Kategoriarkiv: Enerwekat

Flertallet enig om klimalov – et makkverk, mener SV

Flertallet i energi- og miljøkomiteen er enige om innholdet i en klimalov. SV er sterkt kritisk og mener loven ikke vil sikre norske utslippskutt. Komiteen avga sin innstilling onsdag. Den nye loven tallfester ikke kutt i norske klimagassutslipp, men fastslår at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, ifølge WWF. – Nå må enhver regjering hvert år komme til Stortinget for å presentere sin helhetlige klimapolitikk, og vi får en vurdering av klimaeffekten av statsbudsjettet. I tillegg skal klimamålene oppdateres hvert femte år for å fremme en omstilling mot 2050, sier generalsekretær Nina Jensen. Konkret heter det seg i lovforslaget at utslippsnivået i 2030 skal reduseres med minst 40 prosent fra 1990-nivået, og totalt ned med 80 til 95 prosent innen 2050. Men «effekten av norsk deltakelse i det europeiske klimakvotesystemet for virksomheter» skal regnes med i vurderingen av måloppnåelsen. Det får SV til å kalle den kommende loven «et makkverk av en klimalov», som ikke vil sikre utslippskutt i Norge. – Regjeringen og Arbeiderpartiet holder folk for narr. De har laget en klimalov som gjør at de kan betale andre land for å kutte utslippene istedenfor å kutte i Norge, sier miljøpolitisk talsperson Heikki Eidsvoll Holmås i SV til NTB. (©NTB)

Snart kan alle i borettslag få lovfestet rett til å lade elbil

Stortingsflertallet vil gi alle eiere i borettslag og sameier lovfestet rett til å opprette ladepunkt for elbil. I flere vedtak onsdag pålegger Stortinget regjeringen blant annet å komme med et lovforslag som sikrer folk som eier boliger i borettslag og sameier, rett til å etablere ladepunkt for elbil. Unntaket fra en lovfestet rett er hvis «det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted», ifølge vedtaket. Stortingsflertallet ber også regjeringen se på muligheten for å nedfelle krav om at nye bygg og bygg som skal gjennom omfattende ombygginger, blir gjort ladeklare. Regjeringspartiene – Høyre og Fremskrittspartiet – er ikke med på flertallets tilråding om lovfestet rett til ladepunkt i borettslag, mens Fremskrittspartiet står alene i motstanden mot ønsket om et pålegg om ladeklare nybygg. Høyre understreker at de er positive til at bygg skal gjøres ladeklare og at flest mulig som har elbil skal kunne lade hjemme. Men de skulle helst utredet saken først. – Vårt forslag er å først gjøre en utredning av hvilke barrierer og problemstillinger som finnes og ikke kreve en nasjonal regulering umiddelbart. Vi tror de andre partiene gjør noe litt overilt her og at det kan skapes et inntrykk av at dette vil komme raskt på plass, sier politisk rådgiver Tony C. Tiller i Høyres stortingsgruppe. (©NTB) Les også: Vi kommer til å få langt flere ladestasjoner i bygg, sier konsernsjefen i AF Gruppen Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus Derfor faller bensinsalget Elbil-eierne må bestemme seg før de kjøper ny bolig Derfor er borettslagene elbil-sinker – Vi må vekk fra billige bensinstasjoner med en tank under bakken

Denne svømmehallen varmes med solenergi

Holmen svømmehall i Asker kommune er en av landets mest energieffektive svømmeanlegg med en ca 45 prosents årlig energibesparelse sammenlignet med andre svømmehaller som settes opp etter dagens forskriftsregler. Svømmehallen åpner 25. juni, men svømmeklubbene som bruker den har fått lov til å tjuvstarte litt. Det gjør også enerWE, som har fått en omvisning og gjennomgang av solanlegget. Per Urdahl er daglig leder i Solel, selskapet som vant anbudet med å levere solanlegget til Holmen svømmehall. Han tar oss med, og forteller stolt om løsningen de har vært med på å sette opp. – Det er ikke bare å skru opp noen solpaneler. Dette er et fagfelt som å beherskes, sier Urdahl til enerWE. Per Urdahl, daglig leder i Solel, ved siden av sykkelstativet med solpanel. Urdahl og selskapet han leder har installert tre sett med solpaneler på svømmehallen. Anlegget på taket er inngjerdet, og består av 198 solpaneler som står skråstilt mot henholdsvis øst og vest. Det utgjør bare en liten del av takets areal, da resten er satt av til allmennheten. På samme måte som med Opera-huset i Oslo, er det lagt opp til at folk kan gå rundt på taket for å nyte utsikten. På taket ligger solpanelene på et inngjerdet område. – Dette er et designprosjekt. Vi kunne fått bedre utnyttelse hvis vi la solpanel på hele taket, forklarer Urdahl. Samtidig viser dette hvilke muligheter som ligger i å kombinere arkitektenes ønsker med solteknologenes praktiske løsninger. Store deler av taket på Holmen svømmehall er skråstilt, og kan minne litt om en gressutgave av Opera-bygget i Oslo. Det kunne vært utnyttet til ytterligere solpanel, men arkitektene har isteden lagt opp til at dette blir et bruksområde der allmennheten kan ferdes. Det er også montert solpanel på sørveggen. Den består av 116 paneler som totalt yter 31kW. Urdahl forteller at dette er det første prosjektet i Norge der man har brukt veggen til solpanel på denne måten. Veggen på sydsiden er dekket med 116 solpaneler som totalt kan generere 31kW. Holmen svømmehall er snart ferdig. Det har solpanel på sydveggen. Det tredje solpanelet er på sykkelstativet. Det generer totalt 4,3 kW. Strengt tatt er det fra et teknisk ståsted unødvendig å ha et slikt lite solpanel på taket over syklene når man har så mange solpanel på taket og på bygningens fasade. Sykkelstativet er nemlig ikke et selvstendig offgrid anlegg, og det har ikke noe eget batteri. Det er knyttet sammen med resten av bygningen. Asker kommune ønsket imidlertid også å bruke dette til å inspirere beboere og andre til å se mulighetene som lå i å bruke solenergi. Samtidig er det en liten utfordring at de færreste syklister vil se at det faktisk er solpanel på taket. Sykkelstativet utenfor svømmehallen har egne solpaneler som totalt gir 4,3kW. Solpanelene er ikke synlig fra bakken. I kljelleren på svømmehallen står fire vekselsrettere. Urdahl beskriver de som hjernen i solanlegget. Her vises hvor mye strøm som genereres, og dersom det hadde vært aktuelt ville disse tatt seg av å sende strøm ut på nettet hvis bygget også hadde levert mer strøm enn det bruker. Det kommer det ikke til å gjøre. Disse vekselsretterne er hjernen i solanlegget. Hver vekselsretter har et display som viser hvor mye strøm som genereres fra solpanelene. Svømmebasseng har et helt annet energibehov enn andre idrettshaller, og det kreves veldig mye energi for å varme opp de to bassengene. Foruten hovedbassenget som utgjør 21×25 meter, er det også et terapibasseng på 12,5×125 meter. Det er ingen stupetårn eller vannsklier. Svømmehaller har et mye høyere energiforbruk enn andre idrettshaller. Det krever mye energi å varme opp vannet i bassenget. Asker kommune har også en annen relativt ny svømmehall med disse fasilitetene på Risenga bad, og tanken var opprinnelig at Holmen skulle ta unna svømmeopplæring og svømmeaktiviteter, mens Risenga primært skulle brukes som badeland. Asker har imidlertid bestemt seg for å trappe opp satsingen på svømmeopplæring, så de blir det i begge svømmehallene. Holmen svømmehall er et såkalt forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, og det har fått offentlig støtte fra Enove, Husbanken og Kulturdepartementets spillemidler. Det forventes at solpanelene vil dekke omtrent 12 prosent av svømmehallens årlige strømforbruk, men totalt vil ca. 80 prosent av varmebehovet dekkes av fornybar energi. Det skjer blant annet gjennom 15 geobrønner som lagrer varme som samles inn gjennom solfangere på parkeringsplassen. I tillegg er det lagt stor vekt på å velge energieffektive løsninger, blant annet gjennom sparedusjer og LED-lys med dagslysstyring. Urdahl mener at Asker kommune var forut for sin tid da de gikk ut og med anbud om en solenergiløsning til Holmen svømmehall. Han mener at Asker, sammen med Aurskog Høland og Oslo, er kommunene som leder an i satsingen på solenergi. Samtidig forteller han at flere har vist sin interesse for løsningene på Holmen svømmehall, og at det trolig blir flere svømmehaller som satser på solenergi i årene fremover. Svømmehallen er nesten ferdig, og svømmeklubbene har fått begynne å bruke den. Det mangler imidlertid litt på innmaten og på vareutvalget som skal være på plass til åpningen 25. juni.

Norsk økonomi sakte i ferd med å innhente seg etter oljesmellen

Veksten i norsk økonomi nådde en bunn i 2016, men er sakte på bedringens vei, sier Det internasjonale valutafondet (IMF) i sin årlige vurdering. En delegasjon fra IMF overleverte onsdag sin årlige vurdering av norsk økonomi og økonomisk politikk til finansminister Siv Jensen (Frp). Valutafondet anslår at BNP Fastlands-Norge vil vokse med 1,45 prosent i år og 2,25 prosent i neste år. De forventer også at arbeidsledigheten avtar til 4 prosent innen årsskiftet. De skryter samtidig av norsk finans- og pengepolitikk etter oljesmellen i 2016, og er blant annet positive til nedjusteringen av den forventede realavkastningen i Statens pensjonsfond utland fra 4 til 3 prosent – IMF gir støtte til regjeringens finanspolitikk og mener at oljepengebruken er riktig inntil den økonomiske veksten har fått godt feste, sier finansministeren. Samtidig trekker valutafondet fram at utenlandske forhold kan true den spirende oppgangen. Dersom veksten i verdensøkonomien blir svakere enn ventet, eller det oppstår ny uro i EU-landenes banker, svekkes vekstutsiktene. Delegasjonen påpeker også at innenlandske forhold kan true utviklingen. De konkluderer med at det norske bankvesenet er motstandsdyktig, men påpeker samtidig at høy gjeld i husholdningene og sterk boligprisvekst utgjør en sårbarhet for den finansielle stabiliteten. IMF kommer også med en rekke anbefalinger. Blant annet mener de det er behov for ytterligere reformer av arbeidsledighets- og uføretrygd, og at det fortsatt er et potensial for å øke kvinners deltakelse i arbeidslivet. (©NTB)

Ledig stilling: Operatører Tilkomstteknikk

Langset Rope Access AS er et selskap som leverer vedlikeholds- og modifikasjonsprosjekter til olje- og gassektoren. Våre tjenester omfatter prosjektering, engineering, leveranse og gjennomføring on/offshore. LRA er etablert i Bergen med administrasjon, kurssenter og utstyr innen arbeid i høyden. Vi søker nå flere medarbeidere til vårt fantastiske team av operatører! Kvalifikasjoner & egenskaper Fagbrev innen overflate, stilas, mekanisk Site test overflate, 17-9 stillaskurs Kan jobbe like godt selvstendig som i team Gode Engelsk og Norsk kunnskaper Arbeidsoppgaver On/offshore arbeid Muligheter for arbeid ved kurssenter Vi tilbyr deg Ordnede forhold i et selskap med ambisiøse mål samt et unikt felleskap med gode kollegaer. Vi tilbyr fast ansettelse og muligheten til å ta kurs innen tilkomsteknikk. Alle søknader behandles konfidensielt. Har du de rette kvalifikasjonene? CV og søknad sendes til: Langset Rope Access AS tt@langset.no Søknadsfrist 12.06.17

Regjeringen og næringslivet enige om ny miljøavtale

Klima- og miljødepartementet har undertegnet en miljøavtale med 15 næringsorganisasjoner om reduksjon i utslippene av miljøskadelige nitrogenoksider (NOx). Næringslivet skal redusere sine årlige NOx-utslipp med 16.000 tonn fram mot 2025. Avtalen er et viktig verktøy for å sikre at Norge overholder sine internasjonale utslippsforpliktelser, heter det i pressemeldingen fra departementet. I stedet for å betale avgift til staten, skal de tilsluttede virksomhetene betale en medlemsavgift til Næringslivets NOx-fond. Fondet skal dele ut støtte til gjennomføring av utslippsreduserende tiltak i virksomhetene. – Det er svært positivt at vi nå er i mål med en avtale som vil gi nye utslippskutt de kommende årene, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Den nye miljøavtalen har en varighet på åtte år fra 2018, og er den tredje i rekken av avtaler hvor næringslivet forplikter seg til å redusere sine NOx-utslipp. Miljøforpliktelsen i den nye avtalen er utformet som samlet utslippstak for alle virksomhetene som omfattes av avtalen for perioder på to år, i alt fire perioder. Utslippstaket blir gradvis strammere fra en periode til neste. Utslippene fra virksomhetene som omfattes er for 2016 beregnet til totalt 97.000 tonn. For siste toårsperiode (2024–2025) er utslippstaket et gjennomsnitt på 81.000 tonn per år (©NTB)

Lavere oljeinvesteringer neste år

Statistisk sentralbyrå anslår et fall i oljeinvesteringene på 3 prosent i 2018. 2017 ser ut til å være noe sterkere enn ventet, mener analytiker. De samlede investeringene i olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning blir i årets første anslag for 2018 beregnet til 196,2 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er en nedgang på 3 prosent. Anslaget for olje- og gassinvesteringene er 144 milliarder kroner. I fjor var tallet 155 milliarder kroner. På forhånd var det ventet at tallet skulle være mellom 150 og 155 milliarder kroner. Prosjekter som Johan Castberg og utvidelsen av Snorre-feltet inngår ikke i tallene. Det vil kunne løfte tallet for neste år. – Oljeinvesteringene i 2018 kan ende opp mot 2017-tallet eller litt lavere, sier sjefanalytiker i Nordea Markets Erik Johannes Bruce. – Det var en solid oppjustering for 2017, så samlet sett ser tallene greie ut, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets til E24. – Det kan se ut til at vi er på vei tilbake til det vanlige sesongmønsteret der de første tellingstallene er svake, og så tar de seg opp etter hvert, sier han. (©NTB)

– Det er utfordrende å jobbe på rød side av en flyplass i drift

I 2014 satte Norges største flyplass, Gardermoen, i gang med en omfattende og krevende utbygging for å øke kapasiteten fra 23 til 28 millioner reisende i 2017. Opprinnelig areal på flyplassen var 145 000 kvm som skulle ytterlige økes med 117 000 kvm, nesten en dobling av arealet. Utbyggingen har vært en suksess og 27. april ble den nye flyplassen offisielt åpnet for publikum. I prosjektet fikk GK Inneklima ansvar for levering av luftbehandlingsanlegg og enerWE tok en prat med prosjektleder Henning Johansen for å høre hva det egentlig innebar. – I grove trekk har vi levert 1,1 millioner kubikkmeter med luft fordelt på 48 balanserte ventilasjonssystemer. Dette innebærer også spesialventilasjon med flyklimatiseringsaggregater som ventilerer flyene når de står ved gate, krigsventilasjonsanlegg og annen spesialventilasjon i forbindelse med de kommersielle arealene som har kommet. Prosjektleder Henning Johansen i GK Inneklima Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Som om de skulle ut å fly hver dag GK har lang fartstid med store prosjekter, men hva var mest utfordrende ved dette?  – Bortsett fra størrelsen, så tror jeg at det er flyplass i drift som skal bygges ut så pass massivt, som har vært den største utfordringen. Spesielt med tanke på logistikk og det at vi skal prøve å ikke jobbe til hinder for flyplassdriften. Deler av prosjektet har vært på rød side, altså innenfor sikkerhetskontrollen. Dette medførte at alle som jobbet på prosjektet måtte gjennom en tilsvarende kontroll som om de skulle ut å fly. Og all varetransport har blitt sjekket på en helt annen måte enn det de er vant med. – Prosjektet har vært veldig ålreit å være med på Og nå har dere holdt på med dette prosjektet siden 2012, dvs. byggingen startet i 2014. Når du ser tilbake, har det gått stort sett greit? – Det har det, spesielt i forhold til størrelse og risiko. Det er klart at det i et så stort prosjekt er mye som kan gå galt. Jeg synes det har gått veldig greit og vi har fått bra tilbakemeldinger fra byggherre på det. Jeg tror vi har truffet veldig godt i forhold til byggeplassadministrasjonen vår, prosjektorganiseringen vår og at vi har hatt en god tone og samarbeidet med byggherre og deres byggeplassledelse. Dette har gjort til at prosjektet har vært veldig ålreit å være med på. Hva føler du er den viktigste læringen i dette prosjektet, som du tar med deg til nye fremtidige prosjekter?  – Det er klart; alle prosjekter er forskjellige. Store prosjekter er litt spesielle for det følger med veldig mye formalisme og slike ting som vi kanskje kan tune in litt av i våre egne systemer. Jeg tror at det som er viktig å ta med seg til en annet stort prosjekt er; det med å treffe på en god prosjektorganisasjon og sette opp det riktig. Det er nok noe av det vi har lært av her oppe. Vi har gjort en god jobb og hatt en god organisasjon, men jeg tror også at det er viktig å ta med seg videre inn i større prosjekter og fin justere det. Så nå er dere godt rustet? – Ja, vi er veldig godt rustet og klare for nye oppgaver.

Norge sier nei til felles europeiske helikopterregler

Regjeringen har besluttet at Norge ikke ønsker å innføre EUs tilleggsregler for offshore helikopteroperasjoner, til tross for å ha bidratt til å utforme dem. Regjeringens beslutning er i tråd med Luftfartstilsynets anbefaling, opplyser Samferdselsdepartementet. – Jeg er trygg på at det er en god løsning for Norge at vi ikke innfører EUs tilleggsregler for offshore helikopteroperasjoner, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Departementet begrunner avgjørelsen med at forordningen faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, og er dermed ikke EØS-relevant. De mener også Norges særegne værforhold, spesielt om vinteren, gjør at vi må ha et lokalt utformet regelverk. – Den forferdelige helikopterstyrten ved Turøy var en tragisk påminnelse om at ulykker brått kan ramme. Jeg vet at oljemiljøet er opptatt av at sikkerhetsarbeidet videreføres med full kraft, og at alle regler og rutiner skal ta hensyn til norske forhold og den kompetansen som våre fagmiljøer har utviklet, sier samferdselsministeren Solvik-Olsen understreker imidlertid at han har stor tillit til sikkerhetsarbeidet som foregår på europeisk nivå, og at flere elementer i regelverket kan bli tatt inn i norsk lov. (©NTB)

Danskenes statlige energiselskap kvitter seg med olje- og gassvirksomheten

Det statlige danske energiselskapet Dong kvitter seg med olje- og gassvirksomheten. Selskapet, der den danske stat eier 72 prosent, opplyser i en børsmelding at den britiske kjemigiganten Ineos er kjøper og at verdien av avtalen er på nærmere 11 milliarder norske kroner. – Siden vi i 2016 fattet en beslutning om å selge ut vår upstream olje- og gassvirksomhet har vi arbeidet målrettet for å få i stand den beste avtalen ved å selge virksomheten i sin helhet, heter det i børsmeldingen. 70 prosent av de rundt 100.000 fatene med olje Dong produserer daglig, kommer fra norske oljefelt. Kjøpet innebærer også omfattende forpliktelser i Nordsjøen, der gamle oljeinstallasjoner må fjernes på en forsvarlig måte. 440 ansatte følger med på kjøpet, men Dong vil fortsatt ha rundt 5.800 ansatte etter salget av olje- og gassvirksomheten til Ineos. (©NTB)