President Donald Trump ønsker å selge halvparten av USAs strategiske oljelager, ifølge CNN. Det vil gi høyere prisrisiko for forbrukerne, mener analytiker. USA har et strategisk oljelager på rundt 700 millioner fat, for å sikre se mot plutselige økninger i oljeprisen som følge av uforutsette hendelser. Flere ganger har landet benyttet seg av reserven, blant annet under urolighetene i Libya i 2011 og etter orkanen Katrina i 2005. Nå vil Trump selge halve lageret, men det er ikke kjent når og hvordan salget skal foregå, ut over at det skal skje over tid, melder CNN. Ifølge kanalen viser et budsjettoverslag for 2018 at salget vil skaffe regjeringen 16,6 milliarder dollar i løpet av de neste ti årene og bidra til innsatsen for å balansere statsbudsjettet. Det tilsvarer rundt 138 millioner kroner etter dagens kurs. Trump-administrasjonen bruker økt oljeproduksjon i USA, blant annet fra skiferolje, som argument for å redusere det strategiske lageret. – Risikoen faller dramatisk når vi har økt produksjonen slik vi har i dag, sier Mick Mulvaney, som leder trumps kontor for budsjettarbeid. Det argumentet er ikke nok til å overbevise oljeanalytiker Mick Mulvaney. – Det er litt bekymringsfullt. De reduserer regjeringens budsjettunderskudd, men legger mer risiko på forbrukerne. Det er de som må betale for dette, sier Mulvaney, som synes planene virker som et kortsiktig forsøk på å skaffe seg penger. (©NTB)

Russland og Saudi-Arabia har blitt enige om å forlenge avtalen om å begrense produksjonen av olje fram til mars neste år. Det opplyser de to landenes oljeministere mandag, ifølge Reuters. Oljekartellet OPEC, Russland og en rekke andre oljeproduserende land ble i fjor enige om å kutte produksjonen i et forsøk på å løfte oljeprisen. I utgangspunktet skulle kuttene vare fram til i sommer. Prisen på et fat nordsjøolje steg med over 70 cent i timene etter at avtalen ble kjent, og nordsjøolja ble mandag morgen omsatt for 51,60 dollar fatet. (©NTB) Les også: Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

I går, torsdag 11. mai, la regjeringen frem revidert statsbudsjett. Der justerte de på budsjettet, og fokus lå på hvem som fikk mer penger, samt at regjeringen nå legger opp til å bruke 4,7 milliarder kroner mindre. Som vanlig er det lite fokus på selve inntektene. De tas stort sett for gitt, og det ble opp til interesseorganisasjonen Norsk olje og gass å fortelle at det reviderte statsbudsjettet faktisk viser at olje- og gassbransjen bidrar med hele 54 milliarder ekstra kroner i år. Hadde en slik ekstrainntekt kommet fra en hvilken som helst annen bransje hadde det vært toppsak i alle nettaviser og det hadde dominert enhver nyhetssending, men slik er det ikke når det kommer fra olje- og gassbransjen. Inntektene har uansett veldig mye å si for budsjettet, og noen små justeringer av prognoser kan gi store utslag. Når enerWE leter i budsjettet ser vi at regjeringen har oppdatert forventningen om årets oljepris fra 425 til 444 kroner pr. oljefat. I det opprinnelige statsbudsjettet ble det lagt til grunn en forventning om at oljeprisen i år i snitt ville ligge på 425 kroner fatet. Da budsjettet ble lagt frem så det ikke så lovende ut, men i tiden frem til jul løftet oljeprisen seg ganske kraftig. Den så også ut til å holde seg stabilt lenge i år, og frem til helt nylig holdt den seg godt over 425 kroner. I dagene før fremleggelse av revidert statsbudsjett svingte den imidlertid over og under 425 kroner. Grafen viser oljeprisen omregnet til norske kroner hittil i år. Den røde streken viser forventet oljepris i det opprinnelige statsbudsjettet, mens den grønne viser den oppdaterte prisforventningen i det reviderte statsbudsjettet. Sånn sett kan det se ut til at departementet har vært uheldig med timingen for når de valgte å jekke opp forventet oljepris. Når enerWE spør finansdepartementet om hvordan de har kommet frem til sin oppdaterte prisforventning, får vi høre at de har tatt utgangspunkt i prisene i terminmarkedet. – Det er prisene i terminmarkedet i begynnelsen av mai, samt dollarkursen på samme tidspunkt, som ligger til grunn for anslaget på råoljeprisen, skriver finansdepartementet i en epost til enerWE. 437 kroner neste år Interessant nok forventes det i revidert statsbudsjett at oljeprisen vil falle igjen neste år. Der anslår de at den i snitt i 2018 vil ligge på 437 kroner fatet neste år – At prisanslaget neste år er lavere enn i år følger av forløpet på terminpriskurven (markedet forventer en liten nedgang), skriver finansdepartementet i sitt svar. Da SSB la frem sine prognoser for oljeprisen i desember i fjor, kom de frem til at den ville ende på 451 kroner i år og 464 kroner neste år. Sånn sett har regjeringen lagt seg under SSB’s forventninger. Snittpris på 458,08 kroner Hittil i år har oljeprisen ligget på 458,08 kroner fatet, og den ligger dermed gått over regjeringens oppdaterte forventning og også SSBs anslag. I vår siste månedlige oppdatering om oljeprisens utvikling kom vi frem til at den høye oljeprisen har ført til at oljeinntektene lå ca 5 milliarder kroner foran skjemaet. Regjeringen har dermed litt å gå på før den lave oljeprisen eventuelt ødelegger regnestykket. Forskjellen på en gjennomsnittlig oljepris på 425 eller 444 kroner er imidlertid betydelig, og det vil gi store utslag for Norges inntekter. – En enkel virkningsberegning for betydningen av endringer i oljeprisen indikerer at dersom oljeprisen i 2017 blir 10 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017, gir det en økning på 4,3 milliarder kroner i statens netto kontantstrøm. Ved en eventuelt lavere oljepris anslås virkningen å bli den samme, men med motsatt fortegn, har Finansdepartementet forklart til enerWE. Med det som utgangspunkt kan vi anslå at forskjellen mellom det opprinnelige anslaget på 425 og det reviderte anslaget på 444 kroner fatet vil utgjøre ca 8,17 milliarder kroner. Altså markant mer enn de 4,7 milliardene som Regjeringen reduserer bruken av oljepengene med. Les også: Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

På torsdag 11. mai legger regjeringen frem årets reviderte statsbudsjett. I den forbindelse skal de justere på postene, samt at de skal oppdatere anslaget for hva de forventer at oljeprisen vil ligge på i år. I det ordinære statsbudsjettet forutsettes det en oljepris på 425 kroner fatet, og lenge så det ut til at prisen skulle ligge godt over det nivået. På torsdag og fredag i forrige uke falt imidlertid oljeprisen kraftig, og dermed var prisen under statsbudsjettets forutsetninger for første gang i år. I skrivende stund noteres oljeprisen til 48,91 dollar mens dollarkursen står i 8,64 kroner. Det gir en oljepris på 422,58 kroner, 2,42 kroner under statsbudsjettets forventning. Det er ikke dramatisk i seg selv, og oljeprisen er alt annet enn stabil. Den svinger mye, og det er ingen som med troverdighet kan slå fast at de vet med sikkerhet at den skal gå opp eller ned. Det er mange argumenter for begge deler. I statsbudsjettet legges det imidlertid opp til at prisen vil stige i årene fremover. Det forutsettes at prisen skal være 425 kroner fatet i år, 438 kroner fatet neste år for så å stige til hele 510 kroner fatet i 2025. Dersom dette ikke slår til, vil statsbudsjettet gå på en økonomisk smell som må dekkes opp på et vis. I desember oppdaterte SSB sine prognoser, og der kom de frem til at oljeprisen trolig vil ende på 451 kroner fatet i år. Det er deres tidligere tall på 425 som ligger til grunn for statsbudsjettet. I sin prognose anslår de at oljeprisen vil stige jevnt og trutt fra år til år: 2016: 375 kr 2017: 451 kr 2018: 464 kr 2019: 503 kr Hvorvidt regjeringen velger å følge SSB’s prognose eller om de tar sine egne vurderinger gjenstår å se. enerWE har vært i kontakt med finansdepartementet, og de vil ikke si noe om hvordan de kommer frem til sine prognoser. De bekrefter imidlertid at regjeringen også vil komme med et nytt anslag for oljeprisen når de legger frem revidert statsbudsjett på torsdag. – Regjeringen vil, som vanlig, presentere nye anslag både for norsk økonomi og oljeprisen i revidert nasjonalbudsjett. Vi ønsker ikke å nå gå nærmere inn på hvordan disse prognosene beregnes, skriver Finansdepartementet i en epost til enerWE. Det er sannsynligvis fristende for regjeringen å oppdatere prognosen med en høyere oljepris da det vil gi mer rom for å smøre diverse poster med ekstra midler. Så langt i år har jo den relativt høye oljeprisen gitt en beregnet ekstrainntekt på hele 5 milliarder kroner. Hvis regjeringen velger å legge SSB’s prognose til grunn vil det gi flere milliarder kroner å rutte med. Så spørs det om de har rukket å få med seg det kraftige prisfallet i forrige uke, og om det i såfall har gitt utslag i form av lavere forventninger til oljeinntektene. Svaret får vi på torsdag. Grafen viser oljeprisen målt i norske kroner hittil i år. Den røde linjen viser prisnivået som statsbudsjettet forutsetter i dag. Den grønne linjen viser nivået som statsbudsjettet forutsetter neste år. Den lilla linjen viser SSB’s anslag for gjennomsnittlig oljepris i år. Les også: Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Hver måned sjekker enerWE hvordan det går med oljeprisen og hvordan det påvirker olje- og gassinntektene som det norske statsbudsjettet er helt avhengig av. I fjor høst var det ikke lystig lesning. Da lå vi an til et underskudd på 20,6 milliarder kroner. I år så det imidlertid mye bedre ut. Senest i forgårs kunne vi rapportere at olje- og gassinntektene så langt ser ut til å gi oss 5 milliarder kroner mer å rutte med enn det som forutsettes i statsbudsjettet. I statsbudsjettet legges det til grunn at Norge oppnår en gjennomsnittlig oljepris på 425 kroner fatet. På det laveste hittil i år har den vært nede i 428,76 kroner – før i går. I snitt har den ligget på 460,66 kroner. I går falt imidlertid oljeprisen ned på 48,30 kroner, samtidig som dollarkursen endte på 8,68 kroner. Det tilsvarer en pris pr. fat på 419,24 kroner, 5,76 kroner under forutsetningene i statsbudsjettet. Dersom det hadde vært gjennomsnittsprisen for hele året ville statsbudsjettet fått en smell på 814,3 millioner kroner. I morgentimene i dag falt oljeprisen ytterligere. På sitt laveste var den helt nede i 46,75 dollar fatet, og det var årets laveste nivå. Det tilsvarer en norsk oljepris på 405,79 kroner fatet. Med en slik gjennomsnittspris ville det norske statsbudsjettet fått en manko på 2,7 milliarder kroner. Etter denne bunnoteringen har imidlertid oljekursen steget litt igjen, og i skrivende stund noteres den for litt under 48 dollar fatet. Det siste døgnets prisfall på oljen er ingen grunn til å få panikk. Som nevnt har oljeprisen ligget foran skjemaet så langt i år, og en liten nedtur er ikke et stort problem for Norge og norske olje- og gassinntekter. Prisfallet viser imidlertid hvor avhengig Norge er av en varig høy oljepris. Det er også lett å se for seg hvor stor forskjell det vil bli på høstens politiske budsjettforhandling om oljeinntektene er 5 milliarder mer enn budsjettert enn om de er en eller flere milliarder mindre enn budsjettert. Disse kampene blir gjerne svært opphetet før de løses med en milliard eller to ekstra til et eller annet godt formål. Med dagens oljepris kan det bli vanskelig å smøre knirkete forhandlinger på den måten. Les også: Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Norges økonomi og det norske statsbudsjettet er helt avhengig av en relativt høy oljepris. I statsbudsjettet opereres det med en forutsetning om at oljeprisen ligger på 425 norske kroner pr. fat i år, og at den vil stige til 438 kroner fatet neste år før den i 2025 er oppe i 510 kroner fatet. Dette betyr at vi som nasjon er avhengig av en høy oljepris og/eller en gunstig dollarkurs for å holde hjulene på AS Norge i gang. Hver måned sjekker derfor enerWE hva status er ved å kryssjekke oljeprisen og dollarkursen opp mot statsbudsjettet. Det gjør vi ved hjelp av et egenutviklet databasert verktøy som automatisk samler inn nøkkeltallene og regner ut hvordan vi ligger an, for så å presentere resultatene i noen oversiktlige grafer. Hvis vi begynner med oljeprisen målt i dollar, ser vi at den i april begynte med et løft tilbake til årets normalnivå, før den så falt igjen. Samtidig har dollarkursen steget relativt jevnt og trutt, og er nå tilbake omtrent på samme nivå som ved årsskiftet. Dette hjelper litt på oljeprisen målt i norske kroner, men inntektene har uansett falt noe. Det er likevel litt å gå på før den er nede på de 425 kronene som ligger til grunn for statsbudsjettet i år, og den har også en klaring til forutsatt oljepris neste år. På sitt laveste nivå har oljeprisen så langt i år vært nede i 428,76 kroner, mens den på sitt høyeste har vært oppe i 486,18 kroner. Toppnoteringen kom 6. januar i år, men det var ikke langt fra at toppnoteringen ble slått i april. Den 11. april var den oppe i 483,15 kroner fatet. Ser vi på utviklingen av oljeprisen så langt i år, og gjør en liten regneøvelse med utgangspunkt i hvor mye over budsjettet oljeprisen ligger på, kommer vi frem til et gledelig tall. I snitt har oljeprisen ligget 35,66 kroner over det som ligger til grunn for statsbudsjettet, og hvis vi fordeler det over årets fire første måneder ser vi at staten ligger an til en olje- og gassinntekt som er hele 5 milliarder kroner mer enn budsjettert. Det er kjærkomne penger som kan finansiere mang en politisk hjertesak. Les også: Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Saudi-Arabia og andre oljeland har inngått en foreløpig avtale om å forlenge produksjonskuttene som ble avtalt i fjor. Det sa den saudiarabiske oljeministeren Khalid al-Falih under konferanse i De forente arabiske emirater torsdag. – Det er en foreløpig avtale, men den er ikke kommunisert til alle landene ennå, sa al-Falih. Oljekartellet OPEC, Russland og en rekke andre oljeproduserende land ble i fjor enige om å kutte produksjonen i et forsøk på å løfte oljeprisen. I utgangspunktet skal kuttene vare fram til i sommer. Men tross kuttene ligger ikke prisen høyere enn litt over 50 dollar fatet. Allerede i januar sa al-Falih at det kunne bli aktuelt å forlenge produksjonskuttene, og en foreløpig avtale om dette skal ha blitt inngått etter samtaler i Kuwait i forrige måned. En endelig avgjørelse er ventet å bli tatt neste måned under et møte i Wien. Det er ikke kjent hvor mange av OPEC-landene som støtter forslaget, men også Kuwait mener det er viktig å forlenge produksjonskuttene. (©NTB)

Oljeprisen holdt seg forbausende stabil i årets to første måneder, og det kunne se ut som at den fant sg godt tilrette i prisleiet mellom 53,60 og 57,10 dollar fatet. I mars kom det imidlertid en liten nedtur, og i løpet av en dag var den faktisk også under 50 dollar fatet. Ser vi på sluttprisen pr. dag har den imidlertid ikke vært lavere enn 50,56 dollar fatet. Den tok seg også litt opp mot slutten av mars. Oljeprisen var helt nede i 50,56 dollar fatet i mars. Hittil i år har oljeprisen i snitt ligget på 54,61 dollar fatet. Norges olje- og gassinntekter er avhengig av en høy oljepris, men inntektene påvirkes også av dollarkursen. Den var lavere i februar enn i januar, men tok seg opp igjen i mars. Så langt i år har den svingt mellom 8,20 kroner pr. dollar på sitt laveste, og 8,66 kroner for hver dollar på det høyeste. I snitt har den ligget på 8,43 kroner hittil i år. Dollarkursen har svingt mellom 8,20 og 8,66 kroner. I snitt har den ligget på 8,43 kroner. I det norske statbudsjettet legges det til grunn en oljepris på 425 norske kroner pr. fat. Hvis prisen ligger over det får Norge inn mer penger enn budsjettert, og hvis prisen ligger under betyr det at det går mot en underdekning. Hittill i år har det sett ganske bra ut, og det har ikke vært en eneste dag der oljeprisen har vært nede på prisnivået som statsbudsjettet legger til grunn. Det har imidlertid vært nære på, og oljeprisen målt i norske kroner har vært nede på 428,76 kroner fatet. Det er bare 3,76 kroner over det budsjettet legger til grunn, og det ville gått i minus hvis det ikke hadde vært for at dollaren styrket seg mot den norske kronen. Hvis dollarkursen hadde vært under 8,40 kroner den aktuelle dagen, ville det vært en dag der oljebransjen dro inn mindre enn budsjettert. Oljeprisen målt i norske kroner var nesten nede på nivået som statsbudsjettet legger til grunn. I enerWE følger vi tett med på oljeprisen og Norges oljeinntekter, og vi ser at det gir store utslag for norsk økonomi. I november lå Norge an til en budsjettsmell på hele 20,6 milliarder kroner hvis den daværende oljeprisen hadde holdt seg. Dette ble markant bedre i januar. Da lå vi 1,65 milliarder foran skjemaet takket være en høyere oljepris. Så fortsatte vi å legge til penger på bok, og når februar var unnagjort lå Norge 2,15 milliarder kroner statsbudsjettets forutsetninger. Når vi nå gjør den samme regneøvelsen etter at mars måned er unnagjort, ser vi at vi har økt bufferen noe. Etter at årets første kvartal er unnagjort ligger vi an til en inntekt som er 3,75 milliarder kroner mer enn det statsbudsjettet har som forutsetning. Så må det presiseres at dette er en teoretisk beregning. Det nøyaktige tallet kan svinge noe, avhengig av hva som faktisk ble solgt og til hvilke priser. Hittil i år har oljeprisen i snitt ligget på 460,40 kroner pr. fat, noe som er 35,40 kroner mer enn hva statsbudsjettet forutsetter. Det svinger fort, og slik vil det nok alltid være med oljeprisen. Samtidig legger statsbudsjettene til grunn at oljeprisen vil stige i årene fremover. I år forventes det at vi skal få 425 kroner fatet, og neste år stiger det til 438 kroner. I 2025 forventes det at den er helt oppe på 510 kroner fatet. Selv med det som utgangspunkt, blir det tøft for Norge i årene fremover. I perspektivmeldingen som ble lagt frem i forrige uke forventes det at Norge vil få et inntektsgap på 5 milliarder kroner hvert år – selv om oljeprisen skyter i været og når det nivået som statsbudsjettene legger til grunn. Hvis oljeprisen fortsetter å holde seg over nivået som ligger til grunn for statsbudsjettet vil de ekstra oljeinntektene kunne spise opp inntektsgapet som perspektivmeldingen kommer frem til. Hvis oljeprisen derimot går ned – eller ikke stiger som forventet, vil derimot utfordringen bli markant større. Les også: Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Energibyrået IEA’s Neil Atkinsom var i Oslo denne uken for å presentere sin ferske rapport Oil 2017. enerWE tok en prat med Atkinson, og benyttet anledning til å spørre om når vi ser «peak oil». – Vi tror det er tilnærmet null sjanse for at vi når «peak oil»-etterspørsel i løpet av de neste fem årene. Etterspørselen kommer til å stige, og den drives av land som Kina, India og andre land i Asia. De har fortsatt en enorm økonomisk utvikling foran seg, sier Atkinson til enerWE. Atkinsom har også vansker med å se for seg at det skal skje det nærmeste tiåret. – Det er veldig usannsynlig. Det er vanskelig å se for seg at vi når «peak oil» om ti år. Oljen står for omlag 80 prosent av energien som brukes i transport, sier Atkinson. På spørsmål fra enerWE tror han heller ikke at fornybar kraft kommer til å gjøre mye med oljeetterspørselen. – Når det gjelder fornybare energikilder, har de dramatiske kostnadsreduksjonene gjort de konkurransedyktige med andre energikilder. De vokser raskt, men selv innen 2020 til 2030 er det usannsynlig at de vil kunne utgjøre noe sånt som 25 prosent, sier Atkinson. Han påpeker at fornybar energi er veldig avhengig av hva slags insentiver myndighetene kommer med, og at det avgjør om det blir lukrativt å investere i fornybare energikilder. – Asia er en stor region med kraftig vekst i oljeetterspørselen. De har historisk sett importert fra midtøsten, men etterhvert som midtøsten trenger mer olje selv vil de eksportere mindre, og da må Asia se litt lengre bort, sier Atkinson. På spørsmål om hva IEA tror om oljeprisen, svarer han først at IEA er veldig forsiktig med å spå oljeprisen. Så legger han til at den trolig vil stige mot slutten av prognoseperioden. – Med mindre investeringene øker er det potensiale for høyere oljepris mot slutten av vår prognoseperioden, sier Atkinson.