Fra og med i dag går vi fra å sende ut nyhetsbrevet vårt ved litt ujevne intervaller til å sende det ut en gang hver dag. Det skjer ved lunsjtid, og vi har valgt å kalle det for dagens lunsjpakke.
Tanken er å gi en enkel oversikt over våre saker det siste døgnet, og sende det på et tidspunkt der man får med seg dagsaktuelle hendelser og nyheter inn til lunsjpraten.
Hvis du ikke allerede har gjort det, kan du melde deg på her. Hvis du synes det blir for mye å oppdateres hver dag, kan du følge avmeldingslenken nederst i nyhetsbrevet. Lunsjpakken sendes kun ut til de som har registrert seg.
Vi publiserer også våre saker på Facebook og på Twitter.
I går, torsdag 11. mai, la regjeringen frem revidert statsbudsjett. Der justerte de på budsjettet, og fokus lå på hvem som fikk mer penger, samt at regjeringen nå legger opp til å bruke 4,7 milliarder kroner mindre.
Som vanlig er det lite fokus på selve inntektene. De tas stort sett for gitt, og det ble opp til interesseorganisasjonen Norsk olje og gass å fortelle at det reviderte statsbudsjettet faktisk viser at olje- og gassbransjen bidrar med hele 54 milliarder ekstra kroner i år. Hadde en slik ekstrainntekt kommet fra en hvilken som helst annen bransje hadde det vært toppsak i alle nettaviser og det hadde dominert enhver nyhetssending, men slik er det ikke når det kommer fra olje- og gassbransjen.
Inntektene har uansett veldig mye å si for budsjettet, og noen små justeringer av prognoser kan gi store utslag. Når enerWE leter i budsjettet ser vi at regjeringen har oppdatert forventningen om årets oljepris fra 425 til 444 kroner pr. oljefat.
I det opprinnelige statsbudsjettet ble det lagt til grunn en forventning om at oljeprisen i år i snitt ville ligge på 425 kroner fatet. Da budsjettet ble lagt frem så det ikke så lovende ut, men i tiden frem til jul løftet oljeprisen seg ganske kraftig. Den så også ut til å holde seg stabilt lenge i år, og frem til helt nylig holdt den seg godt over 425 kroner.
I dagene før fremleggelse av revidert statsbudsjett svingte den imidlertid over og under 425 kroner.
Grafen viser oljeprisen omregnet til norske kroner hittil i år. Den røde streken viser forventet oljepris i det opprinnelige statsbudsjettet, mens den grønne viser den oppdaterte prisforventningen i det reviderte statsbudsjettet.
Sånn sett kan det se ut til at departementet har vært uheldig med timingen for når de valgte å jekke opp forventet oljepris.
Når enerWE spør finansdepartementet om hvordan de har kommet frem til sin oppdaterte prisforventning, får vi høre at de har tatt utgangspunkt i prisene i terminmarkedet.
– Det er prisene i terminmarkedet i begynnelsen av mai, samt dollarkursen på samme tidspunkt, som ligger til grunn for anslaget på råoljeprisen, skriver finansdepartementet i en epost til enerWE.
437 kroner neste år
Interessant nok forventes det i revidert statsbudsjett at oljeprisen vil falle igjen neste år. Der anslår de at den i snitt i 2018 vil ligge på 437 kroner fatet neste år
– At prisanslaget neste år er lavere enn i år følger av forløpet på terminpriskurven (markedet forventer en liten nedgang), skriver finansdepartementet i sitt svar.
Da SSB la frem sine prognoser for oljeprisen i desember i fjor, kom de frem til at den ville ende på 451 kroner i år og 464 kroner neste år. Sånn sett har regjeringen lagt seg under SSB’s forventninger.
Snittpris på 458,08 kroner
Hittil i år har oljeprisen ligget på 458,08 kroner fatet, og den ligger dermed gått over regjeringens oppdaterte forventning og også SSBs anslag. I vår siste månedlige oppdatering om oljeprisens utvikling kom vi frem til at den høye oljeprisen har ført til at oljeinntektene lå ca 5 milliarder kroner foran skjemaet. Regjeringen har dermed litt å gå på før den lave oljeprisen eventuelt ødelegger regnestykket.
Forskjellen på en gjennomsnittlig oljepris på 425 eller 444 kroner er imidlertid betydelig, og det vil gi store utslag for Norges inntekter.
– En enkel virkningsberegning for betydningen av endringer i oljeprisen indikerer at dersom oljeprisen i 2017 blir 10 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017, gir det en økning på 4,3 milliarder kroner i statens netto kontantstrøm. Ved en eventuelt lavere oljepris anslås virkningen å bli den samme, men med motsatt fortegn, har Finansdepartementet forklart til enerWE.
Med det som utgangspunkt kan vi anslå at forskjellen mellom det opprinnelige anslaget på 425 og det reviderte anslaget på 444 kroner fatet vil utgjøre ca 8,17 milliarder kroner. Altså markant mer enn de 4,7 milliardene som Regjeringen reduserer bruken av oljepengene med.
Les også:
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
Etter et kraftig fall i popularitet i fjor, har oljesektoren stabilisert seg på Universums oversikt av Norges mest attraktive arbeidsgivere. Det forteller Universum i en pressemelding.
I fjor opplevde arbeidsgivere i oljeindustrien det største kollektivet fallet på Universums rangeringsliste over de mest attraktive arbeidsgiverne i Norge, vurdert av norske studenter.
– Vi var veldig spente på om dette fallet ville fortsette, men vi ser nå at oljesektoren har stabilisert seg, sier daglig leder Carlo Duraturo i Universum Norge.
Rett nok er det visse oljeselskaper som faller videre i popularitet, men det er også de som klarer å styrke sin posisjon. Det er med andre ord en del som tyder på at faren er over for oljebransjen.
Statoil er stadig Norges mest attraktive arbeidsgiver for ingeniørstudenter, en posisjon de har holdt i en årrekke. Kongsberg Gruppen holder andreplassen de oppnådde i fjor, mens Multiconsult snapper tredjeplassen og sender dermed fjorårets bronsevinner, Sintef, ned til femte.
– Vi ser at det er generelt få og små bevegelser på årets lister, noe som er uvanlig sammenlignet med tidligere år. I fjor falt olja mens bygg- og anlegg økte, mens det i år er ingen bransjer som verken faller eller stiger markant, sier Duraturo.
Den aktøren i toppen som opplever størst bevegelse er Norconsult, som stiger fire plasser fra fjorårets åttendeplass.
– Norconsult har nærmest fast plass i toppen og jeg antar deres relativt sett store økning skyldes den prisvinnende kampanjen ”De 100 utvalgte” som de gjennomførte i løpet av året som gikk, sier Carlo.
– Det er ikke første gangen vi ser at store og kreative kampanjer overfor studentene gir utslag på våre lister. Det spennende blir å se om effekten er langvarig, sier Carlo.
Hvert år spør Universum norske studenter hvor de helst vil jobbe. Resultatene gir ledelsen i noen av de største og mest anerkjente selskapene i landet en pekepinn på om de lykkes i kampen om de beste hodene. Over 13.000 studenter fra 133 studiefelt på 26 universiteter og høyskoler har svart i årets undersøkelse.
Olje- og energibransjen er under press og har de siste årene fått mye negativ omtale.
enreWE ønsker å gi anerkjennelse noen som gjennom 2016 har løftet frem bransjen på en konstruktiv måte.
Programkomitéen for enerWE Communication Conference fungerer som jury.
Prisen ble delt ut på enerWE Communication Conference 2017 denne uken
Kandidat 1.
Alle oljearbeidere som måtte gå ned i lønn og som mister mye av pensjonsordningen sin, men som fortsatt leverer samme innsats eller litt høyere pga. av alle kollegaer som har blitt sagt opp.
Kanditat 2.
Den nye oljen er en del av prosjektet Energi til nye løsninger. Medlemsbedriftene i Norsk olje og gass står bak initiativet.
Frontfigurene i prosjekter er
Emil Yde AasenSivilingeniør produktutvikling og produksjon, NTNU Trondheim
Saresh MohamadMastergrad petroleumsteknologi, UiS
Shara Mabast AliMastergrad petroleumsteknologi, UiS
Eyolf Strømme-SvendsenSivilingeniør bygg- og miljøteknikk, NTNU Trondheim
Katrine Haram OlsenLektor kjemi og biologi, UiO
De fem frontfigurene er nominert fordi de har bidratt med konstruktive innspill inn i samfunnsdebatten om hvor viktig olje og gass er for vårt veldferdssamfunn, samtidig som det er viktig at vi finner flere bein å stå på i tiden fremover.
Kandidat 3.
Kristin Færøvik er administrerende direktør i oljeselskapet Lundin. I tillegg er hun styreleder i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Færøvik er et forbilde i en hardt prøvet industri. Hun er dyktig i sin kommunikasjon overfor ungdommen der hun ofte løfter frem alle mulighetene i oljebransjen for de som velger relevant utdanning i dag.
Hvem vant?
Øverst i artikkelen kan du se videointervju med vinneren!
Solenergi er en ung og lovende teknologi, og forventningene er enorme. Utviklingen går fort, men det er fortsatt fra et relativt lavt nivå.
I dag ble Solenergidagen arrangert på Ingeniørenes hus i Oslo, og enerWE var tilstede for å fange opp hva som skjer i denne delen av energibransjen. Der fortalte Øystein Holm fra Multiconsult om arbeidet han gjør som en del av IEA PVPS task 1 gruppen, samt at han presenterte status og trender for solenergien.
– I fjor gikk markedet opp til 75GW, og det har skjedd de siste ti årene, sier Holm.
Av dette står Kina alene for over 34 prosent, mens USA følger på andre og tredjeplass med henholdsvis 14,7 og 8,6 prosent.
– Kina har seilt opp som den største produsenten, men også den største installatøren av solceller, sier Holm.
Han viste til at Asia har tatt over markedet med 60 prosent av kapasiten.
Selv om det har gått fort å komme opp i 75GWh er det fortsatt et godt stykke igjen til andre mer etablerte energiteknologier. Utviklingen har imidlertid gått raskt nok til at det begynner å gi ordentlig utslag i kraftstatistikken til stadig flere land.
– Nå begynner det å bety en god del for strømforsyningen i en del land, sier Holm.
Hvorvidt man er positiv eller avventende innstilt til solenergi kan i relativt stor grad avgjøres av hva man tror om hvor fort utviklingen kommer til å gå fremover. Her spiller IEA (International energy Agency) en viktig rolle. Deres prognoser tillegges stor vekt av blant annet olje- og gassnæringen.
Solentusiastene er imidlertid ikke like begeistret, og mener stort sett at de underslår hvor fort solenergi og annen fornybar kraft faktisk vokser.
Som en del av IEA PVPS task 1 gruppen er Holm på en måte en del av systemet, men han har ikke støttet IEA-prognosene.
– Vi har formidlet norsk kritikk mot IEAs prognoser. De har systematisk undervurdert utviklingen år etter år, forteller han.
Han tilskriver det konservative holdninger, og tror ikke det ligger noe mer enn det bak det han og solenergibransjen mener er konsekvent undervurdering av solenergien.
Solenergien har så langt vært avhengig av subsidier for å lokke frem investeringer, og slik vil det nok fortsette en stund til. Det har likevel kommet noen prosjekter som ikke er avhengig av støtte.
– I økende grad er markedene selvdrevet og ikke insentivdrevet, forteller Holm.
Dette skyldes i stor grad en kraftig kostnadsreduksjon i kombinasjon med prosjekter som med iverksettelse noen år frem i tid.
Norge ligger imidlertid litt etter resten av Norden i dette markedet.
– Danmark har et 70MWh market, vi har 11MWh i Norge. Tidsmessig ligger vi omtrent fem år bak Sverige i utviklingen, sier Holm.
Han ser imidlertid flere lyspunkter.
– 8 av de 10 største solanleggene ble installert i fjor, sier Holm.
Les også:
Ikea vurderer å selge solcelleløsninger i Norge
Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
I dag ble det reviderte statsbudsjettet for 2017 lagt frem av regjeringen. Som vanlig når statsbudsjetter legges frem, er det mest fokus på hvem som får mer penger og hvem som eventuelt får mindre. Fullt så mye oppmerksomhet får ikke inntektene, eller de som bidrar med de.
I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn at statens inntekter fra petroleumsvirksomheten blir 179 mrd. kroner. Det er 54 milliarder mer enn i 2016, forteller bransjens interesseorganisasjon Norsk olje og gass.
– Det viser nok en gang betydningen petroleumsnæringen har for å finansiere det norske velferdssamfunnet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
Schjøtt-Pedersen advarer mot at vi i fremtiden kan ta et høyt inntektsnivå for gitt. Han mener industripolitikken til oljefiendtlige partier vil ta Norge i feil retning.
– Skal vi opprettholde inntektene i fremtiden er det av avgjørende betydning at de store partiene står sammen om å sikre den norske velferden. For å opprettholde inntektene trenger vi et høyt aktivitetsnivå i olje- og gassnæringen de neste tiårene, sier Schjøtt-Pedersen.
Les også:
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Oljeinntektene ligger 5 milliarder foran budsjettet
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
