Kategoriarkiv: Enerwekat

Nytt oljevern- og miljøsenter i Nord-Norge

Regjeringen etablerer et nytt oljevern- og miljøsenter i Lofoten og Vesterålen. Målet er å fremme kunnskap og miljøvennlige teknologier. Oljevern- og miljøsenteret etableres som et nasjonalt kompetansesenter som skal arbeide for å fremme kunnskap, kostnadseffektive og miljøvennlige teknologier og metoder for arbeidet med oljevern og marin plastforsøpling, heter det i en pressemelding fra Statsministerens kontor. Statsminister Erna Solberg (H) understreket at god beredskap mot oljeforurensning og håndtering av marin plastforsøpling er sentralt for ivaretakelsen av havets ressurser. – Ressursene i havet er avgjørende både for framtidig verdiskaping i Norge og for å møte globale utfordringer knyttet til mat, energi og miljø. Senteret etableres med mål om å bli et ledende nasjonalt kompetansemiljø innenfor arbeidet med oljevern og marin plastforsøpling sier Solberg i pressemeldingen. – Gjennom samarbeid med relevante fagmyndigheter skal senteret bidra til tilrettelegging for gjennomføring av tiltak knyttet til oljevern og opprydning av marin plastforsøpling, sier samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen (Frp). Senteret lokaliseres i Vesterålen/Lofoten, med delt løsning mellom Svolvær i Vågan kommune og Fiskebøl i Hadsel kommune. (©NTB)

Hvorfor får ikke oljeplattformene kortreist strøm fra vindmøller?

Eivor Øsebak-Loe går på Vestfossen ungdomsskole, og har nå arbeidsuke hos enerWE. VI sendte henne først ut for å intervjue Statoil om offshore vindkraft, og nå har vi sendt henne for å intervjue olje- og energiminister Terje Søviknes. Hun spurte ham om alt fra hvordan arbeidsdagen hans så ut, til forskjellen på elbiler og bensinbiler, hvorvidt traktorer kommer til å gå på strøm en dag og om hva han tror fremtiden for unge arbeidstakere i olje- og gassbransjen. – Oljeplattformer trenger strøm. Hvorfor får ikke oljeplattformene kortreist strøm fra vindmøller? – Oljeplattformene må ha strøm hele tiden, og vindmøllene kan være litt av og på. Det ville vært bedre for CO2-utslipp hvis man hadde fått det til. Foreløpig har kostnadene vært litt høye, sier Søviknes. – Hva skjer når det ikke er mer olje igjen. Bør vi satse mer på fornybart? – Vi har bare tatt ut litt i underkant av halvparten av ressursene som er estimert å være på norsk sokkel. Vi kommer til å ha olje og gass i mange mange tiår fremover. Generasjonene som kommer etter oss skal også utvinne olje og gass fra norsk sokkel, sier Søviknes. Når det gjelder den fornybare energien mener han at Norge allerede er langt fremme takket være vannkraften. – I Norge er vi ekstremt heldige fordi vi har vannkraften. I dag har vi nesten 100 prosent fornybar elektrisitet, og det er helt unikt i verden, sier Søviknes. – Er elbiler alltid mer miljøvennlige enn bensin og dieselbiler? – Ja, en elbil er bedre i forhold til CO2-utslipp, men i perioder kan man se at den går på andre elektrisitetskilder bak som f.eks. kull, sier Søviknes. Han påpeker også at bildet blir litt mer komplisert når man både ser på produksjonen og bruken av bilen. – Av og til importerer også vi elektrisitet fra utlandet. Det kan være produsert fra kullkraft, sier Søviknes. – Hvordan er sammenhengen mellom oljepris og bensinprisen. Burde ikke bensinprisene være lave nå som oljeprisen er lav? – Bensin og dieselprisen består i veldig stor grad av skatter og avgifter. I tillegg har man produksjonskostnaden på rafineriene. Dermed får man ikke samme prisoppgang eller prisnedgang, sier Søviknes. – Bør jeg vurdere oljebransjen? – Ja, jeg mener det. Vi skal drive med olje og gassvirksomhet i mange mange tiår. Alle internasjonale scenarioer peker på at selv om vi må jobbe mer med fornybar kraft, så må også investere mer i olje og gassvirksomheten. Jeg er sikker på at det kommer til å bli mange spennende jobber i denne bransjen, sier olje- og energiministeren. Se hele videointervjuet øverst i artikkelen. Les også: – Vi fortsetter med olje og gass, men vi ser at fremtiden ligger i veldig stor grad i fornybart – Det er på ryggen av norsk ungdom vi skal skape verdiene i fremtiden

MDG vil ha grønnere luftfart

Miljøpartiet De Grønne vil ha en rekke omfattende tiltak for å få bukt med utslippene fra luftfarten. Blant partiets vedtak under lørdagens landsmøte er å redusere trafikken på norske flyplasser med 30 prosent innen 2030, gå imot kapasitetsutvidelse på norske flyplasser, og avvikle ordningen med taxfreesalg. Dette betyr imidlertid ikke at partiet vil nekte folk å fly, påpeker MDG-topp Rasmus Hansson. – Det å reise med fly er selvfølgelig ikke galt i seg selv. Problemet er utslippene, sier han. Et alternativ til å legge ned eller bygge ned store deler av fly- og reiseindustrien, er å få flyene til å bli mer miljøvennlige. Under landsmøtet i Lillehammer lørdag vedtok MDG å starte en mulighetsstudie av utslippsfri lufttransport, spesielt med henblikk på regioner hvor annen transport ikke er tilgjengelig i dag. Partiet har tidligere gjort det kjent at de støtter Avinors forslag om å teste ut elektriske fly i Finnmark. – Flyselskapene må få insentiver til å legge om til elektrisk passasjertransport så snart det er teknisk mulig; først småfly, så de større flyene, sier Hansson. (©NTB)

MDG vil fase ut fossilbiler, kutte klimagassutslipp fra fly og bygge ladestasjoner i distriktene

Tog står sentralt i MDGs samferdselspolitikk. Til dem som ikke kan ta toget, tilbyr de storskala utbygging av ladestasjoner. De grønne vil fase ut salg av fossilbiler innen 2020, kutte klimagassutslipp fra flytrafikken, og prioritere kollektiv gods- og nyttetrafikk på veiene. Sistnevnte vil de helst ikke bygge så mange flere av. Hovederstatteren er tog. Blant de mer utsvevende punktene som ble vedtatt under samferdselsdebatten på landsmøtet lørdag, er forslaget om å utrede en hyperloop – et slags vakumtog – mellom Oslo og København. Forslaget vil koste 150 milliarder kroner, dersom man antar at det har omtrent samme ramme som prosjektet mellom Helsinki og Stockholm. Blir det ikke noe av, koster selve utredningen mellom 10 og 15 millioner. – Jeg tror dette blir et plussprosjekt. Man utvikler samtidig en økonomisk superregion med stopp imellom som vil påvirke eiendomsutviklingen og skape verdier i disse områdene, sier annenkandidat for MDG i Oslo, Per Espen Stoknes, til NTB. Distriktsmiljø I tillegg skal togreisetiden mellom Oslo og Bergen og Oslo og Trondheim reduseres, og høyhastighetsbaner skal bygges mellom de store byene. Flere av lokalpolitikerne i partiet var imidlertid mer moderate når de snakket om utfasing av fossilbiler og lavere fartsgrenser. Spørsmålet for både dem og mange av partiets potensielle velgere er hva de vil gjøre for distriktene, der tog for mange ikke er et alternativ. – I neste stortingsperiode må vi få på plass en bygdemiljøpakke for miljøvennlig transport i distriktskommuner, med tiltak som leasingstøtte for elbil, distriktsvennlig pendlerfradrag og storskala utbygging av ladestasjoner, sier Toine Sannes, stortingskandidat for Nordland MDG. Pragmatisk Partiet ønsker med dette vedtaket å tydeliggjøre at de ikke vil være i veien for folk som må kjøre bil til jobben. Når busser går sjelden og kollektivtransport ikke er mulig, skal folk selvfølgelig få kjøre bil. Også vanlig fossilbil er greit der man ikke får bygget ladestasjoner, påpeker Sannes. Oslo-byråd Lan Marie Berg mener det er viktig for partiet å tydeliggjøre dette skillet, ettersom mange tror MDGs samferdselspolitikk for byene også gjelder for distriktene. – Sånn er det selvfølgelig ikke. Klimaløsningene er lokale, og grønn samferdselspolitikk handler om å gjøre det enklere for folk flest. Da er det ulike løsninger for by og bygd, sier hun til NTB. Statens regning Partiet vil flytte kollektivtrafikken tilbake i statens eierskap. Konkurranseutsettingsprosjektet i jernbanen skal reverseres, og i partiprogrammet står det at 80 prosent av kollektivinvesteringer i storbyene skal finansieres av staten. Alt dette skal skje samtidig som partiet blant annet vil fase ut olje og gass i løpet av 15 år – fem år raskere enn det programkomiteen foreslo. Pengene vil partiet få gjennom å bygge nye grønne arbeidsplasser og næringer som skal erstatte oljenæringen, samt «en viss økning» i skatter og avgifter. – Innbetalingen til fellesskapet vil måtte bli noe økende i årene fremover, fordi vi må gjennom en samfunnsendring hvor det offentlige må investere mye. Men vi ser det som en overgangspolitikk til et skattenivå som ikke nødvendigvis trenger være noe høyere enn i dag, sa MDG-toppen Rasmus Hansson til NTB i forkant av landsmøtet. (©NTB)

MDG vil fase ut oljenæringen innen 15 år

Et overveldende flertall av delegatene på MDGs landsmøte stemte for Grønn Ungdoms forslag om å fase ut oljenæringen i løpet av 15 år. Det var i strid med innstillingen fra de rutinerte kreftene i MDG. Både programkomiteen og sentralstyret ønsket å beholde den opprinnelige teksten, der en gradvis og planmessig utfasing av olje- og gassindustrien skal skje over en periode på 20 år. Yngre krefter i partiet talte imidlertid sterkt for å skjerpe dette punktet under partiets landsmøte i Lillehammer fredag. – AUF vedtok nylig på sitt landsmøte at de vil fase ut innen 2035, to år før oss. Det er ingenting som tilsier at vi skal utsette dette med fem år, sa Ivar Arnesen, nestleder i Grønn Ungdoms fylkesstyre i Oslo. Med sistnevnte siktet til at partiet ønsket å fase ut over en 20-årsperiode også ved forrige stortingsvalg. Enkelte andre forslag om å skjerpe punkter om forbruk og produksjon av fossilt brennstoff, falt imidlertid. Blant dem var forslaget fra mindretallet i programkomiteen om at 10 prosent av bilene i distriktene skal bort innen 2030, i tillegg til at biltrafikken i storbyene skal reduseres med en tredel innen 2030. I stedet vil MDG bruke kreftene sine på å arbeide for å redusere biltrafikken i storbyområdene med minst 20 prosent i løpet av stortingsperioden. (©NTB)

70 land skal øve på skrekkscenario i Langesund

25. til 29. september skal Kystverket arrangere SCOPE 2017, en stor olje- og kjemikalieøvelse som involverer omtrent 300 deltakere fra Europa. Observatører fra 70 land er invitert, og øvelsen vil involvere hele 20 fartøy fra store deler av Europa. Kystverket har søkt EU-kommisjonen om støtte til å gjennomføre dette som en større fullskala-øvelse i Norge. Med seg på laget har de fått med den svenske Kustbevakningen, Det Danske Forsvaret, Miljødirektoratet på Island, Sørøst Politidistrikt og Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) i Telemark. – Midler fra EU-kommisjonen forutsetter at Kystverket i stor grad involverer ressurser og tjenester også fra EU. Kystverket forventer i tillegg at en rekke andre organisasjoner deltar under øvelsen, sier prosjektansvarlig for øvelsen, Stig Wahlstrøm. Ambisjonen er å få til bedre nasjonal og internasjonal koordinering ved skipsulykker med farlig last: ”Øvelsen skal bidra til forbedret nasjonal og internasjonal koordinering av aksjoner i forbindelse med skipsulykker som involverer farlig og forurensende last, samt at den skal styrke samarbeidet mellom partene i Københavnavtalen, Bonnavtalen og med EU, og sikre best mulig bruk av ressurser, tjenester og retningslinjer gitt gjennom EU.” Les mer om SCOPE 2017-øvelsen her.

MDG: 200.000 oljejobber må erstattes

Miljøpartiet De Grønne ber Ap og Høyre om hjelp til å skape 10.000 nye arbeidsplasser i året for å erstatte 200.000 oljejobber. – Derfor utfordrer vi her og nå Erna og Jonas til å sammen med oss å skape 10.000 nye, grønne arbeidsplasser hvert eneste år de neste 20 årene. Vi må starte nå, sa De Grønnes nasjonale talsperson Une Bastholm i sin landsmøtetale fredag. – Men er det mulig? Er ikke det fryktelig urealistisk? Er det ikke veldig uansvarlig, spurte Batsholm og besvarte sine egne spørsmål: – Vi har ikke noe valg: 200.000 oljeavhengige arbeidsplasser må erstattes,. Nye næringer Bastholm viste til at Norge mistet over 40.000 oljejobber allerede i 2015. – Ikke på grunn av noe ondt grønt komplott mot oljevirksomheten, men fordi oljepolitikken undergraver seg selv. Norge har basert økonomien vår på å eksportere et produkt som verden vil etterspørre stadig mindre av, sa hun. Bastholm la også fram en liste over nye arbeidsplasser i Norge: Potensial for titusenvis av arbeidsplasser i matproduksjon og skog. 15.000 arbeidsplasser innen skipsfart og fiske. 14.000 nye arbeidsplasser innen energieffektivisering av alle bygg i Norge. 50.000 i en sirkulærøkonomi, hvor det kommer nye jobber innen resirkulering, gjenvinning, reparasjon, gjenbruk, leasing og utlån. – Vi tør å banne i oljekatedralen og si: Det må ta slutt, sa Hansson. Nei til Frp De Grønne har et mål om å bryte sperregrensen på 4 prosent i høstens stortingsvalg. Partiet insisterer på sin blokkuavhengighet og vil gjerne samarbeide med hvem som helst – unntatt Frp. – Nå har vi hatt fire år med en regjering der statsråder brenner aviser de ikke liker, sa Hansson, som fikk bifall fra Bastholm. – Derfor sier vi tydelig nei til en regjering med Frp i. Vi sier nei til å bare tenke på oss selv, nei til å ødelegge jorda for dem som kommer etter oss, sa hun. – Hovedskillet i vår tid går ikke lenger mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått, slo Bastholm fast. Gjennombrudd MDG fikk et stort nasjonalt gjennombrudd da Hansson ble valgt inn på Stortinget i 2013. Etter lokalvalget i 2015 er partiet representert i en rekke kommuner og fylker, og i Oslo styrer De Grønne sammen med Ap og SV. De to frontfigurene la i sin tale vekt på hva partiet har fått til med sin ene representant, Hansson, på Stortinget. Hansson understreket at MDGs forslag gjerne blir nedstemt, for så å bli plukket av andre partier, utvannet og så vedtatt. – Nå får Norge en klimalov som slår fast at Norge innen 2050 skal være et lavutslippssamfunn med 80–95 prosent lavere utslipp enn i 1990, sa Hansson. (©NTB)

– Ambisjonen er å slå pappa!

Magnus Marthinsen skal delta på Årets Færder-seilas. Da er det to ting som gjelder: sikkerhet på båten – og knuse pappa på resultatlista. Fredag 9. juni går startskuddet for Færderseilas nummer 69. Færder’n arrangeres hvert år den andre helgen i juni, og tradisjonen tro samles seilere fra hele Norge snart på nytt for å konkurrere om ettertraktede førsteplasser i de ulike klassene, slik de har gjort siden 1947. Blant deltagerne finner vi Magnus Marthinsen, som dette året skal konkurrere i regattaen for fjerde gang. Magnus startet seilekarrieren allerede som barn ombord på familiens båt. Han har senere utviklet bred kunnskap om sjøen gjennom sin verneplikt i Sjøforsvaret og stilling som instruktør hos Trygg Ombord, hvor han kurser sine kunder til båtførerprøven og sikrere håndtering av arbeidsbåter. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Seileinteressen smittet vennene Interessen for seiling startet i barndommen, hvor Magnus tidlig fikk testet sine kunnskaper om båtlivet. Han forteller enerWE at lidenskapen har gått i arv fra far til sønn. -Pappa og jeg har seilt hver sommer helt siden jeg var liten, så all viktig kunnskap om seiling har jeg arvet fra han. Han hadde egen båt da han var liten, så han har nok interessen derfra. Pappa var veldig opptatt av at jeg tidlig skulle ta ansvar på båten, lære meg roret og de ulike knutene. Han var også god til å følge opp, lærte meg senere de viktige tingene om kart, navigasjon og ikke minst hvordan man styrer båten smart og effektivt under ulike vindforhold. Da Magnus endelig fikk lov til å bruke familiens båt på egenhånd, ble den gryende interessen for seiling snart smittsom i omgangskretsen. – Da jeg ble 16 og tok båtførerprøven, fikk jeg låne familiens båt og dra ut med gutta. Dermed spredte interessen seg i vennegjengen, og førte raskt til at vi for tre år tilbake begynte å seile Færder’n. Vi har deltatt hvert år siden. Konkurrerer med de beste Magnus og mannskapet skal delta i klassen R45+ med båten Exabyte. Dette er racingklassen for båter med spinakkerseil, fra 45 fot og oppover, en klasse som han mener er en av de mest utfordrende, teknisk sett. – Spinakkerseilene er store, tunge seil designet for å maksimere farten under lave vindforhold. Denne seiltypen krever større teknisk kunnskap hos alle i mannskapet. Jeg syns personlig dette er den råeste klassen hvor de som er skikkelig flinke melder seg på med mindre de seiler med båter brukt i EM på 11 meter, hvor alle båtene bygges helt likt. Rekrutterte mannskap fra guttegjengen Til årets seilas har de samlet 11 stykker i mannskapet. Disse er rekruttert direkte fra guttegjengens harde kjerne. -Skal man gjøre det bra i Færder’n må alle ha full kontroll. Vi fordeler roller innad i mannskapet, setter en i luka med ansvar for tau, en på fordekket med ansvar for seilskift, en til å trimme seilene. Dette er mennesker som bør inneha kunnskap om hvordan de gjør jobben bra, om man vil hevde seg i toppen.  Hvordan er nivået på årets mannskap? – Mannskapet varierer litt fra gang til gang. Nivået i år tror jeg er ganske bra. Alle i crewet har deltatt på regatta tidligere, med unntak av en. For å holde progresjonen oppe prøver vi å ta med de som har vært med flest ganger før for å skape en hard kjerne. Slik blir vi et team som sammen lærer ting underveis. Er det noen lærdommer som utpeker seg? – Vel, under vår første regatta ødela vi to seil. Det ble en dyr affære. Vi rigget opp et stort spinnaker-seil med tynn duk fordi vindforholdene var lave. Senere blåste det opp. Her burde vi selvsagt byttet seil, men forsøkte isteden å holde båten gående med det vi hadde. Da røk hele seilet og vi mistet mildt sagt mye fart. Nei, vi gjorde det ikke spesielt bra i den regatten der. Vi var ikke sist – men ikke langt unna. Sikker Færder-seilas med høyteknologisk redningsvest Magnus forteller at sikkerhet på sjøen er ett av hans fokusområder, og det reflekteres i valget av mentalitet og utstyr på båten. – Det var hovedsaklig pappa som lærte meg det jeg vet om risiko og sikkerhet på sjøen. Den største faren under seiling er å bli slått over bord av bom eller seil. På båten praktiserer man sikkerhet på ulike måter for å hindre dette. Første regel er å bruke hodet, og ikke sette deg selv i farlige situasjoner. Andre regel er å bruke båtens livline. Under regatten har man en sikringsline i båten som alle kan feste seg til. Hvis man går på sjøen skal lina hindre deg i å slepes langs siden av båten og være så kort at man ikke får hodet under vann. Men uforutsette ting kan alltid skje, og da er tredje regel at man sørger for å ha på seg en smart og sikker redningsvest. Om uhellet er ute vil redningsvesten holde deg flytende med hodet over vann og frie luftveier. Magnus og resten av mannskapet har i år valgt å bruke redningsvester med AIS-teknologi (Automatic Identification System) fra Marine Safety. – Vi bruker markedets tryggeste og smarteste redningsvest. Om en i mannskapet skulle falle på sjøen under Færder’n vil vi med AIS-systemet umiddelbart finne redningsvestens posisjon på kartplotteren internt i båten, og kan dermed manøvrere båten for å få til raskest mulig redning. Vesten er designet for å skape maksimal oppdrift, og sikre at den som faller på sjøen har hodet over vann til enhver tid. I tillegg er den liten og fleksibel. En god vest begrenser ikke aktiviteten i stor grad. Har du en fleksibel vest som sitter bra på kroppen, så hemmer den ikke prestasjonen under en regatta. Hva er mannskapets ambisjon for årets Færder-seilas? – Vi kjenner mange båter nå og vet hvordan de seiler på listene, så vanligvis legger vi en liten plan på hvem vi har lyst til å slå. I år har vi vært minimalt ute på sjøen og øvd, så om vi havner i øvre del av resultatlista skal vi si oss fornøyd.  Med mindre pappa skal delta i år. Når pappa seiler mot oss i regatta, ja da har vi bare ett mål; å slå han.  Hvilke tips har du til nybegynner-seilere som vil bli med på Færder-seilasen?  Meld deg på i turklassen, det er en klasse hvor de fleste melder seg på for moro skyld. Her seiler man med litt lettere seil som er enklere å manøvrere. Det er viktig å sørge for at alle i mannskapet har en grunnleggende kunnskap om hvordan man håndterer båten godt. Og ha det gøy! Husk: alle kan lære å seile på en dag – også har du resten av livet på å bli skikkelig god. Følg oss på Facebook

Lavere priser og mindre salg av både bensin og diesel

Hver måned oppdaterer SSB tallene for salg av bensin og diesel i Norge. De viser stort sett at salget av bensin går ned, mens dieselsalget øker. Slik gikk det ikke i april. Da falt både bensin- og dieselsalget. I april ble det solgt 87 millioner liter bensin, og 231 millioner liter autodiesel. Det var en nedgang på henholdsvis 2 og 15 millioner liter. Bensinprisen svinger veldig fra sted til sted, samt fra ukedag til ukedag. I snitt lå den på 14,28 kroner literen, ifølge tallene fra SSB. Det er en kraftig økning sammenlignet med 13,53 kroner literen for et år siden, og det er markant høyere enn årets avgiftsøkning. Samtidig er det en nedgang fra måneden før, og det er den laveste gjennomsnittlige bensinprisen hittil i år. Tilsvarende endte dieselprisen på 13,53 kroner literen, opp fra 11,41 kroner i april i fjor. Bensin- og dieselprisene har falt litt så langt i år etter at de gjorde et prishopp ved årsskiftet. Les også: Bensinsalget fortsetter å falle mens dieselsalget øker videre Norge har verdens nest høyeste bensinpris Kraftig prishopp og salgsnedgang for bensin og diesel Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Anbefaler å fylle tanken på torsdager Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

Laveste antall varsler om oppsigelser på tre år

Ikke siden juli 2014 har Nav mottatt så få varsler om oppsigelser og permitteringer som i april. Da gjaldt varslene 1.200 personer. – At antall varsler holder seg på et lavt nivå forsterker inntrykket vi har av en økende optimisme blant bedriftene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Hittil i år har Nav mottatt varsler som gjelder 8.100 personer. Samme periode i fjor var tallet 20.400. I april 2016 mottok Nav varsler angående 5.700 personer. I Rogaland ble det sendt varsler som angikk i underkant av 200 personer i april. På samme tid i fjor var antall varsler ti ganger så høyt. I år skiller Buskerud seg ut som det eneste fylket hvor Nav ikke har mottatt et eneste varsel så langt. – Det er svært positivt at vi mottar så få varsler om oppsigelser og permitteringer. Tallene kan variere mye mellom hver måned og påvirkes av nedskjæringer i store bedrifter, men trenden er en jevn nedgang i antall varsler det siste året, sier Vågeng. Bedrifter som planlegger å si opp eller permittere minst ti ansatte må varsle Nav. Vanligvis resulterer ikke alle varslene i oppsigelser. (©NTB)