– Vi har hørt at de planlegger å sende en europeisk flåte til Persiabukta, noe som naturligvis vil bli sett på som et fiendtlig budskap, som vil være provoserende og som vil øke spenningen, sier talsmannen Ali Rabiei til nyhetsbyrået ISNA. Forslaget om en europeisk eskortetjeneste kom fra Storbritannias daværende utenriksminister Jeremy Hunt. Land som Frankrike, Italia og Danmark har stilt seg positiv til ideen, men britene har foreløpig ikke fått andre land til å forplikte seg til å bidra. En eventuell norsk beslutning om deltakelse kommer ikke med det første, fikk NTB opplyst i Forsvarsdepartementet onsdag. Marinefartøy på plass Den britiske fregatten HMS Montrose er alt på plass i området og har på avstand fulgt flere titall skip gjennom Hormuzstredet de siste ukene. Forsvarsdepartementet i London kunngjorde torsdag at den britiske marinen på egen hånd starter eskorte av britiskregistrerte skip, enten enkeltvis eller i konvoi, gjennom det 33 kilometer brede stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta. Søndag var også destroyeren HMS Duncan på plass i Persiabukta for å delta i eskorteringen, melder Sky News-journalisten Alistair Bunkall på Twitter. Anklager Iran Skipsfarten i Persiabukta må beskyttes av land i regionen, mener Rabiei. – Det er vi som er den største bidragsyteren til maritim sikkerhet i Persiabukta, sier han. Flere tankskip har vært utsatt for sabotasje i Persiabukta de siste månedene, og USA og andre har anklaget Iran for å stå bak. Dette har iranske myndigheter avvist. Den iranske Revolusjonsgarden tok imidlertid den britiskregistrerte tankskipet Stena Impero i arrest 19. juli, angivelig etter at det hadde kollidert med en fiskebåt.

Datoen er 2. juli 1997, og hennes gullalder går mot slutten. MS «Kong Olav» har vist norsk kyst fra sin beste side i 33 år. Som hurtigrute har hun sust fra Bergen til Kirkenes 950 ganger. Nå var siste tur unnagjort. Denne sommerdagen i juli kom hun smygende inn, stolt og vemodig, og la seg til hvile i Bergen havn etter å ha fullendt sitt aller siste oppdrag. Det folkekjære skipet ble etter dette overgitt til en thailandsk businessmann ved navn Vikrom Aisiri. Det skulle nå gå ti år før noen så skipet igjen. Da på bortebane, i den sørøstasiatiske heten i en fuktig og grønn sump. «He has become very unpopular in Norway», står det i Wikipedia-artikkelen om Vikrom Aisiri. Grunnen er simpelthen at han aldri lot skipet komme tilbake til Norge, og at han mislykkes fullstendig med sin opprinnelige plan om å gjøre MS «Kong Olav» til et hotell, kasino eller plattform for dykkere. Steg om bord i en tidskapsel Det var nordmannen Jan-Olav Storli som først kunne rapportere om at lite hadde skjedd på ti år. Da han satte sin fot på dekk lå det norsk sjokoladepapir i en mørk krok og et relieff av Kong Olav skuet fortsatt over hurtigrutens rom. Storli følte han steg om bord i en tidskapsel – for alt var som før, bortsett fra den tropiske heten som ga skipet en umiskjennelig unorsk ånd. MS «Kong Olav» så ut som seg selv i 2007, bare med Kong Olav påskrevet både på norsk og thai. Foto: Jan-Olav Storli Dette var i 2007. Da var skipet fortsatt i god stand. I 2013 var alt endret. Fuktighetsskadene var allestedsværende, rusten også. Les også: Her innser han at hurtigruten Kong Olav ikke kan reddes Samme år ble det forsøkt kjøpt av Jan-Ivar Furevik, men da han i 2015 selv besøkte skipet forsto han at det ville koste 200 millioner kroner å pusse det opp – for stanken av mugg bredde seg i neseborene. Forfallet var fatalt. Dette var samme år som rogalendingen Håvard K. Mathiesen og kona Bente var på «loffen» i sørøstlige trakter. – Det e jo pinadø Kong Olav! Det var i 2015 Håvard og kona var på tur i Thailand og leide bil langs vestkysten av landet. De kom kjørende ned en dal langs en elvebredd idet Håvard mildt sagt fikk hakeslep i førersetet, forteller han til Aftenbladet. Det var helt tilfeldig at han tittet et øyeblikk ut av vindu og ned mot elven, og fikk øye på det mistenkelige kjente som lå der nede i ingenmannsland. – Det e jo pinadø Kong Olav! ropte han. Håvard har vært i den maritime bransjen siden «bensinutgiftene var på 12 kroner», og begynte som 16-åring i sommerjobb hos Stavangerske tilbake i 1961. Det er derfor ikke rart at mannen som i dag eier Seilmaker Mathiesen i Stavanger, i et forfjamset øyeblikket reagerte voldsomt på båten som lå og skvulpet i grønnsumpen. Disse to små båtene var begge en del av inventaret på hurtigruta slik den så ut på 60-tallet. Foto: Jan Inge Haga – Fortøyd etter palmer og bananer! Han stoppet bilen sporenstreks, og steg ut. Bente ble sittende igjen for å passe på kjøretøyet. – Jeg fartet nedover mot elvebredden, gjennom noen bambushytter og greier, forteller han ivrig. Der møtte han en behjelpelig gutt som viste vei ned mot elvekanten. – Og der lå jo Kongen! Fortøyd etter palmer og bananer! Håvard sto forbauset og så på skipet, med møkk helt opp til knærne. Det merkverdige synet var verdt det. Turte ikke krysse grensen MS «Kong Olav» var i sikte for Håvard og Bente, men det viste seg omsider at båten ikke lå i Thailand. Den lå i Myanmar (tidligere Burma). Og Myanmar var et veldig lukket land i 2015. Elven skilte bokstavelig talt de to asiatiske landene fra hverandre. Kunne han krysse denne grensen med båt og stige om bord i MS «Kong Olav», slik han hadde gjort så mange ganger før på Norskekysten? Turte han? – Gutten som hjalp oss ville ta oss over, men det var ikke lov å krysse grensen. – Vi turte ikke la han ta meg over i den lille båten, forteller Håvard. – Vi kunne jo risikere at jeg aldri kom tilbake, ler han, og legger til at det faktisk fantes en slags vaktmester som passet båten. Ville få tak i deler av båten Selv om han ikke kom seg over elven den dagen, fortsatte den bortkomne hurtigruten å oppta masse tid og tanke for Håvard. Hvis båten bare skulle ligge der å råtne, da måtte han vel prøve å få tak i noen edle minner? Noen gjenstander fra en så epokegjørende norsk hurtigrute? Noen kontakter i Thailand viste seg etter hvert å ha videre kontakter i Myanmar, og vips: en lang og kronglete linje fra en myanmarsk vokter av det norsk-tropiske skipet helt fram til entusiasten Håvard ble opprettet. Mellommannen var norske Kalle Kristensen, og han hadde allerede kommet seg om bord og fått med seg en hel del ting fra skipet. Av ham kunne Håvard kjøpe med en rekke gjenstander som for enhver skipsentusiast er dynket i kraftfull nostalgi. Men skipsklokka, den var borte. – Pigede meg tunge, altså! utbryter Håvard K. Mathiesen. Foto: Jan Inge Haga Jakten på skipsklokka Så sent som i 2018 skrev NRK en sak om emnet hvor det ble slått fast at den symbolske skipsklokka var sporløst forsvunnet. Men nei. Det er helt feil. Den står i kjelleren til Håvard. – Skipsklokka? Den er forsvunnet inn i busjen. Det var det de fortalte meg for noen år siden også, sier rogalendingen. Selv trodde han aldri helt på det. – Du vet jo det, Kalle, sa jeg til han. Det er en ting her i verden … som gjør at det sikkert finnes lite grann forskjellig inni busjen der likevel. – Penger. Ikke lenge etter slo noen på tråden til Håvard. Klokka var visst kommet til rette. Plutselig. Nå er skipet hugget Håvard K. Mathiesen er langt fra alene om å ha oppdaget MS «Kong Olav» på grensen mellom Thailand og Myanmar, og han er heller ikke alene om å ha sterke følelser for båten som i 2018 opphørte å eksistere. Flere forsøkte å hente det tilbake til Norge, men alle uten hell. I dag er skipet hugget opp. Men selv om MS «Kong Olav» nå er død, er hennes etterlevninger spredd for alle kanter. Noen av dem ligger i trygge hender hos Håvard K. Mathiesen, en mann som elsker å mimre tilbake til da den var i drift. – Kong Olav var alltid den fineste båten, sier han. For å reise med MS «Kong Olav», det var «å reise med Kongen».

Forsvarsdepartementet i London opplyste torsdag at marinen skal følge britiskregistrerte skip, enten enkeltvis eller i konvoi, gjennom det 33 kilometer brede stredet som forbinder Omanbukta med Persiabukta. Den britiske fregatten HMS Montrose er for lengst på plass i området og har på avstand fulgt over 30 skip gjennom Hormuzstredet de siste to ukene. Fregatten grep imidlertid ikke inn da den iranske Revolusjonsgarden sist fredag tok den britiskregistrerte tankeren Stena Impero i arrest, angivelig etter at den hadde kollidert med et fiskefartøy. Europeisk eskorte Tidligere i uka foreslo Storbritannias utenriksminister Jeremy Hunt at det skulle etableres en felleseuropeisk eskortetjeneste i Hormuzstredet. Blant dem som ble kontaktet og orientert om planen var forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H), men etter det NTB får opplyst ligger en eventuell norsk deltakelse et godt stykke fram i tid. Frankrike har stilt seg positive til Hunts forslag, men torsdag understreket landet at de ikke akter å styrke sitt militære nærvær i regionen. En tredel av verdens olje Hunt, som forlot den britiske regjeringen da Boris Johnson overtok som statsminister onsdag, understreket tidligere i uka at det ikke vil la seg gjøre for den britiske marinen å eskortere samtlige britiskregistrerte skip gjennom Hormuzstredet, der rundt en tredel av alle oljelaster i verden passerer. Ifølge Hunt passerer det daglig mellom to og tre britiske oljetankere gjennom stredet, og oppfordringen til disse er å melde fra til marinen og motta instruksjoner om hvor det er tryggest å seile.

Den Panama-registrerte tankeren Riah ble ifølge iranske medier stanset i Hormuzstredet 14. juli, anklaget for å smugle iransk olje. Tankskipet hadde 1 million liter olje om bord og var på vei til ukjent sted. Ifølge Iran var mannskapet på tolv utenlandske statsborgere, men det ble ikke opplyst hvilken nasjonalitet de hadde. Indias utenriksdepartement opplyste fredag at de tolv er indiske statsborgere og at Iran har løslatt ni av dem. Iran tok for en uke siden også det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero og et mannskap på 23 i arrest. 18 av mannskapet er indiske statsborgere, mens de øvrige fem kommer fra Russland, Latvia og Filippinene.

Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi rapporterte sitt tredje år med store tap. I 2018 tapte familierederiet, som er eid av styreleder Hans Peter Jebsen og familien, 87,9 millioner dollar, om lag 760 millioner kroner. 4 milliarder i gjeld De tre siste årene har 291,4 millioner dollar, nærmere 2,5 milliarder kroner rent ut av rederiet, som har hovedkontor i Bergen. Gjelden til rederiet var ved årsskiftet 460 millioner dollar, nærmere 4 milliarder kroner. I slutten av juni i år kom rederiet til enighet med bankene om å utsette betalingen i to år. Rederiet har vært ute i storm før. I de fire årene fra 2010 til og med 2013 tapte Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi (KGJS) over 2,4 milliarder norske kroner. Også da fikk rederiet en helt nødvendig avdragsutsettelse i to år. Solgte skip Rederiets flåte består av 28 fartøy som eies 100 prosent av gruppen, 8 fartøy som rederiet eier 50 prosent, og 7 fartøy som gruppen eier 25 prosent. I 2018 solgte Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi to kombinasjonsskip med et tap på 1,6 millioner dollar, to sementskip med en gevinst på 6,7 millioner dollar, og 25 prosent av datterselskapet JT Cement, i tillegg til eiendom. Datterselskaper av KGJ Bulk Holding har inngått kontrakt for nybygg av to Kamsarmax tørrbulk-fartøy, som skal leveres i tredje og fjerde kvartal 2020.  I 2018 skrev rederiet ned verdiene på tankskipene med 47,7 millioner dollar, og har også tidligere nedskrivninger på 227,5 millioner dollar. Dødsulykke på sementskip I regnskapet melder rederiet at det i 2018 hadde en dødsulykke på semetskipet Glory Sky. Om markedsutsikter skriver rederiet at transport av råolje og raffinerte produkter er ventet å økte, men at den pågående handelskrigen og fallende økonomisk aktivitet kan ha negativ innvirkning. Tørrbulkmarkedet beskriver rederiet som krevende, men forventer bedring i neste halvår. Markedet for sementskip er derimot bedre, og her forventer rederiet positiv utvikling i 2019 og 2020.  31. mai i år gikk Jan Pedersen av som konsernsjef i rederiet, og Geir Mjelde overtok lederskapet. Mjelde har siden 2010 vært sjef i datterselskapet SKS OBO & Tankers.

Tidligere denne måneden skulle Norges nye forskningsskip «Kronprins Haakon» etter planen forsøke å slå rekorden fra Nansens Fram-ekspedisjon fra 1895, og nå 86 grader 14 minutter nord. Skipet hadde Nordpolen som mål, men måtte snu like før 85 grader nord. Havforskningsinstituttet opplyste i fjor at en prøvetur til isen nord for Svalbard hadde vist at skipet tålte mer is enn det er bygget for, og presterte langt bedre enn forventet. Siden da har «Kronprins Haakon» rukket å være på flere tokt, sist med et vellykket tokt til Antarktis i vinter. Skipet til mer enn 1,4 milliarder er spesialbygd for å ta forskere inn i islagte områder i Arktis og Antarktis, og skal takle én meter tykk is. Oljelekkasje, motorsvikt og is i propellene I stedet ble det bom stopp i møtet med den tykke polisen. Nå opplyser NRK at den nye isbryteren ble skadet etter møtet med isen. Skipet fikk oljelekkasje, en motor ut av drift og is i propellene, og måtte returnere til verksted i Harstad. – Under isbryting oppstod det en lekkasje i et av propellhusene. I utgangspunktet skulle ikke den isen vi traff på være til hindre. Isforholdene var innenfor det fartøyet er bygget for, og det skulle tålt den belastningen, slik vi ser det, sier avdelingsdirektør og rederisjef i Havforskningsinstituttet, Per Nieuwejaar, til kanalen. Flere forskningstokt i fare I tillegg til at forskningstoktet umiddelbart ble avbrutt, er også neste tokt kansellert. 36 forskere og teknikere fra Universitetet i Tromsø og flere andre ulike institusjoner deltok, hvor målet var å samle flest mulig prøver av arktiske organismer. Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet Kronprins Haakon Nå kan også flere viktige forskningstokt stå i fare. – Det står tokt i kø frem til nyttår. Forhåpentligvis er vi i gang igjen etter planen om kort tid. Det vil vise seg nå, sier Nieuwejaar til NRK. Onsdag ble skipet lagt i tørrdokk i Harstad, der produsenten vil vurdere hva som har skjedd og størrelsen på skaden. Misfornøyd med verftet Skipet er klassifisert som polarkode 3, noe som betyr at skipet skal tåle å bryte årsgammel is på opp mot en meter. 2.290 personer søkte på 34 stillinger på forskningsskipet «Kronprins Haakon» I fjor uttalte Nieuwejaar at han var kritisk til hvordan det italienske verftet Fincantieri håndterte byggingen av «Kronprins Haakon», og innrømmet at Havforskningsinstituttet ikke ville valgt det utenlandske verftet igjen. Skipet ble blant annet levert mer enn ett år forsinket, og prosessen var preget av flere uenigheter. Ifølge Nieuwejaar var jobben langt mer komplisert enn hva verftet først hadde tenkt. Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft – Det var mye uenigheter, der vi sa at arbeidet ikke var godt nok, og det ble flere runder med uenigheter og utsettelser. Det er ikke uvanlig med forsinkelser, men de forsterket seg da dette er en ekstrembåt, tettpakket med avansert utstyr, sa rederisjefen til Sysla i desember. Universitetet i Tromsø skal etter planen bruke skipet mest. Skipet eies formelt av staten gjennom Norsk Polarinstitutt.

Denne uken ble årets opptak til høyere utdanning klart. Søkertallene viser en økning i antall søkere til maritime fag på 15 prosent på landsbasis. Aldri før har flere søkt maritime utdanninger. Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) går søkertallet til maritime fag opp 18,5 prosent fra i fjor. Ved campus Haugesund har mastergraden i maritime operasjoner hatt en økning på hele 69 prosent. – Signalene fra næringen er at det er mindre krevende tider, kombinert med godt inntak av kadetter til rederiene, noe som kanskje kan forklare oppsvingen. Alle kadettene ble tatt ut til et rederi i fjor, sier prorektor for utdanning ved HVL, Bjørg Kristin Selvik. Nytt studie svært populært Blant de maritime fagene er det splitter nye bachelorprogrammet i maritime management ved HVL svært populært. Studiet er et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norge, NTNU, UiT og Høgskolen på Vestlandet, og er startet opp etter innspill fra maritimt næringsliv over hele landet. Equinor fikk 3000 søkere til 150 jobber Da søkertallene ble klare i april, hadde 164 søkere studiet som førsteprioritet, og 63 har nå fått tilbud om plass. 49 søkere står fortsatt på venteliste. Mer attraktiv for bransjen Maria Eike Hustoft (21) fra Vats i Rogaland er kadett og en av studentene som nå er tildelt plass på det ettertraktede studiet. Til tross for noen krevende år for næringen, har Hustoft vært fast bestemt på å ta maritim videreutdanning etter dekksoffiserutdanningen ved Fagskolen Rogaland. Da hun hørte om det nye bachelorstudiet i maritime management, syntes hun det virket som en god mulighet. – Det virker som man blir litt mer attraktiv på sjøen med denne utdanningen. Jeg håper jeg kan bli en litt mer ettertraktet styrmann, og at jeg får litt flere bein å stå på, forteller hun. Maria Eike Hustoft har søkt seg inn på den nye bachelorutdanningen i maritime management ved HVL. Foto: Privat Kan kombineres med relevant jobb Utdanningen er spesialtilpasset søkere med toårig maritim fagskoleutdanning og foregår på deltid over fire år. Dette gjør det mulig for studentene å kombinere utdanningen med jobb til sjøs eller i landbasert maritim næring. Hustoft var lærling i Solstad i to år, før hun gikk to år på dekksoffiserskolen. Hun synes det nye studiet er et godt tilbud for fagskoleutdannede. – Det er bra at vi med fagskolebakgrunn også kan få være med i høyskolemiljøet. Det er noe vi har lengtet litt etter, og jeg tror ikke det er så mange som hadde orket å begynne helt på nytt for å ta en høyskoleutdanning, så det er fint at vi nå får denne sjansen, mener Hustoft. Det at næringen nå ser ut til å gå bedre tider i møte, mener kadetten er ekstra motiverende. Nå håper hun å få jobb ved siden av deltidsstudiene. – Det var litt stas å komme inn på førsteinntaket, særlig med tanke på at det var såpass mange søkere, sier hun. Vil øke populariteten I 2011 satt Kunnskapsdepartementet i gang satsingen MARKOM 2020 for å styrke de maritime utdanningene faglig og i popularitet. De har sett på alt fra fagskole til doktorgrader. – Det er rett og slett oppsiktsvekkende å se den store interessen for høyere maritim utdanning. Søkertallet til det nye bachelorprogrammet i maritime management er langt over våre forventninger, uttalte prosjektleder for samarbeidsprosjektet MARKOM 2020, Jørn Kragh da søkertallene ble klare i vår.

Tidligere har Hareide uttrykt seg kritisk til en amerikansk koalisjon, men er annerledes stilt til en britisk koalisjon, skriver Klassekampen. – Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg synes det er veldig positivt at Storbritannia tar det initiativet, sier Hareide, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. – Kan eskalere konflikten Han har ment at en amerikanskledet koalisjon vil oppfattes som en fiendtlig handling og kan eskalere konflikten. Bakgrunnen er at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran. – Derfor er vi mer positive til initiativet fra Storbritannia. Det er ingen tvil om at en amerikanskledet koalisjon med militæreskorte vil oppleves annerledes av Iran enn en europeisk, sier Hareide. Han mener Norge har et ansvar for å sikre fri skipsfart. – Vi er en sjøfartsnasjon med større ansvar for den type beredskap enn andre nasjoner, sier den tidligere KrF-lederen. Knut Arild Hareide, her under KrFs landsmøte i april, er betydelig mer positiv til det britiske initiativet enn det amerikanske. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Nei fra flere SV og Rødt har gått imot det amerikanske initiativet og er også negative til det britiske. – Vårt utgangspunkt er det samme for et hvilket som helst initiativ. Vi vil ikke bidra militært uten et sikkerhetsrådsmandat. Det bør være premisset for enhver diskusjon i Norge, sier SV-representant Petter Eide til Klassekampen. Også MDG er negative. Norge vurderer det britiske forslaget om å delta i en europeiskledet operasjon, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er blitt orientert om de planene. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sa statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet til NTB tirsdag. Tatt i arrest Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli.

Tidligere har Hareide uttrykt seg kritisk til en amerikansk koalisjon, men er annerledes stilt til en britisk koalisjon, skriver Klassekampen. – Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg synes det er veldig positivt at Storbritannia tar det initiativet, sier Hareide, som sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. – Kan eskalere konflikten Han har ment at en amerikanskledet koalisjon vil oppfattes som en fiendtlig handling og kan eskalere konflikten. Bakgrunnen er at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran. – Derfor er vi mer positive til initiativet fra Storbritannia. Det er ingen tvil om at en amerikanskledet koalisjon med militæreskorte vil oppleves annerledes av Iran enn en europeisk, sier Hareide. Han mener Norge har et ansvar for å sikre fri skipsfart. – Vi er en sjøfartsnasjon med større ansvar for den type beredskap enn andre nasjoner, sier den tidligere KrF-lederen. Knut Arild Hareide, her under KrFs landsmøte i april, er betydelig mer positiv til det britiske initiativet enn det amerikanske. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Nei fra flere SV og Rødt har gått imot det amerikanske initiativet og er også negative til det britiske. – Vårt utgangspunkt er det samme for et hvilket som helst initiativ. Vi vil ikke bidra militært uten et sikkerhetsrådsmandat. Det bør være premisset for enhver diskusjon i Norge, sier SV-representant Petter Eide til Klassekampen. Også MDG er negative. Norge vurderer det britiske forslaget om å delta i en europeiskledet operasjon, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) er blitt orientert om de planene. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sa statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet til NTB tirsdag. Tatt i arrest Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er blitt orientert om de fransk-britiske planene om en militær innsats for å sikre trygg ferdsel gjennom Hormuzstredet. Det opplyser statssekretær Tone Skogen i Forsvarsdepartementet. – Forsvarsministeren ble i går ettermiddag, som en av flere europeiske forsvarsministre, kontaktet av sin britiske kollega og orientert om de fransk-britiske planene for å øke sikkerheten for skipsfarten i Persiabukta, sier hun til NTB. Britene har varslet at Norge vil få mer informasjon om planene. Tidligere har regjeringen fått en henvendelse fra USA om et engasjement i Persiabukta for å bedre sikkerheten for internasjonal skipsfart. Hvordan Norge skal svare, er under vurdering. Europeisk-ledet eskorteordning – Norge søker mer informasjon om planene for å danne et godt beslutningsgrunnlag. Eventuelle norske bidrag vil behandles på ordinær måte, og Stortinget vil bli konsultert på vanlig måte, sier Skogen. Den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt skisserte mandag planer om en europeisk-ledet eskortetordning for å sikre skipsfarten i området. Hunt understreket da at Storbritannia ikke stiller seg bak USAs linje om å legge «maksimalt press» på Iran. Får støtte fra flere land Tirsdag ble det kjent at Frankrike, Italia og Danmark støtter Storbritannias plan om en eskorteoperasjon i Persiabukta. Støtten fra de tre landene står i skarp kontrast til den lunkne mottakelsen som europeiske allierte ga USA da Washington tok til orde for en lignende idé i forrige måned. Argumentet den gang var at europeiske land fryktet de ville bidra til å forverre spenningen mellom USA og Iran. – Storbritannias anmodning, fremfor USAs, gjør det enklere for europeerne å stille seg bak dette, sier en høytstående EU-diplomat til Reuters. – Frihet til å navigere er avgjørende, og dette er separat fra USAs kampanje om å legge maksimalt press på Iran, uttaler vedkommende. Storbritannias forslag omfatter verken EU, NATO eller USA direkte, opplyser tre høytstående EU-diplomater etter tirsdagens møte, som var det første formelle EU-møtet etter at britenes utenriksminister Jeremy Hunt la fram sin plan i Parlamentet mandag. Iransk svar Initiativet kommer etter at styrker fra den iranske Revolusjonsgarden sist fredag oppbrakte to tankskip i Hormuzstredet. Det ene, den Liberia-registrerte supertankeren Mesdar, fikk seile videre etter kort tid. Det andre, det svenskeide, britiskregistrerte tankskipet Stena Impero, ble tatt i arrest og brakt til havn i Bandar Abbas i Iran. Iranske tjenestemenn oppga først at en angivelig kollisjon med en fiskebåt var årsaken til at Stena-skipet ble oppbrakt. Representanter for det iranske Vokterrådet uttalte imidlertid lørdag at aksjonen var et svar på britenes oppbringing av den iranske supertankeren Grace 1 ved Gibraltar 4. juli. Ønsker ingen konfrontasjon Saken har vakt skarpe reaksjoner i europeiske land, men de europeiske allierte er lite villige til å legge seg på samme harde linje som USA overfor Iran. Hunt understreket mandag at London ikke har til hensikt å konfrontere Iran, til tross for at landet tar til orde for en militær innsats. Tysklands utenriksminister Heiko Maas har også uttalt at det ikke bør tas skritt i retning av en opptrapping. Verken Tyskland, Storbritannia eller Frankrike vil følge USAs tilnærming overfor Iran, sa han mandag.