I Nasjonalbudsjettet som Regjeringen la frem i dag som en del av statsbudsjettet, kan vi se hvilke prisforventninger som ligger til grunn for budsjettet. Der ser vi blant annet at regjeringen jekker ned oljeprisforventningen. – Oljeprisen har nesten doblet seg siden starten av 2016. Hittil i år har oljeprisen i gjennomsnitt  vært 53 USD per fat. Det er gjennomsnittlig oljepris siden 1970, målt i faste priser, skriver Regjeringen i Nasjonalbudsjettet. Det er veldig vanskelig å spå om fremtidig oljepris, og selv om den neppe vil ligge stabilt har regjeringen lagt til grunn at gjennomsnittsprisen vil ligge omtrent på samme nivå som nå. – Utviklingen i oljeprisen er usikker. I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at oljeprisen vil holde seg rundt dagens nivå de nærmeste årene, skriver Regjeringen i Nasjonalbudsjettet. Omregnet til Norske kroner legger regjeringen nå til grunn at gjennomsnittsprisen i år ender på 438 kroner. Det er mer enn de 425 kronene per fat som regjeringen la til grunn i det opprinnelige statsbudsjettet for 2017, men lavere enn det reviderte statsbudsjettet der det lå en forventning om en pris på 444 kroner fatet. Oljeprisen ligger nå over det regjeringen legger til grunn. Den lilla streken viser oppdaterte forventninger, mens de blå og den grønne viser forventningene for inneværende år i henholdsvis det opprinnelige og det reviderte statsbudsjettet for 2017. I skrivende stund ligger oljeprisen på 444,54 norske kroner per fat, og regjeringen legger således til grunn en pris som er noe lavere enn det den faktisk er. Det kan gi budsjettet en kjærkommen liten ekstra inntekt hvis prisen holder seg over forventningene som ligger til grunn. – En enkel virkningsberegning tilsier at en økning i oljeprisen i 2018 på 10 kroner, gir en økning på 4,3 milliarder kroner i statens netto kontantstrøm, skriver Regjeringen i Nasjonalbudsjettet. Regjeringen forutsetter at oljeprisen vil ligge på 438 kroner fatet i år og til neste år, for så å ligge på 441 kroner i 2019. Deretter tror de at den vil øke til 522 kroner fatet innen 2025. I nasjonalbudsjettet forventes det at det i år hentes ut litt mer naturgass enn råolje, kondensat og NGL, og at det deretter blir utvinnet mest naturgass. Prisen på gass er ikke like lett å få en oversikt over, men regjeringen tror den vil falle noe fra i år til neste år, for så å stige igjen. – For norsk gasseksport er det beregningsteknisk lagt til grunn at den gjennomsnittlige prisen vil gå ned fra rundt 1,85 kroner per Sm3 i 2017 til 1,62 kroner i 2018. Fra og med 2019 legges det til grunn en gasspris på 1,89 kroner per Sm3, skriver Regjeringen i Nasjonalregnskapet. Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet

Norge er en energinasjon som er helt avhengig av inntektene fra olje og gass. Det har gitt oss et oljefond på over 8.000 milliarder kroner som skal brukes til å dekke fremtidige pensjonsforpliktelser, samt til å dekke opp for underskudd på statsbudsjettet. Uten disse inntektene ville Norges politikere gjennomført beinaharde innskjæringer, og diskusjonene ville ikke gått på nye tiltak, men på hvor og hvor hardt det kan kuttes. Slik er det heldigvis ikke, og pengene fortsetter å strømme inn i statskassen på tross av at oljeprisen ikke er helt der den tidligere var. Fra en topp på over 100 dollar fatet, falt den helt ned til 27 dollar før den tok seg litt opp igjen. I år har den vært relativt stabil, men den har i store deler av året vært lavere enn forutsetningene som ligger til grunn for statsbudsjettet. I det opprinnelige statsbudsjettet ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet. Dette ble så jekket opp til 444 kroner fatet da det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem før sommeren. Omtrent samtidig tok oljeprisen et lite dykk nedover, og har i flere måneder holdt seg på et nivå under forutsetningene i statsbudsjettet. Dette endret seg imidlertid i september, og nå er oljeprisen oppe der den trenger å være igjen. Ser vi på året som helhet, ligger den imidlertid fortsatt litt bak. Etter at årets første tre kvartaler er unnagjort ligger snittprisen på 435,74 kroner fatet. Det betyr at den ligger 8,26 kroner under det som ligger til grunn i det reviderte statsbudsjettet. Vi får derfor håpe at prisen holder seg på dette nivået ut året. Oljeprisen har svingtmye i år, men har tatt seg markant opp i september. De norske oljeinntektene er veldig påvirket av dollarkursen. Når kursen er høy, øker inntektene, og når dollaren er lav blir det mindre penger fra olje og gass til den norske statskassen. Etter flere måneder der oljeprisen har vært under både det opprinnelige og det reviderte oljeprisanslaget, har oljeprisen endelig kommet opp igjen på prisnivået Norge trenger for å få statsbudsjettet til å gå rundt. Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Kong Salman av Saudi-Arabia skal torsdag besøke Moskva, opplyser Kreml-rådgiver Jurij Usjakov. – Vi ser fram til kong Salmans besøk, sier Usjakov ifølge nyhetsbyrået Tass. Han gir ingen utfyllende forklaringer. Besøket kommer en måneds tid før medlemmene av oljekartellet OPEC møter andre oljeproduserende land som også har kuttet i produksjonen for å få opp prisen. Blant disse landene er Russland. OPEC og dets allierte ble i begynnelsen av 2017 enige om å kutte produksjonen med 1,8 millioner fat daglig i seks måneder. Perioden ble så forlenget ut mars 2018. Avtalen har bidratt til å redusere overskuddet av olje på verdensmarkedet. Prisen har økt til 55 dollar fatet. Både Saudi-Arabia og Russland er avhengig av oljeeksport, og det dramatiske fallet i pris i 2014 sved for deres respektive statsbudsjetter. (©NTB)

At Norge tjener mer penger nå når oljeprisen øker, gjør det ikke nødvendigvis enklere for statsminister Erna Solberg (H) å lose i havn 2018-budsjettet. Onsdag klokken 14 møtes de fire borgerlige partiene til nye samtaler. Da vil også trolig budsjettet bli drøftet. – Samlet sett har høyere oljepris liten virkning på budsjettet, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NTB. Han tror ikke det blir enklere enn foregående år for regjeringen å «smøre» samarbeidspartiene Venstre og KrF med oljepenger i høstens budsjettforhandlinger. – Det er færre «friske» midler totalt sett, i og med at veksten i oljepengebruken må dempes. Dermed blir det mindre penger å flytte på – det er alltid lettere å flytte på nye satsinger enn å få gjennom kutt, sier han, og legger til ett moment til: – Økt oljepris fører også gjerne til at norsk økonomi går bedre. Dermed blir det vanskeligere å si at vi må bruke mer oljepenger fordi økonomien er svak. I tillegg kan økt oljepris føre til at kronen styrkes. Da blir pensjonsfondet mindre verdt i norske kroner, og det blir mindre penger å bruke på budsjettet. 55–60 dollar fatet Oljeprisen nådde tirsdag sitt høyeste nivå på 800 dager og vaket tirsdag tett oppunder 60 dollar fatet. Flere analytikermiljøer tror på en oljepris på nær 60 dollar fatet i 2018. Norges Bank legger imidlertid til grunn en oljepris på 55 dollar fatet ut 2020. Det er handlingsregelen som bestemmer hvor mye oljeinntekter som skal brukes over statsbudsjettet. Regjeringen har senket nivået fra 4 til 3 prosent av fondets verdi. Det er oljefondets verdi ved utgangen av 2017 som bestemmer hvor mye oljepenger som kan brukes neste år. Hvis vi legger dagens verdi på 7.800 milliarder kroner til grunn, åpner det for å bruke omkring 234 oljemilliarder over 2018-budsjettet. Ikke direktekobling Holden minner om at det er bra at oljeprisens utvikling ikke direkte påvirker budsjettpolitikken. – I mange land ser vi at høyere oljeinntekter raskt slår ut i høyere offentlig forbruk. Det er veldig uheldig, fordi det bidrar til store svingninger i økonomien. En viktig egenskap ved handlingsregelen er at den gjør koblingen mellom de løpende oljeinntekter og finanspolitikken minst mulig. Regjeringen har også måttet tåle kritikk for å ha økt oljepengebruken for mye de siste årene, selv om økonomene er enige i at ekspansiv finanspolitikk har vært nødvendig for å møte en økonomisk motvind. – Man har økt pengebruken kraftig de siste årene, og det kan man ikke fortsette å gjøre. Det bildet blir ikke påvirket av om oljeprisen stiger noe, sier Holden. Budsjettstøtte Venstre og KrF har gitt regjeringen budsjettstøtte de siste fire årene, men hvordan det blir etter høstens valgseier er uklart. Regjeringen må ha støtte fra både KrF og Venstre for å få flertall i Stortinget. Onsdagens møte klokken 14 på Stortinget mellom Venstre, KrF, Høyre og Frp, kan bli det siste KrF deltar på i denne omgang. – Det kan det bli, men vi skal ikke konkludere før møtet, sa Hareide til NRK mandag. Venstre har for sin del ikke utelukket muligheten av å gå inn i regjeringen. Både Venstre og KrF ønsker seg en regjering uten Frp, men et slikt utfall virker lite trolig nå. Frps utgangspunkt er at partiet ikke ønsker å støtte en regjering det ikke er en del av, mens Høyre primært ønsker alle de fire partiene inn i regjering. (©NTB) Les også: Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Spotprisen for nordsjøolje var oppe i 60 dollar fatet tirsdag morgen etter den voldsomme prisstigningen dagen før. Analytikere tror prisen vil holde seg. Mens spotprisen nådde 60 dollar fatet, var prisen for nordsjøolje med en måneds levering oppe i snaut 59,5 dollar tidlig tirsdag. Prisoppgangen på over 4 prosent fra tidlig mandag vurderes blant annet som en konsekvens av at Tyrkias president Tayyip Erdogan truet med å stanse all oljeeksport som går fra Nord-Irak via Tyrkia. – Oljemarkedet preges ellers av en stadig bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Konjunkturoppsvinget har styrket etterspørselen etter råolje og trolig blitt sterkere enn det mange har sett for seg, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets. Nordsjøoljen ble omsatt for 59,49 dollar fatet tirsdag morgen – det høyeste prisnivået siden 10. juli 2015, melder Reuters. Prisen nærmer seg nå Kjus’ estimat for 2018 på 61 dollar. Han sier til Dagens Næringsliv at han tror markedet vil være i stand til å holde på denne prisoppgangen inn i 2018. Normalt pumpes det mellom 500.000 og 600.000 fat olje hver eneste dag gjennom oljerørledningen til den tyrkiske havnebyen Ceyhan. Kombinert med kutt i oljelagrene i både OPEC og andre oljeproduserende land med 1,8 millioner fat per dag, har Erdogans trussel ført til bekymring for at markedet vil strammes til. At den høye oljeprisen er positiv for norsk økonomi, er det ingen tvil om, sier Kjus. – Høyere oljepris er åpenbart godt nytt for norsk økonomi. Utslagene på kronekursen er likevel foreløpig beskjeden. Vi venter imidlertid at kronen vil styrke seg fremover, fastslår oljeanalytikeren. Flere oljeanalytikere Reuters har snakket med, er imidlertid forsiktig med å spå enda høyere prisvekst på grunn av økt oljeproduksjon i USA. (©NTB) Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet

Et fat nordsjøolje ble mandag kveld solgt for 59 dollar, noe som er den høyeste prisen på 800 dager. Prisen kan fort nå 60 før nyttår, sier oljeanalytiker. Etter å ha falt noe etter midnatt og tidlig mandag morgen, begynte prisutviklingen å snu rundt klokken 10 mandag formiddag. Siden da fortsatte prisen å skyte i været, og ved 22.15-tiden mandag hadde den steget med over 4 prosent. Et fat ble da solgt for litt over 59 dollar, noe som er det høyeste prisnivået siden juli 2015. Noe av oppgangen kan skyldes nyheten om at den tyrkiske presidenten truet irakiske kurdere med å stanse all oljeeksport som går via Tyrkia, sier oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea til NTB. – Jeg har ikke sett noen andre nyheter som skal kunne påvirke prisen kraftig i den retningen. Kanskje helgens prøveoppskyting i Iran, men der har det ikke kommet noen reaksjoner i form av sanksjoner eller lignende ennå, sier hun. Isteden tror hun utviklingen bygger på en rekke nyheter over tid som fører til at kjøpslysten er i ferd med å komme tilbake i markedet. Det gjelder ikke bare mandag, men også på litt lengre sikt. – Oppgangen vi har sett i det siste, er den mest stabile jeg har sett på lang tid, sier Saltvedt. Reduserte oljelagre Oljeanalytikeren viser blant annet til rapportene fra OPEC og Det internasjonale energibyrået (IEA) forrige uke. I begge rapportene var etterspørselen etter olje oppjustert noe, også for OECD-landene, der trenden har vært den motsatte. – De siste års lave oljepriser fører til mer etterspørsel. Amerikanere kjøper for eksempel større og mer energikrevende biler, noe som bidrar til dette, sier Saltvedt. Samtidig har oljelagrene i OPEC, som var proppfulle under oljekrisen i 2015, endelig begynt å gå ned mot de nivåene oljekartellet har satt som mål. – De har også indikert at de vil fortsette å kutte, og samtidig har også Libya mistet litt av sin produksjon. Alt i alt går det mot at markedet blir strammere. Man ser prisene stige, og det ser ut til at de skal bli værende der, sier oljeanalytikeren. Fortsetter til nyttår Saltvedt mener derfor det er all grunn til å tro at prisen vil fortsette å holde seg langt over bunnoteringen på 44 dollar fra juni i år. – Jeg tror oljeprisen kan nå 60 dollar før det blir nyttår. Den kan til og med passere 60, særlig hvis det kommer litt lavere temperaturer, sier Nordea-analytikeren. Hun understreker imidlertid at hun tror prisen vil svinge underveis, og at stigningen etter hvert vil avta gradvis. – Høyere pris betyr mest sannsynlig at flere vil leie rigger, og at flere vil selge olje. Det vil legge en demper på sikt, sier Saltvedt. (©NTB) Les også: Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Oljeprisen har svingt kraftig de siste årene, og den gjorde et stup fra godt over 100 dollar fatet ned til 27 før den stabiliserte seg litt rundt 50 til 55 dollar. Det ga store utslag for oljebransjen og Norges inntekter, men vi ble reddet noe av at dollaren samtidig styrket seg. Denne dollarhjelpen har nå gradvis forsvunnet, og selv om dollaren med sin verdi på 7,80 kroner pr dollar er på et relativt høyt nivå historisk sett, er den lavere enn den har vært da oljeprisfallet var på sitt verste. I skrivende stund nå på morgenkvisten fredag morgen ligger oljeprisen for Nordsjøolje på 56,37 dollar. Det tilsvarer en norsk oljepris 439,68 kroner. I utgangspunktet er det en helt ok oljepris, da det opprinnelige statsbudsjettet la til grunn en forventning om en gjennomsnittspris på 425 kroner fatet i 2017. Dette ble imidlertid oppdatert i revidert statsbudsjett, og der ble forventningen satt til 444 kroner. Dagens oljepris på 439,68 kroner ligger altså under det. Den ligger imidlertid over forventningene for neste år. Der har regjeringen i sitt reviderte statsbudsjett lagt inn en forventning om en oljepris på 437 kroner fatet, altså 2,68 kroner under dagens prisnivå. Det er 1 krone under det opprinnelige anslaget på 438 kroner fatet i det opprinnelige statsbudsjettet. Samtidig ligger det inne en langtidsforventning om at oljeprisene vil stige i årene fremover. Det er f.eks. lagt til grunn en forventning om at oljeprisen vil ligge på 451 kroner i 2025. Det tilsvarer en oljepris i dollar på 57,82 med dagens valutakurser. Dollaren har svekket seg i år, og det går utover Norges oljeinntekter. Oljeprisen har tatt seg noe opp igjen på sensommeren. Oljeprisen ligger fortsatt under regjeringens anslag på 444 kroner (grønn linje) selv om oljeprisen målt i dollar har steget. Les også: Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Den globale etterspørselen etter olje stiger mer enn den har på to år, skriver Bloomberg denne uken. De viser til en ny prognose fra International energy Agency (IEA). – Etterspørselen øker mer enn forventet, spesielt i Europa og USA, skriver IEA i sin månedlige rapport. De viser til at lagrene med rafinert drivstoff i utviklingslandene nå nærmer seg de siste fem årenes gjennomsnitt, og at de raskt kan falle under dette nivået. – Basert nye veddemål fra investorer, forventes det at markedet strammer seg til, og at prisene vil stige, om enn noe moderat, skriver IEA. Blomsberg viser også til at OPEC greier å gjennomføre sine kutt. Nå er de oppe på 82 prosent av de lovede kuttene, opp fra 75 prosent for en måned siden. Alle ti partnerne som har inngått kuttavtaler har levert på sine planlagte kutt, og det er første gang siden avtalen ble inngått i januar. Det forventes likevel ikke at lagrenes beholdning vil bli dramatisk redusert, hverken i år eller neste år.

Dette er en artikkel for spesielt interesserte, og med det mener jeg folk som liker å jobbe med tall, analytikere med interesse for oljeprisen, journalister med interesse for datastøttet journalistikk og programmerere som er nysgjerrige på programmeringsspråket R. I enerWE er vi glad i fakta. Tørre tall og konkrete saksopplysninger er sjeldent spennende i seg selv, men et godt faktagrunnlag utgjør et godt fundament for en saklig og opplyst debatt. Så kan kildene vi intervjuer få lov til å boltre seg med hva de mener er årsaker til – og konsekvenser av – disse faktaopplysningene. Som en nettavis som skriver mye om og for oljebransjen, er oljeprisen og Norges inntekter fra oljebransjen noe vi naturlig nok er veldig opptatt av. Vi følger nyhetsbildet fortløpende, men vi bruker også tid og spalteplass på å finne frem og formidle hvordan det står til med nøkkeltallene bak nyhetene. Dette kan ta mye tid, og når vi skal gjøre det regelmessig må vi bruke teknikker og verktøy for å gjøre det så effektivt som mulig. Et eksempel på det er våre tilnærmet månedlige artikler om hvordan oljeprisen påvirker inntektene til statsbudsjettet: Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Vi bruker derfor en del tid på å få på plass løsninger for det som gjerne kalles datastøttet journalistikk. Det går i korte trekk ut på å utvikle programvareløsninger for å automatisk samle inn, analysere og bearbeide og presentere data. Slike programvareløsninger kan være alt fra små og enkle scripts til store omfattende løsninger. Vi foretrekker førstnevnte, og har derfor lagt vår elsk på programmeringsspråket R. R er et programmeringsspråk og utviklingsmiljø for statistikk orientert utvikling, samt grafisk presentasjon av data. Det har en litt spesiell syntaks som kan være litt uvant for erfarne programmerere, men det har noen store fortrinn som gjør det godt egnet for journalister og andre som ikke nødvendigvis kan sitte og programmere på fulltid. Mens andre programmeringsspråk fort kan bli både kompliserte og ganske langdryge, er R et programmeringsspråk der man kan få til veldig mye med veldig korte kodesnutter. Det gjør det perfekt til småjobber som man bruker alt fra moen få minutter til et par dager på å utvikle. Som journalist og redaktører går jobben min først og fremst ut på å drive og organisere vanlig journalistikk, og det jeg gjør av programmering må jeg gjøre innimellom alt annet. Da nytter det ikke å sperre alt ute og grave meg dypt inn i store omfattende problemstillinger. Når jeg setter i gang med noe, bør det helst gi konkrete resultater i løpet av kort tid. Her er R i sitt ess. Nedenfor er en av R-løsningene vi har utviklet. Med kun 24 linjer kode kan vi samle inn oljekurs og dollarkurs, for så å regne ut prisen på oljefat i norske kroner og sette det opp i mot forventningene i statsbudsjettet. Det er en kodesnutt som tar for seg følgende oppgaver: Samle inn data Bearbeide data Presentere data Først kobler vi oss opp mot en databank som heter Quandl. Der ligger det veldig mye interessant statistikk, og et bredt utvalg av datagrunnlag som kan være nyttig for forskjellige typer journalistikk. Vi bruker det til å hente ned oppdaterte kurser med historikk for oljeprisen og dollarkursen. library(Quandl) brent = Quandl(«CHRIS/ICE_B1″, collapse=»daily», start_date=»2017-01-01″, end_date=»2017-08-31″) dollar <- Quandl(«BOE/XUDLNKD») Deretter filtrerer vi informasjonen slik at vi får historiske valutakurser for dollar mot kroner, og priser for Nordsjøoljen, for så å gange historiske dollarkurser opp mot historiske oljepriser. Dermed får vi oljeprisen pr. fat målt i norske kroner for hver eneste dag i perioden vi har valgt oss. oiltable <- merge(dollar,brent, by.x = «Date», by.y = «Date») oiltable$dayofmonth <- substr(as.Date(oiltable$Date),9,11) oiltable$Oljepris <- oiltable$Value*oiltable$Settle Så lager vi grafer. Den første er for å vise oljeprisen i kroner: jpeg(«Oljepris2017.jpg», width=650, height=400) plot(main=»Oljepris», oiltable$Oljepris,ylab=»Oljepris (kr)», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(350,500), las=1) abline(h=425,col=»red») abline(h=444,col=»green») #abline(h=451,col=»purple») axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth) dev.off() Her ser vi hvordan oljekrisen målt i norske kroner har utviklet seg. Den røde streken viser en pris på 425 kroner, som er det det opprinnelige statsbudsjettet la til grunn. Den grønne streken viser en pris på 444 kroner, prisen som ligger til grunn for det reviderte statsbudsjettet. Her har vi også lagt inn to linjer som viser hva det opprinnelige statsbudsjettet og det reviderte statsbudsjettet har som forutsetning at oljeprisen skal ligge på. Den andre grafen viser oljeprisen i dollar: jpeg(«OljeprisDollar2017.jpg», width=650, height=400) plot(main=»Oljepris», oiltable$Settle,ylab=»Oljepris ($)», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(45,60), las=1) axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth) dev.off() Her ser vi oljeprisen for nordsjøolje så langt i år. Og den tredje grafen viser dollarkusens utvikling: jpeg(«Dollarkurs2017.jpg», width=650, height=400) plot(main=»Dollarkurs», oiltable$Value,ylab=»Dollarkurs», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(7.5,9), las=1) axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth) dev.off() Dollarkursen er fortsatt på et relativt høyt nivå, men den har falt ganske markant. Alt som skulle til får å få til dette er altså 24 linjer med kode. Den kan også enkelt justeres for å endre tidsperspektivet.Vi kan for eksempel sette et annet start- og stopptidspunkt for å få tilsvarende grafer og tall for hver enkelt måned eller for flere tiår. Det eneste som gjenstår etter å ha kjørt denne kodesnutten, er å skrive selve artikkelen. Det kan også automatiseres, men foreløpig har vi ikke tatt seriøse steg for å komme dit. Det ville svart seg hvis vi ønsket å kjøre en slik sak hver eneste dag, men når vi kjører den en gang i måneden blir det mer effektivt å heller skrive den manuelt og legge til litt menneskelig vurdering avhengig av hvordan måneden har gått. Vi bruker imidlertid en del andre enkle kodesnutter for å regne ut nøkkeltall som for eksempel gjennomsnitt, og hvor stort utslag dette gir for statsinntektene. Selv om kildekoden er kort og relativt enkel, tar det fortsatt litt tid å lære seg R. Det ville nok ikke svart seg hvis det bare kunne blitt brukt på denne saken, men slik er det heldigvis ikke. Vi bruker nesten den samme kildekoden på flere andre dataområder, blant annet på vår ukentlige oppdatering av fyllingsgraden i de norske vannmagasinene: Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 0,4 prosentpoeng Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren Datastøttet journalistikk er et spennende fagfelt, og det har skjedd veldig mye de siste årene. Det er likevel opplagt at vi bare er helt i tidlig startfasen. Hvis du er interessert i å høre mer om dette kan jeg anbefale dagsseminaret DATA-Skup som arrangeres lørdag 28. oktober. Og hvis du ble nysgjerrig på R, er det mange gode kilder for dette rundt på nettet. Du kan begynne med å laste det programmeringsspråket her, og installere utviklingsverktøyet R Studio herfra. Lykke til!

Oljeprisen har alt å si for Norges inntekter. Etter oljeprisfallet la den seg ganske stabil på starten av året med et prisnivå som var tilfredsstillende for norsk økonomi. Den falt etterhvert, og har gjort noen hopp og sprett i tiden etterpå. Nå i sommer har den også tatt seg opp, og målt i dollar ligger den mellom 50 og 55 dollar fatet. Det er et prisnivå som i utgangspunkt burde være gunstig for norsk økonomi, og de økonomiske forutsetningene som ligger i statsbudsjettet. Oljeprisen har tatt seg opp igjen. Samtidig har dollarkursen falt, og det er dårlige nyheter for Norge. Da oljeprisen falt ble nedturen for Norge noe dempet av at oljekursen omtrent samtidig steg til et relativt høyt nivå på over 8,50 kroner pr. dollar. Nå ligger den imidlertid mellom 7,50 og 8,00 kroner. Dollarkursen er fortsatt på et relativt høyt nivå, men den har falt ganske markant. Den lave dollarkursen gjør at forutsetningene i statsbudsjettet ikke lenger går helt opp. I det opprinnelige statsbudsjettet lå det som premiss at oljeprisen i snitt ville ligge på 425 kroner fatet i år. Dette så ut til å gå fint, men så ble forventningen jekket opp til 444 kroner fatet i revidert statsbudsjett. Omtrent samtidig falt oljeprisen, og dermed ligger prisnivået under begge forutsetningene. Selv om oljeprisen har tatt seg opp og ligger der den normalt sett burde ligge, har dollarkursen ødelagt for de norske inntektene fra oljen. Ved utgangen av august ligger oljeprisen målt i norske kroner fortsatt under både den opprinnelige prisforventningen på 425 kroner og den reviderte prisforventningen på 444 kroner fatet. For året som helhet ligger imidlertid snittprisen midt i mellom, med en snittpris så langt på 435,87 kroner fatet. Snittprisen fortsetter imidlertid å synke, og i skrivende stund ligger oljeprisen på 415,07 kroner fatet. Les også: Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar