviteter, sier han. Lederen for YS-forbundet i Statoil, Bjørn Asle Teige, vil følge nøye med på hva som sies om gjeldsgraden når årsresultatene legges fram på selskapets kapitalmarkedsdag i London tirsdag. Han håper selskapet prioriterer å satse på norsk sokkel. – Jeg er redd at hvis vi ikke får til noe i Norge, så kommer fokus igjen til å rettes mot utlandet. Vi vil at Statoil skal bruke mer penger på leting på norsk sokkel. Vi har tro på norsk sokkel. Sist fant vi Johan Sverdrup og Johan Castberg, sier Teige. (©NTB)

Til tross for at de er kritiske til oljesand, har norske banker investert flere milliarder kroner i oljesandselskaper. En undersøkelse som Framtiden i våre hender (FIVH) har gjennomført, viser at Nordea har investert 14,4 milliarder kroner i selskaper som er involvert i oljesandvirksomhet. DNB følger som nummer to på listen, med 2,8 milliarder kroner, mens Danske Bank har investert 2,2 milliarder, skriver Dagsavisen. – Det er forkastelig at norske banker fortsatt er inne i denne ekstremt miljøfiendtlige aktiviteten, sier politisk rådgiver Anne-Kari Garberg i FIVH. DNB har redusert investeringene i oljesand etter at finanskonsernet solgte aksjene sine i Chevron. I Nordea er man opptatt av såkalt aktivt eierskap. – Nordea Asset Management utelukker ikke selskaper som er involvert i oljesand i Canada. Vi mener aktivt eierskap er et viktig og ansvarlig verktøy som kan brukes til å styre oljesandvirksomheten i en mer bærekraftig retning, sier leder for ansvarlige investeringer i banken, Katarina Hammar. (©NTB)

DNB må tåle større tap grunnet nedskrivninger og lavere renteinntekter i fjerde kvartal i fjor. Overskuddet er over milliarden lavere enn i 2015. DNB satt igjen med et overskudd etter skatt i fjerde kvartal i fjor på 5,4 milliarder kroner. Det er et betydelig fall fra samme periode i 2015, da resultat etter skatt ble på 6,8 milliarder kroner. Årsresultat for 2016 endte på 19,3 milliarder kroner, ned fra 24,8 milliarder kroner i 2015. Konsernsjef Rune Bjerke viser til lavere renteinntekter og større tap grunnet nedskrivninger innenfor oljerelaterte virksomheter og shipping som de viktigste grunnene til at resultatene faller. Han påpeker at DNB dessuten hadde engangseffekter knyttet til restrukturering og overgang til ny pensjonsordning i fjerde kvartal 2015 på 1,8 milliarder kroner. – Alt i alt er vi fornøyd med resultatene i 2016, tross økte tap og store valutasvingninger, sier Bjerke. DNB driftsinntekter økte med 400 millioner kroner til 4,2 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, men de totale inntektene falt svakt fra 12,9 milliarder i fjerde kvartal 2015 til 12,6 milliarder kroner i samme periode i fjor. For 2016 som helhet hadde konsernet nesten 2 milliarder kroner mindre i inntekter i fjor enn i 2015. Resultat før skatt endte på 5,6 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, mot 7,8 milliarder kroner i samme periode året før. På årsbasis falt resultat før skatt kraftig – fra 31,8 milliarder kroner i 2015 til 23,4 milliarder kroner i fjor. Tross resultatfallet, anbefaler styret i DNB utbytteutbetaling til eierne på 5,7 kroner per aksje. Nøkkeltall: Driftsinntekter: 12.602 millioner kroner (12.888 millioner kroner) Driftsresultat: 7.409 millioner kroner (9.262 millioner kroner) Resultat før skatt: 5.644 millioner kroner (7.833 millioner kroner) (©NTB)

Statoil og Athabasca Oil Corporation har sluttført sin tidligere kunngjorte transaksjon, der Statoil har solgt hele sin oljesandvirksomhet i den kanadiske provinsen Alberta til Athabasca. Transaksjonen omfatter det produserende demonstrasjonsanlegget Leismer, og det ikke utbygde Corner-prosjektet, i tillegg til en rekke midtstrømkontrakter knyttet til Leismer-produksjonen. Statoil har mottatt 431 millioner kanadiske doller i kontanter (ca. 2,7 milliarder kroner), samt 100 millioner ordinære aksjer i Athabasca, noe som utgjør nærmere 20 prosent av selskapets aksjekapital. Statoils aksjepost vil bli forvaltet som en finansiell investering. I tillegg vil inntil 250 millioner kanadiske dollar (ca 1,6 milliarder kroner) bli betalt i en serie med betingede betalinger de neste fire årene, avhengig av produksjonsnivåer og rådende oljepriser. Fakta om Statoil’s oljesand i Canada: Canadas oljeressurser regnes som verdens nest største etter Saudi-Arabias. Statoil overtok oljesandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation i 2007. Utvinning av olje fra sand er sterkt omstridt og kritisert fra miljøvernhold. Olje (bitumen) fra oljesandlag under bakken har konsistens som peanøttsmør, og utvinning er komplisert. Brennhet damp injiseres for å få oljen flytende nok til å få den opp av bakken. Oppvarmingen av damp medfører et CO2-utslipp betraktelig høyere enn fra oljeproduksjon på norsk sokkel. Dampinjisering ved Statoils Leismerprosjekt startet 3. september 2010, og produksjonen kom i gang 27. januar 2011. I 2011 kjøpte PTT Exploration and Production (PTTT) en andel på 40 prosent i Kai Kos Dehseh, og i 2014 ble Statoil og PTTT enige om å omfordele eierandelene. Statoil fortsatte etter dette som operatør med 100 prosents eierandel for deler av prosjektet, lisensområdene i Leismer og Corner. 14 desember opplyste selskapet at de har solgt seg ut av prosjektene i Kai Kos Dehseh og dermed ikke lenger er operatør for noen oljesandvirksomhet. Les også: Statoil selger seg ut av oljesand

Rapp Bomek har tradisjonelt vært en leverandør av brann- og sikkerhetsdører til olje- og gassindustrien. Nå satser de på å bli en fullintegrert leverandør av high end sikkerhetsløsninger innen større byggprosjekter, infrastruktur og forsvar. Produktspekteret utvides betydelig, og selskapet ivaretar nå hele verdikjeden fra design/engineering, via produksjon, til installasjon og service. – Vi ser klare og naturlige synergier mellom selskapene og ved oppkjøpet kan vi utnytte flere muligheter i markedet. Konsernet blir en stor aktør innen sikkerhetsbransjen og øker tilgjengeligheten gjennom en større salgs- og serviceorganisasjon. Konsernet har en målsetning om å ta en ledende rolle mot de store offentlige prosjektene i Norge i dag, sier administrerende direktør Terje Bøe i Rapp Bomek, i en pressemelding. Mil Sec Norge og Rapp Bomek innledet i 2016 et strategisk samarbeid i anledning entreprisen for sikkerhetsdører til det nye Munchmuseet. Dette samarbeidet ble svært suksessfullt og ledet til at man i september 2016 signerte kontrakt med Kultur- og idrettsbygg som er byggherre i prosjektet med en kontraktsverdi på rundt 40 millioner kroner. Med dette oppkjøpet vil konsernet oppnå økt konkurransekraft og en sterkere og bredere tilstedeværelse både i det sivile/offentlige byggmarkedet, offentlig infrastruktur, forsvarsmarkedet og i olje- og gassmarkedet. – Første steg er Munchmuseet hvor vi i samarbeid med Mil Sec Norge vant kontrakten om å levere sikkerhetsdører til prosjektet. Bærende for det hele er vår opplevelse av at sikkerhetsløsningene som her etterspørres i disse byggeprosjektene er teknisk svært krevende, og nært relaterte til spesifikasjonskravene vi tradisjonelt har håndtert overfor olje- og gassindustrien, sier Bøe. – Vi har over lengre tid opplevd et krevende marked innen olje og gass for våre produkter, som følge av nedgangen i investeringsaktiviteten i sektoren. Vi ser nå svært interessante muligheter i markeder innen offentlige og private byggeprosjekter, samt infrastrukturmarkedet der Rapp Bomek og Mil Sec Norge sammen vil være svært godt posisjonert for videre vekst. Vi kommer ikke til å tone ned vårt fokus på våre historiske kjernemarked innen olje og gass, men vi ønsker å spre vårt fokus inn mot flere markedsområder, sier Bøe.

Det investeres betydelige beløp på tvers av landegrensene i dagens globale samfunn. For Norges del utgjør det betydelige beløp – begge veier. Ved utgangen av 2015 var beholdningen av norske direkteinvesteringer i utlandet på 1.493 milliarder kroner. Dette tilsvarte en økning på 16 prosent sammenlignet med 2014. På samme tidspunkt utgjorde utenlandske direkteinvesteringer i Norge 1.218 milliarder kroner, en nedgang på vel 1 prosent fra året før, viser nye tall fra SSB. Med direkteinvesteringer mener SSB investeringer på tvers av landegrensene der eierandelen er på mer enn 20 prosent. Utvinning av råolje og naturgass er den viktigste næringen for direkteinvesteringer – både inn og ut av Norge. – Ved utgangen av 2015 hadde utlendinger 386 milliarder kroner investert i denne næringen i Norge, mens norske direkteinvesteringer i utlandet i samme næring var 394 milliarder kroner. For utenlandske direkteinvesteringer i Norge var dette en nedgang på 28 milliarder kroner eller nærmere 7 prosent sammenlignet med 2014, skriver SSB. Samtidig økte verdien av norske direkteinvesteringer med 34 milliarder kroner eller 9 prosent fra året før. Dermed har balansen i direkteinvesteringene i olje- og gassutvinning gått fra en situasjon der utlandske investorer hadde mer investert i Norge til at Norge nå har større investeringer i olje og gass i utlandet. Dette behøver imidlertid ikke å bety at utlendingene rømmer investeringene sine i den norske olje- og gassbransjen. SSB tror at mye av forklaringen kan ligge i den fallende kronekursen i 2015. – Den norske kronen svekket seg mot de fleste utenlandske valutaer i løpet av 2015. En svekkelse av kronen vil øke den nominelle verdien av direkteinvesteringer i utenlandsk valuta, målt i norske kroner. Dermed vil en slik kronesvekkelse være en av forklaringene til en sterkt økende beholdning av direkteinvesteringer i utlandet, skriver SSB. Avkastningen på investeringene har gått motsatt vei av verdiene av direkteinvesteringene. – Total avkastning for norske direkteinvesteringer i råolje og naturgass i utlandet endte i 2015 på minus 3 prosent. Til sammenligning fikk utenlandske direkteinvesteringer i norsk næring for råolje og naturgass en total avkastning på 12,9 prosent i 2015, skriver SSB. Det forandrer ikke det faktum at utlandske investeringer i norsk olje- og gassutvinning har bedre avkastning enn norske direkteinvesteringer i utlandet. – For direkteinvesteringer i norsk råolje og naturgass var den totale avkastningen henholdsvis 14,6 og 9,3 prosent i 2013 og 2014. Norske direkteinvesteringer i utenlandsk råolje og naturgass hadde for de samme årene en samlet avkastning på henholdsvis 9,8 og minus 0,1 prosent, skriver SSB. Les også: Norges viktigste bransje holder til i 30 kommuner – Vi har nå 1018 Statoil-ansatte i de tre nordligste fylkene Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten

NHOs nyansatte sjeføkonom Øystein Dørum går langt i å friskmelde norsk økonomi og næringsliv. Han sier flere indikatorer tyder på at det verste er unnagjort. En konkursstatistikk utarbeidet for Aftenposten viser en klar nedgang i konkurser de to siste månedene i fjor. – Det er gledelig at antallet konkurser faller for andre måned på rad, og tallene kan tyde på at pilene er snudd i norsk økonomi, sier Frode Berg, som er sjef i Experian, selskapet som laget oversikten. Han vil likevel ikke slå fast at tallene varsler en varig endring til det bedre. Dørum sier stemningen blant NHOs medlemsbedrifter er snudd og at de ser mer positivt på fremtiden. Han trekker fram flere mulige faktorer, som bruk av oljepenger, mindre fall i oljeinvesteringene, et rentedrevet løft i boligbyggingen og et moderat lønnsoppgjør. – Lønnsoppgjøret har sammen med kronesvekkelsen bidratt til den bedringen i konkurranseevnen som har hjulpet konkurranseutsatt næringsliv, herunder verft, eksportbedrifter og – kanskje særlig – reiseliv, mener Dørum. Han minner samtidig om at flere bedrifter, ikke minst oljeleverandørene, anser situasjonen som vanskelig, men i sum er bildet nokså positivt. – De fleste indikatorer tyder på at det verste er unnagjort for norsk økonomi i denne omgang. (©NTB)