Regjeringen står nå midt i en tøff forhandling med sine støttepartier etter at de har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett. Det går en kule varmt når Venstre med støtte fra KrF krever høyere avgifter på bensin og diesel, mens Høyre og FrP mener de har lagt inn en stor nok økning. Ord som regjeringskrise har blitt brukt, og det er ingen tvil om at det er tøffe tak.
Mye tyder imidlertid på at det blir langt verre neste år. I budsjettet har Regjeringen lagt til grunn at oljeprisen skal stige ganske markant til neste år. Med unntak av en liten topp i midten av oktober da oljeprisen var oppe i 53,4 dollar, er det lite som taler for at snittprisen på oljen ender på forventet prisnivå. Den siste uken har oljeprisen svingt rundt 46 dollar pr. fat, og med dagens dollarkurs på ca. 8,20 kroner tilsier det en norsk pris på ca 377 kroner fatet. Dette er markant lavere enn hva regjeringen legger til grunn.
– I Nasjonalbudsjettet 2017 er det beregningsteknisk lagt til grunn at oljeprisen vil ta seg opp fremover i tråd med prisene i terminmarkedet slik de ble notert i slutten av august. Det innebærer en gjennomsnittlig oljepris på 379 kroner per fat i 2016, 425 kroner per fat i 2017 og 438 kroner per fat i 2018, skriver Finansdepartementet til enerWE.
På spørsmål fra enerWE om når inntektene eventuelt vil bli justert hvis oljeprisen ikke tar seg opp, forteller Finansdepartementet at det skjer i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett neste år.
– Regjeringen følger utviklingen i oljeprisen nøye, og vil legge fram oppdaterte prognoser i Revidert nasjonalbudsjett 2017, skriver Finansdepartementet i sitt svar til enerWE.
Det kan bli en omfattende budsjettrevidering.
– En enkel virkningsberegning for betydningen av endringer i oljeprisen indikerer at dersom oljeprisen i 2017 blir 10 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017, gir det en økning på 4,3 milliarder kroner i statens netto kontantstrøm. Ved en eventuelt lavere oljepris anslås virkningen å bli den samme, men med motsatt fortegn, skriver Finansdepartementet til enerWE.
Hvis vi legger dagens oljepris til grunn betyr det at det reviderte budsjettet må gjøres opp med ca. 20,6 milliarder kroner mindre. Ut fra et totalbudsjett på 1242 milliarder utgjør dette ca 1,7 prosent, og det høres kanskje ikke så mye ut. Ser man på konsekvensene av slike endringer, kan det fort bli det likevel. Som eksempel kan det nevnes at avgiften som ble innført på flyreiser som ble innført under budsjettforhandlingen i fjor utgjør litt under én milliard kroner.
Beløpet er faktisk så stort at det utgjør mer enn hva budsjettet legger opp til å bruke på barnetrygd og kontantstøtte (16,7 milliarder), politi og påtalemyndighet (16,4 milliarder) og jordbruksavtalen med bøndene (14,4 milliarder).
Les også: Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Irans president sier landet vi gjøre det det kan for å hjelpe oljemarkedet.
– Iran vil støtte nødvendige tiltak for å oppnå et passende nivå på oljeforsyningene og fornuftige priser, sa president Hassan Rouhani i et møte med Venezuelas president Nicolás Maduro lørdag.
Han sa videre at dette best kan oppnås gjennom et konstruktiv samarbeid mellom OPEC og oljeprodusenter som står utenfor organisasjonen.
Økonomien til de to landene er sterkt basert på oljeeksport, noe som har ført til at har fått lide for rekordlave oljepriser de siste årene.
Iran har til nå ikke vært villig til å redusere oljeproduksjonen, noe som har vært helt nødvendig for å stabilisere prisene. Landet har tidligere insistert på å opprettholde en produksjon på fire millioner fat olje per dag. Dette er samme nivå som før Iran ble ilagt restriksjoner på grunn av landets atomprogram
Norge er avhengig av inntektene fra oljebransjen, og det gikk hardt utover både oljebransjen og statsbudsjettet da oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet til ned under 30.
10. oktober i år kom det et lyspunkt. Da satte oljeprisen årsbeste med 53,4 dollar fatet. Det kommer godt med, men er ikke mer enn hva økonomene i finansdepartementet forventer. De har lagt til grunn at oljeprisen vil bringe inn 425 kr pr. fat i snitt neste år, og med dagens dollarkurs tilsvarer det en oljepris på ca. 53 dollar fatet.
Onsdag denne uken nærmet oljeprisen seg årsbeste, og var oppe i 53,01 dollar fatet. Den endte imidlertid på 52,52 dollar.
Tidligere i år, og spesielt gjennom sommeren var det mye snakk om hvorvidt oljeprisen ville klare å bryte gjennom 50 dollar-barrieren. Det greide den, og nå har den holdt seg stabil der. Så langt i oktober har oljeprisen holdt seg stabilt over 50 dollar.
KOMMENTAR:
Mandag denne uken ble oljeprisen notert til den høyeste prisen så langt i 2016, og med 53,4 dollar fatet var det den høyeste prisen siden oktober 2015. Med dagens dollarkurs på 8,08 kroner tilsier det en pris på 431,50 norske kroner pr fat.
Det er gode nyheter for AS Norge som henter ca 18,8 prosent av sine inntekter fra oljen. I år utgjør disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge bruker på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder) i år.
Oljeprisen svinger kraftig, og det har den alltid gjort. Det er derfor vanskelig å budsjettere med hvor mye vi faktisk klarer å hente inn av inntekter fra år til år, og det blir ikke lettere av at valutakursene også beveger seg.
Så langt har Norges regjeringer håndtert dette godt ved å være konservative og legge til grunn en oljepris som er markant lavere enn hva den faktisk har vært. Dette har gitt store «overraskende» overskudd i årene med oljepriser på over 100 dollar fatet, noe vi alle har nytt godt av. Det har også gitt relativt behagelige rammer for diskusjonene når regjeringen prøver å få budsjettene gjennom Stortinget.
Så spørs det hvordan dette blir i årene fremover. I Nasjonalbudsjettet for 2017 skriver regjeringen at de legger til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet neste år:
I Nasjonalbudsjettet 2017 er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris per fat på 379 kroner i år, 425 kroner neste år og 438 kroner i 2018, målt i faste 2017-kroner. Videre er det lagt til grunn at oljeprisen øker gradvis til 510 kroner per fat fra og med 2025 (målt i faste 2017-kroner).
Det er ganske optimistisk. Regjeringen legger altså til grunn at snittprisen for oljen holder seg omtrent på samme nivå som årets toppnotering på 431 kroner (ca. 53 dollar). De nøyer seg heller ikke med det, men tar også utgangspunkt i at den vil fortsette stige til 438 kroner (ca. 54 dollar) i 2018 og ende på 510 kroner (ca. 64 dollar) i 2025.
Det kan skje, men det kan like gjerne gå andre veien. I så fall får både politikerne våre og Norge en utfordring. Vi har riktignok et oljefond vi kan tære på, men det er ikke utømmelig. Dersom oljeprisen ikke stiger som forventet vil det relativt raskt få konsekvenser for budsjettene.
Som nasjon er vi helt avhengige av oljeinntektene. Forstår politikerne våre og folk flest hvor mye oljen bidrar med, og hvor lite som skal til før vi må kutte hardt i statsbudsjettet vårt?
Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør for enerWE.no, Vekst.media og Havbruk.media
(Anders Lie Brenna er ansvarlig redaktør i enerWE)
Oljeprisen falt litt igjen i Asia fredag på grunn av usikkerhet rundt konsekvensene av OPECs nye avtale.
Prisen har steget kraftig etter at avtalen om produksjonskutt ble kjent, men utviklingen gikk motsatt vei natt til fredag norsk tid. Nordsjøolje sank 31 cent til 48,9 dollar, og amerikansk lettolje falt 27 cent til 47,6 dollar.
– Det er bekymring rundt gjennomføringen av OPECs nye produksjonsmål, uttaler analytiker Chris Weston i selskapet IG Markets.
Detaljene i avtalen er fortsatt ikke på plass og skal utarbeides av en komité. Weston sier produksjonskuttene ikke vil komme før neste år – selv om arbeidet med detaljene skulle gå greit. I tillegg er det en reell mulighet for at OPEC-land vil overskride produksjonsmålene de forplikter seg til.
Det spente forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran kan også forårsake nye problemer. Inntil denne uken bidro uenighet mellom de to rivalene til å hindre enighet i OPEC om produksjonskutt.
Selskapet BMI Research skriver at den nye avtalen, hvor Iran får unntak fra kuttene, vil være lite populær innenrikspolitisk i Saudi-Arabia. Det er også mulig at spenningen mellom landene vil tilta ytterligere.
Iran har økt sin oljeproduksjon betydelig så langt i år etter at vestlige land hevet sanksjonene mot landet i januar.