Industrikommuner taper nesten en milliard kroner dersom regjeringens forslag om kutt av maskinskatten går igjennom. – På usikkert grunnlag anslås de samlede lettelsene for berørte bedrifter til om lag 800 millioner kroner, skriver regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2018, ifølge E24. Regjeringen har foreslått å fase ut maskinskatten i en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene deres. For kraftlinjer skal det ikke betales eiendomsskatt. Vannkraftanlegg, vindkraftanlegg og en del oljeinstallasjoner langs kysten fortsetter derimot å betale eiendomsskatt. Flere industrikommuner melder om milliontap dersom de nye reglene innføres. – Dette rammer oss hvis det blir gjennomført. Vi regnet på dette da det var på høring i 2015. Da var tapet på 20–23 millioner kroner i året, sier Årdal-ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap). Staten vil få inn mer skatt hvis grepet gjennomføres, fordi selskapene kan trekke fra eiendomsskatten i skattegrunnlaget sitt. Regjeringen anslår at inntektene fra selskapsskatten vil øke med om lag 100 millioner kroner. Med dagens system har det vært eksempler på at relativt like industrianlegg har blitt verdsatt på vidt forskjellig vis, noe som har ført til tvister og uenighet. (©NTB)

Regjeringens forslag om å innføre avgifter på tyngre elbiler rammer også dyre hybridmodeller. Norges Bilbransjeforbund protesterer mot avgiftsøkningene og mener dette er svært uheldig ettersom hybridteknologien er på vei inn i markedet, skriver Aftenposten. – I Europa ser man på hybrider som en viktig del av løsningen for å få ned CO2-utslippene. Alle kan være enige i at vektfradraget på de ladbare hybridene var vel høyt. Men å gå til det skritt å fjerne den lille fordelen som de ikke-ladbare hybridene har, er dramatisk, sier forbundets kommunikasjonssjef Egil Steinsland. Han får følge av informasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge som kaller avgiften et stort feilgrep. Hybrider står for over 95 prosent av firmaets personbilsalg. – Regjeringen begår et stort feilgrep når den fratar høyteknologiske hybridbiler, som kjører elektrisk halvparten av tiden uten behov for ladekabel, vektfradraget for miljøteknologi, sier Olsen til Dagens Næringsliv. Han legger til at det er vanskelig å tenke at forslaget ikke er rettet mot dem. – Vi står for majoriteten av hybridbiler. Det er et slag i ansiktet på Toyota og Lexus som vi føler har gått foran med en teknologi som har gitt gode resultater på CO2 globalt, sier Espen Olsen. (©NTB)

Norsk olje og gass mener at neste års statsbudsjett viser hvor viktig det er å holde inntektene fra olje- og gassvirksomheten oppe. I neste års statsbudsjett legger regjeringen opp til å bruke 231,1 milliarder kroner av oljeinntektene, etter det NTB erfarer. Bransjeorganisasjonen mener at økt oljeproduksjon sørger for at det blir mindre velferdskutt. – Budsjettforslaget viser hvor viktig det er at vi klarer å holde oppe inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Selv små endringer i produksjonen vil ha stor betydning for hvor store endringene må være på andre områder, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Han mener det er det er nødvendig å ruste oss til utfordringene som kommer for norsk økonomi som følge av økte utgifter til en aldrende befolkning. – Produksjon av olje og gass i Norge er avgjørende for å lette omstillingene og unngå kutt i viktige velferdsordninger, sier han. En analyse fra Oslo Economics viser at med bare 10 prosent høyere oljeproduksjon enn det regjeringen foreløpig har lagt til grunn, vil behovet for å kutte på andre områder i 2040 kunne reduseres med hele 28 prosent. Alternativet er å øke skatter, øke produktiviteten eller å arbeide mer. Forventer at partiene holder ord Regjeringens anslag for oljeinntekter i statsbudsjettet 2018 (netto kontantstrøm) er 183 milliarder kroner. Det er 45 milliarder mer sammenlignet med 2017. Store oljeinntekter må ikke tas for gitt. Tilgang til nytt areal og stabile rammebetingelser er avgjørende for å opprettholde oljeinntektene de kommende årene, påpeker Norsk olje og gass. – I forkant av valget ga partier, som representerer et bredt flertall i det nyvalgte Stortinget, løfte om at de vil sikre stabile rammebetingelser for oljenæringen. Nå forventer vi at de holder ord. Næringen trenger forutsigbarhet for at norsk sokkel skal være attraktiv og bidra med store inntekter til fellesskapet, sier Schjøtt-Pedersen. Schjøtt-Pedersen mener stabile rammevilkår og tildeling av nytt areal er særlig viktig. – Norsk sokkel har vært kjennetegnet av stabilitet. Det har gjort norsk sokkel konkurransedyktig. Derfor er det grunn til bekymring når enkelte tar til orde for å endre rammevilkårene og stanse praksisen med stabil tilgang til nytt areal. Slike endringer ville ha alvorlig virkning på norsk økonomi framover, sier Schjøtt-Pedersen. (©NTB)

Regjeringen vil bruke 231,1 milliarder kroner av oljeinntektene i 2018, erfarer NTB. Det er en økning på 10,2 milliarder fra revidert nasjonalbudsjett i år. I det reviderte statsbudsjettet for 2017 ble bruken av oljeinntekter anslått til 220,9 milliarder kroner. For neste år regner regjeringen med at oljepengebruken blir på 2,9 prosent av oljefondet, noe som er litt under rettesnoren for oljepengebruken som regjeringen har satt på 3,0 prosent. Etter det NTB erfarer anslår regjeringen at oljepengebruken neste år utgjør drøyt 43.000 kroner per innbygger. Det betyr at hver sjuende krone som brukes over offentlige budsjetter, nå hentes fra oljefondet. Regjeringen mener at budsjettet virker nøytralt på aktiviteten i økonomien og viser til at realveksten i statsbudsjettets underliggende utgifter anslås til 1 prosent, som er klart under den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien. Veksten i norsk økonomi anslås til å øke til 2,5 prosent neste år (BNP for Fastlands-Norge). Det er en oppgang fra et anslag på 2,0 prosent for i år, og opp fra 1,0 prosent i fjor. Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Veksten kommer raskere i norsk økonomi, og regjeringen foreslår å bruke 2,9 prosent av oljefondet i statsbudsjettet for 2018 – det samme som i fjor. Oljepengebruken er litt under grensen som regjeringen har satt på 3,0 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, populært omtalt som oljefondet. Veksten i norsk økonomi anslås til å øke til 2,5 prosent neste år (BNP for Fastlands-Norge). Det er en oppgang fra et anslag på 2,0 prosent for i år, og opp fra 1,0 prosent i fjor. Regjeringen presenterte nøkkeltall fra sitt forslag for neste års statsbudsjett klokka 8 torsdag morgen. Resten av statsbudsjett-forslaget legges fram klokken 10.00. Nedgangen over Regjeringen slår fast at det går bedre med norsk økonomi enn tidligere ventet. Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over, fastslår regjeringen. – Oppsvinget i norsk økonomi er kommet raskere enn ventet, og anslaget for den økonomiske veksten for inneværende år er justert markert opp. Allerede neste år anslås økonomien å vokse raskere enn sin historiske trend, ifølge pressemeldingen fra Finansdepartementet torsdag morgen. Lavere ledighet Regjeringen mener videre at arbeidsmarkedet er i bedring. Fremover ventes høyere vekst i sysselsettingen og lavere arbeidsledighet. Arbeidsledigheten (AKU-nivå) anslås å gå ned fra 4,3 prosent i år til 4,0 prosent i løpet av neste år. Statsbudsjettet for 2018 innebærer nøytral finanspolitikk med en budsjettimpuls på under 0,1 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2018.

KrF og Venstre har klare forventninger til statsbudsjettet. Onsdag kveld ble partiene orientert hos finansminister Siv Jensen (Frp). Venstres Terje Breivik og KrFs Kjell Ingolf Ropstad stilte til møte i Finansdepartementet klokken 19 onsdag kveld. En time før hadde lederne for finansfraksjonene i Høyre og Frp blitt invitert til en lignende orientering. – Nå skal jeg inn og møte finansministeren, det er jo alltid hyggelig. Jeg vet ikke hva vi får en gjennomgang av, sa Terje Breivik til NTB på vei inn til møtet. Klare forventninger Regjeringen er etter valget avhengig av støtten fra både Venstre og KrF for å få budsjettet sitt gjennom, og begge partier har lange kravlister i bytte mot deres støtte. – Vi forventer at budsjettet er bærekraftig både klimamessig og oljepengebruksmessig. For Venstre er det også viktig at dette budsjettet vil ytterligere styrke skolen. Vi er også opptatt av like muligheter for alle, og kampen mot barnefattigdom spesielt. Vi er også opptatt av at vi fortsetter den gode jobben vi fire partier har gjort sammen de siste fire årene med å gjøre det lettere å skape arbeidsplasser, sa Breivik før møtet. Kjell Ingolf Ropstad ankom kort tid før møtestart og ønsket ikke å gi noen kommentar på vei inn. Søndag uttalte han til NTB at KrF er opptatt av den sosiale profilen på budsjettet. – Vi forventer et budsjett som tar på alvor at det er en del som faller utenfor i samfunnet, sier han. KrF har også klare krav til økt satsing på flere lærere til de yngste elevene og at kontantstøtten gjøres mer fleksibel, slik at den kan kombineres med noe bruk av barnehage. Siv Jensen sier hun har hatt Venstre og KrFs ønsker og prioriteringer i bakhodet når hun har laget budsjettet. – Regjeringen tenker alltid på sine samarbeidspartnere, i tillegg til at vi tenker på å styre landet trygt og fremtidsrettet, sier hun til NRK. Bremser ned Siv Jensen vil presentere budsjettet torsdag klokken 10. Nytt av året er at regjeringen vil legge fram utvalgte nøkkeltall allerede klokken 8, i et forsøk på å komme lekkasjer til mediene i forkjøpet. Jensen sier budsjettet bærer preg av at det går bedre for norsk økonomi. Ledigheten er lavere, og sysselsettingsgraden øker. – Det gir oss handlingsrom, men vi må prioritere hardere enn vi har gjort før. Når pilene peker i riktig retning, må vi gi mindre gass. Det er avgjørende ikke å svekke konkurranseevnen til bedriftene, sier Jensen til NTB. Budsjetter vil også være preget av at store summer er bundet opp til Forsvaret, samferdsel og sykehus. – Burde vært lavere Både Jensen og Solberg har vært tydelig på at oljepengebruken nå skal ned, og at budsjettet i år vil ha en oljepengebruk på i underkant av 3 prosent av avkastningen av oljefondet. De siste fem årene har oljepengebruken økt med reelt 19 milliarder kroner i året i gjennomsnitt. Makroøkonomene anslår ut fra regjeringens signaler at oljepengebruken i år vil ligge på mellom 7 og 9 milliarder kroner, noe flere mener er for mye. – Jeg mener vi burde ligget lavere. Vi burde bruke enda mindre oljepenger, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til DN. Maner til ansvarlighet  Åpningen av Stortinget denne uken ble preget av en opposisjon som ettertrykkelig ville vise regjeringen at den nå er en mindretallsregjering. KrF og V valgte blant annet å støtte Aps forslag om å gjeninnføre 14 ukers pappaperm, og et samlet Storting instruerte regjeringen til å gjøre endringer i den omstridte nye pleiepengeordningen. I sin nyvunne tro på å finne nye konstellasjoner for flertall, har opposisjonen allerede lagt fram 31 enkeltforslag. Jensen minner om at man må ha summen av mange gode forslag i minne. – Jeg håper opposisjonen vil opptre ansvarlig, ellers vil det være en utfordring for AS Norge. Og jeg har ikke tro på at vi har en uansvarlig opposisjon, sier hun. (©NTB)

Flere sjeføkonomer frykter at finansminister Siv Jensen (Frp) vil legge opp til for høy oljepengebruk i neste års statsbudsjett. Økonomer Dagens Næringsliv har vært i kontakt med tror oljepengebruken i budsjettet vil ligge på i underkant av 3 prosent av Oljefondets verdi. De advarer om at dette i tilfellet er litt for høyt. – Jeg mener vi burde ligget lavere. Vi burde bruke enda mindre oljepenger, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets. – Oljefondet har steget mye i verdi de siste årene takket være høy avkastning på finansmarkedene og fallet i kronekursen. Vi kan ikke legge til grunn at dette vil vare i evig tid. Når økonomien nå samtidig kommer seg, burde overføringene fra fondet ha vært lavere, mener han. Andreassen håper regjeringen vil øke oljepengebruken til 230 milliarder kroner i 2018. Dette vil være en oppgang på 9 milliarder kroner, fra 221 milliarder kroner i år, ifølge revidert nasjonalbudsjett. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets tror oljepengebruken i budsjettet øker med 13 milliarder kroner, til 234 milliarder kroner. Haugland venter at dette utgjør om lag 3 prosent av Oljefondets verdi. Oljepengebruken utgjør i underkant av 3 prosent av Oljefondets verdi, mot 2,9 prosent i år. (©NTB)

Oljeinntektene vil fortsette å falle. De økonomiske trendene går ikke lenger Norges vei, heter det i regjeringens trontale. – De siste tiårene har vært en gyllen periode. Viktige økonomiske trender har gått vår vei. Nå brytes trendene. Den kraftige veksten i oljefondet vil ikke fortsette, sa kong Harald da han leste regjeringens trontale i Stortinget mandag. Han la til at statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten har falt, og vil fortsette å falle. – En eldre befolkning betyr lavere skatteinntekter og høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester, varsler regjeringen i trontalen. Regjeringens politikk vil derfor ta sikte på å få flere til å stå lenger i jobb og få flere inn i arbeid. – På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsøkonomien. En politikk for bærekraftig velferd må derfor styrke vekstevnen i økonomien, leste kongen. Regjeringen varsler at «skatter og avgifter må innrettes slik at bedriftene gis gode arbeidsvilkår». Videre ramses infrastruktur, forskning, undervisning og kompetanseheving som områder som vil bli høyt prioritert. Det blir heller ingen reformpause fra regjeringens side. (©NTB) Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Finansminister Siv Jensen mener dette er et godt tidspunkt å stramme inn finanspolitikken på, varsler hun før statsbudsjettet legges fram torsdag. Finansminister Siv Jensen (Frp) er klar med nytt budsjett for 2018. Flere midler skal gå til forsvar, veier og sykehus, mens andre formål ikke kan vente seg den samme satsingen. Med oppgang i sikte for norsk økonomi, skal Jensen stramme inn på finanspolitikken i Norge. – Veksten i oljepengebruken neste år blir lavere enn den har vært de siste årene. Det er vekst i økonomien, det gir oss handlingsrom, men vi må prioritere hardere enn vi har gjort før, sier Jensen til Dagbladet. Etter oljeprisfallet, krise i olje- og gassnæringen, stigende ledighet og asylkrisen har norsk økonomi kommet seg helskinnet ut av de økonomiske utfordringene, ifølge Jensen, som mener det nå er på tide å tenke pragmatisk. – Det er sikkert mange som hadde håpet å få enda mer, og ikke blir fornøyde. Alle må skru ned forventningene noe. Dette er et budsjett for mer trygghet og for økt vekst slik at vi kan sikre velferden vår. Da må det prioriteres. (©NTB)

25 av landets best betalte toppledere fikk til sammen over 200 millioner kroner i bonus i fjor, langt mer enn samlet lønn på drøyt 130 millioner kroner. Mange toppsjefer økte sine utbetalinger kraftig i fjor etter å ha mottatt mer i bonus enn i lønn fra selskapene de leder. Av de 25 sjefene med høyest bonus, var det hele 20 som hadde større bonus enn lønn, skriver Dagens Næringsliv. Det fremgår av avisens gjennomgang av norske selskapers utbetaling av lønn og bonus inkludert aksjeopsjoner til de best betalte daglige lederne i Norge. Professor Kjell G. Salvanes ved Norges handelshøyskole har et klart inntrykk av at bonusfesten har skutt fart de siste årene. Han tror hovedårsaken er tøffere kamp om talentene. – Skal man sikre seg de aller beste topplederne – «superstjernene» – må man tilby høy lønn. Og da er det lett å komme med en lukrativ bonusordning på toppen av fastlønnen. Bonus blir dermed et viktig rekrutteringselement, sier han. Han tror bonusfesten vil vedvare, men synes ikke det er opplagt at gode bonuser nødvendigvis gjør at ledere presterer bedre. (©NTB)