Klimaminister Vidar Helgesen (H) sier det er viktig med en god klimadialog med USA. Tirsdag møtte han president Trumps klimarådgiver. Helgesen beskriver møtet med spesialrådgiver Dave Banks i Det hvite hus som «veldig godt og åpenhjertig». – Jeg fikk gitt uttrykk for vårt syn på beslutningen om å gå ut av Parisavtalen, og samtidig ønsket vi å høre om veien videre. Den fremstår foreløpig som nokså uklar, og amerikanerne trenger åpenbart mer tid på å finne ut hva de ønsker, sier Helgesen til NTB etter møtet. Klimaministeren var også opptatt av å skape en forståelse for hva Norge mener er mulig og ikke mulig fremover, blant annet at han ikke ser det som aktuelt å reforhandle den internasjonale klimaavtalen. – Grunnhistorien er at det er uheldig at USA trekker seg fra Parisavtalen, men det mest sentrale nå er å få til det beste resultatet for den globale klimapolitikken og å gjøre vårt for at USA skal bidra mest mulig, forklarer han og trekker fram dialog mellom USA og det multilaterale FN-systemet som viktig. – Det er definitivt en vilje på amerikansk side til dialog om hva som skal være neste skritt. – Ikke bare Paris Selv om utgangspunktet for møtet i Washington ikke var det mest positive, er Helgesen slett ikke noen udelt pessimist på klimaets vegne. – Vi er opptatt av at klima ikke bare handler om Parisavtalen. Det er også andre essensielle prosesser, som ikke har vært et tema i USA på samme måte, og der er jeg mer optimistisk. Han påpeker også at det er mye som skjer på et lavere politisk nivå. – Det har kommet sterke reaksjoner fra både delstater byer og næringslivet. Blant annet har 1.200 bedrifter sagt at «we’re still in», sier Helgesen. Norge har tidligere vært i samtaler med California, som alene er en av verdens største økonomier, og Helgesen skal tilbake dit i august. – Teknologi danker ut politikk Statsråden sier også at det fortsatt ikke er avklart hva Trumps beslutning om å trekke USA ut av avtalen vil bety konkret. – Vi kan vel forvente at de vil komme med en mulig redusert nasjonal forpliktelse, men om det betyr at utslippene går opp igjen eller om reduksjonen avtar, vet vi ikke ennå. Samtidig fortsetter utviklingen av miljøteknologi, og teknologien danker nok ut politikken til sjuende og sist, tror Helgesen. (©NTB)

Kina har inngått en avtale med den amerikanske delstaten California om satsing på klimaforskning og fornybar energi. Avtalen ble undertegnet i forbindelse med at Californias guvernør Jerry Brown møtte Kinas president Xi Jinping i Beijing tirsdag. I løpet av de siste dagene har Brown også undertegnet lignende avtaler med de to kinesiske provinsene Jiangsu og Sichuan. Avtalene er ikke bindende, men tar til orde for økt satsing på klimavennlige energikilder, klimaforskning og kommersialisering av miljøvennlig teknologi. USAs president Donald Trump erklærte i forrige uke at han trekker USA fra Parisavtalen. Men New York, California og en rekke andre amerikanske delstater har inngått et samarbeid hvor de lover å bidra til at USA likevel oppfyller utslippsmålene i klimaavtalen. Over 200 amerikanske ordførere, nesten tusen selskaper og en lang rekke universiteter lover også å bidra til dette. Milliardæren Mike Bloomberg, tidligere ordfører i New York, presenterte mandag deltakerne som så langt har sluttet seg til samarbeidet. Meningen er å formelt overlevere en plan til FN om hvordan USAs utslippsmål kan nås – selv om Trump-regjeringen ikke ønsker å forholde seg til målsettingen. (©NTB)

38 prosent av amerikanerne støtter Donald Trumps beslutning om å forlate Parisavtalen, ifølge en meningsmåling. 49 prosent mener avgjørelsen var feil. Dermed ser det ut til at amerikanerne er blitt noe mer kritiske til Parisavtalen i løpet av det siste halvåret. I november viste to meningsmålinger at rundt 70 prosent mente at USA burde overholde avtalen. Den nye målingen, som er utført av Ipsos for nyhetsbyrået Reuters, viser at over 70 prosent fortsatt mener USA bør iverksette «aggressive» tiltak for å begrense den globale oppvarmingen. 68 prosent svarer at USA bør lede den globale innsatsen for å takle problemet. Men blant republikanske velgere er det nå et flertall som mener Trump gjorde rett da han erklærte at USA går ut av Parisavtalen. I fjor svarte et knapt flertall av republikanerne at USA burde bli værende i avtalen. I forrige uke erklærte Trump at USA dropper klimaavtalen som ble vedtatt i Paris, hvis det ikke er mulig å forhandle fram bedre betingelser. Utmeldingen tar tid, og formelt vil ikke USA være ute av avtalen før det er gått nesten fire år. (©NTB)

Miljøvernere advarer mot å bygge en gigantisk kullgruve som de mener vil ødelegge verdens største korallrev, Great Barrier Reef utenfor østkysten av Australia. Gruveprosjektet til det indiske konglomeratet Adani koster om lag 135 milliarder kroner og er planlagt å bli et av verdens største i sitt slag. Kullgruva Carmichael som har hatt en rekke juridiske hindringer, har blitt utsatt i sju år. Nå starter byggingen allerede til høsten, ifølge selskapet. Via en 160 kilometer lang undergrunnsgruve 160 kilometer nordvest for Clermont i delstaten Queensland, skal gruva produsere og eksportere 60 millioner tonn kull til India årlig. En 189 kilometer lang jernbane knytter gruva til havnen. Gruveprosjektet får miljøvernere til å se rødt. De mener gruva vil skade korallrevet, som er på UNESCOs verdensarvliste. Revet strekker seg langs Australias nordøstlige kyst, som allerede er truet av klimaendringer. Ifølge selskapet kommer prosjektet til å generere 10.000 arbeidsplasser. Aktivistene har utfordret prosjektet i flere år. – Vi blir fortsatt utfordret av aktivister. Men vi kommer til å gjennomføre prosjektet, sier styreleder for selskapet Gautamj Adani. (©NTB)