I 2017 importerte og eksporterte Norge for henholdsvis 683 og 843 milliarder kroner. Det gir norsk overskudd på 160 milliarder. Europeiske land, og EU-landene spesielt, var i 2017 vårt største handelsområde, viser SSBs ferskeste handelstall. EU utgjorde nesten 399 milliarder kroner av vareimporten, eller 60 prosent av vår import utenom skip og oljeplattformer. Tyskland er det landet vi importerte flest personbiler fra, mer enn 60.000 personbiler, noe som representerte 29 prosent av den totale personbilimporten til Norge. Dersom vi inkluderer varer fra sokkelen eksporterte vi som tidligere år mest til Storbritannia, etterfulgt av Tyskland og Nederland. I 2017 eksporterte vi råolje og naturgass til Storbritannia til en samlet verdi av nesten 143 milliarder kroner, noe som er en økning på 15 prosent fra året før. Av land utenfor Europa handler vi mest med Kina og USA på innførselssiden. I 2017 importerte vi varer fra Kina for i alt 67 milliarder kroner. Fisk og fiskevarer var i 2017 blant de største eksportvarene til både USA og Kina. Fra 2012 har eksportverdien av fiskevarer til USA mer enn firedoblet seg, og beløp seg i 2017 til 5,4 milliarder kroner. Tilsvarende økning i eksportverdien til Kina var på 56 prosent. Det ble eksportert fisk og fiskevarer til Kina for 3,3 milliarder kroner i fjor. Uten olje og gass ville det imidlertid ikke sett like bra ut. Totalt ble det eksportert olje og gass for 419,6 milliarder kroner i 2017.

Sverre Andreas Farstad trekker seg fra styret i Solstad Farstad, opplyser selskapet i en børsmelding tirsdag. Det skjer etter at han flere ganger har uttrykt misnøye med resultatet av fusjonen mellom Farstad, Solstad og Deep Sea Supply. Blant annet gjelder dette store nedbemanninger ved Farstads tidligere hovedkontor i Ålesund, ifølge Sysla. Sverre Andreas Farstad var styreleder i Ålesund-rederiet Farstad Shipping inntil selskapet fusjonerte med Solstad Offshore og Deep Sea Supply i sommer. Han ble med over i styret i det nye selskapet Solstad Farstad, som er ett av verdens største offshorerederier med over 150 skip i flåten. Ifølge børsmeldingen skal nominasjonskomiteen til Solstad Farstad vurdere om det skal foreslås et nytt styremedlem på neste generalforsamling i rederiet. (©NTB)

I 2017 dro staten, fylkene og kommunene totalt inn 811 milliarder kroner i skatt. Det er 55 milliarder kroner mer enn året før, og 23 av disse milliardene kom fra de økte skatteinntektene fra olje- og gassvirksomheten. Ifølge oppdaterte tall fra SSB bidro olje- og gassbransjen med 23,7 milliarder kroner i ordinær skatt på utvinning, mens særskatten bidro med 41,4 milliarder kroner i 2017. Totalt utgjør det 65,1 milliarder kroner, og det betyr at bransjens skatt utgjorde 8 prosent av Norges skatteinntekter i fjor. Disse skatteinntektene var hele 51 prosent høyere enn i bunnåret 2016. Da bidro bransjen kun med 16 milliarder i ordinær skatt på utvinning, samt 25 milliarder i særskatt. Merk dog at dette ikke er det totale skattebidraget fra bransjen. I tillegg kommer også skatten fra leverandørdelen av bransjen. Skatteinntektene fra olje og gass tok seg kraftig opp i 2017, men de er fortsatt langt unna nivået fra toppårene. Les også: Disse tre prosjektene vil gi Norge 52 milliarder kroner i skatteinntekter 235 oljeselskaper sto for en tredjedel av selsskapsskatten

Finansdepartementet påpeker at Norges Banks pengebruk på oljefondet «har økt betydelig over tid». Banken ber om mer penger til forvaltningen av fondet. Banken sender årlig et brev til departementet med anslag for hvor mye forvaltningen av Statens pensjonsfond utland vil koste, og så dekkes dette av departementet – inntil en viss grense, skriver Dagens Næringsliv. Norges Bank mener grensen burde gå ved 0,075 prosent av fondets verdi. Departementet mener derimot at 0,07 prosent er nok. Forskjellen tilsvarer rundet 450 millioner kroner. I svaret til Norges Bank bemerker Finansdepartementet «at de interne forvaltningskostnadene har økt betydelig over tid» og at en betydelig del av dette skyldes «kostnadsvekst ut over normal pris- og lønnsvekst.» Departementet påpeker blant annet at banken planlegger å øke staben med 46 personer til 630 ansatte. Første avslag Dette er første gang banken har fått avslag på et ønske om å øke forvaltningskostnadene. Tidligere er det Norges Banks representantskap som har reagert på kostnadsveksten, skriver Finansavisen og legger til at de samlede kostnadene i år vil passere 5 milliarder kroner. I 2016 utgjorde administrative kostnader rundt 30 prosent av totalen. Ifølge avisen skyldes disse kostnadene delvis at det er opprettet egne avdelinger for sikkerhet, IT og HR i forvaltningsdelen Norges Bank Investment Management, i tillegg til de eksisterende avdelingene for dette i sentralbanken. Også fondets eiendomsavdeling har til dels egne avdelinger. Forsvarer kostnadene Norges Bank forsvarer kostnadene som blant annet begrunnes med at IT-systemene må sikres mot dataangrep og at det skal brukes flere eksterne forvaltere. – Vi har en høy kostnadsbevissthet, og våre forvaltningskostnader er lavere enn hos sammenlignbare fond internasjonalt. I tråd med fondets strategi for perioden skyldes økningen i ansatte i første rekke ny modell for økt IT-sikkerhet, skriver sentralbanksjef Øystein Olsen i en epost. (©NTB)

Finansdepartementet påpeker at Norges Banks pengebruk på oljefondet «har økt betydelig over tid». Banken ber om mer penger til forvaltningen av fondet. Banken sender årlig et brev til departementet med anslag for hvor mye forvaltningen av Statens pensjonsfond utland vil koste, og så dekkes dette av departementet – inntil en viss grense, skriver Dagens Næringsliv. Norges Bank mener grensen burde gå ved 0,075 prosent av fondets verdi. Departementet mener derimot at 0,07 prosent er nok. Forskjellen tilsvarer rundet 450 millioner kroner. I svaret til Norges Bank bemerker Finansdepartementet «at de interne forvaltningskostnadene har økt betydelig over tid» og at en betydelig del av dette skyldes «kostnadsvekst ut over normal pris- og lønnsvekst.» Departementet påpeker blant annet at banken planlegger å øke staben med 46 personer til 630 ansatte. Første avslag Dette er første gang banken har fått avslag på et ønske om å øke forvaltningskostnadene. Tidligere er det Norges Banks representantskap som har reagert på kostnadsveksten, skriver Finansavisen og legger til at de samlede kostnadene i år vil passere 5 milliarder kroner. I 2016 utgjorde administrative kostnader rundt 30 prosent av totalen. Ifølge avisen skyldes disse kostnadene delvis at det er opprettet egne avdelinger for sikkerhet, IT og HR i forvaltningsdelen Norges Bank Investment Management, i tillegg til de eksisterende avdelingene for dette i sentralbanken. Også fondets eiendomsavdeling har til dels egne avdelinger. Forsvarer kostnadene Norges Bank forsvarer kostnadene som blant annet begrunnes med at IT-systemene må sikres mot dataangrep og at det skal brukes flere eksterne forvaltere. – Vi har en høy kostnadsbevissthet, og våre forvaltningskostnader er lavere enn hos sammenlignbare fond internasjonalt. I tråd med fondets strategi for perioden skyldes økningen i ansatte i første rekke ny modell for økt IT-sikkerhet, skriver sentralbanksjef Øystein Olsen i en epost. (©NTB)

Da SSB tidligere denne uken la frem oppdaterte tall for Norges import og eksport, lå fokuset på at det var rekordhøy fastlandseksport i 2017. Det ble også vinklingen i NTB-artikkelen, og i pressen generelt. At fastlandseksporten stiger er selvsagt gode nyheter for Norge, og spesielt i en tid der det fokuseres mye på at vi må få opp eksporten fra andre næringer enn fra olje og gass nå som bransjen har vært gjennom en gedigen nedtur. Totalt endte Norges eksportinntekter på 843,3 milliarder kroner, og det var en økning på 12,2 prosent fra 2016. Av dette utgjorde fastlandseksporten 418,7 milliarder kroner, og det var en vekst på 8,2 prosent. Ser vi nærmere på tallene, ser vi at det også har vært et godt år for både olje- og gasseksporten. Totalt eksporterte Norge råolje for 209,0 millioner kroner, opp fra 187,6 millioner året før. Mye av det skyldes høyere snittpris på oljen. Den lå på 418 norske kroner pr fat. Økningen for gasseksporten var enda høyere, selv om totalsummen endte så vidt under oljeeksporten. Med 199,6 milliarder kroner ble det eksportert gass for 24 prosent mer i 2017 enn i 2016. Legger vi sammen olje- og gasseksporten ender vi med en total på 408,4 milliarder kroner. Det er marginalt lavere enn den totale fastlandseksporten, men det utgjør hele 48,4 prosent av Norges eksport i 2017. På månedsbasis svinger det veldig, avhengig av oljeprisen. Da den var på sitt laveste i fjor var fastlandseksporten høyere, men mot slutten av året da oljeprisen tok seg opp var olje-og gasseksporten høyere igjen. Fra måned til måned svinger det veldig, men mot slutten av fjoråret var olje- og gasseksporten nok en gang større enn fastlandseksporten.

I SSBs månedlige oppdatering av omsetningsstatistikken for olje og gass, samt kraftforsyningen, har begge en god økning fra oktober til november. Kategorien Utvinning og utvinningstjenester økte med 5,4 prosent fra måneden før, og endte dermed med en omsetning på 47,4 milliarder kroner i november. Innen kraftforsyning økte omsetningen med 11,4 prosent til 13,7 milliarder kroner. Det var imidlertid en nedgang på 12,2 prosent sammenlignet med samme måned i 2016. Omsetningen for olje- og gassutvinning, samt kraftforsyning økte fra oktober til november i 2017. Totalt økte industriens omsetning med 2,5 prosent.

Etter hvert som oljeproduksjonen i Libya tar seg opp igjen, øker også inntektene. Det siste året er de nær tredoblet, ifølge landets sentralbank. Økningen fra 4,8 milliarder dollar i 2016 til 14 milliarder i fjor kommer til tross for at vold og politisk ustabilitet fortsatt rir landet som en mare. Oljenæringen er ryggraden i landets økonomi, men kollapset etter det Nato-støttede opprøret i 2011 som endte med at diktator Muammar al-Gaddafi ble styrtet og drept. Produksjonen falt med mer enn to tredeler, fra 1,6 millioner fat om dagen til under 500.000 mens ulike militsgrupper kjempet om kontroll over oljeterminaler havner og landet. Økningen det siste året har ført til at et stort underskudd på statsbudsjettet er halvert. Men selv om inntektene har økt kraftig det siste året, er de fortsatt langt igjen til nivået fra før Gaddafis fall. Da solgte landet råolje for 50 milliarder dollar i året. Salg av olje står for 90 prosent av statens inntekter og finansierer både lønninger i offentlig sektor og ulike subsidier. En samlingsregjering med internasjonal støtte kontrollerer oljeinntektene i dag, men en rivaliserende regjering øst i landet har etabler sin egen sentralbank. Analytikere ser en revitalisering av oljeindustrien som avgjørende for å få fart på økonomien og gjenopprette sikkerheten i landet. (©NTB)

Det brasilianske oljeselskapet Petrobras betaler 2,95 milliarder dollar i et forlik i et gruppesøksmål i USA knyttet til korrupsjon. Utbetalingen i forliket, som må godkjennes av en domstol i New York, er på nærmere 24 milliarder kroner regnet etter dagens kurs. Saksøkerne mener oljegiganten kjente til korrupsjonen som ble avslørt i det som ble kjent som Operasjon bilvask. Toppledere i selskapet har blitt beskyldt for å ta imot store bestikkelser i bytte mot tildeling av kontrakter. Skandalen gikk helt til topps i det brasilianske samfunnet og rammet også tidligere president Luiz Inacio «Lula» da Silva. Selskapet sier forliket ikke innebærer noen innrømmelse av skyld, men hevder det «gjenspeiler dets status som offer for handlingene som er avdekket i Operasjon bilvask». Petrobras sier de bare har klart å kreve tilbake 1,475 milliarder reais etter skandalen. Beløpet tilsvarer rundt 3,7 milliarder kroner. (©NTB)

De åtte kommunene som gikk på Terra-smellen i 2007, får nå 128 millioner kroner fra konkursboet. Det er 806 millioner kroner mindre enn kravet. – Kommunene er fornøyde med 128 millioner kroner sett i lys av pengene som er satt i konkursboet, sier Ulf Larsen, en av advokatene til kommunene til NRK. 128 millioner kroner utgjør 75 prosent av konkursboet i Terra Securities. Terra-kommunene er åtte norske kraftkommuner som lånte penger med sikkerhet i framtidige kraftinntekter og investerte obligasjoner gjennom meglerfirmaet Terra Securities. Da firmaet ble slått konkurs i 2007, fremmet kommunene et samlet krav på 934 millioner kroner i konkursboet. – For å finne en løsning var det en forutsetning at de store kreditorene reduserte kravene sine, sier Larsen. Vik, Bremanger, Hattfjelldal, Haugesund, Hemnes, Kvinesdal, Narvik og Rana utgjør Terra-kommunene. I tillegg har Citigroup Global Markeds Limited meldt inn krav på 128 millioner kroner, mens Jernbygg AS og Akershus interkommunale pensjonskasse til sammen krever 99 millioner kroner. Citigroup har blitt tildelt 16 millioner kroner, mens Jernbygg AS og Akershus sitter igjen med 1,8 millioner kroner. (©NTB)