Oljeprisen har alt å si for Norges inntekter. Etter oljeprisfallet la den seg ganske stabil på starten av året med et prisnivå som var tilfredsstillende for norsk økonomi. Den falt etterhvert, og har gjort noen hopp og sprett i tiden etterpå.
Nå i sommer har den også tatt seg opp, og målt i dollar ligger den mellom 50 og 55 dollar fatet. Det er et prisnivå som i utgangspunkt burde være gunstig for norsk økonomi, og de økonomiske forutsetningene som ligger i statsbudsjettet.
Oljeprisen har tatt seg opp igjen.
Samtidig har dollarkursen falt, og det er dårlige nyheter for Norge.
Da oljeprisen falt ble nedturen for Norge noe dempet av at oljekursen omtrent samtidig steg til et relativt høyt nivå på over 8,50 kroner pr. dollar. Nå ligger den imidlertid mellom 7,50 og 8,00 kroner.
Dollarkursen er fortsatt på et relativt høyt nivå, men den har falt ganske markant.
Den lave dollarkursen gjør at forutsetningene i statsbudsjettet ikke lenger går helt opp.
I det opprinnelige statsbudsjettet lå det som premiss at oljeprisen i snitt ville ligge på 425 kroner fatet i år. Dette så ut til å gå fint, men så ble forventningen jekket opp til 444 kroner fatet i revidert statsbudsjett. Omtrent samtidig falt oljeprisen, og dermed ligger prisnivået under begge forutsetningene.
Selv om oljeprisen har tatt seg opp og ligger der den normalt sett burde ligge, har dollarkursen ødelagt for de norske inntektene fra oljen.
Ved utgangen av august ligger oljeprisen målt i norske kroner fortsatt under både den opprinnelige prisforventningen på 425 kroner og den reviderte prisforventningen på 444 kroner fatet.
For året som helhet ligger imidlertid snittprisen midt i mellom, med en snittpris så langt på 435,87 kroner fatet. Snittprisen fortsetter imidlertid å synke, og i skrivende stund ligger oljeprisen på 415,07 kroner fatet.
Les også:
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Oljefondet har passert 8.000 milliarder kroner. Samtidig har oljeprisen falt kraftig de siste årene. Det førte til at 2016 ble det første året der avkastningen fra oljefondet ga mer penger i statskassen enn det olje- og gassbransjen klarte å levere av inntekter.
Miljøpartiet de Grønne (MDG) mener at det viser at den oljeaktiviteten raskt kan trappes ned, mens interesseorganisasjonen Norsk olje og gass påpeker at staten er helt avhengig av fortsatt tilførsel fra oljebransjen for å kunne være i nærheten av å dekke opp for de stadig økende pensjonsutgiftene.
Vi tok kontakt med Marius Holm i miljøorganisasjonen Zero for å høre hva de mener om saken. Litt overraskende velger han med å holde litt igjen på miljøargumentet, og heller begynne med rent finansielle poenger.
– Hvis vi opprettholder et høyt investeringsnivå så vil det gi mindre til oljefondet på kort sikt, sier Holm.
Bare i år forventer oljeselskapene å investere 155 milliarder kroner, og neste år ser det foreløpig ut til at det blir snakk om ca. 144 milliarder kroner. Dropper man de investeringene, eller trapper de ned, så vil det raskt bli synlig på det kortsiktige resultatet.
En slik tilnærming er i tråd med det MDG snakker om, men Zero-sjef Holm er tydelig på at et kutt i investeringene vil påvirke det langsiktige resultatet. Han mener imidlertid at det er langt fra gitt at det å investere i olje og gass er en god strategi for fremtiden.
– På lang sikt vil resultatet være avhengig av om man investerer riktig, sier Holm på telefon til enerWE.
Hvis etterspørselen etter olje går ned som følge av et økt fokus på fornybare alternativer, vil også oljeprisen gå ned. Da er det ikke sikkert at norsk olje og gass er konkurransedyktig i et marked der det produseres mer olje og gass enn det etterspørres.
– Da kan vi få mindre penger på bok enn hvis vi invester mindre, poengterer Holm.
Holm tar til orde for at Norge må ta innover seg det at avkastningen nå er viktigere enn inntektene fra oljebransjen, og at det må føre til en endring av hvordan oljefondet investerer.
– Vi må begynne å se nærmere på hvordan vi forvalter fondet nå som kapital er vår «viktigste eksportnæring», sier Holm.
Han poengterer at oljefondet i seg selv ikke er en egen eksportnæring.
– Hvis kapital er vår «viktigste eksportnæring», så bør vi ha et bevisst forhold til hva vi investerer i for å skape arbeidsplasser i Norge, sier Holm.
Han trekker frem den raske utviklingen i økonomiene i Afrika og Asia der energi er en viktig faktor. Her kan det gå mye i kull og gass eller i fornybare energikilder som sol- og vindkraft.
– Det er i vår interesse å bidra til at det blir en fornybar vekst, sier Holm.
Og her kan oljefondet bidra, for eksempel ved å investere i fornybar energi.
Samtidig erkjenner Holm at fondet ikke kan kjøre på med investeringer bare fordi det er fornybart.
– Man skal ikke tro at det er risikofritt å investere i fornybart, sier Holm.
Det må ligge et godt forretningscase i bunnen, og det må gjøres for å tjene penger på investeringene.
– Vi ønsker å investere i infrastrukturprosjekter med lange kontrakter på salg av fornybar kraft, sier Holm.
Han mener at det trolig er gode investeringer i en verden som må forholde seg til Paris-avtalen.
– Vi bør umiddelbart gjøre en følsomhetsanalyse om oljevirksomheten tåler Paris-målet. Hvor mye vil det påvirke oljeetterspørselen, og er norsk olje konkurransedyktig i et slikt marked?, sier Holm.
Det er spørsmålet Holm og Zero mener at vi bør stille når vi ser på videre oljesatsing.
Han er samtidig klar på at Norge kan fortsette å hente ut oljen fra feltene som er igangsatt, men han vil ha en mer restriktiv utdeling av nye konsesjoner slik at det blir et gradvis lavere tempo.
I bransjen er mange opptatt av at en eventuell nedtrapping av oljeaktiviteten vil gå utover arbeidsplasser som mange er avhengig av. Zero og Holm ser det fra en litt annen synsvinkel.
– Det er lite rom for kreativitet i andre næringer når det er mye å gjøre i olja, sier Holm.
Her får han støtte av de siste ledighetstallene som viser at den offisielle arbeidsledigheten nå er nede i 2,7 prosent.
– Vi må diskutere om det er riktig å subsidere letearbeidet med mange milliarder kroner, og om det er forsvarlig å bygge ut nye oljefelt langt inn i nullutslippssamfunnet, sier Holm.
Han er også mer opptatt av å legge tilrette for overgangen til fornybare energikilder enn å legge på restriksjoner.
– Det viktigste vi gjør er å stimulere etterspørselen mot som konkurrerer mot fossile energikilder, sier Holm.
Han trekker frem elbil-insentivene som et godt eksempel på tiltak som gjør det mulig for et fornybart alternativ å bli konkurransedyktig med dagens etablerte bilpark.
– Det som har størst effekt er å endre etterspørselen. Etterhvert som elbiler og el-lastebiler blir konkurransedyktig så slår det inn i alle markeder, også de som ikke bryr seg om eller har råd til å bry seg om klimautfordringene. Hvis vi lykkes med å industrialisere nullutslippsteknologier så får utfasingen av olje et mye bedre momentum, sier Holm.
Selv om han ikke er helt på linje med MDG i deres ønske om å trappe ned oljeaktiviteten så raskt som mulig, er han klar på at han og Zero støtter retningen og det de ønsker å få til.
– Jeg støtter at vi bør bremse oljeutvinningen i Norge, sier Holm.
For Holm og Zero er det imidlertid viktigere å få med seg det politiske flertallet på et retningsskifte.
– Politisk sett er vi opptatt av å få de store partiene til å skjønne at de må endre kurs, sier Holm.
Les også:
– Oljefondet er ikke stort nok til å føre den politikken MDG ønsker
Nå tjener Norge mer på oljefondet enn på oljebransjen
– Jeg garanterer avkledning av Høyres oljetull!
Hva koster MDGs oljepolitikk?
Mandag denne uken arrangerte organisasjonene Industri Energi, Norsk Industri og Norsk olje og gass en paneldebatt på Engineerium på Fornebu med de politiske partiene som stiller til valget.
Der utfordret arrangørene politikerne med fem krav:
Vi skal ta naturressursene i bruk til å skape arbeidsplasser og velferd. Petroleumsindustrien trenger tilgang til nye leteareal
Norsk industri skal være teknologisk verdensledende. Vi må utvikle et program for teknologioverføring fra petroleumsindustrien
Vi skal redusere utslippene fra petroleumsindustrien. Vi må utvikle et program for lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren
Vi må ha tilgang på kompetent arbeidskraft. Vi trenger en helhetlig næringsrettet utdanningsplan som gir industrien tilgang på kompetent arbeidskraft
Norsk sokkel må være attraktiv. Vi trenger stabile og forutsigbare skatteregler som gir petroleumsselskapene trygghet til å investere i norske arbeidsplasser.
I debatten deltok følgende personer:
Runar Rugtvedt, bransjesjef, Norsk Industri Olje & Gass
Nikolai Astrup, stortingsrepresentant for Høyre
Espen Barth Eide, stortingskandidat for Oslo Ap
Hans Andreas Limi, stortingsrepresentant for FrP
Nicholas Wilkinson, førstekandidat for Akershus SV
Ola Elvestuen, stortingsrepresentant for Venstre
Per Espen Stoknes, andrekandidat for Oslo MDG
Runar Rugtvedt fra Norsk Industri olje & Gass startet med å legge frem fem spørsmål til politikerne.
Vil ditt parti sørge for at petroleumsindustrien får tilgang til nye leteareal?
Vil ditt parti støtte et program for teknologioverføring fra petroleumsindustrien?
Vil ditt parti støtte et lavutslippsprogram for petroleumssektoren?
Vil ditt parti sørge for en helhetlig næringsrettet utdanningsplan som gir industrien tilgang på kompetent arbeidskraft?
Vil ditt parti være garantist for stabile og forutsigbare skatteregler som gir petroleumsbransjen trygghet til å investere for norske arbeidsplasser?
Fire av partiene hadde på forhånd svart skriftlig, og da var svaret et rungende ja på disse spørsmålene. Det var FrP, Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet. MDG har på sin side svart mye nei, mens SV og Venstre ikke hadde svart skriftlig før debatten.
Få med deg debatten og hør hva de forskjellige partiene svarer i denne podcasten.