Det planlegges å bygge ca.100.000 m2 nytt universitetssykehus på Ullandhaug med en total kostnadsramme på ca. 8 milliarder kroner.
Prosjektorganisasjonen for Byggetrinn 1, SUS2023, har de siste dagene snudd seg rundt for å møte oljebransjen på Stavanger Energy Conference 7. – 8. juni (SEC2017).
– Da jeg leste om omfanget av messen i Stavanger Aftenblad forrige onsdag, tok jeg umiddelbart kontakt for å undersøke mulighetene for en tilstedeværelse sier Kari Gro Johanson, Prosjektdirektør for SUS2023, i en pressemelding.
I et sykehus er det enorme mengder tekniske installasjoner, rørføringer, ventilasjoner osv. som oljebransjen burde ha de beste forutsetninger til å konkurrere om forklarer hun.
– Vi tente umiddelbart på idéen sier Eyolf Bakke-Erichsen, Kommunikasjonsansvarlig og en av initiativtakerne bak SEC2017.
Tankegangen til SUS2023 samsvarer godt med en av hovedmålsetningene til arrangementet, det å se utenfor boksen etter nye markeder en med enkel omstilling kan rette seg mot.
– Vi har så langt sett en del tradisjonelle oljeleverandører snu seg mot vindkraft og havbruk med suksess, men hvorfor ikke også bidra med kompetansen til bygging av sykehus?
I SUS2023 prosjektet blir det lagt stor vekt på standardisering, industrialisering og off-site produksjon. Dette gjelder for blant annet råbygg (betong og/eller stål), rørføringer, armering, ventilasjonsaggregat, tekniske føringsveier på tak og mindre tekniske installasjoner i sengerom.
Det vil være føringsveier i hele sykehusbyggeriet oppover i etasjene, og i tillegg er det en egen underetasje for tekniske føringer som knytter teknikken i hele sykehuset sammen. I tillegg kommer en ca. 500 meter lang kulvert, rørinstallasjoner som ventilasjon, søppelsug, rørpost, medisinske gasser, fjernvarme, RO-vann, vann og avløp, og sprinkelanlegg.
SUS2023 ønsker å kunne produsere og montere dette i ulike moduler som kan sammensettes på byggeplassen. Da blir grensesnitt og ansvar rundt sammenkobling, tetting og test-regimer utfordring som må løses. Dette er arbeid som oljebransjen har mye erfaring med.
enerWE er mediepartner på Stavanger Energy Conference, og vil dekke arrangementet.
Været har alt å si for de norske strømprisene. På etterspørselssiden avgjør temperaturen hvor mye strøm det norske markedet bruker, ettersom vi i motsetning til mange andre land stort sett bruker strøm til å varme opp bygningene våre. På tilbudssiden er det været som avgjør hvor mye vann som er i vannmagasinene, og dermed hvor mye strøm vi kan produsere.
Hver uke oppdaterer NVE sine tall for fyllingsgraden i vannmagasinene, og de viser nå at det har vært nok en uke med kraftig økning.
Totalt sett økte fyllingsgraden med 6,3 prosentpoeng, og dermed er fyllingsgraden oppe i 41,2 prosent. Det er omtrent på normalsituasjonen for denne tiden av året, etter at fyllingsgraden i et par uker har ligget litt bak skjemaet.
På østlandet har fyllingsgraden nå passert 50 prosent, og den endte på 503,3 prosent etter en kraftig økning fra 36,4 prosent uken før.
Sørvestlandet har også mer enn halvfulle magasin med en fyllingsgrad på 51,8 prosent, opp fra 45,9 prosent for en uke siden.
I midt-Norge sto det litt dårlig til, men nå er fyllingsgraden omtrent på normalnivå med 37,2 prosent.
I nord-Norge er fullingsgraden nå på 32,1 prosent, marginalt opp fra 31,3 prosent.
Vestlandet har den laveste fyllingsgraden på 29,5 prosent, men dette er som normalt for denne tiden på året.
Les også:
Kraftig økning i fyllingsgraden i vannmagasinene
Fyllingsgraden fortsetter å synke
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Kraftoverfingen til Troms og Finnmark er sårbar
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Nå er fyllingsgraden under 30 prosent
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Vil du jobbe for et spennende programvareselskap med en sterk innovasjonskultur sentralt i Oslo sentrum?
Vi søker en solid prosjektleder med teknologiforståelse.
Du er en prosjektleder som forstår forretning og har stor interesse for teknologi. Du vil samarbeide tett med kunder, utviklingsavdelingen og produktavdelingen.
Dine oppgaver
oppfølging av eksterne og interne prosjekter
portefølje – og prosjektstyring
oppfølging av konverteringen fra behov til design og utvikling
strukturere og koordinere arbeidsprosesser
– ha et kontinuerlig fokus på innovasjon og kvalitet
Din profil
du er ser muligheter i teknologi
du har evnen til å strukturere og fasilitere
du har en sterk prosessforståelse
du har en utdanning innenfor IT med god forretningsforståelse
du har minimum 2-3 års erfaring med rollen som prosjektleder / produkteier
du har god metodeforståelse
ditt arbeidsspråk er norsk og engelsk
Vi tilbyr
støttende kultur
kompetente kollegaer som vil hjelpe deg å lykkes
lyse og trivelige kontorer i Oslo sentrum
konkurransedyktige lønnsbetingelser med gode forsikrings – og pensjonsordninger samt selskapsbonus
firmaleilighet i skjærgården
Søknad
Send lenke til din LinkedIn-profil eller CV samt noen ord om hvorfor du ønsker jobben til even.harket@dossier.no.
Ring gjerne Even på telefon 90887573 hvis du har spørsmål om stillingen.
Søknadsfrist:
Fredag 09/06/2017
Tiltredelse:
Etter avtale
USAs president Donald Trump skriver på Twitter at han vil offentliggjøre sin avgjørelse rundt klimaavtalen fra Paris torsdag.
Onsdag kveld kom meldingen fra Trump:
– Jeg vil offentliggjøre min avgjørelse om Parisavtalen torsdag klokka 15. Rosehagen ved Det hvite hus. GJØR AMERIKA STORTARTET IGJEN!
Amerikanske medier har i over et døgn meldt at Trump ventes å trekke USA ut av Parisavtalen. Det store spørsmålet blir hvordan presidenten planlegger og ser for seg at det skal skje.
Torsdag ettermiddag – det vil si klokken 21 norsk tid – får vi altså vite om antakelsene stemmer.
Kritikken fra resten av verden har haglet, og en av dem som uttalte seg natt til torsdag, var Sveriges FN-ambassadør Olof Skoog. Han sier det vil skuffe hele verden om USA trekker seg fra klimaavtalen.
– Å trekke seg fra avtalen vil kunne ødelegge for USAs ambisjoner i andre multinasjonale forhandlinger og for arbeidet deres i FN, sier Skoog.
I den årlige målingen Norsk Ledelsesbarometer har nesten 3300 mellomledere blitt bedt om å gi karakter på den innflytelsen de har på jobben sin, fra 1 til 5. Samlet sett svarer litt under halvparten av ledere med personalansvar – 45 prosent – at de har stor grad av innflytelse (4-5) på styring og organisering.
– Når det gjelder medbestemmelse og samarbeid eksisterer til dels enorme kulturforskjeller i norsk arbeidsliv. Vi har alt fra flate strukturer og åpne dører til stramme hierarkier der all makt samles på toppen. Dersom du er opptatt av å bli hørt på jobb og være en del av beslutningsprosessene, er det ikke alle arbeidsplasser som passer like godt for deg, sier forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne, i en pressemelding.
Hele 80 prosent av respondentene i barnehagesektor, 60 prosent av de som jobber i organisasjonslivet og 56 prosent i IKT- og mediebransjen oppgir at de har stor innflytelse og påvirkningskraft.
– I disse sektorene er det jevnt over ganske høyt under taket. Selv om det selvsagt er forskjeller på arbeidsgivere også her, kan vi si at dette er bransjer der selvstendige og engasjerte medarbeidere og mellomledere har ganske gode arbeidskår, sier Ingvartsen.
Medbestemmelsesgraden er under snittet i handel-, service- og reisebedrifter (37 prosent), bygg- og anleggssektor (35 prosent) og vekst- og attføringsbransjen (27 prosent). Helt i bunn av innflytelsesskalaen finner vi prosessindustrien (16 prosent), og på jumboplassen er olje-, gass- og rederisektor (15 prosent).
– At industriarbeidsplasser kommer så dårlig ut er skuffende og overraskende. Det var nettopp i industrien at den norske samarbeidsmodellen i sin tid ble utviklet og etablert. Nå er det bare å konstatere at mange bedrifter her har forlatt disse prinsippene til fordel for mer autoritære styringsformer. Jeg tror det vil vise seg å være uklokt, sier Ingvartsen.
Det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som har utarbeidet Norsk Ledelsesbarometer for Lederne. Forsker Eivind Falkum i AFI peker på en sammenlignbar Fafo-undersøkelse fra 2009 der 57 prosent av ledere med personalansvar oppga at de hadde stor innflytelse på sin arbeidsplass.
– Når andelen med stor innflytelse synker med 12 prosentpoeng er dette et tegn på at det har skjedd en omfordeling av makt i norsk arbeidsliv. Makten konsentreres i toppledelsen og administrasjonen på bekostning av de som sitter nærmere kjernefunksjonene i virksomheten, sier han.
Falkum forteller at utenlandskeide virksomheter har en sterkere konsentrasjon av makt i toppledelsen enn hva tilfellet er med norskeide selskaper. Også størrelsen på arbeidsplassen har mye å si for fordeling av makt og innflytelse. Jo større virksomheten er, desto mindre har du å si med mindre du sitter i toppledelsen.
Innflytelse i norsk arbeidsliv:
Barnehage (80%)
Organisasjoner (61%)
IKT og media (58%)
Offentlig virksomhet (56%)
Luftfart (46%)
Energi og elektro (41%)
Fiske og havbruk (38%)
Handel, service og reise (37%)
Bygg og anlegg (35%)
Bryggeri og næringsmiddel (29%)
Vekst og attføring (27%)
Annen industri (27%)
Mekanisk industri (24%)
Prosessindustri (16%)
Olje, gass og rederi (15%)
(Tallet viser prosentandel av respondenter som oppgir å ha stor grad av innflytelse på arbeidsplassen. Kilde: Norsk Ledelsesbarometer)
Ivan Føre Svegaarden er i ferd med å etablere TradeNRDpower AS som et kraftfondsforvaltningsselskap som skal investere i kraftmarkedet. Sammen med sine med-gründere skal han forsøke å slå markedet gjennom økt fokus på analyser av været og hvordan det påvirker strømprisene i kraftmarkedet etterhvert som sol- og vindkraft blir viktigere og viktigere.
Selskapet forteller at de har utviklet en nordisk værregimemodell og en kraftforvaltningsalgoritme som de selv beskriver som «the missing link» mellom naturvitenskap og finansiell krafthandel. Nå er de ute i markedet for å hente penger til satsingen.
– Stabile kjerne- og kullkraftverk skal delvis fases ut frem mot 2040 og erstattes med mer fornybar produksjon og økt overføringskapasitet, noe som fører til at været vil påvirke systemprisen enda mer, skriver selskapet i sitt prospekt.
enerWE spurte Svegaarden om hvordan været påvirker strømprisene, og hvorfor det blir ekstra viktig etterhvert som det blir mer bruk av fornybare energikilder som vind- og solkraft, i tillegg til dagens vannkraft.
– Økt innslag av spesielt vindkraft i Norden fører til økt prispress i perioder med vedvarende vindfullt værregime. Tysk vindkraft alene er ikke den eneste som påvirker systemprisen via vind. Andelen vindkraft har kommet til et nivå hvor det påvirker prisbildet, og økningen av spesielt vindkraft vil føre til at værets rolle øker, sier Svegaarden til enerWE.
Han legger til at hvis vinden er langt over eller under normalnivået over tid, så påvirker det også det generelle bildet i tillegg til dagsprisen.
– Er det mye mer vind i cirka én måned fører det til endring i kraftprodusenters kjøremønster, noe som påvirker prisene over tid, sier Svegaarden.
Samtidig er det ikke slik at en enkelt værfaktor, som for eksempel vinden, alene avgjør prisutviklingen. Klimaendringene er også en værfaktor som må tas med.
– Værets rolle har også økt da været er mer skiftende og mindre stabilt, spesielt vinterstid, sier Svegaarden.
TradeNRDpower mener at været sammen med vannstand og snødekke vil bli mer og mer avgjørende for strømprisene i årene fremover som følge av økt bruk av nye fornybare energikilder.
Kraftmarkedet har alltid måtte forholde seg til været, men det er stor variasjon i hvordan det håndteres av de som jobber med kjøp og salg av strøm i kraftmarkedet.
– Mange aktører innen bransjen er svært dyktige på dette, men innslaget av været påvirker oftere systemprisen nå enn før. Så været må man integrere inn i kraftforvaltningen på en slik måte at usikkerheten i været er handtert optimalt. Hvordan dette gjøres er opp til hvert enkelt selskap å utføre, forklarer Svegaarden.
Han legger til at væranalysene som brukes i markedet for det meste er veldig kortsiktige.
– Værtrender utover 10-15 dager er lite dekt av analyse-markedsaktører. Noen store produsenter/forbrukere har bare morgenmøter-brifer med meteorologen, andre justere forventingene noe basert på langtidstrender i været, sier Svegaarden.
Han mener at dette skaper gode muligheter for hans nystartede firma da de gjennom sin kombinasjon av selskapets egenutviklede værregimemodell, kraftforvaltningsalgoritmer og risikomodell har en bedre metodikk for å ta hensyn til værets usikkerhet.
– Vi kan helt klart lage bedre langtidstrender på været rettet mot kraftbransjen og hvordan dette skal brukes i forvaltningen enn den generelle aktør i markedet, sier Svegaarden.
Foruten bruk av «big data»-analyser og avanserte algoritmer, skal selskapet også gjøre egne målinger av snømengder. Totalt skal de overvåke ca 1000km med snø ved hjelp av flyfoto, samt manuelle målinger med snøskuter og ski for å avdekke hvor mange TWh som ligger lagret i snømassene.
På spørsmål fra enerWE om hvordan de forskjellige fornybare energikildene påvirkes av været, og hva det har å si for strømprisen, får vi en kjapp gjennomgang.
Når været blir unormalt varmt, vått og vindfullt vinterstid påvirker det tilsig i elvene. Uregulert vannkraft og Vindkraftproduksjonen kan ikke lagres og selges uansett pris. Økende temperatur skaper også mindre etterspørsel på kraft. Dette fører til en negativ bud-spiral, og varer værregimet lengre enn en uke øker presset på prisen betydelig i ukene som kommer. Er det ingen andre prisdrivere som holder prisen oppe kan betydelig fall i prisen komme, sier Svegaarden.
Svegaarden mener det er et «hav» av meteorologitjenester rettet mot kraftbransjen, og at de utgjør viktig del i alle anerkjente analyseverktøy, men at de kommer til kort på bruk av vær utover 10 dagers standardvarsler.
– Vi ser på hvordan man kan bruke været direkte i forvaltningen som en risikostyrer og gevinsttaker, slik at man ser direkte på markedseffekten, sier Svegaarden.
Les også:
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
USAs president Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen, ifølge nyhetsnettstedet Axios.
To kilder med direkte kjennskap til Trumps beslutning opplyser til Axios at han trekker USA ut av Parisavtalen.
Miljødirektoratet EPAs sjef Scott Pruitt leder et utvalg som skal utarbeide detaljer om hvordan USA skal trekke seg fra avtalen, ifølge kildene. Et alternativ som de nå vil vurdere, er om hvorvidt USA skal trekke seg fullt ut av avtalen, en formell prosess som kan ta opptil tre år.
Det foreligger så langt ingen bekreftede opplysninger om beslutningen. Trump har ikke uttalt seg ennå, men han har på forhånd varslet at en beslutning blir tatt denne uken.
Hvis det som Axios nå melder er korrekt, betyr det at Trump trosser et stort flertall i USAs befolkning, flere nære medarbeidere, og store deler av resten av verden. Samtidig betyr det at han er i ferd med å oppfylle et av sine valgløfter. Før Trump ble president, lovet han å «kansellere» Parisavtalen.
