HydroCen er et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi som skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor. Nå skal de også bistå India i å utvikle sin vannkraft gjennom et forskningssamarbeid. India er verdens tredje største energiforbruker, og de har et enormt behov for fornybar energi. Samtidig har de et uforløst potensiale i vannkraft. Allerede i dag er de verdens syvende største vannkraftprodusent, og det er på tross av at de bare klarer å utnytte en femtedel av potensialet. De sliter med enorme vedlikeholdsproblemer, og greier derfor heller ikke å hente ut effekten som burde være tilgjengelig i kraftverkene de allerede har. Dette skal de norske forskerne hjelpe de med. — Norge har vært en flaggbærer innen vannkraft. De har sikret forskning og datainnsamling, og brukt det i utviklingen av vannkraft. Det må vi gjøre i India også, og tiden er inne for å bruke erfaringene fra Norge på dette, sier toppsjefen for Indias statlige kraftselskap NHPC, Balraj Joshi, i et innlegg på HydroCen’s blogg. Joshi var en av deltagerne  på rundebordsmøtet i New Delhi der HydroCen og NTNU avtalte å samarbeide med toppuniversitetet IIT Roorkee 17.januar i år. India har hele 1,3 milliarder innbyggere, og mesteparten av strømmen de bruker kommer fra kull- og atomkraftverk. Målet er å bygge ut fornybar kraft slik at det kan bidra med 175GWh innen 2020. Isåfall vil det utgjøre omtrent 40 prosent av det totale energiforbruket. Her i Norge er det stort fokus på fornybare energikilder, men det kan til tider virke som at mange ikke har fått med seg at vi allerede har en massiv fornybar energikilde i form av vannkraften. Når folk snakker om fornybar energi, er det typisk sol- og vindkraft de tenker på. Slik er det også i India. Der har de som resten av verden vært veldig opptatt av sol og vind, og det selv om de har et stort potensiale for vannkraft. Nord i India er det både fjell og vann, men store mengder løse sedimenter stikker kjepper i hjulene hos kraftstasjonene. — Ved elvekraftverk er det store utfordringer i forhindre at sedimentene, både bunnlast og suspenderte materialer, kommer i vannveier og gjennom turbinene, sier NTNU-forsker og prosjektleder Nils Rüther i HydroCen. Der er det spesielt viktig i å dimensjonere spyleluker, sandfang og spyleintervaller på en kostnadseffektivt måte. Der det ikke er mulig eller kostnadseffektivt å fjerne alle sedimentene fra vannet, fører de gjerne til at løpehjulet blir utslitt. I ekstreme tilfeller kan det derfor skje at turbiner i India og Nepal må skiftes og repareres hvert år, mens en tilsvarende turbin kan operere i flere tiår i Norge. Derfor er det stor interesse for å forskningen HydroCen gjør på nettopp sedimenttransport og sedimenthåndtering. Det er blant annet prosjekter i HydroCen som jobber med å utvikle nye målemetoder for å finne ut hvordan sedimenter beveger seg i vannet, og hvordan man kan rense vekk sedimenter som legger seg ved for eksempel inntaker eller rørene til kraftstasjonen. NTNU-forsker Chirag Trivedi skal blant annet designe en turbin som takler å operere med vann med mye sedimenter. — Tiden er kommet for at man må tenke på at framtidas turbiner på være mer fleksible, de må tåle , og de må ha et minimum av sedimentslitasje, sier NTNU-forsker Chirag Trivedi. Han skal blant annet designe en turbin som takler å operere med vann som inneholder mye sedimenter. Planen er at en modell av turbinen han utvikler skal testes ved IIT Roorkee og ved Kathmandu University som allerede har et godt samarbeid med NTNU. Selv om det i utgangspunktet er norske forskere som bistår India, så forventes det at samarbeidet vil gi gevinster som går begge veier. — Dette kommer også til å bli relevant for norsk vannkraft fordi man nå ser på mulighetene for å bygge om flere kraftverk til pumpekraftverk. Når man skal pumpe vann både ned og opp de samme tunnelene kommer sedimenter til å bli et problem, sier Trivedi. Hvis det går som planlagt, vil en fullskala modell bygges i Nepal og bli testet i indiske og nepalesiske kraftverk. — Forskningstriangelet mellom India, Norway og Nepal vil ha positive følger for forskningen, sier Professor Bhupendra Gandhi fra IIT Roorkee. Flere nevner også behovet for miljødesign. Både med tanke på kartlegging av regulerte elver, og for å sikre at fisk og folk som bruker elvene blir ivaretatt. — Alle kan si at vannkraft er bra, men vi må kunne bevise det. Vi må ha gode data, målinger og dokumentasjon. Det har vi ikke i India i dag, sier Professor Arun Kumar ved universitetet IIT Roorkee. Les hele saken på HydrocCen-bloggen.

I forrige uke ble det meldt at 2017 var en av Norges våteste år noensinne. Siden 1900 har det bare vært 5 år med mer regn enn i fjor. Den massive nedbøren skapte neppe begeistring blant værsyke nordmenn, men det er ikke bare negativt. For strømproduksjonen og strømprisene var det gode nyheter ettersom Norges strøm stort sett kommer fra vannkraft. enerWE tok kontakt med NVE for å høre hvor stort utslag det ga for vannkraftproduksjonen. – I vinteren 2017 lå magasinfyllingen under median og 2016-nivå, men i løpet av året bedret seg pga. mer nedbør enn vanlig, skriver Haakon Seming Skaug, senioringeniør i energiavdelingen i NVE til enerWE. Det er ikke slik at all nedbør kommer vannkraftverkene tilgode, men det har likefullt stor påvirkning på fyllingsgraden i vannmagasinene. – I 2017 var nyttbart tilsig til vannkraftsystemet på 147,8 TWh som er 14,4 TWh høyere enn normalt, mens nedbørenergi var 22,4 TWh over normalt, skriver Seming Skau. Les også: 2017 var et av de våteste årene noensinne Norge importerte strøm i hver femte time i fjor Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest

I uke 45 var fyllingsgraden i de norske vannmagasinene 85,0 prosent. Det er litt ned fra uken før, men fortsatt over normalnivået for denne tiden av året. – Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 1,3 prosentpoeng, litt mer enn nedgangen på 0,3 prosentpoeng uken før, skriver NVE i sin ukentlige oppdatering. Fyllingsgraden er forbi det som normalt er årets toppnivå, og normalt går det gradvis nedover helt frem til sent på våren. NVE har oppdatert sin oversikt over vannkraftverk og vannmagasiner. Sørvestlandet Østlandet Midt-Norge Vestlandet Nord-Norge

Det ble en liten nedgang i fyllingsgraden i vannmagasinene i forrige uke. På landsbasis er fyllingsgraden nå 86,3 prosent, og det er en nedgang på 0,3 prosentpoeng. I forrige uke økte den med 0,4 prosentpoeng. Medianverdien for uke 44 er 84,8 prosent, og på sitt laveste var den nede på 64,3 prosent. Historisk sett pleier fyllingsgraden å synke litt på denne tiden av året og frem til jul. Det er et resultat av at det brukes mer strøm til å varme opp husene i Norge. Østlandet Midt-Norge Sørvestlandet Nord-Norge Vestlandet

Kronikk av Niklas Kalvø Tessem, daglig leder i Kraftfylka Det foreslås at grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 34,3 prosent til 35,7 prosent. I følge departementet er denne økningen provenynøytral, siden selskapsskatten går ned. Dette er ikke tilfelle så lenge skjermingsfradraget er lavt. Naturressursskatten har stått stille siden 1997 Budsjettet er i så måte en ytterligere styrking av trenden om at skatteinntektene fra kraftproduksjon vris fra fylkeskommuner og kommuner til staten. Samtidig som skattetrykket til staten stadig øker har naturressursskatten ligget ujustert siden 1997. Denne skatten er på til sammen 1,3 øre/kWh, og går til fradrag senere års overskudd. Dette fører til at naturressursskatten ikke medfører noen økt skattebelastning for kraftforetaket. Denne skatten kan dermed økes og kompensere vertskapets inntektsbortfall, samtidig som incentivene til tilrettelegging for fornybar energi består. En styrking av naturressursskatten vil også i fylkene større handlingsrom med den forventede større rollen de skal ha som samfunnsutviklere, i tråd med regionreformen. Stikk i strid med denne intensjonen reduseres også de regionale utviklingsmidlene med 250 millioner kroner, tilsvarende 30 prosent. Dette er midler fylkeskommunene benytter til å fremme verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og særlige distriktsutfordringer. Vertskapet sitter igjen med mindre andel av verdiskapningen Kraftfylka registrerer samtidig at kommunenes inntekt fra eiendomsskatt blir kraftig svekket med forslaget, i og med at grunnrenteskatten kommer i fradrag for eiendomsskattegrunnlaget. I tillegg ønsker regjeringen å frata kommunene mulighet til å ta eiendomsskatt på de fleste kraftlinjer, samt verker og bruk utenom kraftsektoren. Samtidig presenteres forslag om å halvere grensen for maksimal sats for eiendomsskatt fra to til en promille. Fylker og kommuner er vertskap for det nasjonale fellesgodet fornybar energi. Da er det uheldig at de for hvert år sitter igjen med mindre og mindre andel av verdiskapningen. I tillegg er det langt høyere nettleie i produksjonsområdene. Totalbildet gir en mindre vilje til å stille naturressurser til disposisjon. En økning av naturressursskatten vil være et første skritt til å få tilbake en rettferdig fordeling av skatteinntekter mellom staten og vertskapet for fornybar energi. Kronikken ble opprinnelig publisert på distriktsenergi.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Les også: – Vi har bedt om lov til å få betale eiendomsskatt KrF vil beholde maskinskatten – Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

Fyllingsgraden i de 897 norske vannmagasinene ligger nå på 86,6 prosent. Det er litt over den historiske medianverdien for uke 43. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt i årene 1990-2016 var 85,7 prosent, og minimumverdien 63,4 prosent, skriver NVE i sin ukentlige oppdatering av statusen for fyllingsgraden.. Gjennom uken som var gikk fyllingsgraden opp med 0,4 prosentpoeng. Uken før steg den med 0,5 prosentpoeng. Vindkraftproduksjonen i Danmark og Sverige økte med cirka 40 prosent fra uke 42 til uke 43, mens den tyske vindkraftproduksjonen nesten ble doblet. Det første til at kraftprisen i Tyskland ble halvert, og fra lørdag kveld ga vinden nesten et døgn med negative kraftpriser. Det nøt Norge likevel ikke godt av. – På tross av økningen i tilgang på rimelig kraft, var prisnedgangen i Norge liten. Grunnen var at forbruket i Norge økte på lavere temperatur. Prisforskjellene mellom nord og sør var bare 2 øre/kWh, skriver NVE i sin ukentlige oppdatering av kraftsituasjonen. Slik er fyllingsgraden i de fem norske elspotområdene: Nord-Norge Vestlandet Midt-Norge Østlandet Sørvestlandet Fakta om den norske magasinkapasiteten: 897 norske vannmagasiner holder på nok vann til å generere 86,5TWh. Les også: Økt fyllingsgrad og litt lavere priser – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Vannkraften står for rundt 96 prosent av all strøm som genereres til det norske strømnettet, og den er avhengig av at det er nok vann i vannmagasinene. På denne tiden av året er det sjeldent et problem, men det er viktig at fyllingsgraden holder seg høy slik at det er mye å gå på når strømproduksjonen må økes i vintermånedene. I den siste oppdateringen fra NVE ser vi at fyllingsgraden gjorde et lite hopp i uke 40. Da økte fyllingsgraden med 2,8 prosentpoeng, og dermed endte den på 85,6 prosent. Det er ikke rekord for denne tiden av året, men det er markant over medianverdien for uke 40. Norge er delt inn i 5 elspotområder. Østlandet Midt-Norge Sørvestlandet Nord-Norge Vestlandet Les også: Nå er vannmagasinene 82,8 prosent fulle Litt mindre vann i vannmagasinene Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Energi Norge mener regjeringen går tilbake på sin egen energimelding når de velger å øke særskatten på vannkraft i statsbudsjettet. I regjeringens forslag til statsbudsjett økes særskatten på vannkraft. Siden 2013 har grunnrenteskatten økt fra 30 til 35,7 prosent. Energi Norge viser til at både i energimeldingen fra 2016 og i regjeringens egne vedtatte partiprogrammer er vannkraft stadfestet som ryggraden i det norske kraftsystemet. – I stedet for å revitalisere selve motoren i Norges grønne skifte – den store, regulerbare vannkraften – velger regjeringen å svekke fornybarnæringens konkurranseevne med nok en skatteskjerpelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Ulseth viser til at særskatten kommer på toppen av normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. Dette gjør at vannkraft i praksis vil bli skattlagt hardere enn noen annen næring i Norge, skriver organisasjonen på sine hjemmesider. – Dette er ikke et budsjett for grønn omstilling, sier Ulseth. (©NTB)

De norske vannmagasinene holder seg nesten på samme nivå som i uken før. I uke 39 ligger den nasjonale fyllingsgraden på 82,8 prosent, ned marginale 0,1 prosentpoeng fra uken før. Dette er omtrent på normalnivået for denne tiden av året, selv om det er litt lavere enn mediannivået på 86,1 prosent. På sitt laveste har fyllingsgraden vært nede på 57,8 prosent på denne tiden. Nord-Norge Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Vestlandet Les også: Litt mindre vann i vannmagasinene Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

I sin ukentlige oppdatering av status for fyllingsgraden i landets vannmagasiner, skriver NVE at fyllingsgraden gikk ned med 0,3 prosentpoeng. Dermed ligger den nå på 82,9 prosent, noe som er omtrent det nivået den bør ligge på på denne tiden av året. Uken før gikk fyllingsgraden opp med 1,8 prosentpoeng. Medianverdien for denne tiden av året er 84,8 prosent, og på sitt laveste har den vært nede i 58,1 prosent i uke 38. Østlandet Sørvestlandet Midt-Norge Vestlandet Nord-Norge Les også: Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge