Malingsprodusenten Jotun fikk et resultat på 643 millioner kroner før skatt i første tertial. Nedgang i skipsbygging og offshore preger resultatet.
Resultatet er svakere enn i samme periode i fjor da selskapet fikk et resultat på 918 millioner kroner før skatt.
Jotun rapporterer om god vekst i salg av dekorativ maling, men det kompenserer ikke får nedgangen innen marine- og offshoresektoren. Det er særlig malingsalget i Midtøsten og Sørøst-Asia som leverer gode resultater, ifølge selskapet.
Driftsinntektene gikk ned til 5,344 milliarder kroner, fra 5,483 milliarder i samme periode i fjor. Driftsresultatet ble på 670 millioner kroner, mot 938 millioner i 2016.
Jotun kjøpte eiendom, anlegg og utstyr for 336 millioner kroner i årets første fire måneder.
– Investeringene utgjør seks prosent av våre driftsinntekter og er i tråd med Jotuns strategiske ambisjoner. Bygging av nye fabrikker og bygninger i Filippinene, Myanmar og Malaysia, sammen med nytt hovedkontor og forskningssenter i Norge, utgjør hoveddelen av investeringene, sier konsernsjef Morten Fon.
(©NTB)
Redertopp mener innstrammingene av de internasjonale reglene for utslipp innenfor shippingbransjen går for sakte. Næringsministeren sier det må skje globalt.
Bransjetopper fra inn- og utland er denne uken samlet på shippingmessen Nor-Shipping, hvor er ett av temaene hvordan skipsfarten kan bli mer miljøvennlig. Reder Elisabeth Grieg sier til Klassekampen at det går for sakte med å stramme inn de internasjonale reglene for utslipp fra bransjen. Hun mener både reguleringer og teknologisk utvikling som gjør det mer lønnsomt med miljøvennlige løsninger, vil drive utviklingen.
– I tillegg foregår det enormt mye innovasjon i alle deler av industrien, både skipseiere, skipsbyggere, klasseselskaper og forskningsinstitusjoner, sier Grieg.
Næringsminister Monica Mæland (H) er ikke enig i at innføringen av nye miljøreguleringer går for sakte.
– Shipping er en global bransje, og reguleringen må skje globalt. Det krever et sterkt internasjonalt samarbeid og derfor er Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen IMO helt avgjørende, sier Mæland, som mener skipsfarten må bli mer bærekraftig.
Shipping står for omkring 2 prosent av verdens klimautslipp, men er ikke en del av Parisavtalen.
(©NTB)
Russland forlenger levetiden på sine atomreaktorer framfor å bygge nye. De nærmeste reaktorene på Kola ligger an til en levetid på 60 år, frykter Bellona.
– Vi blir stående med gamle reaktorer like ved grensa til Norge. Russiske atommyndigheter har ikke planer om å erstatte de to eldste av fire reaktorer på Kola-kraftverket før tidligst i 2030, sier daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, til NTB.
De gamle trykkvannsreaktorene ble konstruert på slutten av 60-tallet og satt i drift i 1973 og 1974. Kola-reaktorene ligger dermed an til å doble den opprinnelige levetiden som ble satt til 30 år. Sist gang levetiden på reaktorene ble forlenget, ble det gjort uten de uavhengige sikkerhetsanalysene som russisk regelverk krever. Utsiktene til 60 års drift øker også sikkerhetsrisikoen.
– Stålet i reaktortankene blir sprøtt når det utsettes for stråling. Tankene er ikke mulig å skifte ut, og sjansen for at de kan sprekke øker, sier Bøhmer.
Over 30 år i snitt
I en ny Bellona-rapport om den russiske atomindustrien går det fram at gjennomsnittsalderen er hele 32 år for de 35 atomreaktorene som er i drift i Russland. Det var først i 1995 at regelverket som skal sikre finansiering av dekommisjonering (sanering) av gamle atomkraftverk kom på plass. Pengene til å sanere gammel atomindustri er rett og slett ikke på plass.
Da blir det mer lønnsomt å drive videre med gamle reaktorer. Den russiske atomindustrien har ikke ekspandert mye de siste tiårene, men ifølge rapporten er seks nye atomkraftverk under konstruksjon.
– Hovedargumentet for å bygge flere atomkraftverk handler om å bruke mindre fossil energi, hovedsakelig gass, innenlands for å frigjøre gassen til eksport. Gazprom oppgir at de tjener fem ganger mer på salg av gass til utlandet enn i det russiske markedet, heter det i rapporten.
Ifølge Bøhmer har det i lang tid vært en russisk strategi å selge gassen til utlandet og bruke kull og utslitte atomkraftverk til å dekke strømbehovet innenlands.
Prioriterer eksport
En annen årsak til at det statlige russiske atomenergiselskapet Rosatom ikke prioriterer utfasing av gamle og utslitte atomkraftverk er at de heller velger å bruke store ressurser på å eksport av egen atomindustri. De kommende ti årene skal 26 reaktorer fullføres i Tyrkia, Hviterussland, Iran, India, Ungarn, Bangladesh, Kina og Finland. Statsselskaper i Kina og Russland er de eneste aktørene i det internasjonale markedet for atomkraftverk.
Sikrer kontroll
– En ting er at Russland ser et framtidig inntektspotensial fra denne eksporten, men den viktigste driveren er nok sikkerhetspolitisk. På samme måte som man har det med gasseksporten til Ukraina, ser Russland seg tjent med å ha en stor energiproduksjonsenhet i andre land. De kan dermed kontrollere tilgangen på eksperter og operatører, men også gjøre disse landene avhengig av russisk atombrensel, sier Bøhmer til NTB.
I avtalene med Rosatom forplikter de internasjonale aktørene seg til å kjøpe russisk atombrensel de første ti årene. Rapporten omtaler også en avtale Rosatom har inngått med Ungarn som neste år skal starte byggingen av det nye Paks-2 kraftverket. Investeringen på 12 milliarder euro (113,5 milliarder kroner) finansieres 80 prosent med et russisk statslån. I denne avtalen er Rosatom operatør i 50 år.
(©NTB)
Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet lyser ut 100 millioner kroner til prosjekter for utslippsfri transport på land.
Sjøtrikker, verden første hydrogenferge og en sightseeingbåt på batteri er blant prosjektene som er godkjent i Pilot-E-ordningen som næringsminister Monica Mæland (H) vil ha mer av.
– Vi må tenke grønnere, smartere og mer nyskapende. Målet er at norske bedrifter skal skape og selge flere bærekraftige løsninger, sier Mæland i en pressemelding fra Næringsdepartementet.
Pilot-E ble lansert i fjor og skal bidra til utvikling og bruk av nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi. Den gang ble det utlyst 70 millioner kroner, som gikk til fem prosjekter. Nå skal det altså deles ut 100 millioner kroner til nye prosjekter med temaet utslippsfri transport på land.
– Utslippene innen transport skal reduseres med 40 prosent innen 2030. Strengere krav betyr at vi må være tidlig ute med nye løsninger. Det kan gi nye forretningsmuligheter for næringslivet, sier Mæland.
(©NTB)
Atomkraftverket på Three Mile Island i Pennsylvania i USA, som ble rammet av en stor ulykke i mars 1979, skal stenges.
Ingen omkom som følge av ulykken på Three Mile Island, som betegnes som den mest alvorlige som noensinne har rammet et amerikansk atomkraftverk.
Det ble heller ikke påvist store radioaktive utslipp, men ulykken ble likevel klassifisert til fem på en skala til sju og resulterte i store miljøprotester.
Exelon, som eier atomkraftverket, opplyser at reaktoren vil bli stengt ned i september 2019. Beslutningen skyldes først og fremst økt tilgang på billig gasskraft i USA.
Bare 9 prosent av USAs energi kommer nå fra atomkraft, mens naturgass utgjør 32 prosent.
(©NTB)
KrF er misfornøyd med at Stortinget ikke vil la oljefondet investere direkte i fornybar infrastruktur, som solenergi, vindkraftparker og strømnett.
Finanskomiteen avga tirsdag sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet. Der kom bekreftelsen på at fondet heller ikke i år får lov til å gå inn i slike infrastrukturprosjekter.
I tillegg til investeringer i infrastruktur som ikke er børsnotert, ville KrF også gi fondet økte miljømandater.
– Ingen av disse forslagene fikk vi flertall for. Det er vi skuffet over, sier KrFs Hans Olav Syversen, som leder finanskomiteen på Stortinget.
Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet mener det er forbundet med for stor risiko å la oljefondet gå inn i unotert infrastruktur nå. KrF synes imidlertid at de faglige anbefalingene fra Norges Bank og en ekspertgruppe veier tyngre.
Regjeringen har også fått flertall for flere viktige endringer for oljefondet. Blant annet økes aksjeandelen til 70 prosent, og den forventede avkastningen fra fondet nedjusteres fra 4 til 3 prosent av fondets verdi. Det siste er grunnlaget for handlingsregelen om hvor mye oljepenger som årlig kan brukes i norske statsbudsjetter.
(©NTB)
Næringskomiteen støtter forslaget fra KrF om å utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og framtidsutsiktene for leverandørindustrien.
– Norsk sokkel er dominert av én aktør, og det gjør at vi har en konkurransesituasjon som vi må følge nøye. De siste årene har vi fått sterke signaler om at mange leverandører føler at denne situasjonen er veldig krevende, spesielt nå i nedgangstider. Dette er noe vi må ta på alvor, sier Line Henriette Hjemdal, næringspolitisk talskvinne i KrF.
Det var en samlet komité som støtter forslaget.
Hjemdal sier det har vært fremmet bekymringer for konkurransesituasjonen på norsk sokkel helt tilbake til fusjonen mellom Statoil og Hydro.
– Dette handler ikke bare om de krevende tidene oljesektoren er inne i nå, men at vi ønsker en sunn konkurranse i både gode og dårlige tider, avslutter Hjemdal.
(©NTB)
Langset Rope Access AS er et selskap som leverer vedlikeholds- og modifikasjonsprosjekter til olje- og gassektoren. Våre tjenester omfatter prosjektering, engineering, leveranse og gjennomføring on/offshore. LRA er etablert i Bergen med administrasjon og eget kurssenter innenfor arbeid i høyden.
Vi søker nå flere medarbeidere!
Kvalifikasjoner & egenskaper
Fagbrev innen overflate
Kan jobbe like godt selvstendig som i team
Gode Engelsk og Norsk kunnskaper
Det er ønskelig at søkere har andre kurs som for eksempel chartek.
Arbeidsoppgaver
On/offshore arbeid
Muligheter for arbeid ved kurssenter
Vi tilbyr deg
Ordnede forhold i et selskap med ambisiøse mål samt et unikt felleskap med gode kollegaer.
Vi tilbyr fast ansettelse og muligheten til å ta kurs innen tilkomsteknikk.
Alle søknader behandles konfidensielt.
Har du de rette kvalifikasjonene ?
CV og søknad sendes til:
Langset Rope Access AS
tt@langset.no
Det internasjonale energibyrået IEA anbefaler Norge å øke olje- og gassproduksjonen og gi oljeindustrien tilgang til nye områder.
«Norge bør fortsette sin politikk med å utvikle olje- og gassressursene, både fordi olje- og gassektoren betyr mye økonomisk, det produseres med relativt lave utslipp og den er viktig for Europas forsyningssikkerhet», heter det i den ferske IEA-vurderingen av den norske energipolitikken.
IEA sier seg bekymret for at verden kan bli for avhengig av olje og gass fra ustabile land i Midtøsten. Energibyrået peker på at selv i i togradersscenarioet er det behov for 70 millioner fat olje hver eneste dag.
– Hvor skal denne oljen komme fra? Hvis investeringene går ned i OECD-landene, vil mye mer av framtidens olje komme fra Midtøsten. Det får konsekvenser for energisikkerheten. Derfor oppfordrer vi land som Norge, Brasil, Mexico, Canada og USA til å øke sin produksjon, sier IEAs visedirektør Paul Simons som tirsdag presenterte en ny landrapport om Norge.
Store ressurser
Hvert fjerde eller femte år gjennomgår IEA landenes energipolitikk. I den ferske evalueringen av den norske energipolitikken vanker det mange godord. Energibyrået peker på at Norge er en energistormakt og en betydelig eksportør av olje og gass, men også viktig som eksportør av ren vannkraft.
I rapporten peker IEA på at de gjenværende norske energiressursene er store. Bare en tredel av gassen og halvparten av de påviste oljeressursene er tatt ut. På tross av at verden som helhet må redusere sine CO2-utslipp betraktelig, er det fortsatt behov for mer olje og gass.
– De siste 25 årene har vært en kullhistorie drevet fram av Kina. Fram mot 2040 overtar fornybare energikilder som den viktigste energibæreren. Men i alle scenarioer, også i vårt scenario for å oppnå togradersmålet, ser vi at behovet for olje og gass fortsetter å øke. Her har Norge en viktig rolle å spille, sier Simons.
Nye områder
IEA peker også på at ressursene i Nordsjøen ikke vil være tilstrekkelig i framtiden, og at oljeindustrien bør få tilgang til nye områder.
– Dette er et viktig budskap i den norske debatten om oljeutvinning i nord og i Barentsregionen. Regjeringen er innstilt på å tildele nye områder i Barentshavet til olje- og gasselskapene i 24. konsesjonsrunde og TFO-tildelingene i 2017 fordi våre gjenværende ressurser er i nord, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
– Lukker øynene
Greenpeace mener IEA lukker øynene for at vi står midt i en fornybar energirevolusjon og mener energibyråets anslag for framtidig bruk av fossil energi er feil.
– Rett og slett fordi CO2-budsjettet snart er brukt opp og fornybar energi både er billigere og bærekraftig, sier politisk rådgiver Halvard Raavand i Greenpeace Norge.
Han frykter at olje- og energiminister Terje Søviknes og deler av det politiske Norge vil lese denne rapporten som fanden leser Bibelen.
– Verden trenger mer fornybar energi, ikke mer fossil, sier Raavand.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
