Norsk Industri og Norsk olje og gass har skrevet et åpent brev til Innovasjon Norge. Til styreleder Innovasjon Norge Vi heier stolt på olje- og gassindustrien — både hjemme og i utlandet Innovasjon Norge skal bidra til vekst i norsk næringsliv, både hjemme og i utlandet. Innovasjon Norge forvalter betydelige milliarder over statsbudsjettet hvert år, og organisasjonen har et stort og viktig samfunnsoppdrag. Vi er derfor sterkt bekymret for det negative inntrykket administrerende direktør Anita Krohn Traaseth har etterlatt seg i den siste tiden i det offentlige rom når det gjelder olje- og gassindustrien. Vi har all grunn til å være stolte av denne industrien og alle de arbeidsplassene den skaper over hele landet. Industrien er en meget viktig bærebjelke for norsk økonomi, for verdiskaping i landet og for sysselsetting. Innovasjonsgraden i olje og gass gjør at denne industrien har en fremtid i mange tiår fremover, noe få andre næringer opplever. Det er en viktig sammenheng mellom de banebrytende teknologiske løsningene som utvikles og tas i bruk her hjemme, og eksportverdien fra bedriftene. Både produkter og kompetanse er særdeles viktige «eksportvarer» i en global konkurransesituasjon. Olje- og gassindustrien ligger langt fremme når det gjelder å ivareta det grunnleggende prinsippet i alle klimaavtaler, herunder også Paris-avtalen. Forurenser betaler prinsippet er meget godt forankret i norsk rammeverk, og har i mange år vært en del av industriens regelverk. Det har gjort bransjen verdensledende. Norsk myndigheter har satt krav til bransjen, og løsninger har blitt funnet. Derfor er det troverdig av Norge å ta et viktig lederskap internasjonalt på klimaområdet. Norge som nasjon har over mange år tatt på seg viktige forhandlingsoppgaver under FNs klimaforhandlinger, for eksempel. Dette viktige lederskapet har vært godt forvaltet over tid. Olje- og gassindustrien vil være drivkraften for endringene i energibransjen. Ny teknologi, gode folk og ikke minst de mange norske leverandørene vil utvikle gode løsninger for Norge og verden. Det å la være å anerkjenne eksisterende bedrifter, klynger og prosjekters betydning for innovasjon og hvordan de også i dag leverer tjenester og produkter til andre bransjer er veldig kortsiktig og kan umulig være i tråd med Innovasjon Norges mandat. Sammen bør vi alle være meget stolte av hva vi har oppnådd med norsk olje- og gassindustri. Den konkurrerer i et globalt marked, og norsk sokkels og norske leverandørers konkurransekraft har kanskje aldri vært sterkere enn i dag. Med vennlig hilsen Kristin Færøvik Styreleder Norsk olje og gass Ann Christin Andersen Styreleder Norsk Industri olje og gass

Opposisjonen krevde å få vite når Goliat-feltet blir lønnsomt og om Stortinget har fått nok informasjon om utbyggingen da statsministeren gjestet spørretimen. Flere partier var opptatt både av lønnsomheten i utbyggingen og av informasjonsplikten til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) da statsminister Erna Solberg (H) stilte i den muntlige spørretimen. Utbyggingen ble i 2008 anslått å koste 32,6 milliarder kroner, men endte på 50,8 milliarder kroner. – Hvordan mener statsministeren at statsråden hennes har innfridd sin informasjonsplikt til Stortinget? Burde statsråden ha tatt dette på større alvor – gitt 20 milliarder i overskridelser? spurte KrFs Tore Storehaug. – På grunn av skattesystemet tar staten Norge størstedel av risikoen ved utbyggingen. Staten kan ha tapt 50 milliarder kroner i skatteinntekter. Kan statsministeren love at man nå vil legge fram vurderinger av når staten Norge vil tjene penger på Goliat? spurte SVs Kari Elisabeth Kaski. Ferske data Solberg tok sin statsråd i forsvar da hun svarte. Hun viste også til at Goliat hele tiden har vært et marginalt prosjekt, og at store svingninger i oljeprisen i tillegg har utfordret lønnsomheten i utbyggingen. – Når man får spørsmål om lønnsomheten, er det helt vanlig at man innhenter ferskest mulig data, det var det Terje Søviknes gjorde. Det departementet selv sitter på, er data fra 2015. De fleste vet at det har skjedd mye i oljesektoren fra 2015 og fram til i dag, sa statsministeren. Søviknes har også fått kritikk for at han har oppgitt anslagene fra operatøren ENI når Stortinget har spurt om lønnsomheten – ikke statens egne tall. – Det er ikke unaturlig og uvanlig at man baserer seg på en informasjonsinnhenting fra selskapet, det er helt vanlig, sa Solberg. – Ukritisk postbud  Kaski mener det er sannsynlig at staten aldri kommer til å gjerne penger på Goliat og kom med knallhard kritikk av Søviknes. – Olje- og energiministeren har valgt å være et ukritisk postbud for oljeselskapets synspunkt når Stortinget har spurt om lønnsomheten, heller enn å svare på våre spørsmål. Storehaug mener Søviknes har gitt fire forskjellige svar på lønnsomheten i Goliat-utbyggingen. – Epostjournalen og svarene til Søviknes viser at han ene og alene forholder seg til operatøren ENI, sa han. Tre år gamle tall Søviknes har fått kritikk for ikke å ha brukt tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015. Disse viste at forsinkelsene som rammet Goliat-utbyggingen og lav oljepris gjorde at prosjektet da ble beregnet til å bli marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt. Søviknes mener det ville vært galt av ham å bruke det han beskriver som gamle tall for å svare på spørsmål fra Stortinget om lønnsomheten. (©NTB) Fakta om Goliat: Første oljefelt satt i drift i Barentshavet, 85 kilometer nordvest for Hammerfest I drift 16. mars 2016, over to år etter planen. Ressurser anslått til 31 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter Eni Norge er operatør med 65 prosent eierandel, mens Statoil eier 35 prosent. Forventet driftstid er 15 år, med en produksjon på rundt 100.000 fat olje per dag. Operatør er italienske Eni, med 65 prosent eierskap. Statoil er eneste partner, med 35 prosent eierandel. Utbyggingen ble i 2008 anslått å koste 32,6 milliarder kroner, men endte på 50,8 milliarder kroner. Eni har beregnet at utbyggingen, med selskapets interne forutsetninger og avkastningskrav, er lønnsom med en gjennomsnittlig oljepris på om lag 50 dollar per fat over feltets levetid, såkalt break-even-pris Beregninger viser derimot at oljeprisen fra og med januar 2018 må være litt over 75 dollar per fat i snitt for at prosjektet skal bli lønnsomt. I tillegg til spørsmålet rundt lønnsomhet har Goliat fått tilnavnet «skandaleplattformen» på grunn av gjentatte ulykker, lekkasjer, nedstengninger og forsinkelser siden prosjektet ble igangsatt. (Kilder: Petroleumstilsynet , Stavanger Aftenblad og Teknisk Ukeblad )

På Energikonferansen som ble arrangert av DN, Europower og Norsk olje og gass tirsdag denne uken delte interesseorganisasjonen Norsk olje og gass ut et faktaark med nøkkelopplysninger som de mener allmennheten bør ha med seg når Norges fremtid som olje- og gassnasjon diskuteres opp mot klimaspørsmålene. Dette er åpenbart et partsinnlegg i den pågående samfunnsdebatten, men samtidig er det opplysninger som mange ikke tenker over når de deltar i diskusjonen. Kildegrunnlaget er forøvrig oppgitt slik at det er enkelt for hvem som helst å ettergå opplysningene og påstandene. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen gikk forrige helg hardt ut mot norske journalister, og kritiserte yrkesgruppen for manglende kunnskap om bransjen. – Journalisters manglende kunnskap om olje og gass er både sjokkerende og dramatisk. Det er en veldig liten dekning sett opp mot den enorme betydningen som olje og gass har i norsk økonomi og i samfunnet, sa Schjøtt-Pedersen i debatten, ifølge Medier24. På Energikonferansen gjorde han et poeng av at verdens energibehov øker, og at ikke alt kan drives frem av elektrisitet. – Ved utgangen av dette århundret vil vi ha et energibehov som er omtrent dobbelt så stort som det er i dag, og det er er ganske langt igjen før tungtransport, skip og fly kan drives frem med batterier, sa Schjøtt-Pedersen. Her er faktaopplysningene som Norsk olje og gass mener må være med når samfunnet diskuterer olje- og gassbransjens fremtid: 52,9 prosent av verdens energiforbruk kom i 2014 fra olje og gass. Kilde: IEA 1,4 prosent av verdens energiforbruk kom i 2014 fra sol- og vindkraft. Kilde: IEA 2,2 milliarder flere mennesker bor på jorden i 2050. Totalt 9,8 milliarder mennesker. Kilde: FN 1,2 milliarder mennesker har i dag ikke tilgang til noe elektrisk energi. Kilde: IEA 2 FN-mål må nås samtidig: Alle mennesker må få energi. Klimaendringene må stanses. Kilde: FN 1/5 av verdens energiforsyning antas å komme sol og vindkraft i 2050. Kilde: IEA 1/3 av verdens energiforsyning må komme fra olje og gass i 2050 hvis vi både skal nå togradersmålet og vi skal dekke verdens behov for energi. Kilde: IEA 2 prosent av verdens oljeproduksjon skjer i Norge. Kilde: BP 3 prosent av verdens gassproduksjon skjer i Norge. Kilde: BP 0 betydning for verdens samlede produksjon dersom norsk olje og gassproduksjon reduseres. En nedgang i norsk olje- og gassproduksjon vil raskt overtas av andre land. Kilde: SSB, Øystein Noreng, Torbjørn Kjos 44: Utslippene fra olje- og gassvirksomheten i Norge ligger på 44 prosent av det globale gjennomsnittet. Kilde: Norsk olje og gass’ Miljørapport 2017 0 land rapporterer lavere utslipp enn Norge. Enkeltfelt både i Norge og andre land ligger både høyere og lavere enn snittet. En flytting av produksjonen til andre land vil derfor normalt øke de samlede globale utslippene. Kilde: Norsk olje og gass’ Miljørapport 2017 1. plass på FNs liste over verdens beste nasjoner å bo i har Norge hatt i en årrekke. Inntektene fra olje- og gassvirksomheten har gjort det mulig. Kilde: FN 12 prosent av Norges samlede verdiskaping kom i 2016 fra olje- og gassvirksomheten Kilde: Norskpetroleum.no 180.000 mennesker er grovt regnet sysselsatt i olje- og gassnæringen. Kilde: Norskpetroleum.no 13 prosent av statens inntekter kom i 2016 fra olje- og gassvirksomheten. Kilde: Norskpetroleum.no 36 prosent av Norges samlede eksport kom i 2016 fra oljeog gassvirksomheten. Kilde: Norskpetroleum.no 190 milliarder kroner var den internasjonale omsetningen til norske oljeserviceselskaper i 2015. Kilde: Norskpetroleum.no 22 prosent av Norges samlede investeringer kom i 2016 fra olje- og gassvirksomheten. Kilde: SSB 3 ganger så mye blir investert i olje- og gassvirksomheten i 2017 som i 2000. Kilder: OD og SSB 2011 hadde et høyt investeringsnivå. Investeringsnivået i olje- og gassnæringen vil i 2016 være på samme nivå, selv etter nedgangen fra 2014. Kilde: SSB 5 ganger så mye blir investert i olje- og gassvirksomheten som i all annen industri i Norge til sammen. Kilde: SSB 4 milliarder kroner er en milepæl for investeringer i norsk fastlandsindustri når Norsk Hydro åpner nytt anlegg på Karmøy. Kilde: Regjeringen.no 92 milliarder kroner investeres i første fase av Johan Sverdruputbyggingen. Kilde: Statoil 2069 er året Johan Sverdrup skal drive fram til. Kilde: Statoil 0,5 millioner kroner er verdiskapingen pr sysselsatt i norsk reiselivsnæring. Kilde: Oslo Economics 7,6 millioner kroner er verdiskapingen pr sysselsatt i utvinning av olje og gass. Kilde: Oslo Economics 70 prosent av de spurte mener det er viktig at vi opprettholder olje- og gassindustrien i Norge. Kilde: Kantar TNS 08/17 16 prosent mener det ikke er viktig at vi opprettholder olje- og gassindustrien i Norge. Kilde: Kantar TNS 08/17

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) forsvarer sin framstilling av lønnsomheten i Goliat-feltet. Han mener operatørens tall gir best oversikt. Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015. Disse viste at forsinkelsene som rammet Goliat-utbyggingen og lav oljepris gjorde at prosjektet da ble beregnet til å bli marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt. Olje- og energiministeren mener likevel det ville blitt feil om han skulle presentert disse tallene for Stortinget da han i høst fikk spørsmål om hvordan utsiktene for lønnsomheten nå så ut. – Da jeg skulle svare Stortinget i høst, kunne jeg ikke ha brukt nesten tre år gamle tall for å svare på det spørsmålet. Da er jeg nødt til å gå til operatøren som sitter på de konkrete og mest oppdaterte tallene av driften for å få et riktig bilde av lønnsomheten nå, og det er det vi har formidlet til Stortinget, sier Søviknes til NRK. Han understreker også at de tallene som Oljedirektoratet utarbeidet i et internt notat i 2015, aldri ble oversendt Olje- og energidepartementet. Statsråden mener uansett at det var mest naturlig å bruke operatøren som kilde da han skulle orientere Stortinget. – Det er ikke sånn at vi gjør løpende vurderinger av lønnsomhet. Derfor gikk vi til Eni, operatøren som sitter på alle data om driften, for å spørre dem om når de akkumulerte inntektene vil overstige de akkumulerte kostnadene. Da svarte Eni først 2019/2020, og rettet dette senere til 2022, fordi de hadde misforstått om det var før eller etter skatt. Da vi fikk rettet opp i det, formidlet vi det til Stortinget med en gang. (©NTB)