Oljebransjen dominerer statens inntekter fra selskapsskatten som ilegges bedrifter som går med overskudd. Det er både fordi det er en særdeles lukrativ bransje, men også fordi oljeselskapene ilegges en særskatt på de ekstraordinære inntektene. Totalt ender skatteregningen på hele 78 prosent av overskuddet. I 2016 bidro selskapsskatten med 124 milliarder i inntekter til den norske staten. Av det utgjorde skatt fra oljeselskapene nesten en tredjedel. 235 oljeselskaper bidro totalt med 39,3 milliarder kroner i skatt, og det utgjorde 31,7 prosent av statens inntekter fra selskapsskatten. Det er enorme beløp, men 2016 var et dårlig år. I 2015 bidro 262 oljeselskaper med 69,7 milliarder kroner, og det utgjorde da halvparten av selskapsskatten som den gangen utgjorde 139,3 milliarder kroner. Den norske energibransjen er mer enn bare olje og gass, og kraftbransjen er også en av næringene som skattlegges ekstra høyt. 1877 kraftselskaper bidro tilsammen med 8,2 milliarder kroner i selskapsskatt i 2016, og det var en markant økning fra 5,3 milliarder året før. Les også: 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten

Børsnoterte selskaper har betalt ut 92,2 milliarder kroner i utbytte i år. Det er det nest høyeste tallet i Oslo Børs’ historie. Kun i oljeprisens toppår 2014 ble det betalt ut mer enn årets 92,2 milliarder utbyttekroner, viser foreløpige tall fra Oslo Børs. Børsens tre største selskaper, Statoil, Telenor og DNB, står alene for nesten halvparten av årets utbetalinger, til sammen 44,7 milliarder kroner. Siden staten er den største aksjonæren i de tre børslokomotivene i tillegg til andre store selskaper som Yara International, Norsk Hydro, Kongsberggruppen og Entra, har én av tre utbyttekroner gått rett i statskassen. Selv om Statoil har endret hvordan de betaler utbytte, står giganten for 26 prosent av det totale utbetalingsbeløpet. (©NTB)

Seadrill kutter inntektsforventningene med nesten halvannen milliard de nærmeste årene. Selskapet tror riggmarkedet trenger mer tid på å komme i balanse. I tillegg til å redusere inntektsanslaget fram mot 2022, med 1,4 milliarder kroner, venter selskapet 499 millioner mindre i driftsresultat før avskrivning og finansposter (EBITDA), skriver Finansavisen. De endrede økonomiske utsiktene er et resultat av at selskapet senker forventningene til både rater og utnyttelsesgrad for flyten og oppjekkbare rigger til neste år. Også 2019-tallene er mindre optimistiske enn tidligere. (©NTB)

Høy import av fly og deler til oljeplattformer har ført til årets andre måned med handelsunderskudd. Denne måneden på 4,2 milliarder kroner. Importen på 79,5 milliarder er den høyeste noen gang observert i enkeltmåned, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Den totale eksportverdien var på 75,3 milliarder kroner i november 2017, en oppgang på 6,9 prosent sammenlignet med november i fjor. Forrige gang det var underskudd i handelsbalansen med utlandet var i juli, og årsaken var det samme da som nå. Eksporten av naturgass økte, til totalt 18,4 milliarder kroner. Dermed ble det eksportert gass for større verdier enn olje. Oljeeksporten falt nemlig til 17,3 milliarder kroner. Det skyldes at det ble eksportert mindre, for oljeprisen er den høyeste siden 2015. Eksporten fra fastlandet har økt i 2017 og utgjorde 38,1 milliarder kroner i november, nesten fem milliarder mer enn samme måned i fjor. Lakseeksporten sank grunnet lavere priser, men en tilnærmet dobling av volum på makrelleksport veide opp for dette fallet. Dermed ble den totale fiskeeksporten 8,7 milliarder kroner i november 2017. Det er tilnærmet likt med 2016. Importen av personbiler var rekordhøy og halvparten av bilene var hybrid- og elbiler. (©NTB)

Hittil i år er det betalt inn 790 milliarder kroner i skatt. Det er drøyt 46 milliarder mer enn det som ble betalt i den samme perioden i fjor, ifølge SSB. Økningen er på 6,2 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå(SSB). Det må sees i sammenheng med at skatteinnbetalingen falt med 6 prosent fra november 2015 til november 2016, fordi oljeselskapene skattet mindre. Så langt i år er 645 milliarder kroner betalt inn fra personlige skattytere og som arbeidsgiveravgift, mens upersonlige skattytere, som aksjeselskap og institusjoner, har betalt 85 milliarder i skatt. Oljeselskapenes skatt kommer i tillegg. Skatten er fordelt på 436 milliarder kroner til stat og kommune og 301 milliarder til folketrygden. Statsforvaltningen har fått 13 milliarder i økte skatteinntekter, mens kommunene har fått 7 milliarder mer. (©NTB)

Storebrand fjerner energiselskaper fra sitt største rentefond for å gjøre fondet fossilfritt. I våres lanserte selskapet to fossilfrie aksjefond, og nå fjerner Storebrand fossile investeringer også fra sitt største rentefond, opplyser selskapet i en pressemelding. Endringen kunngjøres i forbindelse med toppmøtet «One Planet» i Paris denne uken. – Fossilfrie strategier er et kraftig verktøy som hjelper oss med å skifte milliarder bort fra investeringer uten fremtid og til attraktive investeringer med positiv klimapåvirkning. Med denne endringen så viser vi en tydelig posisjon innenfor fossilfrie investeringer, sier administrerende direktør Jan Erik Saugestad i Storebrand Asset Management. I pressemeldingen beskrives fondet Storebrand Global Kreditt IG som «et aktivt rentefond som hovedsakelig investerer i internasjonale bedriftsobligasjoner». Fondet investerer ikke i energisektoren og unngår dermed selskaper som i hovedsak driver med til kull-, olje- og gassutvinning eller relaterte aktiviteter. Storebrand skriver også at de oppfordrer investorer til å «flytte pengene sine i en mer bærekraftig retning». (©NTB)

Aker har utnevnt Kjell Inge Røkkes sønn, Kristian Røkke, som ny investeringsdirektør. Kristian Røkke slutter som konserndirektør i oljeservice-investeringsselskapet Akastor, og blir erstattet av Karl Erik Kjelstad fra 1. januar 2018. Da overtar Røkke jobben som investeringsdirektør i Aker, og han vil forlate Akers styre i forbindelse med overgangen, skriver Aker i en pressemelding. Røkke jr. har ledet Akastor siden sommeren 2016, og 34-åringen har blitt bejublet for snuoperasjonen han gjennomførte på Akers skipsverft i USA, ifølge E24. Tidligere har den yngre Røkke vært konsernsjef ved skipsverftet Aker Philadelphia i USA. (©NTB)

Næringslivets Hovedorganisasjon forventer en årlig vekst i Fastlands-BNP på rundt 2 prosent i årene som kommer. I år blir veksten bare 1,5 prosent, men 2017 ble bedre enn fryktet. – Oljeprisen er doblet siden bunnen, kostnadskutt har senket balanseprisene, og oljeinvesteringene har så godt som bunnet ut. I hele landet faller ledigheten, men mest i de hardest rammede regionene. Det samme kommer til uttrykk i vår kvartalsvise undersøkelse hos NHOs medlemsbedrifter: Gapet mellom landsdelene knappes inn, skriver NHO i sitt kvartalsvise økonomiske overblikk. Kronefall, rentekutt og massiv økning i oljepengebruken får æren for å ha holdt krisen unna i 2017. – Viktige deler av drahjelpen vi har hatt de siste årene, blir borte. Med høyere oljepris ligger kronesvekkelsen trolig bak oss. Etter en årlig økning i oljepengebruken på 21 milliarder kroner siden 2013, innebar statsbudsjettet bare 6 milliarder kroner mer i 2018. Og Norges Bank har varslet at renten skal opp på sikt. NHO regner med en global vekst rundt 3,5 prosent, med nesten 5 prosent økning i vekstøkonomiene, og snaut 2 prosent i de rike landene. (©NTB)

Det er snart ett år siden Norge og Kina gjenopprettet forholdet, noe mange håpet skulle føre til en  boom i Kina-eksporten. Så langt har den uteblitt. Finansavisen har sett på SSB-tall fra januar-oktober, og skriver at veksten i norsk eksport til Kina er den svakeste på fire år og at Kina-andelen av norsk eksport var høyere både i 2015 og 2016. Også om man bare ser på de tre ferskeste månedene det finnes tall for, august-oktober, har 2017 vært et svært svakt år. Det var 19. desember i fjor at regjeringen kunngjorde at den diplomatiske floken med Kina var løst. I flere år hadde Norge slitt med restriksjoner og dårlig samarbeidsklima etter at Nobelkomiteen valgte å gi fredsprisen til dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Direktør Knut Sunde i Norsk Industri var en av dem som håpte på et oppsving i eksportveksten etter oppmykingen. Han registrerer at veksten så langt har uteblitt, men mener at oljenedturen i stor grad skygger for totaliteten. – Kina har store skipsverft som bygger skip og plattformer, og disse har hatt mye norsk utstyr. Ettersom det nå er oljekrise over hele verden, har det gitt sterkt redusert eksport av norsk utstyr, helt som vi skulle forvente, sier han til Finansavisen. Han mener totalbildet ser bedre ut etter sommermånedene og trekker særlig fram kraftig økt eksport av silisium, gjødsel og andre kjemiske varer til Kina. Onsdag ble det klart at Kina halverer tollsatsene for flere fiskearter, deriblant fryst laks, noe regjeringen også håper vil føre til økt eksport. – Dette er en fantastisk nyhet. Potensialet i det kinesiske markedet er enormt, og halvering av tollsatsene vil bety mye for norsk sjømateksport fremover. Dette er definitivt en hyggelig førjulsgave for sjømatnæringen, sa fiskeriminister Per Sandberg (Frp). (©NTB)

En forenkling av regnskapsloven som ble vedtatt tirsdag kan spare norsk næringsliv for så mye som 1 milliard kroner, mener regjeringen. Ordningen trer i kraft fra nyttår. Endringene går blant annet ut på at små selskap ikke lenger skal ha plikt til å utarbeide årsberetning, noe som skal redusere kostnadene med 700 millioner kroner i året, ifølge regjeringen. – Tusenvis av små og mellomstore bedrifter landet over vil få redusert kostnadene til regnskapsførsel med disse forenklingene, sier Elin Rodum Agdestein, som sitter i finanskomiteen for Høyre. Hun betegner forenklingen som årets store julegave fra regjeringen til næringslivet. Forslaget ble lagt fram av Finansdepartementet og er en del av regjeringens forenklingsarbeid. Det er anslått at norsk næringsliv bruker 60 milliarder kroner i året på å rapportere inn til staten. – Det er estimert at dette kan gi en besparelse på 1 milliard kroner for norsk næringsliv, sier Frps finanspolitiske talsmann Helge André Njåstad. (©NTB)