I 2014 ble norsk olje- og energibransje utsatt for det mest omfattende hackerangrepet mot norske interesser noensinne, ifølge Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). 50 bedrifter i oljebransjen ble angrepet.
Dagens cyber angrep aktualiserer cyber sikkerhet også for olje- og gassbransjen.
– Vi gir råd om at våre medlemsbedrifter forholder seg til og følger nasjonale råd fra f.eks. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Petroleumstilsynet og andre, forteller Eli Ane Nedreskår Informasjonssjef i Norsk olje og gass til enerWE.
Ta testen: Er dere cyber ready? (TEAM enerWE – Annonse fra DNV GL)
– I Statoil trenes alle ansatte på identifikasjon av phisingangrep ved bruk av e-post, forteller Bård Glad Pedersen, Vice President, Media Relations Corporate affairs til enerWE. I tillegg er IT en integrert del av selskapets beredskapsorganisasjon og deltar på øvelser. IT-relaterte problemstillinger og hacking inngår i den generelle beredskapstreningen.
– Hva vil konsekvensen være dersom IT-systemet i SKR blir infisert?
– Hvilke konsekvenser det vil ha dersom IT-systemene i SKR blir infisert avhenger av omfang og innretning av et angrep. Vi har etablerte rutiner for håndtering dersom systemene i SKR settes ut av spill av virus eller andre årsaker, svarer han.
enerWE har henvendt seg til Petroleumstilsynet, men de har ikke svart på spørsmålene rundt hacking.
Kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddsituasjon. En kjølig vår med lite nedbør har sørget for at strømprisene er like høye i mai måned som de var i januar og februar.
Tall og prognoser pr. 16.05.2017.
Hydrologisk balanse (summen av magasinfyllingen, snøen som ligger i fjellet og tilsig fra elver og terreng) har vært og er under normalen for årstiden. Til tross for det har strømprisene holdt seg på et akseptabelt nivå, men høyere enn forventet. Vi er i den såkalte vårknipa, mange vannkraftmagasiner er nedtappet, tilsigene er lave og vi har minimal snøsmelting. Det gjør at strømprisene ikke faller. Skal de skje må vi ha varmere vær.
Som figuren viser var spotprisene relativt høye på slutten av fjoråret, men hittil i år har de vært mer stabile. Det ligger an til noe høyere strømpriser i 2017 sammenlignet med 2016. Se figuren.
Spotprisene i grafen representerer Oslo og Østlandet. Spotprisene er oppgitt eksklusive påslag til strømleverandør og mva.
Spotprisen i uke 19 for Sør-Norge ligger høyere enn på samme tid i fjor.
Spotprisene for kunder i Sør- og Midt-Norge har vært omtrent på samme nivå som Oslo og Østlandsområdet, strømprisen i Nord Norge, Troms og Finnmark har ligget på et lavere nivå.
Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.
Hvordan er situasjonen i øyeblikket?
Vi har i øyeblikket en svekket hydrologisk balanse for Skandinavia. Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er 5,0 TWh under normalen for årstiden. Det meldes om 6,0 TWh mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn.
Magasinfyllingen er på 26,6 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 31,4 %.
Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går på 84 % av full produksjon. TVO har stengt Olkiuloto 2 for årlig vedlikehold. Forsmark 3 vil bli tatt ut av produksjon 27. mai pga ikke planlagt vedlikehold. Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019. Oscarshamn vil bli stengt i 2017.
Marginalkostnaden for produksjon fra kullkraftverkene i Skandinavia er på ca. 32 øre/kWh som er marginalt høyere enn spotprisene i øyeblikket. Som følge av det har den termiske produksjonen blitt noe redusert.
Forbruket i Skandinavia er på ca 47 400 MW i høytlasttime. Det produsere ca 28 500 MW fra vannkraft, 7 200MW fra termisk, 3 500 MW fra vind, 9 800 MW fra kjernekraft og 700 MW uspesifisert. Grønn kurve er vind, brun er kjernekraft, gul er termisk og blå er vannkraftproduksjon. Figur. ref Thomson reuters.
Hva er spotpris?
Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.
Oppsummering
I øyeblikket har vi et relativt akseptabelt strømprisnivå. Vi har noe underskudd på vann i magasinene men til tross for det ser strømprisene ut til å falle noe inn mot sommeren.
For priser ut til kunder, kan du se Gudbrandsdal Energis kraftavtaler her.
Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ser ligger det an til noe høyere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 7 800 i årlige strømutgifter for 2017. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose.
Dagens cyber angrep aktualiserer cyber sikkerhet også for olje- og gassbransjen. Allerede i august 2014 ble mer enn 50 bedrifter i oljebransjen forsøkt hacket. I følge Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) var det tidenes største hakcingangrep mot norsk olje- og energibransje.
Det eneste som er sikkert er at bransjen kommer til å bli utsatt for nye og hardere angrep.
Oljebransjen digitaliseres
I olje- og energibransjen er IT-løsninger sammenkoplet i datanettverk og en integrert del av produksjonssystemene. Alle vet at du ikke skal klikke på vedleggene i spammails, men er din virksomhet trygg i en digitalisert fremtid?
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Høyere sannsynlighet for cyberangrep
Tradisjonelle sikkerhetsanalyser beskriver sannsynlighet for feil som kan føre til uønskede hendelser. Disse analysene ligger til grunn når barrierer designes for å redusere sannsynligheten for at feil oppstår, og for å redusere konsekvensene dersom feil likevel skjer.
– Når barriene er basert på software og IT-styrte systemer med både sensorer og aktivatorer sammenkoblet i nettverk, så øker sannsynligheten for at disse sikkerhetsbarrierene blir utsatt for cyberangrep, forklarer Boye Tranum, Senior Expert Security Services i DNV GL Oil & Gas.
Det betyr at flere barrierer kan bli kompromittert og nøytralisert samtidig.
Cyberangrep kan føre til tap av menneskeliv
-Flere av barrierene vil da ikke kunne virke som antatt, forteller Tranum. I olje og gass sektoren kan feil ha store konsekvenser, både for menneskeliv, miljøet og verdier.
Her er olje- og energibransjens mest sårbar
DNV GL har lang erfaring med å analysere hva som kan gå galt når det gjelder cyberangrep. Selskapet har identifisert følgende områder der industrielle systemer i olje- og gassektoren er mest sårbare:
Mangel på opplæring og opplysning om cybertrusler bland ansatte
Ekstern login for operasjon og vedlikehold
Bruk av standard produkter med kjente sårbarheter
Mangelfull systemoppdatering og virusbeskyttelse
Bruk av mobile datalagringsenheter
Utilstrekkelig oppsplitting av datanettverk
Økende bruk av nettverk mellom offshore og onshore installasjoner
Utilstrekkelig fysisk beskyttelse av datarom og kabinetter
DNV GL anbefaler følgende grunntrinn for å beskyttes seg mot cyberangrep:
Sikre etablerte sikkerhetsbarrier mot cybersårbarheter
Gi opplæring og opplysning til ansatte om cybertrusler
Redusere cybersårbarheten knyttet til bruken av og kontakten med mindre samarbeidspartnere og underleverandører, som ofte representerer en betydelig risiko grunnet lavere kompetanse og kapasitet innen cybersikkerhet.
Det er irriterende å måtte oppdatere software, men…
Det er også viktig å sørge for vedlikeholdsrutiner som sikrer at softwarebaserte systemer, er oppdaterte (slik som patching, backup og antivirusbeskyttelse), og for teknisk forbedring av nettverksarkitektur (bedre segregering og nettverksvedlikehold).
Det handler ikke kun om teknologi
-Men som oftest er det ikke de tekniske løsningene det første som bør forbedres. Det er en sterk sammenheng mellom teknologi, arbeidsprosesser og menneskene i en organisasjon. Alle disse faktorene er viktige for å redusere cybersårbarheter, sier Boye.
Sjekk deg!
Han utfordrer alle til å ta en cyberreadyness sjekk. Den kan raskt gi et overblikk på hvordan din virksomhet ligger an.
Klikk på appen her…
Eller send oss en mail.
Følg oss på Facebook
AP-ordføreren på Røst er motstander av oljeutvinning ved øy-paradiset, men sier rett ut at kommunen ikke har klimamål.
– Personlig er jeg helt i mot oljeutvinning på Nordland 6. Vi er redde for fisken vår. Renommeet til Røst står også i fare. Tørrfisk fra Lofoten, fersk fisk fra Lofoten, rent vann i havet. Hvis folk nedover i Europa får greie på at vi skal begynne med sånne ting her så spørs det, sier Røst-ordfører Tor Arne Andreassen til enerWE.
Vi kan dessverre ikke se Nordland 6 fra Andreassens kontor. Utsikten er dominert av et grusbelagt område der det snart blir kunstgressbane.
Tor Arne Andreassen (AP) er ordfører på Røst, men kommer opprinnelig fra naboøya Værøy. Foto: Fredrik Drevon.
Leteområdet Nordland 6 ved Røst har i mange år vært en frontlinje i den norske miljødebatten. Ifølge snl.no er Nordland 6 i «den spesielle situasjonen at mesteparten av området er juridisk åpnet for letevirksomhet etter petroleumsloven, men holdes stengt politisk.»
Nesten alle skal med
Andreassen forteller at han ikke var på Arbeiderpartiets landsmøte i april, der partileder Jonas Gahr Støre sa at Norge «skal lede an i et internasjonalt krafttak for å redde havets helse.»
Samtidig står det i partiprogrammet for 2017-21 at AP åpner for å konsekvensutrede petroleumsaktivitet i Nordland 6.
– De skulle gå inn med et kompromiss om å verne Lofoten. Men de verner jo kun Lofotodden og bortover der. Så den verningen til AP når ikke frem til Røst, sier Andreassen.
– Skal de lete etter olje må de bruke seismikk, noe vi vet har forstyrret fisken tidligere. Dessuten er det områder for gyting av torsk, sei og hyse utenfor Røst.
Fisk fra Røst er svært ettertraktet i blant annet Italia. Foto: Fredrik Drevon.
FrP har vært enda tydeligere enn AP på at de vil satse på olje, og skriver på sine nettsider at «Oljesektoren må sikres nytt leteareal – arbeidsledigheten må bekjempes.»
Partiet mener videre at oljeutvinning er nødvendig for å løfte næringslivet i Nord-Norge, og for å møte et økende globalt energibehov.
Øyvind Korsberg, stortingsrepresentant for FrP fra Troms, og medlem av Energi- og miljøkomiteen, har ikke besvart våre spørsmål om oljevirksomhet på Nordland 6.
Langt til butikken
Det som gjør mest inntrykk på Røst er ikke tørrfisken på hjellene, eller ørnens vingespenn, men Joker-butikkens beliggenhet.
Øykommunen 100 kilometer vest for Bodø er ekstremt desentralisert, selv etter norsk standard.
Til tross for at Røst bare har 535 innbyggere (4. kvartal 2016) og totalt syv kilometer vei, har man valgt å plassere kommunens eneste dagligvarebutikk tre kilometer fra rådhuset, skolen og kirken, som kan kalles sentrum. Dermed er bilen et naturlig valg for mange.
Ordfører Tor Arne Andreassen (AP) midt mellom kirken, skolen og rådhuset. Foto: Fredrik Drevon.
– Hvis man ikke skal lete etter olje her, bør ikke også Røst bidra til mindre bruk av olje. Det er noe med å følge i praksis det man står for?
– Vi kunne selvfølgelig ha snakket om sykkeløya Røst og elbiløya Røst, for dette er helt ideelt her, men det handler om kostnad og hva folk vil. Det er ikke mye olje som ligger her. Du kan like gjerne la det ligge. Teknologien er kommet dit at de kan presse mer ut av de gamle oljefeltene, sier ordfører Tor Arne Andreassen.
– Noen kommuner har klima- eller miljømål. Har Røst det?
– Nei.
– Har du tenkt på det?
– Nei. Jeg har ikke tenkt på det. Jeg skal være ærlig på det, sier Andreassen.
Røst kommune ønsker å bygge en ny skole til 40 millioner, noe som betyr mer lån for en kommune syltet i gjeld. Foto: Fredrik Drevon.
Vasser i gjeld
Ifølge Andreassen produserer Røst fisk for 600 millioner i året. Likevel var gjennomsnittsinntekten på Røst 286 220 kroner.
Benyttede midler til forebygging og bekjempelse av barnefattigdom i Røst kommune var i 2015 på 171 500 kroner, ifølge et dokument enerWE har fått innsyn i.
Røst kommunes netto lånegjeld er 102,445 kroner per innbygger. Tallet for hele landet er 62,704 kroner per innbygger.
Andreassen gir ikke noe klart svar på hvorfor kommunen har så stor gjeld, utover at Røst var på ROBEK, et register over kommuner og fylkeskommuner i økonomisk ubalanse.
– Jeg overtok i 2011. På fire år jobbet vi oss ut av ROBEK igjen. De siste årene har vi hatt pluss i regnskapet vårt.
– Når har dere nedbetalt gjelden?
– Jeg tror ikke vi noen gang får til det, for vi har behov for å bygge ny skole. Da må vi kanskje opp med ytterligere 40 millioner i lån.
Ballbingens sleivete konstruksjon og manglende vedlikehold kan tyde på at Røst vil få utfordringer med den nye kunstgressbanen. Foto: Fredrik Drevon.
På inntektstoppen i Røst troner John Bjarne Holm, daglig leder i Røst fiskeindustri, med 12,4 millioner i inntekt og 42,2 millioner i formue i 2015.
Det er langt ned til nestemann. Geir Børre Johansen står oppført med 1,9 millioner i inntekt, og 26,7 millioner i formue.
– Med tanke på den enorme verdiskapningen fra tørrfisk, står det ganske dårlig til her? Hvorfor er det så og si ingen gründervirksomhet her?
– Det er et godt spørsmål. Det var mer gründervirksomhet for noen år tilbake. Det har stoppet opp. Fiskeflåten på Røst har alltid vært små sjarker. Folk har kombinert bonde- og fiskeryrket.
Ifølge Andreassen har det alltid vært arbeid på land til så og si alle som bor på Røst.
– Her er ingen sosial nød. De fleste jobber og tjener sine penger og har det godt. Vi fisker opp fisken på vinteren, men så henger den til tørk og det er den torsken, tørrfisken, vi produserer nesten bare tørrfisk.
– Det er tørrfesken som gir lys i husan resten av året, sier Andreassen.
Mange steder på Røst kan man se fisk henge til tørk. Foto: Fredrik Drevon.
Nesskongenes makt
Andreassen sier at hvis røstværingene ikke får tilgang til tørrfisken, og ikke kan henge den opp i disse perfekte omgivelsene for tørking, så kan folk forlate øyriket for godt.
– Røst blir kanskje som en plattform. Du flyr folk inn for å arbeide. Dette det er den beste plassen i verden å tørke tørrfisk på. Så lenge verden har behov for tørrfisk, vil det være aktivitet på Røst, men det er ikke sikkert at det bor folk her, sier Andreassen.
– Jeg bruker å si at Røst kommer aldri til å overleve på sykkelturister.
Andreassen forteller at innenfor fiskeri har Røst seks bedrifter, pluss Jangaard som kom på 2000-tallet og etablerte seg med fiskeproduksjon. Det er de samme aktørene som driver turisme.
– De er eiendomsaktører, de har hoteller, alle mulighetene.
– Nessekonger, rett og slett?
– Ja, på en måte kan du si det. Men her er det ikke forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.
Selv om Røst har flyplass med daglige flygninger til Bodø, og gode fergeforbindelser, er ikke Andreassen overbevist om at en turistboom på Røst er mulig eller ønskelig.
Røst har 230-40 overnattingsplasser på Røst, og 6000-7000 besøkende årlig.
– Jeg tror ikke de som driver dette i dag har tatt det alvorlig. Nå har vi noen prosjekter på gang hvor vi skal jobbe med reiseliv og næringsbasert kultur. Vi har ansatt en prosjektleder nå, og har lyst ut stillingen som næringssjef. Kanskje kommer det noen nye ideer.
– I fjor hadde hotellene en økning på 21 prosent. Potensialet er enormt. Men så er spørsmålet: Vil vi ha det sånn som de har det på Lofoten? Nå kjøres prosjektet med forvaltning for å være klar for å ta imot turistene hvis det skulle bli en boom.
Temperaturen på Røst er ganske stabil gjennom året, men lyset har fantastiske variasjoner fra time til time. Foto: Fredrik
Andreassen er oppgitt at kommunen ikke får mer skattepenger av verdiene som skapes lokalt.
– Vi får tilbake en overføring per hode, som man får ellers i landet. Jo færre vi blir, jo mindre penger får vi. Så Røst kommune er på en måte fattig, hvis vi ser på det som en bedrift.
– Men du får jo inntektsskatt fra John Bjarne Holm?
– Han betaler noen kroner i skatt. Men all bedriftsbeskatning fra AS går rett til staten.
– Nå bidrar jo staten blant annet kirke og NAV?
– Ja, vi får jo noen kroner tilbake. Kirke er det kommunen som betaler, men staten lønner presten.
Andreassen mener de er merkelig at man bare får tilbake 40-50 millioner fra staten når man «leverer 600-700 millioner til felleskassa sånn generelt.»
Denne kirkegården ligger rett ved Røst flyplass. Mange av gravsteinene er restaurert med nye navneplater. Foto: Fredrik Drevon
Fiske ikke størst på Røst
Ifølge ordføreren er det 51 årsverk i Røst kommune fordelt på cirka 70 personer. De statlig ansatte er to på NAV, samt politiet og presten.
Målt i antall personer i arbeid er landbruk og fiske ifølge SSB bare den fjerde største næringen på Røst, med 42 sysselsatte. De tre største næringene er:
Varehandel, hotell, restaurant, etc. (73)
Sekundærnæringer (71)
Helse- og sosialtjenester (48).
– På vinteren er det sysselsatt 160-180 personer i fiskerinæringen. Alle som bor på Røst har jobb. Men vi har for lite folk, så vi henter 130 utenfra. De fleste kommer fra Polen og baltiske land.
Her ser vi blant annet bedriften Røst sjømat. Foto: Fredrik Drevon.
Det bare er sånn
I tråd med Norges kulinarisk tradisjon, er det på Bodø-Røst-fergen hamburger med pommes frittes, og annen generisk veikromat på menyen. Du kan også få karbonadesmørbrød med brun løk og et symbolsk salatblad. Bacalao får du ikke.
På Coop i Oslo selges tørrfisk snacks til 1500 kroner kiloen. En pakke på 30 gram koster 52 kroner. Fisken er tatt i land på Leknes i Lofoten, men pakket på Island.
– Hvorfor får jeg ikke kjøpt tørrfisk-snacks fra Røst på Coop, Rema eller Kiwi?
– Det er et paradoks. Vi er en råvareprodusent. Vi sender fra oss råvaren. Når vi drar til Italia ser vi hva de lager av fisken der nede. Så er det også slik at den tørrfisken vi sender har en varighet på flere år. Det er ikke noen datostempling. Men så snart du gjør noe med den, har du en datostempling, sier Andreassen.
– Men det er vel ingen unnskyldning for å ikke tjene penger på fiskeprodukter?
– Ja, det er jeg helt enig i. Det er et paradoks.
– Fiskeribedriftene kunne bidratt til å finansiere den nye skolen til 40 millioner, hvis de hadde tjent mer?
– Jo, selvfølgelig, men de er veldig flinke til å bidra i samfunnet, også økonomisk, både til hallen her og kunstgressbanen. Vi har en eiendomsskatt på 4 promille som mange irriterer seg over. Vi får inn 4 millioner i året på det.
Bebyggelsen på Røst er ekstremt spredt. Mange av husene har fortsatt fasader av eternittplater. Foto: Fredrik Drevon.
En kamp mot vindmøller
Planene om vindmøller på Røst har foreløpig ikke blitt noe av. NVE ga i 2011 Vindkraft Nord konsesjon på å bygge og drive tre vindmøller på 9 MW effekt.
Ifølge NVE ble tillatelsen «påklaget bl.a. av Meteorologisk institutt av hensyn til eksisterende værradar på Røst.» NVE trakk dermed tillatelsen tilbake.
– Det var også snakk om å sette havparker, som de kunne plassert ved Stavøya, skjult for folk, men jeg tror det ville kostet for mye. Det kan jo hende dette kommer opp igjen i den grønne diskusjonen, sier Andreassen.
– Hva med solceller her på Røst?
– Vi har snakket om det, men ikke kommet i gang med noe. Noen hytter har solcellepaneler og det funker fantastisk, sier Andreassen.
– Hva skal du gjøre med Jonas Gahr Støre? Skal du møte ham?
– Hvis jeg får anledning til det, så kan jeg gjerne møte ham. Jeg har ikke hilst på ham ennå. Når det gjelder Nordland 6 har jeg i mange sammenhenger gitt uttrykk for hva jeg mener. Hvis de ikke respekterer det, da takker jeg heller for meg.
Andreassen vedgår at han ennå ikke har invitert Støre til Røst, men sier det kan bli aktuelt hvis Støre blir statsminister.
– Spesielt i år har det vært mange politikere fra forskjellige partier her. I forbindelse med at Natur og Ungdom hadde et oljemøte her, kom alle partiene bortsett fra Høyre, FrP og AP. Det var nei-partiene som kom, så det ble ikke den store debatten.
– Vi fikk også besøk av Kommunalkomiteen, som ser på kommunereform, inntekter og overføringer. Det er ikke bare enkelt å drive næringsvirksomhet på Røst. Hvis ikke fiskerne får fisken på land på Røst mellom januar og påske, får vi ikke tørrfisk. Da vil oppkjøperne gå andre steder. Da blir det ikke lys i husan de neste årene.
Kan bli et modellsamfunn
Til tross for en folkevekst i 2016 på minus 16 personer håper Andreassen innbyggertallet på Røst stabiliserer seg fremover.
– Det er 53 elever på skolen. Hvis vi bygger en ny skole, bygger vi for 65 elever. Nåværende skole er en falleferdig betongkloss fra 1966. Vi har basseng nederst i skolen som vi skal ta vare på og legge tak over.
Røst har et rikt kulturliv og stor gjestfrihet. Blant annet ble vi invitert på et foredrag arrangert av den lokale Dante Alighieri-foreningen.
Primuns motor i foreningen er kommunelege Kjell-Arne Helgebostad, som kommer fra Asker.
Med en inntekt på 1,6 millioner, har Helgebostad den fjerde høyeste inntekten i kommunen. Han kom til Røst første gang som turist i 2004, men har bodd her fast i tre år.
– Motstanden mot lokal oljeutvinning er sterk på Røst, men fraværet av klimamål i kommunen tyder vel på at folk her synes det er ok å utvinne olje i et annet øyparadis langt unna?
– Jeg tror denne typen spørsmål vil tvinge seg frem også i lokalpolitikken etterhvert. Jeg stilte selv miljøspørsmål til kandidatene i kommunevalget, sier Helgebostad.
Han kjører selv elbil, og mener forholdene på Røst ligger veldig godt til rette for et miljøvennlig liv med elbil og sykkel.
– Vi produserer mat her ute av topp kvalitet, det er ikke lenge siden tørrfisk fra Lofoten har fått EUs PGI-merke, og er dermed anerkjent som lokalprodusert delikatesse på linje med Parmaskinke og Champagne.
– Jeg håper og tror at Røst kan bli et modellsamfunn. Ofte er et såkalt grønt liv også et godt liv og et sunt liv. Når vi sykler i stedet for å kjøre bil, er det bra både for oss selv og for miljøet, sier lege Kjell-Arne Helgebostad til enerWE.
Kjell-Arne Helgebostad er legen på Røst, og mener kommunen kan bli et modellsamfunn. Foto: Fredrik Drevon.
Joker på Røst ligger en halvtimes gange fra sentrum, slik at de fleste velger bil som transportmiddel. Foto: Fredrik Drevon
enerWE har fått støtte av Fritt Ord til å skrive en serie med artikler om det «grønne oljeskiftet». Her skal vi ta for oss forskjellige problemstillinger knyttet til utfordringene rundt forurensning og klimagassutslipp i olje- og gassbransjen, samt hvordan nettopp denne bransjen er bærebjelken i finansiering av den norske velferdsstaten. Dette er den andre artikkelen i denne serien. Den første handlet om karbonfangst.
Les også: Greenpeace: – Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor
