En ny måte å måle den samlede økonomiske aktiviteten på, viser at veksten i norsk økonomi akkurat nå skyter ytterligere fart.
Den nye aktivitetsindeksen FNI viser at veksten har tatt seg betydelig opp så langt i andre kvartal sammenlignet med årets første kvartal, skriver Dagens Næringsliv.
FNI-indeksen (Financial News Index) er utviklet av forskere ved Centre for Applied Macro and Petroleum Economics (Camp) på Handelshøyskolen BI og publiseres i samarbeid med medieovervåkningsselskapet Retriever.
Indeksen viser at norsk fastlandsøkonomi er på god vei oppover igjen. Den samlede aktiviteten i økonomien måles ved brutto nasjonalproduktet (BNP).
Mens den offisielle BNP-målingen for Norge først publiseres i Statistisk sentralbyrås kvartalsvise nasjonalregnskap rundt én og en halv måned etter at kvartalet er avsluttet, måler FNI-indeksen utviklingen i BNP på daglig basis.
Den såkalte sanntidsindikatoren er basert på tekstanalyser av daglige nyhetsartikler i utvalgte norske aviser.
– Nyhetsstrømmen så langt tyder på at veksten blir høyere enn i første kvartal, sier professor Hilde C. Bjørnland, som leder Camp-senteret ved BI.
(©NTB)
Ola Borten Moe og Erik Hauganes selskap Okea har kjøpt Totals andel av Gina Krog-feltet for 3 milliarder kroner.
Selskapet søker nå 4,8 milliarder kroner i kapital før børsnotering.
I to år har den tidligere olje- og energiministeren og Sp-nestlederen og den tidligere Det Norske-sjefen arbeidet med Norges nyeste oljeselskap, Okea, skriver Finansavisen.
Støttet av Seacrest inngikk de avtale om kjøp av Repsols 60 prosent i Yme, hvilket i fjor høst ble redusert til 45 prosent. I april i fjor kjøpte de 0,554 prosent av Ivar Aasen-feltet fra OMV. Tre måneder senere kjøpte de 30 prosent av Grevling-funnet. Deretter kjøpte de Wintershalls 10 prosent i Yme.
Nå har de nettopp sikret seg 15 prosent av Gina Krog-feltet fra Total. Andelen har en prislapp på 350 millioner dollar eller rundt tre milliarder kroner og har produksjonsstart om få uker.
Okea går på Oslo Børs innen 12 måneder, men må først få inn 560 millioner dollar i kapital. Det tilsvarer 4,8 milliarder kroner fordelt på 2,2 milliarder kroner i egenkapital og 2,6 milliarder kroner i obligasjonslån.
Hittil er det investert 70 millioner dollar i Okea, tilsvarende 590 millioner kroner.
(©NTB)
Det franske oljeselskapet Totals norske avdeling skal redusere tallet på ansatte og innleide med mellom 115 og 400. Håpet er å løse dette ved frivillighet.
Ifølge Sysla kommer tallet fram i en bemanningsstudie, og det omfatter både norske ansatte og folk som er i Norge gjennom Totals kontorer andre steder. 6. april i år ble de drøyt 400 ansatte oppfordret til å søke sluttpakker eller seniorpakker.
I fjor måtte 41 lokalt ansatte gå, i tillegg til en del innleide, poengterer Frank Indreland Gundersen, hovedtillitsvalgt for Industri Energi.
– Vi trodde ikke det skulle komme en ny runde allerede nå. Det merkes på stemningen dette. Folk blir usikre på fremtiden sin, sier han.
Ifølge pressekontakt Leif Harald Halvorsen i Total Norge kommer kuttene som følge av høyt kostnadsnivå og redusert inntjening.
– Vi håper vi klarer å nå målet ved hjelp av frivillig avgang, sier han.
(©NTB)
Sikkerheten for arbeidere i Nordsjøen er et hett tema. Nå må regjeringen svare på hva den gjør for å bedre sikkerheten for oljearbeidere.
– Vi må ikke komme dit at en alvorlig ulykke må skje før det gjøres tiltak for sikkerheten til oljearbeidere, sier Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg til Stavanger Aftenblad.
Han er bekymret etter at Petroleumstilsynet under sin årlige framlegging av risiko- og sikkerhetsnivået på norsk sokkel fant grunn til å påpeke at de store kostnadskuttene har økt bekymringen for sikkerheten på norsk sokkel. Det har vært en økning i antall uønskede hendelser og ulykker på norsk sokkel, og utsatt vedlikehold bekymrer også tilsynet.
Tvedt Solberg ønsker nå at olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) svarer på hvilke tiltak som settes inn.
– Hva er statsrådens beskjed til de ansatte som nå føler utrygghet, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bidra til å snu trenden i nærmeste fremtid? spør Torstein Tvedt Solberg, som også ønsker at Petroleumstilsynet må styrkes som tilsynsorgan.
(©NTB)
Fruktbarheten i Norge har falt markant siden 2009. Arbeidsledighet og dårlige økonomiske utsikter er trolig årsaken.
Fruktbarheten i Norge var i fjor på sitt laveste siden 2009, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Etter flere år med økning snudde utviklingen. Mens den økonomiske usikkerheten vokste fra år til år, falt fruktbarhetstallene i Norge tilsvarende.
I 2002 lå fruktbarhetstallet på 1,75 barn, og det økte jevnt til 1,98. Men i kjølvannet av finanskrisen har fruktbarheten gått ned hvert år, og i 2016 var fruktbarhetstallet 1,71, ifølge SSBs tall.
– Våre funn viser at lokal arbeidsledighet har fått større negativ betydning for det å få første og tredje barn etter 2009, sier seniorforsker Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo.
Den globale finanskrisen ble utløst høsten 2008, da den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers gikk over ende og tok med seg flere andre finansaktører i fallet. Banker over hele verden ble mer tilbakeholdne med å låne hverandre penger etter dette, og pengemarkedsrenten skjøt i været. Konsekvensen ble kredittørke i bedriftsmarkedet, og senere ringvirkninger i verdensøkonomien og i en rekke enkeltlands økonomier.
Sliter fortsatt
Snart ni år senere er verdensøkonomien i bedring, men sliter fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen.
Norsk økonomi klarte seg relativt greit gjennom krisen, selv om spesielt eksportrettede virksomheter fikk slite, mye på grunn av Stoltenberg-regjeringen ekspansive finanspolitikk og økonomiske krisetiltak. Likevel synes usikkerheten, og den sårbare situasjonen økonomien befant seg ifra 2009 og årene etter, å ha ført til større forsiktighet blant dem som planlegger familieetablering og -forøkelse.
– Våre resultater viser at å være i arbeid har blitt viktigere for dem som planlegger å få sitt første barn. I tillegg ser vi at det å ha en del arbeidserfaring før man får sitt første barn, også har fått økt betydning, sier Dommermuth.
Oljekrisen spiller inn
Nå synes også den særnorske oljekrisen – som ble utløst i 2013 av et kraftig fall i oljeprisen – også å spille inn i beslutningsprosessen til vordende foreldre. Det er nemlig ikke noe nytt at færre enn tidligere velger å få tre eller flere barn, men denne trenden har forsterket seg de siste årene.
Trenden synes å være påvirket av arbeidsledigheten i kommunene og den generelle økonomiske situasjonen i Norge, konkluderer SSB-forskeren.
– Arbeidsledigheten i kommunene har fått større betydning for tredjebarns-fødsler etter 2009. Dette tyder på at tobarnsmødre generelt har respondert på en økende økonomisk usikkerhet i samfunnet og på det lokale arbeidsmarkedet, sier Lappegård.
(©NTB)
Etterlatte og overlevende fra Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 arrangerer en egen høring for å få svar på hvorfor plattformen veltet og 123 mennesker døde.
– Den offisielle fasiten på hva som skjedde da Alexander Kielland-plattformen veltet er granskingsrapporten fra 1981. Det er åpenbart ikke tilstrekkelig, sier talsmann for Kielland-nettverket, Odd Kristian «Kian» Reme, til Stavanger Aftenblad
Boligplattformen Alexander L Kielland veltet 27. mars 1980 i den verste ulykken i Nordsjøen på norsk område siden den andre verdenskrig. Av 212 personer om bord omkom 123, deriblant 23 britiske. 30 personer ble aldri funnet.
Årsaken til ulykken ble senere fastslått til å være et utmattingsbrudd i et støttestag i plattformens bærende konstruksjon. Det ble senere slått fast at søylen knakk på grunn av en sprekk og en sveisefeil.
Interessen for Kielland-ulykken kom opp igjen høsten 2016 da ukjent informasjon om ulykken ble publisert i en ny bok. Samtidig ble det avslørt av Stavanger Aftenblad at hele forklaringen på hvorfor ulykken skjedde, ennå ikke er offentlig kjent.
Nettopp derfor vil pårørende og etterlatte markere at de fortsatt krever svar. Stortinget ønsker ikke å ta opp saken, så høringen arrangeres av Kielland-nettverket.
Høringen finner sted mandag og tirsdag i Stavanger og skal ifølge Reme slippe til orde de fagfolkene som ikke ble hørt den gangen den offisielle granskingen av ulykken ble gjennomført.
(©NTB)
Cristine Calvert er Norges eneste tekstdoktor. På enerWE Communication Conference som ble arrangert på Lillestrøm 10. mai i år tok hun for seg olje- og energibransjens kommunikasjon i sosiale medier. Det var ikke imponerende, skal vi tro tekstdoktoren.
– Jeg synes det er vanskelig å finne samtalene og hva dere som bransje snakker om, sier Calvert.
Hun trakk frem et par eksempler på hvordan bransjen deler forskjellige saker i sosiale medier som Facebook, Twitter, LinkedIn, og påpekte hvor lite engasjement det skapte når bransjen legger ut intetsigende meldinger som f.eks. «Tiltakspakken Nordkraft gir resultater».
– Det er mye push fra dere. Dere snakker mye om dere selv, men ikke om det som betyr nor for folk flest, sier Calvert.
På den andre siden står de som av forskjellige grunner har et negativt syn på bransjen. De skaper engasjement gjennom innlegg som deles flittig, gjerne med hashtagger som #fuckoil, #gasisbad og #grøntskifte.
– Dette er en samtale som foregår uten dere, sier Calvert.
Etter foredraget tok enerWE en prat med tekstdoktoren, og spurte henne hva hun synes om oljebransjens innsats i sosiale medier.
– Jeg synes det er noen som er veldig flinke, men generelt er de alt for introverte. Det er som å være på en fest der alle bare snakker om seg selv, sier Calvert.
Hun savner engasjerende historier som gjør at folk forstår hva olje- og gass faktisk er, og hva det bidrar til i det norske samfunnet.
– Det er mange ting bransjen kunne gjort for å skape mer engasjement, for å fortelle historier om hva vi bør vite om olje og gass, sier Calvert.
På spørsmål fra enerWE om temaene som olje- og gassbransjen er så vanskelige at de ikke egner seg for sosiale medier, svarer Calvert nei. Hun mener det koker ned til at bransjen må innse at de må kommunisere mer og bedre.
– Dette er en bransje som har hatt det alt for bra alt for lenge. De har ikke tenkt på at de må kommunisere, og det får de svi for nå, sier Calvert.
Se hele intervjuet i videoen øverst i artikkelen.
Les også:
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
– Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull
#DenNyeOljen kåret til årets bransjeambassadør
Ja, olje og gass er en del av problemet, men det må bli en del av løsningen
Kommunikasjonsavdelingen vinner slagene, men taper krigen
De fleste næringslivslederne som var med på delegasjonsreisen til Kina, utførte ingen spesielle sikkerhetstiltak, sier direktøren i Næringslivets Sikkerhetsråd.
I april reiste statsminister Erna Solberg til Kina på det første norske statsbesøket på ti år. Sammen med henne reiste nærmere 240 personer fra norsk næringsliv, deriblant 14 toppledere. Nå slår direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, Jack Fischer Eriksen, alarm om sikkerhetsnivået til næringslivslederne på reisen, ifølge Dagens Næringsliv.
– Vi har grunn til å tro at de fleste ikke gjorde noen spesielle tiltak, sier han.
Norske myndighetspersoner fikk hjelp til sikkerheten av PST, men ifølge Eriksen reiste mange fra næringslivet uten å gjennomføre ekstra sikkerhetstiltak. Han sier han har snakket med flere som reiste, enkelte av dem som fasiliterte reisen, samt ulike organisasjoner som kunne ha utført en sikkerhetsorientering. Ingen av disse bekrefter å ha gjort dette.
Eriksen mener man må være spesielt påpasselig med digital sikkerhet i et land som Kina, og sier både PST og Forsvaret er tydelige på etterretningstrusselen fra landet.
– Man nevner Kina og Russland som aktører spesifikt. Med det bakteppet er informasjonssikkerhet på reise vesentlig, sier Eriksen.
Mandag er fiskeriminister Per Sandberg på besøk til Kina for å blant annet delta på en sjømatkonferanse. Med på reisen er en næringsdelegasjon med sjømataktører og bedrifter fra leverandørindustrien.
(©NTB)
Miljøpartiet De Grønne går ikke inn for å øke bistandsbudsjettet, men vil bruke rundt 30 milliarder kroner fra oljefondet på klimabistand.
Det vedtok partiet på sitt landsmøte på Lillehammer søndag.
De Grønne sluttet ikke opp om et forslag om å øke bistanden til 1,2 prosent av nasjonalinntekten.
Men De Grønne vil bruke rundt 30 milliarder på klimabistand, ved å øremerke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt som skal hentes fra oljefondet. Det meste av disse pengene skal overføres til FNs klimafond.
Samtidig vil De Grønne at Norge skal forbli NATO-medlem, men arbeide aktivt for at alliansen fokuserer på kjerneoppdraget. De Grønne vil ikke ha utplassering av rakettskjold i NATO-regi på norsk jord.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
