Sterke krefter vil bremse norsk oljeleting, men energibyrået IEAs Neil Atkinson er ikke i tvil om at etterspørselen etter norsk olje vil vedvare i mange år. – Det er behov for olje fra hele verden. Norge er en betydelig produsent og vil forbli en viktig del av balansen, fordi Norge ikke bare er produsent, men også en stor eksportør, sier Atkinson til NTB. Han presenterte Det internasjonale energibyråets (IEA) ferske rapport Oil 2017 i Oslo torsdag. Hovedbildet i IEAs prognose for årene 2018–2022 er at etterspørselen etter olje vil øke stabilt i denne perioden, og at tilbudssiden vil slite med å holde følge. Norge vil derfor være en viktig del av tilbudssiden i årene som kommer, ifølge Atkinson. – Gitt Norges ressursgrunnlag, som fortsatt er betydelig, det teknologiske nivået og rammebetingelsene for investeringer, er det ingen grunn til at Norge ikke skal kunne fortsette å spille en viktig rolle for verdens oljeforsyning i mange år enda. Det er først og fremst økt etterspørsel etter olje i Kina og India som driver etterspørselen opp fram mot 2022. Tilpasning Den politiske oljediskusjonen i Norge er brennhet, ikke minst når det gjelder leting og utvinning i sårbare områder utenfor Lofoten og i Barentshavet. Både 23. og 24. konsesjonsrunde ble møtt med sterke reaksjoner. I tillegg til uro for havmiljø og klima er det også et stort spørsmål rundt lønnsomheten av ny oljeutvinning i Norge. Atkinson viser imidlertid til at Norge har en lang historie i Nordsjøen for å skape og opprettholde lønnsomhet. – Det er ingen grunn til at ikke Norge skulle klare å tilpasse seg press på kostnader og lavere priser og fortsette å utvikle sine ressurser, sier oljeeksperten, som leder IEAs avdeling for oljeindustrien og oljemarkedet. – Hvis noen for 20 år siden hadde sagt at Nordsjøen, altså Storbritannia og Norge sammen, fortsatt skulle produsere nesten 3 millioner fat om dagen, ville de fleste trodd det var umulig. Men sånn er det. Produksjonen vil holde seg stabil også utover vår prognoseperiode, og nedgangen vil bli langt langsommere enn folk har trodd. Økte priser? Oljeprisen lå stabilt på omkring 100 dollar fatet i flere år før den plutselig falt som en stein i 2014. I fjor varierte prisen mellom 30 og 55 dollar, og de siste ukene har den igjen falt til omkring 50 dollar. IEA vil nødig spå om oljeprisen, men et hovedpunkt i byråets fremskrivning er at dagens lave investeringsnivå kan få følger fram i tid. – Konsekvensen av et potensielt strammere marked er at prisene antas å øke. Men i realiteten behøver vi nok ikke vente til 2021 eller 2022 før vi ser at prisene øker, fordi markedet ser framover og ser tilstrammingen som kommer, sier Atkinson. – Det som derfor i praksis kan komme til å skje, er at investeringene blir trappet opp – selv om vi ikke kan slå det fast. Og vi vet ikke hvor det i så fall vil skje. Hvis investeringene tar seg opp fra dagens nivå, vil det i så fall medføre at presset på prisene ikke blir så stort som ekspertene antar i dag. (©NTB)

Hovedindeksen på Oslo Børs sluttet på 693,57 poeng onsdag, ned 1,35 prosent. Det var det største fallet siden slutten av januar. Så å si alle aksjer på hovedindeksen falt, inkludert de fleste oljerelaterte selskapene som slo følge med oljeprisen. Kun Seadrill var opp. DNO falt mest med 4,31 prosent, mens Ekornes steg mest med 3,29 prosent Statoil (-1,22) var mest omsatt, fulgt av DNB (-1,65), Norsk Hydro, Hydro (-0,30), Telenor (-0,76) og Marine Harvest (-1,84). Alle retningsgivende børser og indekser både i USA, Asia og i Europa er ned. CAC 40-indeksen i Paris gikk ned 0,06 prosent, FTSE-100 i London var ned 0,62 prosent mens DAX 30 i Frankfurt var ned 0,41 prosent. I oljemarkedet var spotprisen på nordsjøoljen innom 49-tallet, for første gang siden november i fjor, etter at nye tall viste at de amerikanske oljelagrene økte mer enn ventet i forrige uke, melder E24. Bakgrunnen for den siste svakheten i oljeprisen var slipp av fersk statistikk fra myndighetene i USA, som viste at de amerikanske oljelagrene økte med 5,0 millioner fat i forrige uke. Det var på forhånd ventet en økning på 1,8 millioner fat. Et fat nordsjøolje var markert ned og ble notert til 50,26 dollar onsdag ettermiddag. Amerikansk lettolje ble solgt for 47,57 dollar fatet. (©NTB)

OPEC-landene har som lovet kuttet i oljeproduksjonen, men oljelagrene økte likevel i februar, viser tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA). OPEC-landene oppfylte i årets to første måneder 98 prosent av avtalen fra november om å redusere oljeproduksjonen, konstaterer IEA i sin siste månedsrapport. Økt utvinning av skiferolje i USA motvirket imidlertid dette. Ifølge rapporten pumpet OPEC-landene gjennomsnittlig opp i 32,01 millioner fat olje per dag i februar, mens USA med dagens takt vil sette ny produksjonsrekord og ende på 9,7 millioner fat per dag i år. Rapporten avdekker samtidig at oljelagrene vokser, både i OPEC-landene og i USA, der lagrene nå er rekordstore. (©NTB)

Prisen på både nordsjøolje og amerikanske lettolje falt onsdag til den laveste noteringen hittil i år. Amerikanske oljeaksjer fulgte med nedover. Den amerikanske oljen falt med 2,86 dollar til 50,23 dollar fatet. For nordsjøolje var fallet nesten identisk, men prisen holder seg noen dollar høyere og ble omsatt for 53,11 dollar fatet. Oljeprisen har så langt i år holdt seg over 50 dollar, noe som har gitt skiferoljeprodusentene i USA et insentiv til å trappe opp produksjonen etter en to år lang nedtur. Men økt produksjon i kombinasjon med en oppbygging av lagrene, bidro til at USAs energidepartement onsdag meldte om en markant økning i oljelagrene – Folk er nervøse, for de forstår ikke hvor all denne oljen kommer fra. Er den amerikanskprodusert, er den importert, skyldes dette at OPEC ikke spiller på lag? Usikkerheten gjør at folk trekker seg ut av dette markedet, sier Phil Flynn i Price Futures Group. Den bratte nedgangen i oljeprisen dro oljeaksjene med seg nedover. ExxonMobil og Chevron falt begge nesten 2 prosent, mens Halliburton var ned 3,2 prosent. (©NTB)

OPEC-landene retter seg nesten fullt og helt etter avtalen om å kutte oljeproduksjonen, opplyser Det internasjonale energibyrået (IEA). Ifølge IEA er overholdelsesraten på 90 prosent, noe som er rekordhøyt. Enkelte oljeproduserende land, som Saudi-Arabia, kutter dessuten mer enn de har forpliktet seg til. IEA oppgraderer samtidig anslaget for veksten i oljeetterspørselen i 2016 og 2017. Avtalen, som ble inngått i fjor høst, er ment å hindre fall i oljeprisene og gjenopprette balanse i oljemarkedet. I fjor falt oljeprisen til under 30 dollar fatet. Oljeselskapene regner 50 dollar fatet som en nedre grense for å være lønnsomme. Kuttene ble iverksatt rett etter nyttår. (©NTB) Les også: Vi tror fortsatt at oljeprisen skal styrke seg Norge tjente 1,6 milliarder mer på høye oljepris i januar

Mandag denne uken presenterte EY sin nyeste rapport om de norske oljeserviceleverandørene for beslutningstakere og rådgivere innen olje og gass. I den forbindelse presenterte også Torbjørn Kjus, chief oil analyst i DNB, sin analyse av oljeprisen og hvordan de ser for seg oljemarkedet i tiden fremover. Han mente blant annet at OPEC-kuttene lå bedre an enn forventet. – Så langt ser det ut som at leveransene er bedre enn det jeg har lagt inn, sa Kjus. Det er 22 land som er med på kuttene, hvorav 11 er OPEC-land. Norge og USA er forøvrig ikke med på kuttene. Det er heller ikke Libya eller Nigeria. OPEC har ingen sanksjoneringsmuligheter for de som ikke leverer det de ble enige om, men foreløpig ser det ganske bra ut og prisene har holdt seg godt siden kuttene ble annonsert. – Det har vært ekstremt stabil oljepris de siste 45 dagene, sier Kjus. Kuttene ble distribuert ut, og det ble opprettet en monitoreringskomite som skal møtes en gang i måneden. Slik det ser ut nå ligger det an til et kutt på 1,8 milliarder innen februar er ferdig. For OPEC og Saudi-Arabia er det viktig at kuttene også fører til en reduksjon i de internasjonale oljelagrene, og Kjus tror de vil lykkes med det. – Oljemarkedet kommer til å ha lagertrekk i år, sier Kjus og påpeker at det ikke har vært lagertrekk siden 2013. Målet er å få lagertrekk for å få det ned på normalnivået. – Vi tror fortsatt at oljeprisen skal styrke seg, sier Kjus. Han legger til at konsensusen nå ligger på at oljeprisen skal ligge på rundt 57 dollar i år. Han og DNB tror at det er større sannsynlighet for at prisen ligger over dette, men gjør det klart at det er usikkerhet knyttet til dette. – Man kan ikke regne hjem hva oljeprisen skal bli i et år, sier Kjus. Espen Norheim, EYs sektoransvarlig for olje, gass og energi i Europa, Midt-Østen, Afrika og India Etter Torbjørn Kjus foredrag om oljeprisen tok Espen Norheim, Partner og EYs sektoransvarlig for olje, gass og energi i Europa, Midt-Østen, Afrika og India, en gjennomgang av årets rapport og hvordan det har gått med spådommene fra den forrige rapporten. – Teknisk sett estimerte vi nedgangen til 19 prosent, men på grunn av dollarkursen reduserte vi anslaget til 9 prosent, sa Norheim. Dollaren gikk kraftig opp i 2015, og det reddet bransjen fra å gå på en enda større smell, men det var ikke nok. Bransjeomsetningen falt med 12,6 prosent, og endte på 445 milliarder kroner i 2015. – Vi overvurderte nok dollareffekten, og det ble en betydelig større profittnedgang enn det vi så for oss, sa Norheim. Han og resten av EY tror at nedgangen fortsetter inn i 2017, men at den avtar i styrke. – Prispresset og overkapasiteten vil fortsette på kort og mellomlang sikt, noe som går utover marginene, sier Norheim. Samtidig påpeker Norheim at den norske oljeserviceindustrien har kommet seg godt gjennom tidligere nedturer. – Oljeserviceindustrien vil forbli en av Norges største industrier, og vi har stor tro på de norske leverandørene og teknologien deres for å sikre globale energileveranser i tiden fremover, skriver EY i sin analyse. Her kan du laste ned rapporten «The Norwegian oilfield services analysis 2016«.

ANALYSE av Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i enerWE: Norge er helt avhengige av oljen for å få budsjettet til å gå opp. Petroleumsinntektene utgjør hele 233 milliarder i år, noe som tilsvarer 18,8 prosent av hele statsbudsjettet. Ser vi på oljeprisen har den ligget jevnt og trutt mellom 53,64 og 57,10 dollar fatet i januar. Oljeprisen har ligget usedvanlig stabil i år. Ettersom vi får betalt for oljen i dollar, er Norges oljeinntekter også avhengig av dollarkursen. Den er for tiden relativ høy, men den svinger en del. I januar har den også falt fra nærmere 8,66 kroner pr. dollar i begynnelsen av året til 8,23 kroner ved utgangen av januar. Det gir utslag for oljeinntektene våre. Dollarkursen startet høyt, men har falt en del i løpet av januar. Det norske statsbudsjettet tar utgangspunkt i at vi i 2017 får en gjennomsnittlig pris på 425 kroner fatet. Ser vi på oljeprisen og dollarkursen i januar, ser det foreløpig godt ut for Norges oljeinntekter i år. Oljeprisen har holdt seg godt over forventet gjennomsnittspris. I snitt lå den på 469,02 kroner fatet, og den var aldri lavere enn 455,71 kroner. Oljeprisen pr. fat i norske kroner. Den røde streken viser statsbudsjettets forventede inntekt på 425 kroner fatet. Dette betyr at Norge i snitt i januar har hatt en ekstrainntekt på litt over 44 kroner pr. fat. Finansdepartementet har tidligere fortalt til enerWE at for hver tikroning oljeprisen stiger vil det gi et utslag på ca 4,3 milliarder kroner. Med det som utgangspunkt kan vi regne med at hver krone over forventet snittpris gir en ekstrainntekt på 430 millioner kroner i løpet av et år. Dermed kan vi regne oss frem til hvor mye Norge har tjent ekstra på den høye oljeprisen: 430 millioner / 365 dager * 31 dager i januar * 44 kroner = 1.606.904.110 kroner i overskudd Det betyr at Norge har hatt en ekstrainntekt på 1,6 milliarder kroner i januar, og beløpet kommer på toppen av allerede budsjettert inntekt. Nå skal det samtidig sies at dette er en teoretisk regneøvelse. De endelige tallene avhenger av flere faktorer, som blant annet går på når og hvor mye olje som leveres, samt de litt mer uoversiktlige gassinntektene. Regneøvelsen gir likefullt en god pekepinn på hvordan det ligger an med statens petroleumsinntekter, noe som er helt avgjørende for finansieringen av den norske velferdsstaten. Det ble en usedvanlig tøff budsjetthøst der regjeringspartiene Høyre og Frp tilslutt måtte gå med på å flytte på 7 milliarder kroner for å få støtte fra Venstre og Krf til sitt statsbudsjett for 2017. Hvis oljeprisen holder seg kunne dette strengt tatt blitt finansiert gjennom prisøkningen alene. Så skal det sies at det var og er stor usikkerhet knyttet til oljeprisens utvikling. I fjor forventet statsbudsjettet at oljeprisen skulle ligge på 379 kroner fatet i snitt, og det klarte den med et nødskrik. Det så imidlertid ikke så bra ut da enerWE så nærmere på tallene i begynnelsen av november i fjor. Hvis den oljeprisen hadde holdt seg, ville AS Norge gått på en 20 milliarders budsjettsmell. Så gjenstår det å se om oljeprisen fortsetter å stige. Regjeringen legger til grunn at den vil stige til 438 kroner fatet i 2018, og videre til 510 kroner fatet i 2025. Enn så lenge ser oljeprisen an til å ligge godt i rute, men samtidig er det knyttet stor usikkerhet til hvordan fornybar energi kommer til å slå inn på oljeetterspørselen i årene fremover. Det eneste vi kan slå fast er at Norge er helt avhengig av oljeinntektene, og at oljeprisen har alt å si for hvordan det går med finansieringen av AS Norge. Les også: Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

De oljeproduserende landene som har lovet produksjonskutt, sier de er i rute med reduksjonene. Landenes representanter møttes denne helgen i Wien. Totalt har OPEC-landene og andre oljeprodusenter, som Russland, lovet samlede kutt på 1,8 millioner fat per dag. Avtalen kom på plass 10. desember. Norge er ikke med på produksjonskuttene. Saudi-Arabias energiminister Khalid al-Falih sier landene har overholdt det de er blitt enige om. – Helt fantastisk. Basert på alt vi vet, mener jeg det har vært en av de beste avtalene vi har hatt på lenge, sier han til Bloomberg. Han føyer til at han håper alle landene vil overholde avtalen fullt ut i løpet av februar, og anslår at de breddfulle oljelagrene vil være redusert til normalt nivå midt i året. Avtalen mellom oljeprodusentene trådte i kraft 1. januar og gjelder i seks måneder. Målet er å få opp de lave oljeprisene som rammer produsentlandene, til tross for at de fleste forbrukerne nyter godt av situasjonen. Siden avtalen ble inngått, har oljeprisen tatt seg opp til et jevnt nivå over 50 dollar fatet. Tidligere avtaler om produksjonskutt i OPEC-regi har blitt overholdt i varierende grad, og mange fryktet at det samme ville skje denne gangen. Lørdag sa Russland at de har nådd sine kuttmål, og ifølge Falih har Saudi-Arabia overskredet sitt. Andre OPEC-land som Irak og Venezuela sier de er halvveis i mål.

Russland har kuttet oljeproduksjonen med 100.000 fat daglig, opplyser landets energiminister Aleksander Novak. Organisasjonen av oljeproduserende land (OPEC) ble i november enig om å kutte oljeproduksjonen for å få prisen opp. Enkelte land utenfor organisasjonen sa seg også villig til å kutte, blant dem Russland. Landet har lovet å skjære ned med 300.000 fat daglig i løpet av første halvår. – Vi har i gjennomsnitt redusert den daglige produksjonen med 100.000 fat, sier Novak til nyhetsbyrået RIA Novosti. Han føyer til at russiske oljeselskaper ligger bedre an enn planlagt i arbeidet med å redusere produksjonen. En komité som skal følge opp arbeidet med å få produksjonskuttene på plass, møtes i Wien lørdag. (©NTB)

Det kan bli aktuelt med et nytt kutt i OPECs oljeproduksjon allerede i år, sier Saudi-Arabias energiminister Khalid al-Falih. Al-Falih sier han «ikke vil utelukke» nok et produksjonskutt dersom oljeprisene ikke holder seg høye. Han poengterer at oljekartellet flere ganger tidligere har måttet redusere produksjonen mer enn én gang for å stabilisere markedet. OPEC-landene ble mot slutten av 2016 enige om å redusere produksjonen. Et alternativ er å utvide kuttet som ble avtalt da, sier den saudiarabiske ministeren, ifølge AP. (©NTB) Les også: Tror på større OPEC-kutt i januar