Av Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Norway Miljøbevegelsen med Bellona i spissen vil fjerne leterefusjonsordningen for oljeselskapene. De er redd ordningen vil føre til økonomisk tap for staten og fellesskapet. Men det er nok mer retorikk enn matematikk. Ordningen er nemlig svært lønnsom for staten, og den koster ikke fellesskapet en krone. Ordningen gir oljeselskaper som foreløpig ikke går med overskudd en anledning til å få refundert skattefradraget for foregående års leteaktivitet i stedet for å måtte vente til selskapet går med overskudd på et senere tidspunkt. Hensikten er å stimulere til økt leteaktivitet ved å senke den økonomiske terskelen for nye selskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel. Men prinsippet i beskatning av petroleumsnæringen er akkurat det samme som for alle andre bedrifter. Utgifter trekkes fra slik at man skatter av overskuddet. Med den vesensforskjellen at vi betaler 78 prosent skatt på overskuddet, mens andre bedrifter betaler 23 prosent. Når vi setter opp en «selvangivelse» for hva vi skal bidra med i skatt fram til 2040 viser den en innbetaling på rundt 200 milliarder kroner. Og det er et nøkternt anslag ut fra dagens oljepris, basert kun på de feltene vi har i produksjon i dag eller som er under utbygging. Det tar altså ikke høyde for produksjon fra nye funn eller fra funn vi allerede har gjort men som foreløpig ikke er vedtatt bygd ut. Og heller ikke eventuelle økninger i reservene i produserende felt – noe som slett ikke er uvanlig. Lundin Norway ble etablert på samme tid som leterefusjonsordningen ble innført. Og fra vi boret vår første letebrønn i 2007 har vi mottatt rundt 6 milliarder kroner i fremskyndet skattefradrag – eller leterefusjon som det ofte kalles. I den samme perioden har vi som selskap investert 73 milliarder kroner i Norge og på norsk sokkel. Og der ligger også grunnen til at vi foreløpig har betalt relativt lite skatt. Vi har nemlig funnet nye petroleumsressurser og investert i utbygging av disse. Akkurat slik Stortinget ønsket å oppnå med leterefusjonsordningen. Vår første letebrønn resulterte i funn av Edvard Grieg-feltet som nå har vært i produksjon i drøyt to år. Inntektene fra Edvard Grieg vil bringe Lundin Norway i skatteposisjon i løpet av et års tid. Og beløpene vi skal betale i skatt øker betraktelig igjen fra slutten av 2019. Da settes vårt aller største funn, Johan Sverdrup, i produksjon. Og bare så det er sagt; vi betaler skatten med den største glede. Det er tross alt felleskapets ressurser vi forvalter. De 200 milliardene vi skal betale i direkte skatt er i tillegg bare halve regnestykket. Ringvirkningene fra leteaktivitet, feltutbygging og produksjon av olje og gass gir et minst like viktig bidrag til samfunnsøkonomien gjennom kjøp av utstyr og tjenester. Da vi bygget ut Edvard Grieg ga det en sysselsettingseffekt på mer enn 13.000 årsverk i Norge. Driftsfasen vil gi minst like stor effekt. Vi sikrer grunnlaget for bedrifter i leverandørindustrien og derigjennom tusenvis av arbeidsplasser. Bedriftene betaler selskapsskatt av overskudd og ansatte betaler skatt av lønnen. Når Bellona tilsynelatende bekymrer seg for at leterefusjonen skal påføre staten et økonomisk tap, så er det mildt sagt vanskelig å skjønne hvordan de regner. Av Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Norway Kommentaren ble først publisert på nettsidene til Norsk olje og gass. 

Feil, mangler, reparasjoner og stoppordre fra Petroleumstilsynet førte til at oljeproduksjonen på Goliat-feltet ble 44 prosent mindre enn planlagt. – Det var et spesielt tøft år der vi fikset fryktelig mange ting. Vi hadde et produksjonstap i fjor som følge av en rekke avbrudd, sier direktør Phil Hemmens i Eni Norge til Dagens Næringsliv. Fire måneders stans i oljeproduksjonen førte til 5,9 milliarder kroner i reduserte inntekter fra «Goliat» i 2017 for oljeselskapet, ifølge avisens beregninger. – Vi har vært i røft farvann, men har snudd skipet og går jevnt og stødig fremover, sier Hemmens.De to siste månedene har plattformen produsert for fullt alle dager. (©NTB)

Eksportkreditt Norge signerte nye låneavtaler for 2,5 milliarder kroner (Q4 2016: 0,2 mrd.) og utbetalte nye lån for 884 millioner kroner (2,5 mrd.) i fjerde kvartal, skriver Eksportkreditt i en pressemelding. Det tar vanligvis mellom ett og to år fra signering av låneavtale til utbetaling av lån, som skjer ved prosjektets leveranse. Selskapets utlånssaldo var på 69,4 milliarder kroner (76,5 mrd.) per 31. desember 2017. Industri og miljøteknologi viste svært positiv utvikling i fjerde kvartal. Innen industrisegmentet finner man typisk IKT, fiskeoppdrett og utstyr, energi og kraftindustri og annen landbasert industri. Innen miljøteknologi finnes leveranser knyttet til vindkraft og solenergi. I fjerde kvartal mottok Eksportkreditt Norge 39 lånesøknader (38) til et søknadsvolum på 9,8 milliarder kroner (8,9 mrd.) knyttet til disse segmentene. – Faktisk var fjerde kvartal et rekordkvartal i utbetalingsvolum for industrisegmentet, med utbetalinger på 579 millioner kroner. Utlånsporteføljen vår innen industri og miljøteknologi domineres av små og mellomstore lån, men det viser at det spirer godt innenfor disse bransjene, sier Otto Søberg, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge. Totalt, inklusive alle bransjesegmenter, mottok Eksportkreditt Norges 69 lånesøknader (79) til et totalt søknadsvolum på 24,2 milliarder kroner (21,9 mrd.) i fjerde kvartal. I antall lånesøknader kom 41 prosent fra små- og mellomstore bedrifter, som er et område Eksportkreditt Norges prioriterer sterkt. – Norge trenger flere eksportbedrifter, og arbeidet med å støtte disse bedriftene er en viktig prioritering. Små og mellomstore bedrifter trenger ofte mer salgsstøtte og veiledning enn større, etablerte virksomheter. Men den innsatsen ønsker vi å investere i for å skape et bedre grunnlag for lønnsom vekst, samt å bidra til å gjøre små eksportører større og enda mer konkurransedyktige internasjonalt, sier Otto Søberg. Helårstall 2017 Eksportkreditt Norge signerte låneavtaler for 9,8 milliarder kroner i 2017 (2016: 11,3 mrd.). Disse forventes å komme til utbetaling over de neste årene. Selskapets utlånssaldo var på 69,4 milliarder kroner (76,5 mrd.) per 31. desember 2017. – Volumet på signerte låneavtaler var betydelig høyere enn det vi så som sannsynlig etter de første seks månedene i 2017, hvilket underbygger de positive signalene vi ser i markedet. Økende oljepris, positiv utvikling i norsk økonomi og forventet vekst hos Norges viktigste handelspartnere gir oss grunnlag for å være svakt optimistiske, sier Søberg. Trenden for utstyr til olje og gass var synkende gjennom hele 2017, både når utvikling i antall søknader, søknadsvolum og Eksportkreditt Norges utlånssaldo vurderes. Tilsvarende parametere for skip og skipsutstyr har holdt seg på et stabilt nivå gjennom året, med tilfredsstillende søknadsvolumer. – Vi noterer oss den forsiktige optimismen som begynner å bre seg blant oljeserviceaktørene, og skal også gjøre vårt for å bistå dem fremover. Når det gjelder maritim næring er det imponerende å se hvordan de norske verftene i stor grad har lykkes med sin markedsmessige omstilling. Relativt stabile helårstall for 2017 sammenliknet med 2016 bærer preg av dette, sier Søberg. Per 31.12.17 var 73 % av Eksportkreditt Norges utlånsportefølje garantert av Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK). Resterende 27 % var garantert av norske (14 %) og utenlandske banker (13 %).

Agder Energi oppnådde i 2017 et driftsresultat på 1.936 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2016 var 1.812 millioner kroner. Resultat etter skatt ble 1.237 millioner kroner. Det forteller selskapet i en pressemelding. – Resultatet er preget av god underliggende drift, gevinster fra transaksjoner og lavere kostnad knyttet til utsatt grunnrenteskatt. Vannkraftvirksomheten leverte gode resultater også i 2017, og året har vært preget av god drift og høy produksjon med høyere oppnådde priser enn i fjor, sier konsernsjef Tom Nysted. Lavere inntektsramme for Agder Energi Nett har gitt nettvirksomheten en resultatnedgang i 2017. Agder Energi hadde driftsinntekter i 2017 på 10.223 millioner kroner. Om lag 1,4 milliarder av økningen kommer som følge av oppkjøpet av LOS Energy i Sverige. Vannkraftproduksjonen i 2017 var 8.812 GWh. Gjennomsnittlig spotpris i elspotområde 2 var 26,9 øre/kWh, en oppgang på 15 prosent. Årskontraktene i terminmarkedet indikerer kraftpriser for 2018 på nivå med 2017. Ved utgangen av 2017 hadde konsernet en vesentlig høyere ressursbeholdning av vann og snø enn normalt, og med en normal ressurstilgang fremover, forventer Agder Energi også en relativt høy vannkraftproduksjon i 2018.

Ni energiaksjer er notert på hoveedindeksen på Oslo Børs. enerWE vil i tiden fremover følge de tett fra dag til dag. Her følger en oppsummering av kursutviklingen torsdag 15. februar 2018. Statoil Statoil endte på 174,30 kroner etter å ha vært nede i 173,95 og oppe i 176,65 kroner. 6.807.404 aksjer skiftet eiere i Statoil løpet av dagen. Statoil har vært nede i 97,90 og oppe i 194,80 kroner. AkerBP AkerBP endte på 199,50 kroner etter å ha vært nede i 197,90 og oppe i 204,20 kroner. Totalt ble det omsatt for 157.216.439,10 kroner fordelt på 786.371 aksjer og 2.868 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 28,20 og oppe i 234,40 kroner. Aker Solutions Aker Solutions Aker Solutions økte med 2.1% prosent til 44,20 kroner. Det ble omsatt 1.449.858 aksjer i Aker Solutions med en total omsetning på 64.844.135,16 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 22,80 og oppe i 65,35 kroner. DNO DNO økte med 7.5% prosent til 9,75 kroner. 17.859.635 aksjer skiftet eiere i DNO løpet av dagen. PGS PGS økte med 3.9% prosent til 21,36 kroner. Det ble omsatt 4.105.191 aksjer i PGS med en total omsetning på 88.675.533,88 kroner. Subset 7 Subsea 7 svingte mellom 113,20 og 116,15 og avsluttet på 113,45 kroner. Det ble omsatt 2.164.331 aksjer i Subsea 7 med en total omsetning på 248.093.283,25 kroner. På det meste har aksjekursen vært oppe i 143,70 kroner, og den har vært nede i 44,35 kroner. BW LPG BW LPG steg fra 32,98 til 34,54 kroner. 1.059.333 aksjer skiftet eiere i BW LPG løpet av dagen. På det meste har aksjekursen vært oppe i 90,50 kroner, og den har vært nede i 18,62 kroner. Questerre Energy Questerre Energy Corporation steg fra 5,46 til 5,61 kroner. Det ble omsatt 1.999.580 aksjer i Questerre Energy Corporation med en total omsetning på 11.139.130,46 kroner. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i NA og oppe i NA kroner. TGS TGS TGS steg fra 184,95 til 185,85 kroner. 1.049.970 aksjer skiftet eiere i TGS løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 107,00 og oppe i 229,30 kroner. Denne artikkelen er skrevet av en robot. Feil kan forekomme.

Statkraft økte kraftig i fjerde kvartal med 6,8 milliarder kroner i resultat før skatt. Gevinster fra salg av havvindparker er blant årsakene til resultatene. Statkrafts resultater før skatt i fjerde kvartal endte på 6,8 milliarder sammenlignet med 2,5 milliarder året før, økning på 4,2 milliarder kroner. – Vi er veldig fornøyde med det beste resultatet siden 2008. Det reflekterer solid underliggende drift og vellykkede transaksjoner, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Hegnar.no. Mot slutten av fjoråret solgte Statkraft blant annet sin eierandel på 40 prosent i havvindparken Sheringham Shoal. Bokført gevinst for disse transaksjonene var 3 milliarder kroner. Avtalen var en del av Statkrafts strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter og å selge sine eierandelene i eksisterende havvindparker. – Salget av havvindparkene og den nye langsiktige utbyttemodellen vil forbedre selskapets finansielle kapasitet. Sammen med forbedringsprogrammet vil dette gi oss et solid fundament for videre vekst innen fornybar energi, sier Rynning-Tønnesen. Statkrafts resultater før skatt i hele 2017 ble 15,69 milliarder kroner i forhold til 5,2 milliarder kroner året før, og økte dermed med 10,4 milliarder kroner. Nøkkeltall fra Statkrafts resultat i 2017. Tall for samme periode i 2016 i parentes. Underliggende netto driftsinntekter: 7,1 milliarder kroner (7,2 milliarder kroner) Underliggende driftsresultat: 10,7 milliarder kroner (9,1 milliarder kroner) Resultat før skatt: 15,69 milliarder kroner (5,2 milliarder kroner) Tall for fjerde kvartal 2017. Underliggende netto driftsinntekter: 23,2 milliarder kroner (21,8 milliarder kroner) Underliggende driftsresultat: 3,8 milliarder kroner (3,7 milliarder kroner) Resultat før skatt: 6,8 milliarder kroner (2,5 milliarder kroner) (©NTB) Les også: Hywind leverer bedre enn forventet Europeisk havvind økte kapasiteten 25 prosent i 2017 – Bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft enn i 2017

Oslo Børs vedtok onsdag å ilegge oljeserviceselskapet Oceanteam et gebyr på 1.315.300 kroner for brudd på informasjonsplikten og andre løpende forpliktelser. Blant annet offentliggjorde selskapet innsideinformasjon om revisors fratreden i november 2017 for sent, skriver Oslo Børs i en pressemelding. De viser også til at selskapet har brutt løpende forpliktelser ved over en lang periode ikke å ha hatt et revisjonsutvalg, og ved å ikke straks melde fra om suspensjon av midlertidig administrerende direktør i juli 2017. I tillegg har selskapet brutt plikten til å gi Oslo Børs etterspurte opplysninger innen de frister satt av Oslo Børs. De opplyser at de også har vurdert hvorvidt selskapet er egnet for notering på Oslo Børs både som følge av regelbruddene, og «en rekke andre kritikkverdige forhold». Konklusjonen ble at de foreløpig ikke har valgt å stryke selskapet fra notering på børsen. – Børsen har derimot understreket at dersom selskapet ikke gjennomfører tilstrekkelige tiltak for å forbedre sine rutiner, kompetanse og informasjonsgivning til markedet for å unngå fremtidige regelbrudd, kan en ny egnethetsvurdering medføre en strykning av selskapets finansielle instrumenter, skriver Oslo Børs. Vedtaket kan påklages til Børsklagenemnden. Klagefristen er to uker. (©NTB)

Ingen fylker bidro med flere skattekroner i fjor enn Rogaland. Oljefylket sto for nesten en femdel av 476 skattemilliarder fra fylkene. Når personskatt, selskapsskatt og arbeidsgiveravgift legges sammen, blir summen 104 milliarder kroner for Rogalands del, skriver Stavanger Aftenblad. Oslo følger hakk i hæl med 99 milliarder. Deretter følger Akershus og Hordaland. Til sammen står hovedstadsregionen og den sørlige halvdelen av Vestlandet for 63 prosent – nesten to tredeler – av innbetalingene. Oslo og Rogaland er også øverst på listen over hvor verdiskapningen skjer, og her ligger hovedstaden foran oljefylket. I 2016 var ikke oljeutvinning lenger landets største næring. – Norges største verdiskaper de siste årene er utvilsomt oljeutvinning, men de siste årenes lave oljepris har medført at andre næringer har høyere verdiskaping i 2016, sier banksjef Terje Roaldsvik Fanebust i DNB. Finans, varehandel, industri, bygg og anlegg samt transport og lagring hadde alle større verdiskapning. Samtidig er det verdt å merke seg at rangeringen ikke fanger opp oljeutvinningens funksjon som katalysator for aktivitet i andre næringer. (©NTB)

Faroe Petroleum er nå fullfinansiert for utbyggingen av Brasse, samt de pågående utbyggingene av Oda, Njord Future, Bauge og Fenja. Det forteller selskapet i en pressemelding. Med disse prosjektene forventer Faroe å øke produksjonen fra i underkant av 15.000 fat om dagen nå, til omkring 35.000 i 2021. – 2017 ble et veldig godt år for Faroe. Vi leverte godt operasjonelt, og fikk drahjelp fra økte råvarepriser og positiv dreining i markedssentiment. Aldri før har Faroe hatt så store reserver, og selv etter gårsdagens nedsalg i Fenja, bokfører vi en vekst i disse reservene på 20 prosent, sier Helge Hammer, COO i Faroe Petroleum og sjef for selskapets norske virksomhet. Faroe Petroleum går inn i 2018 med forventning om fortsatt vekst, og planer om fem nye letebrønner. –  Sammen med AkerBP er vi i gang med en oppgradering av Tambar feltet. Foreløpige resultater fra to nye brønner tyder på godt potensiale for økt produksjon. Vi er også i gang med lete- og avgrensningsboring på Iris/Hades og Fogelberg, samt at vi planlegger ytterligere tre letebrønner i 2018 i Rungne, Cassidy og Pabow. Det blir et spennende og innholdsrikt år, fortsetter Hammer. Faroe Petroleum fokuserer virksomheten inn mot etablerte områder på norsk og britisk sokkel. Det gir lave driftskostnader, og reduserer nedsiderisiko i prosjektene. Forventet produksjon ligger mellom 12 000 og 15 000 fat per dag i 2018. –  I 2017 fikk vi en gjennomsnittlig driftskostnad på omkring $ 27 per fat. I 2018 forventer vi at denne reduseres til mellom $ 23 og $ 27, og at den vil fortsette å synke etter hvert som ny produksjon settes i gang gjennom 2019 og 2020, avslutter Hammer.