Kronikk av Knut Lockert, daglig leder i Distriktenes energiforening (DEFO) og redaktør av defo.no
Om man måtte mene nettleien er i overkant dyr, er det greit å vite at mer enn halvparten av det du betaler går til staten som avgifter og ikke til nettselskapet.
I tillegg til merverdiavgiften og en mindre Enova-avgift, er det den særskilte skatten (elavgiften) som fordyrer nettleien. I statsbudsjettet for 2017 ble elavgiften inflasjonsjustert fra 16,00 øre per kWh til 16,32 øre per kWh. Ingen dramatisk økning isolert sett, men når man vet at elavgiften har økt med 37,8 prosent (før siste inflasjonsjustering) siden den sittende regjering tok over makten i 2013, er det god grunn til å oppfordre politikerne til å sette på bremsen. En økning på 37,8 prosent er jo isolert sett helt spinnvilt. En økning av elavgiften er også en økt skattlegging av klimavennlig forbruk. En slik avgiftspolitikk trekker oss definitivt ikke i retning av det grønne skiftet. For selskapene som krever inn avgiftene på vegne av staten, er det også noe frustrerende at kundene i liten grad kjenner til at det er staten som stikker avgårde med mer enn halve kaka.
Nettleien kommer til å øke fremover
Dessuten vet vi at nettleien forventes å øke de neste 10 år med omtrent 30 prosent, grunnet investeringer i en størrelsesorden på drøyt 140 milliarder for en samlet kraftbransje. Dette er investeringer som er nødvendige for å møte framtidens behov for strøm nær 100 prosent av tiden, uansett hvor man bor i landet. Nettselskapene trenger pengene til nyinvesteringer i linjer, kabler, stasjoner og, ikke minst, drift og vedlikehold.
Myndighetene følger med
Selskapene er underlagt tøffe effektivitetskrav fra myndighetene (NVE), og nettselskapene må være både effektive og dyktige for å kunne henge med i framtiden. Sånn må det være. Det viktigste av alt er at strømnettet må kunne levere strømmen til alle landets bedrifter og husholdninger. Dette koster naturligvis masse penger.
Fingrene av fatet
Vår oppfordring til myndighetene er at de opptrer edruelig fremover når det gjelder skattlegging av landets strømkunder. Elavgiften især er blitt brukt som en salderingspost for Stortinget når det har vært behov for litt ekstra penger i statskassen. Det behovet skjønner vi, men ytterligere skattlegging av strømkundene er ikke veien å gå når det trengs penger til all verdens gode formål, som våre folkevalgte skal løse gjennom statsbudsjettet.
Kronikken er skrevet av Knut Lockert, daglig leder i Defo og redaktør av defo.no. Kronikken er tidligere publisert på defo.no. Gjengitt med tillatelse.
Les også:
Vannkraften skattes i hjel
Er du klar for 30% dyrere strøm?
NVE har nå lagt frem siste utgave av sin kvartalsrapport «Ny kraft: endelige tillatelser og utbygging – 4. kvartal 2016«.
Der kommer det frem at NVE, fylkeskommunene og OED tilsammen ga endelig tillatelse til 1,9 TWh ny kraftproduksjon i fjerde kvartal 2016. Totalt er det nå gitt endelig tillatelse til 16,9 TWh kraftproduksjon som ikke er satt i drift eller er under bygging.
Myndighetene har gitt endelig konsesjon eller konsesjonsfritak til tre vindkraftprosjekter med en samlet produksjon på 1,5 TWh og 21 vannkraftprosjekter med en estimert samlet kraftproduksjon på 0,4 TWh.
– De største enkeltprosjektene som fikk konsesjon var vindkraftverkene Øyfjellet i Vefsn kommune og Guleslettene i Bremanger kommune, skriver NVE på sin hjemmeside.
Totalt for 2016 ble det gitt endelig tillatelse til 3,8 TWh ny kraftproduksjon, og 3,1 TWh har fått endelig avslag. Tilsvarende tall for 2015 var endelig tillatelse til 2,7 TWh ny vann- og vindkraftproduksjon, og endelig avslag til 3,4 TWh produksjon.
Ved utgangen av 4. kvartal var 5,9 TWh ny kraftproduksjon under bygging. 4,2TWh av dette er ny vindkraftproduksjon.
Totalt er det nå 16,9 TWh produksjon som har endelig tillatelse til å bygge ut, men som ikke er registrert som bygd eller under bygging.
Last ned rapporten her.
DNV GL har gjort en global undersøkelse der de blant annet ser på digitaliseringen i olje- og gassbransjen. «Short-term agility – long-term resilience» er DNV GLs syvende årlige rapport om utsiktene for olje- og gassindustrien. Den gir et bilde av bransjens prioriteringer for året som kommer, basert på en spørreundersøkelse av 723 erfarne aktører globalt og 139 norske respondenter.
Undersøkelsen viser at digitalisering har rykket raskere oppover på agendaen i olje- og gassbransjen i Norge enn i resten av verden. Fem av ti (52 prosent) norske respondenter forventer at digitaliseringen vil øke i egen organisasjon i 2017, mot 39 prosent globalt. Om lag halvparten (47 prosent) oppgir at de allerede har et større fokus på digitalisering, mot 39 prosent globalt.
Norges entusiasme for digitalisering kommer også frem på spørsmål om hvilke nye teknologier respondentene vil forske på, pilotere, implementere eller investere i. Digitalisering topper listen for 65 prosent av norske respondenter mot 55 prosent globalt.
– Det er positivt å se at den norske olje- og gassbransjen satser på digitalisering i større grad enn internasjonale aktører. Økt satsing på digitalisering, samarbeid og standardisering vil hjelpe industrien å møte kravene til en ny virkelighet og bli mer robust og lønnsom også i krevende markeder, sier Kjell Eriksson, regionssjef i DNV GL – Olje & Gass Norge, i en pressemelding.
Det betyr ikke at jobben er gjort. Undersøkelsen viser at det er betydelige barrierer mot økt digitalisering, og at disse ikke først og fremst er økonomiske, men kulturelle. Flest (36 prosent) oppgir en gammeldags bedriftskultur som en barriere, 29 prosent sier at ledelsen mangler tilstrekkelig digital kunnskap mens 24 prosent oppgir manglende investeringsmidler. Mange fremhever også kunnskapsmangel og en byråkratisk og risikoavers organisasjon som hinder for digitalisering.
Satser også utenfor bransjen
Diversifisering, konsolidering og effektiviseringstiltak vil kjennetegne 2017 i olje- og gassindustrien. Undersøkelsen viser tegn til dyptpløyende forandringer. Nesten halvparten (46 prosent) av de norske aktørene oppgir at de vil diversifisere, det vil si investere mer i muligheter utenfor olje- og gassindustrien.
For å sikre bærekraftig vekst oppgir 25 prosent at virksomheten deres vil investere i fornybar energi i 2017. Hele 61 prosent ser på investeringer i fornybar energi som et langsiktig strategisk skifte. Samtidig mener seks av ti at gass vil spille en viktigere rolle i energimiksen 10 år frem i tid.
– At mange ser etter muligheter utover olje- og gassektoren, indikerer et paradigmeskifte, samtidig som det viser sektorens evne til å tilpasse seg og bygge en mer robust, mangfoldig og bærekraftig energifremtid, sier Kjell Eriksson.
Økt optimisme
Likevel er det tegn på økt optimisme, særlig i Norge, og investeringer fortsetter i alle deler av olje- og gasskjeden. I Norge har prosentandelen som forventer å opprettholde eller øke investeringene, økt fra 36 prosent til 47 prosent. Her skiller norsk sokkel seg positivt ut. Globalt har andelen som vil opprettholde eller øke investeringene falt fra 43 prosent til 39 prosent av respondentene.
Dette gjenspeiles i at norske respondenter i mye større grad opplever at de har lykkes med å kutte kostnader – 85 prosent mot 76 prosent globalt. Men det betyr ikke at man er fornøyd: 87 prosent prosent oppgir at kostnadsstyring har høy eller topp prioritet også i 2017. Dette er en liten nedgang fra i fjor, hvor tallet var 92 prosent.
To tredjedeler (69 prosent) sier at kostnadstrykket fører til mer samarbeid på tvers av bransjen. Standardiseringen øker også, siden dette bidrar til å redusere kompleksiteter ytterligere. Også dette er aktører på norsk sokkel nevneverdig mer opptatt av enn andre – 74 prosent i Norge mot 66 prosent globalt oppgir standardisering som en effektiv kilde til effektivisering.
Andre funn fra de norske respondentene:
Tilliten til vekst i olje- og gassindustrien i 2017 har stabilisert seg (29 prosent i år mot 22 prosent i fjor blant de norske respondentene, 32 prosent mot 30 % globalt). Norske respondenter har imidlertid større tro på at de skal nå egne omsetningstall – 45 prosent i 2017 mot 38 prosent i fjor. Her er de globale tallene 38 prosent mot 40 prosent.
Også når det gjelder prisutviklingen ser vi at de norske respondentene er noe mer optimistiske, 62 prosent tror på en oljepris på over 50 USD mot 59 prosent globalt.
Nærmere ni av ti (88 prosent) norske respondenter forventer økt konsolidering i industrien i 2017 mot 78 prosent globalt. Fire av 10 (40 prosent) forventer også at organisasjonen deres vil ha økende aktivitet innen oppkjøp og fusjoner de neste 12 månedene mot tre av ti (33 prosent) globalt. Dette har økt med 14 prosent fra i fjor.
Andelen som fokuserer på å redusere arbeidsstokken som et kostnadsreduserende tiltak har falt med hele 15 prosent blant norske respondenter – fra 39 prosent til 24 prosent (mot 31 prosent til 25 prosent globalt). Organisatorisk restrukturering topper listen over kostnadsreduserende tiltak med 38 %, etterfulgt av redusering av driftskostnader med 32 prosent.
Rapporten kan lastes ned her.
KRONIKK: Ida Marie Lien, partner i rekrutteringsselskapet Folk AS
Tall fra Statistisk sentralbyrå som ble lagt frem i 18.01.17 viser at olje- og gassindustrien har mistet nesten 50 000 stillinger siden 2013.
Hva kan vi gjøre for å ta vare på kunnskapen som disse innehar, og hindre at den forvitrer?
Etter 2 år som ledig mister man arbeidsledighetstrygden. Nedbemanningen startet for fullt sommeren 2014 – så for mange er dette en realitet i dag. Det haster med å finne løsninger – både for de som spesifikt er blitt overtallige, men også dersom man skal tenke på hva som gagner oss best samfunnsøkonomisk i årene framover.
NAVs rapport om Arbeid og velferd (2016) viser at ingeniører og sivilingeniører med bakgrunn fra petroleumsyrkene går lengre arbeidsledig enn gjennomsnittet av alle arbeidsøkere. De søker også arbeid lengre enn andre ingeniører og sivilingeniører som er arbeidsledige.
Hva betyr dette for valg av utdannelse?
Vi har allerede sett at i 2016 var det for første gang på flere år ledige studieplasser på oljerelatert utdanning hos Universitetet i Stavanger. Det er jo naturlig at det ikke frister i samme grad til å søke seg mot en bransje hvor nesten 50 000 har mistet jobben i løpet av få år – samtidig som vi allerede har begynt å snakke om hva vi skal leve av etter oljen.
Hva betyr dette for næringen?
På sikt øker faren for forvitring av kompetanse, dersom unge i dag velger bort spesialiserte studieretninger. Dersom situasjonen innen olje- og gassindustrien vedvarer noen år til, samtidig som søkermengden til petroleumsfagene går ytterligere ned, risikerer vi å miste en hel generasjon med ingeniører og sivilingeniører.
Vi har for lengst skjønt at behovet for nye arbeidsplasser er stort, men hvor skal de skapes?
Mye er styrt av myndighetene – så det meste av ansvaret ligger i avgjørelse om å:
Bygge ut mer fornybar energi
Sørge for at utbyggingstempoet på norsk sokkel holdes oppe
Bygge ut mer vei og jernbane
Satse på entreprenørskap
Mer fokus på forskning og utvikling
Styrke teknologioverføringen fra olje- og gassindustrien til andre bransjer
Parallelt må man også ha fokus på å sikre kompetanseoverføring fra olje- og gassindustrien til andre bransjer, for den kunnskapen vil være nødvendig for nettopp å skape disse nye arbeidsplassene.
Bransjekompetanse – nødvendig eller ikke?
For 10 år siden var markedet støvsugd for kompetanse med erfaring fra Olje- og gassprosjekter, og utfordringen var da å få Olje- og gassindustrien til å ta imot søkere fra andre bransjer. De kom den gang fra bygg og anlegg, stat og kommune, flyindustrien, helse, utdanningsinstitusjoner – fra de fleste bransjer. Felles for mange var at de hadde en god teknisk plattform som vi visste kunne brukes også innen olje og gass.
Argumentene vi møtte da var at bransjen var for spesialisert, søkerne kjente ikke til viktige standarder, det ble for mye opplæring etc. Etterhvert endret dette synet seg, ettersom man erfarte at motforestillingene ikke stemte.
Og fasiten vet vi jo i dag. Veldig mange av de som er eller har vært ansatt i olje- og gassindustrien, kommer i utgangspunktet fra eller har vært innom andre bransjer underveis.
I dag er det hele snudd på hodet. I vårt møte med både oppdragsgivere fra andre bransjer og potensielle arbeidstakere fra olje- og gassindustrien – går mange av de samme «problemstillingene» igjen:
Mange bedrifter mener selv at kompetansen de har behov for er så spesialisert at det blir for tidskrevende med opplæring av personell fra olje- og gassindustrien
Mange bedrifter mener at personell fra olje- og gassindustrien har for spesialisert kompetanse
Mange bedrifter tror at lønnsforventningene hos personell fra olje- og gassindustrien er vanskelig å matche
Mange bedrifter er usikre på hvor lenge personell fra olje- og gassindustrien vil bli i “deres” bransje
Arbeidssøkere på sin side er usikre på hvilke andre bransjer som faktisk har behov for deres kompetanse og om kompetansen deres kan omsettes til andre bransjer?
Arbeidssøkere lurer på hvilken kompetanse som behøves i andre bransjer? Og ikke minst – hva skal til for å få på plass det som eventuelt mangler?
Manglende nettverk – arbeidssøkere er usikre på om og eventuelt hvor det finnes møteplasser/arenaer hvor begge parter kan møtes
Hvordan legger vi til rette for kompetanseoverføring fra Olje- og gassindustrien til andre bransjer?
Vi kan forbedre mulighetene for omskolering over til andre bransjer: Er du under utdanning i dag har du som hovedregel ikke rett til dagpenger, med noen unntak. Ett tiltak kan være å forbedre muligheten til å kombinere dagpenger med studier over en lengre periode enn det som gjelder i dag.
Vi kan sørge for enda bedre rådgivning for de som mister jobben: På hvilke arenaer kan man møte nye bransjer, hvilken kompetanse er det behov for i andre bransjer, hva skal til for at man skal bli aktuell som arbeidssøker.
Vi kan jobbe med å skape gode møteplasser på tvers: Tilbakemeldinger fra både kunder og kandidater viser at det er et behov for å bli bedre kjent.
I tillegg bør vi kunne tillate større bruk av praksisplasser hvor NAV dekker dagpenger.
Den nye oljen
Vi skal fortsatt leve av olje- og gass og vil få behov for mange av de som nå er overtallige, men kanskje det ikke blir plass til alle. Det er derfor viktig med større fokus på muligheten til mobilitet mellom bransjene, noe som vil bidra til å begrense utfordringene som skapes når en næring blir rammet kraftig av nedbemanning.
Samfunnsøkonomisk er det mye å hente på et slikt fokus. Nå når vi vet at Norge har begynt å bruke av oljefondet – er det viktigere enn noensinne å få gode innspill som kan være med på å bidra til at velferdsbudsjettet ikke må strammes inn mer enn nødvendig i framtiden.
Vi er allerede begynt på diskusjonen om hva vi skal leve av her i Norge etter oljen. Kunnskapen og erfaringen vi har tilegnet oss siden slutten av 60-tallet har gjort oss veldig gode på både å utvikle innovativ teknologi, samt å forbedre eksisterende løsninger. Det er derfor svært viktig å ta være på den fantastiske kompetansen som kommer fra den største industrien vår.
Det er jo akkurat denne kompetansen som er “Den nye oljen”!
Ida Marie Lien er partner i rekrutteringsselskapet Folk AS
KRONIKK: Oluf Ulseth er administrerende direktør i Energi Norge
Fornybar vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass. I tider med lave kraftpriser fører skattepresset til at viktige investeringer i vannkraft skrinlegges. Det er et stort paradoks når Norge skal kutte 40 prosent av klimagassutslippene og legge til rette for grønn omstilling i økonomien.
Vannkraften skattlegges tyngre enn noen annen næring i Norge. Produsentene betaler i dag selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgift og grunnrenteskatt. Sistnevnte er en særskatt etablert for å tilbakeføre såkalt superprofitt fra naturressurser til fellesskapet. Men i dagens kraftmarked er det ikke lett å få øye på noen superprofitt. De siste årene er kraftprisen halvert og to av tre kroner har forsvunnet fra kraftselskapenes bunnlinje.
Et sentralt problem med grunnrenteskatten er at det ikke gis fradrag for rentekostnader, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det fører til at jo svakere resultat et lånefinansiert vannkraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. I noen tilfeller må kraftverket betale over 100 prosent av overskuddet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å investere i fornybar energi.
For investeringer trengs. Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.
Når gamle kraftverk først skal rehabiliteres, vil det ofte lønne seg å velge mer moderne teknologi og nye løsninger for å utnytte vannet enda bedre. Et eksempel er det 70 år gamle Hensfoss kraftverk i Buskerud, hvor en oppgradering av kraftverket vil gi 20 prosent økning i energiproduksjonen. Dette alternativet er samfunnsøkonomisk best, men skattetrykket gjør det til et tapsprosjekt for eieren.
Vannkraften er avgjørende for å nå norske klimamål, fordi elektrisitet kan erstatte fossil energibruk i mange samfunnssektorer. Tilgang på ren kraft til konkurransedyktig pris legger også grunnlag for nye arbeidsplasser i industrien og andre kraftkrevende næringer.
Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen som ble behandlet av Stortinget like før sommeren. I statsbudsjettet for 2017 foreslår imidlertid den samme regjeringen å øke særskatten for vannkraft. Dette er politikk som ikke henger sammen og som vil undergrave et av Norges fremste konkurransefortrinn i det grønne skiftet vi står foran.
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
40.000 oljejobber har forsvunnet de siste årene. Det er dramatisk for de det gjelder, men det er også dramatisk for oss som foreløpig ikke er direkte rammet.
Vi nyter alle godt av den norske velferdsstaten, som i stor grad er finansiert av inntektene fra petroleumsindustrien. 20 % av statsbudsjettet finansieres av olje- og gass.
Skal vi sage av greinen vi sitter på?
Majoriteten av det norske folk er enige om at vi må plante nye trær. Vi må finne ut hva vi skal leve av ved siden av olja.
Det som er interessant er at også veldig mange mener vi skal sage av greinen vi sitter på, og fase ut olje- og gass raskere enn hva som er økonomisk forsvarlig.
I forkant av høsten stortingsvalg foregår det en massiv kommunikasjonskamp mellom de som ønsker konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og de som ønsker varig vern.
Les også: Hva innebærer en konsekvensutredning?
Samtidig er vannkraftens rolle i det grønne skiftet sterkt underkommunisert. 96,1 % av Norges kraftproduksjon kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet
Les også: Vi har vært utslippsfrie fra dag én
Hvem skal tjene penger på olje og gass?
Ifølge IEAs World Energy Outlook 2016 vil olje og gass være en bærebjelke i verdens energikonsum i 2040. Dersom vi ikke åpner opp nye felt i nord, så mener jeg at vi sager av greinen vi sitter på.
Verden har behov for energi, og vi kan velge om vi skal hente inntekter fra dette markedet eller overlate det til andre olje- og gassproduserende land.
Er vi på vei til å ødelegge jordkloden?
Jeg tror klimaendringene er menneskeskapte, og jeg er dypt bekymret for de skadene vi påfører jordkloden vår. Jeg har to små døtre som jeg håper får vokse opp i et bærekraftig miljø.
Jeg er veldig glad i gå langrenn, og jeg har bygget et hus nærme markagrensa i Oslo. Det er ergerlig at det ikke er nok snø til å få testet skia. Av og til lurer jeg på om de milde vintrene skyldes global oppvarming?
Er vi mordere?
Jeg er klar over at det å bekymre seg over de norske vintrene er navlebeskuende. Global oppvarming skaper store naturkatastrofer som igjen fører til migrasjon og store flyktningstrømmer. Vi må tørre å innrømme at global oppvarming ødelegger livet til store folkemasser. Global oppvarming tar livet av store folkemasser.
Skal vi tenke på oss eller dem?
Selv om jeg er for konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, så synes jeg det er vanskelig å stå 100 % for dette synet. Jeg har problemer med å svare godt for meg når jeg diskuterer med kunnskapsrike ambassadører for miljøvern og klimaforkjempere.
Jeg har tidligere skrevet om det store skillet mellom østlandet og vestlandet. Veldig mange på østlandet gir totalt blaffen i de som nå er hardt rammet på vestlandet. Det angår ikke østlendingene. Det er oss på østlandet og de andre på vestlandet.
Les også: Oljen skiller øst og vest.
Tilsvarende så har jeg lett for å tenke at klimaendringene ikke vil ramme oss her i trygge Norge. Jeg har lett for å tenke at det er viktigere å bygge arbeidsplasser i Norge, enn å bidra til et bedre liv for de andre der ute. Det er oss i Norge, og de andre i utlandet. Vi kan jo bare innføre strengere innvandringspolitikk dersom klimaflyktningene dukker opp på norskegrensa. Og så kan vi LIKE og DELE bildene av de som må snu og reise tilbake. Eller er det ikke så enkelt allikevel?
Det grønne skiftet har en pris
Forrige uke publiserte vi en sak der Aftenposten mener at strømmen vil bli 30 % dyrere.
Les også: Er du klar for 30 % dyrere strøm.
Årsaken er at den rene kraften skal eksporteres og erstatte uren kraft sørover i Europa. For å gjøre dette må det bygges kabler, og denne utbyggingen alene vil presse strømprisene opp noen øre per kilowattime.
Dette er det nordiske bidraget i den europeiske klimadugnaden, sier Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Det er lett å sitte på en cafe på Grünerløkka og si at vi må fase ut olja, og at vi må satse på det grønne skiftet. Det er vanskeligere å svelge det faktum at det grønne skiftet har en pris.
Uten inntekter fra petroleumsindustrien vil Norge få store utfordringer med å finansiere det grønne skiftet.
Les også: Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Derfor samler vi alle som jobber med kommunikasjon
Den 10. mai arrangerer vi enerWE Communication Conference. For fjerde året på rad samler vi nøkkelpersonene innen kommunikasjon i olje- og energibransjen.
Med oss i programkomitéen har vi Olje- og energidepartemenetet, Norsk olje og gass, Energi Norge, Norsk Industri, SINTEF og NTNU.
Vi mener at kommunikasjon aldri har vært viktigere enn nå, og vi har derfor valgt å la årets konferanse få et mer politisk preg.
Vi jobber i disse dager med å ferdigstille konferanseprogrammet. Foreløpig er følgende bekreftet:
Olje- og energidepartementet: LoVe me or leave me – Formidling i en verden av absolutter v/Ole Berthelsen, Kommunikasjonssjef
Statoil ASA: Statoil post Parisavtalen. Hvordan kommunisere en bærekraftig petroleumsindustri? v/ Øistein Johannessen, Vice President Communication Development and Production Norway
Nordea: Hvorfor skriver mediene kun om oljeprisen og sjelden om gassprisen?? v/Thina Margrethe Saltvedt,Chief Analyst Macro/Oil
Norsk olje og gass: Erfaringer fra prosjektet «Den nye oljen», v/Tommy Hansen, Kommunikasjonsdirektør og studentene som deltar i prosjektet
SINTEF: «CCS» (CO2-håndtering)-spøkelset: Det har gått fra HOT til NOT til HOT igjen v/Nils Røkke, Bærekraftsdirektør
Skagerak Energi: Hvorfor er vannskraftens rolle i det grønne skiftet underkommunisert? v/Thor Bjørn Omnes, Kommunikasjonssjef
First House: TBA, v/Håkon Borud, Seniorrådgiver
Forfatter Maria Amelie: Oil or nothing? Med unntak av oljebransjen er vi fryktelig dårlige i Norge til å vite hva vi er gode på og kommunisere det internasjonalt. Vi har industrier, forskere og gründere i verdensklassen, men vi kan ikke navn på dem og vi fremsnakker dem aldri. v/Maria Amelie
Erik Hanøy: Hvordan motivere de som blir igjen etter store nedbemanningsrunder?
I tillegg vil det bli politisk paneldebatt ledet av Anders Lie Brenna, Ansvarlig redaktør, enerWE AS.
Med enerWE Communication Conference løfter vi strategisk kommunikasjon opp på agendaen. Her skal næringslivsledere, kommunikasjonsdirektører, kommunikasjonsrådgivere, HR-direktører og politikere dele erfaringer.
De dyktigste på kommunikasjon vinner
Olje- og energibransjen står midt i en stor omstilling. Det norske velferdssamfunnet er avhengig av oljeinntektene i lang tid fremover. Høstens valg vil legge store føringer for oljeutvinning i nord. Klimaendringene skremmer meg.
De som er dyktigst på kommunikasjon vinner frem. Derfor har kommunikasjon i olje- og energibransjen aldri vært viktigere enn nå.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
SSB har i dag lagt frem flere tall om det norske arbeidsmarkedet og arbeidsledigheten. Totalt har ledigheten falt til 4,7 prosent på landsbasis, men den har økt med 8 prosent blant de med høyere utdanning.
Dette gikk spesielt utover Hordaland og Rogaland der arbeidsledigheten blant de med høyere utdanning steg med hele 13 og 11 prosent. Det ser SSB i sammenheng med den reduserte sysselsettingen i oljerelaterte næringer.
Dette bekreftes også i tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) som SSB også la frem i dag.
– Arbeidskraftundersøkelsen viser en nedgang på 13 000 sysselsatte i olje- og gassutvinning fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2016, skriver SSB.
Les også: Arbeidsledigheten økte for de med høy utdanning
