Kategoriarkiv: Enerwekat

Nedgang i klimagassutslipp i fjor

Norske klimagassutslipp utgjorde 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016, viser foreløpige tall. Det er en nedgang på litt under 1 prosent fra året før. Det ble sluppet ut nesten 0,5 millioner tonn mindre klimagasser, målt i C02-ekvivalenter. Viktigste årsak er redusert bruk av fossile brensler til veitrafikk og olje- og gassutvinning, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Selv om vi eier flere biler og kjører mer med dem, bidro innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel sterkt til nedgangen i klimagassutslipp fra veitrafikk, som sank 3,6 prosent i 2016. I fjor ble det likevel solgt 4,3 milliarder liter bensin og autodiesel – 119 millioner liter mer enn året før. Også utslippene fra olje- og gassektoren gikk ned i fjor sammenlignet med 2015. Denne nedgangen er på 1,6 prosent, skriver byrået. (©NTB)

– Vi fortsetter med olje og gass, men vi ser at fremtiden ligger i veldig stor grad i fornybart

Eivor Øsebak-Loe går på Vestfossen ungdomsskole i Øvre Eiker kommune, og denne uken har hun arbeidsuke i enerWE. I den forbindelse har vi sendt henne til Statoil for å intervjue de om deres satsing på offshore vindkraft. – Statoil er et oljeselskap. Hvorfor bygger dere vindmøller? – Statoil er nå et energiselskap. Vi fortsetter med olje og gass, men vi ser at fremtiden ligger i veldig stor grad i fornybart. Vi mener at vi har god erfaring med offshore, og derfor ønsker vi å satse på offshore vind, sier Sebastian Bringsværd, sjef for Hywind utvikling i Statoil. – Hvorfor bygger Statoil bare vindmøller på havet og ikke på land? – Det er veldig mange som bygger vindmøller på land og som er veldig flinke til det. Vi tror vi har vår fordel ute i havet, sier Bringsværd. Hva er de største utfordringene med vindmøller ute på havet? – Det er mye vind og vær, og mye bølger. Du er helt avhengig av å bygge solide konstruksjoner og du er avhengig av å kunne operere de ute i hardt vær i Nordsjøen. Da krever det veldig mye kompetanse, sier Bringsværd. – Hva synes fuglene som flyr rundt vindmøllene? Blir de skremt? – Det er et veldig viktig hensyn som vi må ta. Vi må gjøre studier før vi setter i gang utbygging av offshore vind slik at vi ikke plasserer disse vindmøllene steder hvor fugler hekker eller flyr. Det kan være en utfordring hvis vi plasserer de feil, sier Bringsværd. – Hvorfor er det så mange flere vindmøller på havet utenfor Skottland enn Norge? – I Norge er vi så heldige at vi har vi vannkraft som dekker nesten 100 prosent av vårt strømbehov, og derfor derfor er det unødvendig å sette opp flere vindmøller offshore i Norge, mens i Skotland trenger de mer energi, sier Bringsværd. – Vil offshore vind bli større enn olje og gass? – På kort sikt vil det nok ikke det, men på lang sikt kan det skje. Det kommer an på hvordan energisystemene utvikler seg i verden, og vi tror vel at i hvertfall offshore vind kan vokse og bli veldig stort, sier Bringsværd. Drømte du om å jobbe med vindmøller da du var liten? – Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg viste ikke om så mange jobber som hadde med vindmøller å gjøre.Nå gjør jeg det og nå har jeg drømmejobben, sier Bringsværd. – Kommer Statoil til å satse mer på fornybare energikilder, og i såfall hvilke? – Ja, det gjør vi. Den nye strategien vår er en stor satsing på fornybar energi. Vi holder ikke bare på med offshore vind. Vi ser også på sol, og på karbonfangst og -lagring, og vi ser på hydrogen, og andre muligheter. Så yes, vi kommer til å satse på andre ting også, sier Bringsværd. Les også: – Det er på ryggen av norsk ungdom vi skal skape verdiene i fremtiden

Fyllingsgraden fortsetter å synke

NVE oppdaterer sine tall for vannmagasinene hver uke. De viser at magasinene totalt sett fortsetter å falle. Fra uke 18 til uke 19 falt fyllingsgraden med 0,4 prosentpoeng totalt sett. Det er egentlig ganske lite, men det er i en periode der fyllingsgraden normalt går opp igjen etter bunnoteringen. Det er imidlertid et lite stykke igjen til bunnoteringen. Totalt ligger fyllingsgraden nå på 28,2 prosent. Det er markant lavere enn mediannivået på 37,2 prosent, men det er fortsatt litt igjen til bunnoteringen på 20,9 prosent. På Østlandet har fyllingsgraden gått noe opp, men ikke så mye som den pleier. Med 19,0 prosent er fyllingsgraden nesten nede i bunnivået for uke 19 som historisk sett har vært på 17,1 prosent. Fyllingsgraden i elspotområde 2, sørvestlandet holder seg omtrent på normalnivået for denne tiden av året. I Midt-Norge er fyllingsgraden nede i 16,5 prosent, så vidt over historisk lave 15,0 prosent. I Nord-Norge har fyllingsgraden i stor grad holdt seg på normalnivået i år, men de siste ukene har også den nærmet seg bunnivået. Der ligger fyllingsgraden nå på 32,0 prosent. På Vestlandet ligger fyllingsgraden nå på 15,2 prosent, og den fortsetter nedover. Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Kraftoverfingen til Troms og Finnmark er sårbar Hva koster strømmen i resten av Europa? Nå er fyllingsgraden under 30 prosent Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

– Olje og gass spiller en mindre viktig rolle i norsk økonomi nå

I desember 2008 utgjorde petroleumsskatt 31,7 prosent av skatteinnbetalingene i Norge. I april i år var andelen nede i 6,5 prosent, ifølge Stavanger Aftenblad. Den samlede skatteinntekten fra petroleumsutvinning på norsk sokkel var i 2008 på 239,4 milliarder. I fjor var det tilsvarende tallet 41,1 milliarder kroner, skriver Aftenbladet. – Olje og gass spiller en mindre viktig rolle i norsk økonomi nå, sier Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger (UiS). Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at staten hittil i år har tatt inn 3 milliarder kroner mer i skatt enn i fjor på samme tid, så norsk økonomi ser ut til å gå oppover, men ikke takket være oljeskatter, snarere tvert imot. Sammenlignet med samme periode i fjor er skatteinntektene fra petroleumsnæringen gått ned 4,7 milliarder. (©NTB) Les også: Betydelig lavere skatteinntekter fra olje- og gassbransjen Så mye har olje- og gassinntektene falt Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge

– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien

Hvordan tror du det føles når du jobber i et norsk kraftselskap som leverer strøm fra vannkraftverk, og du får dette spørsmålet: Hvorfor satser ikke dere på fornybart? Problemstillingen er ikke hypotetisk. Thor Bjørn Omnes jobber i Skagerak Energi, og han har fått nettopp dette spørsmålet. – Vi driver jo bare med fornybart, og det har vi gjort siden 1885. Vi har aldri satset på noe annet enn fornybart i Skagerak, fortalte han på sitt foredrag under enerWE Communications Conference torsdag 10. mai. Omnes og Skagerak Energi var invitert for å fortelle hvorvidt vannkraften får den oppmerksomheten den fortjener. Det gjør den nok ikke. Når folk flest snakker om fornybar energi tenker de fleste på solenergi eller vindkraft. Det er nye energikilder som vokser raskt og som får mye oppmerksomhet selv om de i dag utgjør en veldig liten del av den norske kraftforsyningen. Litt avhengig av årstiden står imidlertid vannkraften for ca 96 prosent av den norske strømforsyningen, og denne energien er definitivt fornybar. – Av 145 produserte TWh står vannkraften for 138TWh, sier Omnes. Han trekker frem at vindkraft er på fremmarsj, og han forventer at det er en energikilde som vil øke betydelig i årene fremover. Kraftselskapet han jobber i har også investert penger for å gjøre fotballklubben Odd’s stadion til et avansert laboratorium med solpaneler og batteri. Når det er sagt, så er det vannkraften som er den viktigste fornybare norske energikilden. – Vannkraften er ryggraden i det norske fornybar energien. Det er også armene og beina, sier Omnes. Han trekker frem de unike egenskapene som vannkraft har sammenlignet med andre energikilder. – Regulerbarhet er ekstremt viktig. Sol og vind har ikke den egenskapen. Når det blåser produseres det, når det ikke blåser produseres det ikke, forklarer Omnes. Dette er en egenskap som kommer godt med når andre land i Europa baserer sin strøm på sol og vind. – Norge kan importere kraft når det blåser kraftig i Tyskland og den er billig, og så kan vi eksportere når kraften er dyr, sier Omnes. Vannkraftenes magasinkapasitet er enorm, og for å sette det i perspektiv sammenligner Omnes kapasiteten med batteriene i en elbil. – I en elektrisk bil som e-golf er det 20-30kWh, og i en Tesla er det vel dobbelt så mye, sier Omnes. Det finnes da også løsninger der elbilens batteri kan brukes til å justere strømforbruket i en bolig, men det blir uansett for lite til å lagre for mer enn bare korte perioder. – En enebolig i Norge bruker omtrent 25.000MWh pr år, og det trengs omtrent 1 kontainer med batteri for å lagre 1 MWh, sier Omnes. I praksis nytter det derfor ikke å sette opp batterier med nok kapasitet til å drive et helt hus gjennom et år. – Vi har slike batterier. Vannmagasinene er store batterier. De kan samle opp vann ett år som kan brukes det neste, og de kan produsere deilig fornybar energi, sier Omnes. Han ser på seg som teknologioptimist og har stor tror på utviklingen av stadig bedre batteriteknologi, men poengterer samtidig at det i praksis blir tilnærmet umulig å lage batterier med tilsvarende kapasitet som et stort vannmagasin. – Det tilsvarer 7,8 millioner 40 fots kontainere med batteri, sier Omnes. Les også: – Vi skal bygge et storskala forsknings- og testanlegg for solceller og batteri – Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull #DenNyeOljen kåret til årets bransjeambassadør Ja, olje og gass er en del av problemet, men det må bli en del av løsningen

Betydelig lavere skatteinntekter fra olje- og gassbransjen

SSB har i dag lagt frem oppdaterte tall for skatteinntektene så langt i år. De viser at det totalt har blitt hentet inn 273 milliarder kroner fra januar til og med april i år. Det er en økning på 1,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Som alltid bidrar oljebransjen med ekstra skatteinntekter i form av det som hos SSB er klassifisert som «Ordinær skatt på utvinning av petroleum» og «Særskatt på utvinning av petroleum», men i år er disse lavere enn de pleier å være. – De innbetalte petroleumsskattene er nesten 4,7 milliarder kroner lavere enn det innbetalte beløpet mellom januar og april 2016, skriver SSB. De siste årene har disse skattene utgjort en betydelig andel av de totale skatteinntektene, men nå har de falt kraftig. – Innbetalingene av petroleumsskatter utgjorde 6,5 prosent av de samlede skatteinnbetalingene i april 2017. Denne andelen er betydelig mindre enn det har vært de siste årene. I flere år har petroleumsskattene gjennomsnittlig utgjort godt over 20 prosent av de samlede innbetalingene, og på det meste over 30 prosent, skriver SSB. Samtidig må det bemerkes at bransjen også bidrar med vanlige skatter i form av blant annet selskapsskatt og avgifter på petroleumsprodukter. Totalt regner finansdepartementet at olje- og gassbransjen vil bidra med 179 milliarder kroner til statskassen i år, men det er urovekkende at skatteinnbetalingene har gått så kraftig ned. Les også: Så mye har olje- og gassinntektene falt Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Ap åpner for omkamp om flerbruksfartøy

Oljeindustrien er glad for at regjeringspartiene og Venstre avviser å innføre arbeidsmiljøloven på flerbruksfartøy, men de rødgrønne varsler omkamp. – Vi mener fortsatt at arbeidsmiljøloven også bør gjelde på flerbruksfartøy, sier Aps Dag Terje Andersen til NTB. Flerbruksfartøy brukes ofte til undervannsinstallasjoner på norsk sokkel og er gjerne registrert under bekvemmelighetsflagg. De maritimt ansatte kommer inn under sjøfartslovgivingen, mens de som arbeider med oljerelaterte operasjoner, gjerne er innleid fra bemanningsselskaper. LO og Industri Energi mener arbeidsmiljøloven må gjelde også for disse fartøyene, men flertallet i Stortingets arbeids- og sosialkomité avviste denne uken et forslag fra Ap, SV og Sp om å innføre en forskriftsendring om dette innen 1. august. Moderert Ap og SV har selv forlatt ordlyden i det opprinnelige forslaget, som nå bare støttes av Sp. De to andre rødgrønne partiene går i stedet inn for at regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet skal «gjennomgå dagens regelverk og forskrifter med sikte på å endre arbeidsmiljølovens virkeområde». – Gjennom høringen i komiteen ble det klart at det framstår som urealistisk å rekke dette innen august. At partene i arbeidslivet blir tettere involvert i prosessen er også noe vi ønsker. Men utgangspunktet vårt er det samme – at arbeidsmiljøloven bør gjelde, sier Andersen. Samme budskap kommer fra SV-nestleder Kirsti Bergstø. – Norske myndigheter skryter av å være verdensledende på sikkerhet. Hvis ikke arbeidsmiljøloven gjelder for halvparten av all norsk olje- og gassutvinning, blir det bare tomme ord, sier hun. Kritisk Å slå fast nå at arbeidsmiljøloven skal gjelde for flerbruksfartøy ville være å gamble med arbeidsplassene på norsk sokkel, mener Høyres Arve Kambe. Kambe, som leder Stortingets arbeids- og sosialkomité, viser til at Norsk olje og gass har påpekt at det ville være sterkt kostnadsdrivende og kunne føre til at viktige utbyggingsprosjekter utsettes. – Konsekvensene er så store av Arbeiderpartiets forslag at jeg er av den oppfatning at det er uforsvarlig å vedta representantforslaget siden konsekvensene ikke er utredet verken folkerettslig, faglig eller økonomisk, sier han. Stortingsflertallet med Høyre, Frp og Venstre (KrF er ikke representert i komiteen) avviser også det mer modererte forslaget fra Ap og SV. – Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om flerbruksfartøy i stortingsmeldingen om sikkerhet i petroleumsvirksomheten, som etter planen skal legges fram vinteren 2018. Det pågår nå et godt arbeid med partene i arbeidslivet som jeg har stor tiltro til, sier Kambe. (©NTB)

– Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull

På enerWE Communication Conference som enerWE arrangerte på Lillestrøm onsdag 10. mai holdt analysesjef Thina Saltvedt et foredrag om den norske gassen, og hun tok utgangspunkt i at mediene skrev mye om oljeprisen, men lite om gassprisen. Hun mente det ikke bare var pressens skyld, og viste til at problemet starter allerede med navnet til olje- og energidepartementet. – Hva heter ministeriet? Allerede her ser vi hva det legges vekt på, sier Saltvedt. I flere av fjorårets måneder var faktisk de norske gassinntektene større enn oljeinntektene. Slik har det også vært hittil i år. – Faktisk utgjør gassen rundt 28 prosent av verdens totale energiforbruk, og det er verdens tredje største energikilde etter olje og kull, sier Saltvedt. Hun gjorde også et poeng av at det nå er store endringer på gang i konkurransesituasjonen til oljen, og det er med på å gjøre gassen viktigere. – Olje har ikke hatt noen særlig konkurranse frem til nå. Transport begynner å endre seg mye, og det går raskt. Vi kommer til å se en stor endring innenfor transportsektoren. Transportsektoren har vært helt avgjørende for oljeetterspørselen. Det har gjort at verden er helt avhengig av olje, men det er i ferd med å skifte, sier Saltvedt. Saltvedt trekker frem transportsektoren som avgjørende for fremtiden til både olje og gass. – Transportsektoren utgjør en veldig stor del av oljesektoren. Dette er en reell trussel mot oljeforbruk i verden, men det er også en mulighet. Hvis dette fører til store endringer i transportsektoren, så er det noe vi må ta innover oss. Hvis ikke politikerne bestemmer, så vil markedet ordne det selv. Hvis utviklingen fortsetter i samme tempo så vil det være en stor utfordring for olje og gass i løpet av neste tiår, sier Saltvedt. Hun ser på naturgass og gasskip som en mulig løsning for Norge på dette området. – Norge er faktisk ledende på dette. Det hører vi lite om, men dette er superspennende, sier Saltvedt. Etter foredraget tok enerWE et videointervju med Saltvedt, og spurte mer om gassen og gasskip. – Det vi ikke har fokusert så mye de siste årene er at inntektene fra gass har vært omtrent like store som oljen. Det er det nok mange som glemmer. Det har vært mest fokus på olje historisk sett i Norge, sier Saltvedt. Saltvedt mener bransjen ikke har lykkes med å selge inn gassen som et grønnere alternativ enn for eksempel kull. – Gass har lenge prøvd å selge seg inn i Europa som en brobygger til det grønnere samfunnet, og man har ikke lykkes helt med det, sier Saltvedt. Hun peker på at det er usikkerhet knyttet til hvor mye mer miljøvennlig gassen egentlig er, og viser blant annet til problemene med methan-utslipp. – Jeg tror gassen hadde vært tjent med å selge seg inne med en mer positiv vinkling. Man har kanskje klaget litt for mye over subsidier til grønnere energi. Det tror jeg ikke man skal klage på, sier Saltvedt. Hun mener det er bedre muligheter for en god grønn gasshistorie innen skipsfarten. – Norge er ledende på å utvikle dette med gasskip. Nå kommer det strengere regler for utslipp fra transportsektoren til havs. Det gir Norge en spennende mulighet, sier Saltvedt. Her mener hun at Norge har naturlige fortrinn fra vår lange offshoreerfaring som kan komme godt med. – Mitt råd er å fokusere på de mulighetene vi har for gassektoren til å selge seg inn i det grønne skiftet som noe positivt, og det mener jeg transportsektoren til havs burde være en god mulighet til, sier Saltvedt. Les også: #DenNyeOljen kåret til årets bransjeambassadør Ja, olje og gass er en del av problemet, men det må bli en del av løsningen

Kilde: Trump mener Parisavtalen ikke er juridisk bindende

USAs president Donald Trump mener at Parisavtalen ikke er rettslig bindende og ser etter måter avtalen kan fungere for USA på, sier en kilde i Det hvite hus. – Hvis presidenten kan finne en måte å gjøre avtalen bra for USA, er jeg sikker på at han er åpen for å potensielt forbli en del av den, sier den anonyme kilden til det tyske nyhetsbyrået DPA. Den nye amerikanske administrasjonen gjennomgår Parisavtalen, og president Donald Trump, som har uttrykt sterk skepsis til klimaavtalen, er ventet å komme med avgjørelsen om USA forblir en del av den etter et G7-møte neste uke. – Hvis han føler at det er en avtale der andre land ikke gjør noe og opprettholder høye utslippsnivå, og det fører til restriksjoner for amerikansk industri, da kommer han til å gå ut av avtalen, sier kilden videre. Parisavtalen, som ble inngått under Obama-administrasjonen i desember 2015, har som mål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. (©NTB)