Kategoriarkiv: Enerwekat

Norske studenter tok verdensrekord med ultra-energigjerrig konseptbil

Simen S. Hansen fra Bergen og Torkel A. Genet fra Sandnes stakk ikke bare av med den gjeve gullpokalen, men tok også verdensrekord i Shell Eco-marathon, verdens største konkurranse i energieffektiv motorsport, skriver A/S Norske Shell i en pressemelding. Nå kan Simen og Torkel feire både førsteplass og verdensrekord i prestisjetunge Shell Eco-marathon, sammen med laget «Team Toulouse Ingénierie Multidisciplinaire». Omkring tre tusen studenter deltok i årets europeiske utgave av konkurransen som utfordrer studenter til å sprenge grenser for energieffektivitet med egenutviklede kjøretøy. Vinnerne er lagene som kan kjøre lengst med minst mulig energiforbruk. De to norske guttene og lagkameratene fra det franske universitetet INSA Toulouse oppnådde hele 685 kilometer på én liter drivstoff, noe som var nok til å knuse verdensrekorden fra 2015 med 20 km/l, i klassen for konseptbiler med forbrenningsmotor. Laget går dermed videre til den europeiske kvalifikasjonsrunden for «Drivers’ World Championship» – hvor de beste europeiske lagene møter de beste lagene fra Amerika og Asia. – Vi er superfornøyde. Vi var trygge på at bilen skulle gjøre det bra, men dette overgikk alle forventninger. Likevel tenker vi allerede nå på hvordan vi kan forbedre bilen videre, blant annet ved å regenerere bremse-energi, fortalte Simen S. Hansen, som studerer for å bli mekanisk ingeniør i Toulouse. Kjørebanen designed spesielt for Shell Eco-marathon i London er 1,6 kilometer lang, med hellinger og svinger. Hvert løp består av 10 runder, og bilene må stoppe og starte hver gang de starter en ny runde. Det kan også til tider være mange biler på banen samtidig. Dette krever mye av bilene, men også god strategisk planlegging og kjøreteknikk. Alle lag får muligheten til å fullføre fire forsøk på banen, og det er det beste resultatet som blir gjeldene. Her er det ikke fart, men energieffektivitet som gjelder. Alle lag må kjøre den satte distansen innenfor en minimumstid, etter dette blir effektiviteten regnet om til antall kilometer per liter. – Vi lærte mer og mer jo flere runder vi kjørte. Vi foretok en del mindre justeringer underveis, både på bil og kjøreteknikk, men takket være solid grunnarbeid hadde vi en god bil som ikke gav oss store overraskelser bortsett fra at den var enda bedre enn vi turte håpe på. Vi ser nå frem til i morgen, hvor vi får muligheten til å kvalifisere oss til Drivers’ World Championships, sa Torkel A. Genet, elektronikkingeniør-student ved universitetet INSA Toulouse. Over 170 lag fra rundt 25 forskjellige Europeiske land tok turen til London for å teste bilene sine denne uka. – Det er veldig god stemning mellom lagene, vi veksler skruer og deler erfaringer. Å være omringet blant så mange flinke folk og så mye banebrytende teknologi er veldig gøy og inspirerende, sa Simen fra Bergen. NTNU, det eneste helnorske laget i konkurransen, reiser dessverre hjem uten et eneste godkjent forsøk på banen. Laget «DNV GL Fuel Fighter» har i år designet, utviklet og bygget en splitter ny aerodynamisk elbil av karbonfiber. Tilsynelatende lot bilen til å lide av barnesykdommer, og laget møtte en rekke forskjellige utfordringer underveis, inkludert problemer med motorkontroll. Trondheimslaget jobbet på spreng fra tidlig til seint – og løste den ene utfordringen etter den andre, men gikk til slutt tom for tid. Lagleder Bård Carlsen fra Bergen var forståelig skuffet. – Vi tok et valg om å lage en helt ny bil fra bunnen av på bare åtte måneder, og vi tok en beslutning om å gå over fra hydrogen til elektrisk batteri. Dette visste vi var en stor utfordring, men jeg står ved valget – da det er denne teknologien vi har mest tro på. Men at vi ikke fikk demonstrert at hvor langt bilen vår kan kjøre er jo bittert, da vi hadde håp og tro på et godt resultat. Samtidig ser jeg stort potensiale for denne bilen, og har gjort mye læring som kan overføres til neste års prosjekt. Vi har også fått utrolig mange positive tilbakemeldinger på bilen, og dette er et godt plaster på såret, sa Bård Carlsen lørdag kveld. Shell Eco-marathon er en unik konkurranse i energi-effektivitet og har i over 30 år inspirert studenter verden over til å designe og bygge ultra-energieffektive kjøretøy. Shell Eco-marathon er delt inn i to hovedklasser; den første er «prototype» hvor det meste er tillatt og bilene kun designes for å være så energieffektiv som mulig. Den andre klassen er for «konseptbiler», som må være tilpasset normale veier. I tillegg er det flere underklasser i forhold til energitype; elektrisk batteri, forbrenningsmotor og hydrogen. Shell Eco-marathon er en del av «Make the Future» – en festival som setter fokus på innovasjon, ideer, samarbeid og dialog omkring globale energiutfordringer. Her samles studenter, gründere og industrifolk for å vise frem hvordan reisen mot en lavutslippsfremtid kan se ut. Make the Future og Shell Eco-marathon tar plass fra 25. til 28. mai i Queen Elizabeth Olympic Park i London. Laget fra NTNU består av Bård Carlsen (Bergen), Odin J. Oma (Tønsberg), Anne-Maren Karlberg (Bjerka), Renate Molvik (Steinkjer), Serya Raisi (Lørenskog), Brage Halvorsen (Oslo), Kjell Sverre Høyvik Bergum (Leikanger), Espen Halvorsen Verpe (Haugesund), Veronika Næss (Oslo), Mirko Indumi (Bern), Josefine Caroline Stokke Haugom (Oslo), Håvard Mitter Vestad (Stavanger), Thomas Hybertsen (Trondheim), Sivert Rød Hatletveit (Molde), Espen Braastad (Oslo), Kjetil Vasstein (Harøy), Jørgen Jackwitz (Holmestrand), Kristoffer Rakstad Solberg (Lørenskog), Marius Strand Ødven (Ålesund), Ole Sivert Otterholm (Ålesund), Ola Lium (Malvik), Jan Fijalkowski (Kolbotn), Sondre Ninive Andersen (Kongsberg) og Vlad Tamas (Oslo).

Kilder hevder Trump vil trekke seg fra Parisavtalen

President Donald Trump har sagt til noen av sine medarbeidere at han planlegger å trekke seg fra Parisavtalen, melder nyhetsnettstedet Axios. Det amerikanske nettstedet , grunnlagt av folk som tidligere ledet Politico, viser til tre kilder med direkte kjennskap til saken. Trump skal blant annet ha fortalt om sine planer for Parisavtalen til Scott Pruitt, den nye sjefen for USAs miljødirektorat EPA. Han er en sterk motstander av avtalen. Når Trump skal ha snakket med Pruitt om klimaavtalen, er uklart. Så sent som lørdag sa forsvarsminister Jim Mattis at Trump har et helt åpent syn på saken. – Ekstremt problematisk Lørdag tvitret Trump at han i løpet av den kommende uken ville ta en avgjørelse om hvorvidt USA skal overholde Parisavtalen. Denne helgen ble de øvrige G7-landene enige om å gi ham mer tid til å finne ut av spørsmålet, selv om ikke alle var fornøyd med den løsningen. – Det er ekstremt problematisk, for ikke å si svært utilfredsstillende, at G7-toppmøtet ikke kunne bli enige om formuleringer om klimaendringer, sa Tysklands statsminister Angela Merkel. Nyhetsbyrået Reuters har bedt Det hvite hus kommentere Axios’ artikkel, uten å få svar. En kilde med kjennskap til saken har opplyst at flere møter om saken er planlagt denne uken. Meningen er at toppledere fra flere energiselskaper og andre store selskaper skal delta på møtene. Regjeringen i USA lovet opprinnelig å ta en avgjørelse om Parisavtalen før G7-møtet på Sicilia, men tidspunktet ble utsatt. Også flere møter om saken i Det hvite hus er blitt utsatt de siste månedene. Hardt press Meningene om avtalen er svært delte blant Trumps nærmeste medarbeidere. Mens Pruitt prøver å overtale ham til å trekke seg fra klimaavtalen, skal utenriksminister Rex Tillerson og Trumps svigersønn Jared Kushner ha motsatt oppfatning. Før han ble president, kalte Trump klimaforskningen for «svindel» og «bullshit». Han lovet også å «kansellere» Parisavtalen hvis han ble valgt. I løpet av de siste månedene har Trump-regjeringen fjernet en rekke amerikanske klimatiltak – men uttalelsene deres om Parisavtalen har vært sprikende. På besøk i Europa de siste dagene er Trump blitt satt under et knallhardt klimapress. Hos pave Frans fikk presidenten overrakt en kopi av pavens uttalelse om klimaendringer og miljøproblemer, mens Frankrikes nye president Emmanuel Macron hadde en lengre samtale med Trump om klimaendringene i Brussel. Også Merkel har forsikret at hun har gitt Trump «svært mange» argumenter for å bli værende i avtalen. (©NTB)

Nordnorsk oljeindustri nekter å gi slipp på optimismen

For første gang i sokkelhistorien skal det i år bores flere letebrønner i Barentshavet enn i Nordsjøen. Nordnorske oljestrateger er ukuelige i sin optimisme. De tre leteriggene Leiv Erikson, Saga Enabler og Scarabeo 8 skal i løpet av sommeren og høsten gjennomføre det mest ambisiøse leteprogrammet i Barentshavet noen gang. Selskapenes letekampanje i 2017 teller hele 15 hull i boresesongen 2017. Det er to flere brønner enn da den forrige rekorden ble satt i 2014. Årets letekampanje spenner fra Enis jakt på tilleggsressurser til Goliat, via Lundins avgrensningsboringer på Alta/Ghota, til Statoils jakt på nye elefanter (storfunn). Fem Statoil-brønner Statoil alene skal bruke 1 milliard kroner på fem leteboringer i Barentshavet denne sesongen. Songa Enabler har allerede startet boringene på Blåmann som ligger 17 kilometer fra Snøhvit og 25 kilometer fra Goliat. Fram til september skal riggen videre til Kayak, som er en del av Castberglisensen, gå øst til Gemini Nord, og ytterligere øst til Korpfjell i det nyåpnede Barentshavet sørøst inn mot russisk sone, før sesongen avsluttes i Koigen Central sørvest av Bjørnøya. – Tre av Statoils fem leteboringer gjøres med håp om selvstendige nye utbygginger. Hvis man gjør store funn på Korpfjell, vil det øke interessen ytterligere. Nye funn i Barentshavet sørøst vil kunne forandre Øst-Finnmark fullstendig dersom de blir bygd ut, sier direktør Kjell Giæver i den nordnorske leverandørsammenslutningen Petro Arctic. Lovende struktur Korpfjell er den største kjente strukturen i den åpnede delen av norsk sokkel hvor det fortsatt ikke er boret. Oljekonsulent Jaran Rystad i Rystad Energy uttalte i januar til DN at Korpfjell har et potensial på hele 10 milliarder fat olje. – Da blir det det største oljefunnet i Norge noensinne, sa Rystad og understreket at sannsynligheten er liten for et så stort funn. Likevel anser Rystad Korpfjell som det mest lovende prospektet på norsk sokkel på flere tiår. 500 milliarder Petro Arctic og oljeindustriens interesseorganisasjon Norsk olje og gass tror den intensive letekampanjen i år bare er begynnelsen på enda mer leteaktivitet for å understøtte tidligere funn og gjøre nye. Det legger grunnlag for svært optimistiske investeringsutsikter i nord fram mot 2030. – Vi er overbevist om at Johan Castberg vil bli vedtatt utbygd neste år. Vi tror funnene som er gjort på Alta/Ghota og Wisting også blir bygd ut. I tillegg tror vi det gjøres funn i Barentshavet sørøst, at Nordland 6 blir åpnet og at det gjøres ett funn der. Det gir en investeringsbane på nordnorsk sokkel de kommende 13 årene på mellom 350–500 milliarder på nordnorsk sokkel, sier regiondirektør Geir Seljeseth i Norsk olje og gass. Konservative anslag Kjell Giæver i Petro Arctic mener disse anslagene er forsiktige og konservative. – Oljeselskapene er alltid konservative i sine anslag. Vi tror at de mest realistiske anslagene vil ligge rett i underkant av 600 milliarder kroner. Vårt mål er at næringslivet i nord skal gripe minst 10 prosent av disse investeringene, sier Kjell Giæver. Han er ikke fremmed for at den økende politiske motstanden mot oljeboring i nord kan få mer gjennomslag enn i dag, og at kravet om at deler av verdens oljeressurser må bli liggende for å klare klimamålene vil bli styrket. Siste olje fra nord Det vil likevel være behov for fossil energi i framtidens energimiks, argumenterer Giæver. Han viser til at selv fjorårets rapport fra Oil Change International «The Sky`s Limit»opererer med at fossile energikilder i 2050 vil utgjøre 20 prosent av energimiksen. Rapporten tar mål av seg å vise hvordan 1,5 gradersmålet fra Paris kan oppnås. – Jeg klarer ikke å se hvilket annet land i verden en Norge som er bedre til å stå for denne produksjonen. Med den måten vi forvalter verdiene bør den siste oljen komme fra Norge, og gjerne fra Nord-Norge, sier Giæver. (©NTB)

Ingen klimaframgang i G7-gruppen

USA har ikke nærmet seg de andre G7-landene i klimaspørsmålet på toppmøtet i Italia, ifølge vertsnasjonen. President Donald Trump vurderer fortsatt USAs holdning til Parisavtalen, og spørsmålet er dermed uavklart, sier Italias statsminister Paolo Gentiloni under en pressekonferanse. Gentiloni erkjente den dype splittelsen i klimaspørsmålet på forhånd, men gir uttrykk for at han hadde håpet at partene kunne nærme seg hverandre. Trump lovte i valgkampen å trekke USA ut av Parisavtalen, som har som mål å begrense den globale oppvarmingen ved å kutte i CO2-utslippene. Så langt har presidenten imidlertid ikke oppfylt løftet, og Trump har sagt at han vil høre hva USAs partnerland har å si før han tar en beslutning. Den fastkjørte situasjonen i spørsmålet om klimatiltak føyer seg inn i rekken av vanskelige drøftinger på G7-møtet. USA og de andre seks landene har hatt svært krevende møter om handel og migrasjon. Møtet skal avsluttes søndag med en slutterklæring som italienske tjenestemenn har antydet at vil bli en femdel av den planlagte lengden – hvis det lar seg gjøre å bli enige i det hele tatt. (©NTB)

Nå takler selskapene lavere oljepris

Kostnadskutt og omstilling har gjort at norske bedrifter kan takle et betydelig lavere prisnivå. Det mener sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank1. – Det virker som bedriftene nå er ganske godt tilpasset dagens prisnivå, der prisen ligger på mellom 45-60 dollar fatet. Det siste halvåret har prisen vært uvanlig stabil, mye på grunn av at Opec-landene har regulert markedet. Det har gjort at bedriftene har blitt mer robuste og kostnadseffektive, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen til Sparebank1’s eget nyhetssted Ytra. Tidligere i mai la Sparebank 1 SR-Bank frem konjunkturbarometeret for Sør- og Vestlandet. Barometeret viste at et klart flertall av bedriftene venter vekst det kommende året. For de oljerelaterte bedriftene er nedgang snudd til en forventning om oppgang. Sjeføkonomen påpeker at i julen 1998 var oljeprisen helt nede i 10 dollar fatet. Etter det har den svingt voldsomt, og vært gjennom tidenes toppnotering. Han tror den vil fortsette å svinge, men at den stort sett vil ligge omtrent på samme nivå som nå. – Oljeprisen blir avhengig av Opecs beslutninger og utviklingen i skiferoljeproduksjonen i USA. På den annen side vil lav leteaktivitet og lavere investeringer de siste årene etter hvert dempe produksjonen. Det er således betydelig opp- og nedside for oljeprisen. Vi venter oljeprisen blir omkring 50-60 dollar fatet de neste årene, men vi blir ikke overrasket om den fra tid til annen er over 70 eller under 30 dollar, sier Knudsen.

Kraftig økning av fyllingsgraden i vannmagasinene

Hver uke oppdaterer NVE vannmagasinstatistikken. De siste ukene har fyllingsgraden gått stadig nedover, og for hver uke ble det notert et nytt bunnivå for året. Det er vanlig at vannmagasinene er på sitt laveste på denne tiden av året, men det har tatt litt lengre tid enn vanlig før trenden har snudd. Det har den nå. Ifølge de siste tallene fra NVE har fyllingsgraden den siste uken steget med 6,7 prosentpoeng, mot en nedgang på 0,4 prosentpoeng uken før. Dermed er fyllingsgraden for hele landet nesten oppe på mediannivået for denne tiden av året. Fyllingsgraden for Østlandet har tatt seg veldig kraftig opp. Fra 19,0 prosent for en uke siden, til 36,4 prosent. På sørvestlandet ligger faktisk fyllingsgraden nå på litt over normalnivået. Den er nå på hele 45,9 prosent, opp fra 36,9 prosent for en uke siden. Midt-Norge var nærmest bunnivået for en uke siden, men også her har det tatt seg kraftig opp. Nå ligger fyllingsgraden på 25,0 prosent, opp fra 16,5 prosent for en uke siden. I Nord-Norge går det derimot fortsatt nedover, og fyllingsgraden er nå nede i 31,3 prosent. Dette er tangering av det laveste nivået fyllingsgraden har vært på. Det er likevel et lite stykke ned til det absolutt laveste nivået, og med over 30 prosent er det ikke noe problem. På Vestlandet har fyllingsgraden tatt seg opp fra 15,2 til 21,3 prosent. Totalt har vannmagasinene en lagringskapasitet på 84,3TWh. Av dette er nå 34,9 prosent tilgjengelig. Det tilsvarer ca 28,7TWh som ligger klar til bruk ved behov. Les også: Fyllingsgraden fortsetter å synke – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Kraftoverfingen til Troms og Finnmark er sårbar Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

Norge slapp ut 53,4 millioner tonn klimagasser ifjor

Siden 1990 har utslippene av de sterke, fluorholdige klimagassene HFK økt tilsvarende kuttet i CO2-utslippet fra oppvarming i husholdninger og næringsbygg. Utslippene av de sterke, fluorholdige klimagassene HFK har gått opp til 1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016. Fra å være ubetydelig i 1990 har utslippet av disse gassene vokst, og i fjor utgjorde de nesten 3 prosent av de totale klimagassutslippene, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB). Veksten er av samme størrelse som kuttet i CO2-utslippet fra oppvarming i husholdninger og næringsbygg i samme periode. HFK brukes hovedsakelig som kjølemedium i klimaanlegg og forbruket av slike produkter øker. For eksempel har de fleste biler i dag klimaanlegg, samtidig som antall biler er i vekst. Varmepumper er et annet eksempel på et produkt som stadig flere eier, og som inneholder HFK-gasser. Totalt ble det sluppet ut 53,4 millioner tonn klimagasser i Norge i 2016, målt i CO2-ekvivalenter. Det var en liten nedgang sammenlignet med året før, som følge av lavere utslipp av CO2 fra fossile brensler. (©NTB)

ConocoPhillips’ inntekter i Norge ned ti milliarder på to år

Oljeselskapet ConocoPhilips’ resultat før skatt var nesten 70 prosent lavere i 2016 enn året før. De har likevel ingen planer om å selge seg ut av norsk sokkel. Oljegiganten ConocoPhillips hadde i fjor 14,8 milliarder kroner i inntekter fra norsk sokkel. Dermed har inntektene falt med knappe 10 milliarder på to år. I 2014 var tilsvarende tall 24,6 milliarder, mens det i 2015 ble 17,9 milliarder kroner, skriver Sysla.no. Årsaken til fallet er den lave oljeprisen. I fjor fikk selskapet i snitt 43,50 dollar per fat olje det solgte, ned fra 97,4 dollar per fat i 2014. Fallende inntekter ga seg også utslag på selskapets bunnlinje. Resultatet før skatt ble 1,2 milliarder kroner, en nedgang på nesten 70 prosent fra 3,9 milliarder året før. I 2014 var tilsvarende tall 11,9 milliarder. Fra 2014 til 2016 reduserte selskapet antallet fast ansatte medarbeidere med 240 på norsk sokkel, i tillegg til om lag 400 innleide medarbeidere, men de har ikke planer om ytterligere kutt. – ConocoPhillips har en langsiktig strategi i Norge – med mål om å være en nøkkelspiller på norsk sokkel også i 2050, sier Stig S. Kvendseth, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i ConocoPhillips Norge, til Sysla. (©NTB)

Oljefondet tar høyde for ekstremvær og tørke

En nobelprisvinner i økonomi skal hjelpe oljefondet til å møte klimaendringene. – Det er to kjennetegn ved oljefondet. Vi er meget langsiktige og vi er globale, sier direktør Ole Christian Bech-Moen i fondet til Aftenposten. Det store spørsmålet fondet stiller seg er om risikoen for slike klimaendringer skal inngå i vurderingene når fondet skrur på knappene i forvaltningen. – Det ser ut til å være lite forskning på dette. Derfor har vi lyst ut forskningsprosjekter for å øke kunnskapen om sammenhengene mellom klimaendringer og vår forvaltning av penger, sier Bech-Moen. For å kunne møte klimaendringene har oljefondet i internasjonal konkurranse tildelt to forskningsprosjekter til to fremtredende amerikanske økonomer: Nobelprisvinneren i økonomi fra 2003, Robert Engle, ved New York University Stern School of Business er tildelt rundt 324.000 dollar, eller nær 2,8 millioner kroner, over tre år, blant annet for å prøve å tallfeste sammenhengene mellom klimaendringer og risikoen og avkastning i forvaltningen av oljepengene. Harrison Hong ved Columbia University i New York er tildelt 105.000 dollar, eller om lag 900.000 kroner, for å forske og arrangere to konferanser. Han skal blant annet prøve å finne ut om dagens finansmarkeder tar klimarisikoen inn over seg. (©NTB)

OPEC-ministre støtter forlenget oljekutt

OPEC-landene går inn for å begrense oljeproduksjonen i ytterligere ni måneder for å få oljeprisen opp. Torsdag møttes OPEC-landenes oljeministre i Wien for å vedta oljebremsen formelt. Siden januar har OPEC-landene og elleve andre oljeproduserende land pumpet opp 1,8 millioner fat mindre per dag enn på samme tid i fjor. –  Å holde dette nivået i nye ni måneder vil bidra til å balansere markedet, sier Iraks oljeminister Jabbar Ali Hussein al-Luiebi. Det har vært snakk om å sette på bremsene for et helt år, men flere av ministrene sier at ni måneder er det mest realistiske scenarioet. I forkant av møtet i Wien sa analytikere at oljeprisen kunne falle kraftig fra dagens nivå på litt over 50 dollar fatet dersom ikke landene ble enige om å forlenge kuttet. (©NTB)