– Markedet er fremdeles krevende for offshorerederiene når det gjelder inntjening. Selv om vi har sett en endring i markedet den siste tiden, er det langt fra friskmeldt, sier driftsdirektør i Bømlo-rederiet Eidesvik, Jan Lodden til Sysla. Aksjekursen til Eidesvik Offshore har rast de siste årene. I fjor tapte Bømlo-rederiet 317 millioner kroner. I likhet med de andre aktørene i bransjen, har inntjeningen falt så lavt at Eidesvik har måttet ta av kontantene for å betale renter og avdrag. For første gang siden 2016 har rederiet nå tatt alle forsyningsskipene sine ut av opplag. – Heldigvis er markedet litt bedre i år enn i fjor, sier Lodden. Måtte selge skip Gjennom oljekrisen har Bømlo-rederiet hatt tre av totalt ni forsyningsskip i opplag. Det har vært tøffe år for rederiet, som underveis har besluttet å selge forsyningsskipet «Viking Nereus», samt «Viking Dynamic», som rederiet hadde på management. I sommer ble imidlertid det siste forsyningsskipet tatt ut av opplag. Da hadde «Viking Athene» lagt i opplag siden 2016, mens «Viking Lady» hadde lagt i opplag fra 2016 til februar 2018. Lodden mener det er langt igjen før markedet kan friskmeldes. – Selv om ting ser litt lysere ut nå, kjemper vi dag for dag for å overleve. Går vi ni måneder tilbake hadde vi bare kontrakter på to av totalt syv forsyningsskip inn i 2019. Nylig fikk «Viking Avant» forlenget kontrakt med Equinor for tre år fra 1. januar 2020. Ytterligere tre forsyningsskip har nylig fått lengre kontrakter for å støtte rammekontrakten som Bømlo-rederiet har fått med Aker BP. – Kontraktene med Aker BP har noe lenger horisont enn det vi har sett hittil i oljekrisen med tolv måneder på to av skipene og seks på det tredje, forteller Lodden. Hele rederiet er verdt mindre enn det kostet å bygge denne båten  Han forteller at styret trolig hadde sagt nei så sent som i januar til å ta «Viking Athene» ut av opplag. – Utover våren har vi sett at aktiviteten har tatt seg opp, og at det er etterspørsel av tonnasje. For norsk sokkel skal riggaktiviteten opp fra 24 enheter til 30–31 enheter i inneværende år, og det betyr flere muligheter for oss, sier Lodden. Frykter utenlandske aktører kan kjøpe opp rederier Dersom ikke inntjeningen blir bedre, frykter imidlertid Lodden at flere norske offshorerederier står i fare for å bli kjøpt opp av utenlandske aktører. – Vi har fått til en refinansieringsavtale ut 2022, og hvis ikke inntjeningen øker innen den tid, må vi ta en ny runde med bankene og aksjonærene våre, sier han. Lodden mener at store aktører som Equinor også må ta en del av ansvaret for at de norske offshorerederiene skal overleve. – Når Equinor har så stor andel av markedet må de også ta ansvar og være bevisst på hvordan de behandler leverandørkjeden sin, dersom de ønsker å beholde leverandørene sine de neste ti årene. I Sysla-podkasten Det vi lever av diskuterer driftsdirektøren fremtiden for norske offshorerederier med sjefen for Marine i Equinor, Morten Sundt. Hvordan offshorerederiene skal klare å møte bærekraftsmålene i årene fremover er også tema i denne episoden. Du kan høre hele podkasten her:

Leger Uten Grenser meldte i helgen at de gjenopptar redningsoperasjoner i Middelhavet i samarbeid med den maritim-humanitære organisasjonen SOS Mediterranée. De humanitære organisasjonene har leid det norske beredskapsfartøyet «Ocean Viking» for å drive redningsarbeid. Beredskapsfartøyet er eid av Sotra-rederiet Høyland Offshore, og har tidligere gått på oppdrag for Equinor i Nordsjøen. – Få redningsfartøy i området Ifølge Leger Uten Grenser har mer enn 8000 forsøkt å krysse Middelhavet så langt i år. 426 personer har omkommet i forsøket på å krysse havområdet, og det er svært få redningsfartøy i området, ifølge organisasjonen. Leger Uten Grenser vil ha ansvaret for de medisinske og humanitære behovene på «Ocean Viking» under redningsoppdraget. Organisasjonen har en lege, to sykepleiere, jordmor, logistiker, tolk, humanitærrådgiver, kommunikasjonsrådgiver og feltkoordinator som om bord. Plass til 200 migranter SOS Mediterranée vil være ansvarlige for søk- og redningsarbeidet, og har 12 mennesker om bord. Mannskapet på båten består av ni personer som er ansatt av Høyland Offshore, skriver Leger Uten Grenser i en e-post til Sysla. 32 år gamle «Ocean Viking» er nå fullt utstyrt for å utføre søk- og redningsarbeid, med tre hurtiggående, mindre redningsbåter om bord. Skipet har også en klinikk for konsultasjoner og helsehjelp. «Ocean Viking» er et såkalt standby-offshorefartøy (ERRV) og er bygget for å kunne redde opptil 300 oljearbeidere i Nordsjøen ved en større ulykke. Skipet har nå kapasitet til å ta om bord rundt 200 emigranter, melder den humanitære organisasjonen. Bergen som hjemmehavn Lege og president i Leger Uten Grenser, Karine Nordstrand, skriver i en e-post til Sysla at de har vært i dialog med norske myndigheter om skipet. – Vi tok kontakt med norske myndigheter i forkant og informerte om våre planer om å gjenoppta søk- og redningsinnsats i det sentrale Middelhavet. Vi informerte samtidig om at skipet vi bruker er registrert i Norge, skriver Nordstrand. «Ocean Viking» er registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), og har Bergen som hjemmehavn. Fartøyet er nå på vei til det sentrale Middelhavet, og er ventet å ankomme området i slutten av måneden. Tirsdag formiddag var skipet på vei gjennom den Den engelske kanal, ifølge sporingstjenesten Marine Traffic. Skjermdump Marine Traffic Kan bli om bord over lengre tid Når et skip har reddet mennesker i havsnød skal det ifølge havretten gå til nærmeste trygge havn. Ettersom redningsarbeidet vil bli gjort i internasjonalt farvann mellom Libya, Italia og Malta vil de nærmeste trygge havnene være i Italia og Malta. Disse landene har imidlertid flere ganger nektet redningsskip med migranter om bord å anløpe havnene. Redningsskipene har derfor måttet vente i flere dager og uker før de har kunnet sette migrantene i land. «Ocean Viking» er derfor blitt bygget om for å kunne håndtere en eventuell situasjon hvor migrantene blir om bord i skipet over en lengre periode, skriver Leger Uten Grenser. Høyland Offshore vil ikke kommentere oppdraget for de humanitære organisasjonene.

Mandag kom meldingen om at ubåten er funnet, over 51 år etter at den forsvant. – Det er en suksess, en lettelse og en teknisk bragd, skriver Frankrikes forsvarsminister Florence Parly på Twitter. Hun skriver også at hennes tanker går til sjøfolkenes familier, som har ventet på beskjed i så mange år. Nous venons de retrouver la Minerve. C’est un succès, un soulagement et une prouesse technique. Je pense aux familles qui ont attendu ce moment si longtemps. pic.twitter.com/pjDnj7lEyb — Florence Parly (@florence_parly) July 22, 2019 Ubåten Minerve tilhørte den franske marinen og forsvant utenfor havnebyen Toulon, som huser Frankrikes viktigste marinebase, i januar 1968. Havdybden der ubåten sank, er mellom 1.000 og 2.000 meter. Årsaken til forliset er ikke kjent. To dager tidligere hadde en israelsk ubåt forsvunnet i Middelhavet, og senere samme år forsvant også en sovjetisk ubåt i Stillehavet og en amerikansk ubåt i Atlanterhavet. Disse er ikke funnet. Det har vært gjort en rekke forsøk på å finne en franske ubåten, men først nå lyktes det. Den siste leteoperasjonen ble iverksatt i juli. Det norske skipet «Seabed Constructor» har blitt brukt i forbindelse med letearbeidet. Skipet har registert havn i Bergen, og var tidligere eid av det norske rederiet Olympic, da under navnet Olympic Athene. I dag er det rederiet Swire Seabed, med hovedkontor i Sandviken i Bergen, som eier subsea-skipet. De siste ukene har «Seabed Constructor» gjort søk i området hvor ubåten forsvant 27. januar 1968. Ifølge den franske avisen Le Monde kom skipet til området utstyrt med droner, og oppdaget skupet søndag 21. juli på ettermiddagen, i et område som ligger om lag 45 kilometer fra Toulon. Saken oppdateres.

Abbas Ali Kadkhodaei omtaler aksjonen som en «gjensidig handling» i en uttalelse til det iranske nyhetsbyrået Fars. Det mektige Vokterrådet uttaler seg sjelden om statsanliggender, men når det gjør det, anses uttalelsene for å reflektere synet til Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei. Det London-registrerte skipet ble stoppet av den iranske Revolusjonsgarden i Hormuzstredet fredag og ble ført til havnebyen Bandar Abbas. Myndighetene opplyste først at skipet skulle undersøkes etter å ha kollidert med en fiskebåt, men fra Vokterrådet kommer det altså en annen forklaring. Mange har satt de to hendelsene i sammenheng, men det er først nå en offisiell kilde i Iran har gjort det. En supertanker som også ble oppbrakt fredag, fikk seile videre etter kort tid. Det gjorde ikke det britiskregistrerte fartøyet. EU bekymret Spenningen i området, særlig i farvannet ved Hormuzstredet, er svært høy. I en uttalelse lørdag slutter EU seg til dem som advarer. – I en allerede anspent situasjon bringer denne utviklingen med seg risiko for ytterligere eskalering og undergraver det pågående arbeidet med å dempe spenningen, heter det. EU ber om at skipet og mannskapet løslates umiddelbart og at navigasjonsfriheten respekteres til enhver tid. EUs utspill kommer etter at Tyskland og Frankrike tidligere lørdag ba Iran om å umiddelbart løslate det svenskeide tankskipet som fredag ble oppbrakt av Irans Revolusjonsgarde. – Oppbringingen av det London-registrerte tankskipet Stena Impero er en ytterligere farlig forverring av en allerede spent situasjon, heter det i den tyske uttalelsen. Tyskland og Frankrike fordømmer Irans arrest. Går bra med besetningen Skipet har 23 personer om bord med en besetning av russiske, latviske, indiske og filippinske sjøfolk. De var lørdag i indirekte kontakt med rederiet Stena Bulk, via en forsikringsrepresentant som fikk komme om bord. Stena Bulks administrerende direktør Erik Hånell sier til nyhetsbyrået TT at det står relativt bra til med dem. – Det var en indirekte kontakt som bekreftet at det går bra med dem, noe som er en positiv nyhet for oss. De er det viktigste vi har. Men vi ønsker selvfølgelig direkte kontakt også, sier Hånell. Hunt skuffet Den britiske utenriksministeren Jeremy Hunt opplyser i en Twitter-melding at han har fortalt den iranske utenriksministeren at han er «ekstremt skuffet» over det som har skjedd. Han viser til at utenriksminister Javad Zarif forrige lørdag forsikret ham om at Iran ville dempe spenningen i området. – Dette må gjøres om til handlinger, ikke ord, hvis vi skal finne en løsning. Britisk skipstrafikk må og vil bli beskyttet, sier Hunt. Iranske myndigheter har reagert sterkt på arresten av et iransk skip i Gibraltar. De har omtalt hendelsen som sjørøveri. Grace 1 ble stanset av den britiske marinen 4. juli, mistenkt for frakt av olje til Syria, i strid med EUs sanksjoner mot landet. Skipet har fortsatt seilingsforbud og ligger i arrest i Gibraltar. Britene advarer Britiske myndigheter advarte lørdag britiske fartøy mot å ferdes i Hormuzstredet. – Skipene bør holde seg borte fra området inntil videre, sier en talskvinne for den britiske regjeringen, ifølge BBC. Utenriksminister Hunt har tidligere sagt at det vil få «alvorlige konsekvenser» dersom Iran ikke løser situasjonen raskt, men understreker at britene vil konsentrere seg om å bruke diplomatiske metoder. Også regjeringene i India og Filippinene sier de jobber med å få Iran til å løslate statsborgere fra de to landene som befinner seg på båten.

Etter at krigsskipet kolliderte med det 250 meter lange tankskipet i Hjeltefjorden, startet en av de mest omfattende bergingsoperasjonene noensinne her til lands. I tillegg til Forsvarets egne folk, var en rekke private aktører involvert i sikringen og hevingen av skipet, en operasjon som i mai i år ble anslått å koste 726 millioner kroner. Ett av de private selskapene som var involvert i arbeidet, er dykkerfirmaet IMC Diving som holder til på Kristiansholm i Bergen. I månedene etter kollisjonen hadde de om lag 20 ansatte som rullerte i turnus på havaristedet. – Hele jobben i seg selv var spesiell. Det er jo en tragisk hendelse, sier daglig leder Jørn Oksnes. Rekordresultat 24 timer i døgnet syv dager i uken dykket de på Ågotnes. Det bidro til rekordhøye inntekter og resultat i 2018. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Til sammen dro selskapet inn over 68 millioner kroner i fjor – 12 millioner mer enn året før. Omsetningen er en knapp million høyere enn i 2010, som var forrige toppår. Selv om utgiftene også økte, satt de igjen med rekordresultat på slutten av året: Resultatet før skatt var på over 16,5 millioner, 10 millioner mer enn året før. – Arbeidet med KNM «Helge Ingstad» var en bidragsyter til selskapets gode resultat på lik linje med våre øvrige kunder. Omsetningen knyttet til «Helge Ingstad» ble høy da det var aktivitet 24/7 over en måned i 2018, sier Oksnes. Ikke mer gullkantet enn vanlig Det fremkommer ikke hvor mye av rekordinntektene som kom fra arbeidet med KNM «Helge Ingstad». Fakta Forlenge Lukke KNM «Helge Ingstad»-havariet Krigsskipet kolliderte med det 250 meter lange tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor. Krigsskipet til over fire milliarder kroner sank like nord for Sture-terminalen på Ågotnes få dager seinere. Aksjonen for å sikre og heve skipet er blant de mest omfattende som er gjennomført her til lands. Søndag 3. mars i år var vraket av KNM «Helge Ingstad» tilbake på Haakonsvern orlogsstasjon. Det er fortsatt ikke kjent nøyaktig hvor mye aksjonen med å sikre og heve vraket kostet. Forsvaret har besluttet å ikke sette fregatten i stand igjen. – Det var en jobb som kom utenom det andre som var planlagt. Vi måtte bemanne opp med en del folk. Når vi må inn med så mye mannskap, bidrar det til at tallene blir høyere. Det er i utgangspunktet 22 ansatte i selskapet. Under «Helge Ingstad»-aksjonen måtte Oksnes leie inn cirka 10- 15 frilansdykkere for å opprettholde produksjonen. HEVET: Fregatten ble fraktet til Haakonsvern på en lekter etter at den var hevet. Foto: Bård Bøe (arkiv) Kontrakten skal ikke ha vært mer gullkantet enn vanlig, ifølge Oksnes. – Den var standard. Ratene var markedsmessige, og i tråd med det andre kunder blir belastet. Men når du jobber 24 timer i døgnet syv dager i uken blir det mange timer, sier han. Brorparten av inntektene kom i år I mars i år ble fregatten hevet og fraktet til Haakonsvern. Siden sikrings- og hevingsarbeidet skjedde mellom november i fjor til mars i år, vil mesteparten av pengene som er utbetalt for jobben komme på regnskapene for 2019. Dermed vil den totale regnskapsmessige effektene for selskapene som var involvert i aksjonen først være kjent på denne tiden til neste år. Boa Offshore, for eksempel, som fikk oppgaven med å heve fregatten for Forsvarsmateriell, har kun regnskapsført beskjedne inntekter i 2018. Polerer propeller og legger vannrør Selv om arbeidet med fregatten bidro til overskuddet i fjor, kom brorparten av inntektene til IMC Diving fra faste kontrakter. Kundene til dykkerfirmaet er alt fra oppdrettsselskaper til kommuner som Osterøy og Meland som skal legge nye rørledninger under vann, til cruiseskip som vil ha polert propellene eller skiftet en bunnventil mens de ligger til kai langs norskekysten. – Vi har vunnet gode kontrakter, og har fått på plass samarbeid med nye aktører. Nå snuser vi for eksempel på vindmøller utenfor kysten, sier Oksnes. – Vi har også en meget stabil stab og særdeles dyktige dykkere med opptil over 20 års erfaring. Selskapet han leder og eier cirka fem prosent av, har Fyllingen Maskin som største eier. Det selskapet er igjen heleid av FM Gruppen. Oksnes sier at en del av overskuddet vil gå til investeringer i nytt utstyr. Nye regler gjør at dykkerlagene må økes fra tre til fire ansatte, dermed må de også ansette flere folk.  

Eksportkreditt Norge utbetaler i dag et lån til det islandske fiskebåtrederiet Bergur-Huginn. Det kommer frem i en pressemelding fredag. Lånet gis i forbindelse med leveransen av hekktråleren «Vestmannaey» fra Vards verft på Aukra. Tråleren er den første leveransen av totalt syv identiske båter som er bestilt fra Vard. Ytterligere fem lån til fem identiske trålere skal utbetales til islandske redere i løpet av de kommende månedene. Det totale lånebeløpet er på omtrent 500 millioner kroner. Kjøperne er et konsortium bestående av fire islandske fiskebåtrederier. Eksportkreditt Norge står for eksportfinansiering for seks av de syv hekktrålerne. – Godt jobbet av Vard Aukra å sikre denne verdifulle byggekontrakten på syv fartøy. Verftet har åpenbart imponert det islandske rederkonsortiet både teknisk og kommersielt, og vi er svært glade for å kunne tilby konkurransedyktig finansiering som del av avtalen, sier utlånsdirektør Olav E. Rygg i Eksportkreditt Norge. Trålerne er designet av Vard Design i Ålesund. De seks øvrige fartøyene skal etter planen leveres før jul. Den islandske banken Landsbankinn stiller som garantist for lånene.

Tidligere denne måneden varslet Sjømannsforbundet Sjøfartsdirektoratet om at de mente Hurtigrutens nyeste skip MS «Roald Amundsen» ville bryte loven langs sitt jomfrucruise langs norskekysten. Saken bunnet i at skipet måtte innom to utenlandske havner under seilingen for å kunne seile langs norskekysten som NIS-registrert skip (se faktaboks). Etter mye rabalder konkluderte Sjøfartsdirektoratet til slutt med at seilingen var i tråd med forskriften, etter at det ble klart at skipet skulle innom to tyske havner. Å seile under NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister) innebærer at Hurtigruten slipper å betale norsk tariff til mannskapet, noe som dermed gir dem store besparelser. Forutsetningen er at skipene må innom minst to utenlandske havner under seilingene. Fakta Forlenge Lukke Forskrift om fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) § 7.Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner, b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner, c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner. Kilde: Lovdata Har planlagt to nye seilinger Også i juni i fjor var Hurtigruten i hardt vær etter at Sjøfartsdirektoratet fastslo at Hurtigruten brøt loven under en seiling til Svalbard.  Den gang ble MS «Spitsbergen» registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Denne turen gikk imidlertid kun innom fem havner langs den norske fastlandskysten og videre til Svalbard, og brøt dermed forskriften. Nå har Hurtigruten på nytt planlagt to ekspedisjonscruise langs norskekysten og til Svalbard med sine nye skip MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen». Skipene skal imidlertid ikke innom utenlandske havner. Maskinistforbundets mener de planlagte seilingene med MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» vil bryte forskriften, ettersom de to skipene seiler under NIS-flagg. Anløper ikke utenlandske havner De to seilingene Maskinistforbundet reagerer på er MS «Roald Amundsen» seiling som starter i Tromsø 21. juni, med anløp i Skarsvåg, og Bjørnøya, og MS «Spitsbergens» seiling fra Longyearbyen 17. august som anløper flere havner på Svalbard, Bjørnøya, Skarsvåg Sommarøya og Tromsø. Skipene skal altså ikke innom utenlandske havner, slik NIS-forskriften krever. Maskinistforbundet og Sjømannsforbundet opplyser til Sysla at de har vært i flere møter med Hurtigruten, LO Maritime og nærings- og fiskeridepartementet, senest 15. juli, der næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok i et forsøk på å komme frem til en løsning på årets cruise. På møtet ble det lagt frem et forslag fra LO Maritime og Norges Rederiforbund som innebar aksept for at Hurtigruten gjennomfører de planlagte seilingene under NIS-flagg, under forutsetning om at mannskapet lønnes med norsk tariff så lenge skipet seiler langs den norske fastlandskysten. Dette kravet gikk Hurtigruten med på. – Jeg hadde et møte med partene mandag denne uken. Da ble det inngått et kompromiss hvor vi ble enige om at Hurtigruten seiler under NIS på de to aktuelle seilasene i juli og august, men at rederiet betaler norske lønninger til sjøfolkene om bord når skipet går langs norskekysten. Alle partene på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, unntatt Maskinistforbundet, var enige om dette. Vi skal møtes igjen over sommeren og diskutere langsiktige løsninger for å sikre at en slik situasjon ikke oppstår igjen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til Sysla. Hurtigruten understreker på sin side at seilingene ble planlagt for mange år siden. – Disse to seilingene har lagt ute for salg i mer enn to år. Hurtigruten er et norsk selskap som ønsker å seile på norsk flagg. Vi er glade for at vi i samarbeid med fagforeninger, nærings- og fiskeridepartementet og Rederiforbundet har funnet en løsning for de to seilingene i sommer, sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, i en e-post til Sysla. Støtter ikke forslaget Maskinistforbundet stiller seg imidlertid ikke bak unntaket, selv ikke for et begrenset tidsrom eller to seilinger, slik situasjonen er i dette tilfellet. – Etter vår oppfatning er ikke dette grunnlag for å sette regelverket til side. Å være med på en midlertidig løsning der man tar imot en slik foreslått lønn for noen dager mens skipet går mellom norske havner for å bryte med en slik viktig sak, er ikke aktuelt for Maskinistforbundet. Det er svært beklagelig at departementet tillater dette, sier administrerende direktør i Maskinistforbundet, Hege-Merethe Bengtsson. – Dette er ikke en lønnskamp, men en kamp om arbeidsplassene og like konkurransevilkår for våre medlemmer. NIS-flagget ble ikke opprettet for å benyttes på kysten, og det foreligger regelverk som skal forhindre dette. Vi mener Hurtigrutens planlagte seilinger for 2019 bryter med dette svært viktige prinsippet og regelverket, sier Bengtsson til Sysla. – Blir ikke akseptert en gang til Johnny Hanssen i Sjømannsforbundet var til stede på møtet med nærings- og fiskeridepartementet, Hurtigruten og forbundene denne uken. Hanssen sier Sjømannsforbundet fremdeles mener cruisene er i strid med NIS-forskriften, og at unntaket ikke betyr at forbundet aksepterer NIS generelt. – Det burde være unødvendig at Hurtigruten på nytt setter seg i denne situasjonen med tanke på det som skjedde i fjor. Det burde ikke være noe problem for Hurtigruten å innrette seg etter forskriften når de er fullt klar over at de brøt den i fjor. LO Maritime og Sjømannsforbundet understreket på møtet at ekspedisjonscruisene ville være i strid med NIS-forskriften så lenge ikke skipene går innom utenlandske havner, og at mannskapet har krav på norske lønns- og arbeidsvilkår slik seilasen er planlagt. – Flertallet ble enige om at denne beslutningen var ekstraordinær, og ikke skal ha presedens for fremtiden. Dette blir neppe akseptert en gang til, sier Hanssen til Sysla. Vil få på plass permanent løsning – Vi anser det som svært alvorlig og uheldig at departementet aksepterer og går inn for en slik åpning for NIS langs kysten, skriver direktøren i Maskinistforbundet i et brev som er lagt ut på forbundets Facebook-side. Maskinistforbundet opplyser videre at de har tatt til orde for en varig permanent løsning som vil bli diskutert etter sommeren. – Vi vil fortsatt kjempe for å holde NIS borte fra norskekysten og løsninger der NIS får et permanent norsk innhold med tanke på bemanning, lønn og arbeidsvilkår, sier Bengtsson. I dag er det begrensede sanksjonsmuligheter for overtredelse av fartsområdebestemmelsene. Nærings-og fiskeridepartementet opplyser at de har et lovforslag på høring som gir mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip. Reiseruten til MS «Spitsbergen» viser at det NIS-registrerte skipet ikke skal innom utenlandske havner. Foto: Hurtigruten (skjermdump).

Tidligere denne måneden varslet Sjømannsforbundet Sjøfartsdirektoratet om at de mente Hurtigrutens nyeste skip MS «Roald Amundsen» ville bryte loven langs sitt jomfrucruise langs norskekysten. Saken bunnet i at skipet måtte innom to utenlandske havner under seilingen for å kunne seile langs norskekysten som NIS-registrert skip (se faktaboks). Etter mye rabalder konkluderte Sjøfartsdirektoratet til slutt med at seilingen var i tråd med forskriften, etter at det ble klart at skipet skulle innom to tyske havner. Å seile under NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister) innebærer at Hurtigruten slipper å betale norsk tariff til mannskapet, noe som dermed gir dem store besparelser. Forutsetningen er at skipene må innom minst to utenlandske havner under seilingene. Fakta Forlenge Lukke Forskrift om fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) § 7.Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner, b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner, c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner. Kilde: Lovdata Har planlagt to nye seilinger Også i juni i fjor var Hurtigruten i hardt vær etter at Sjøfartsdirektoratet fastslo at Hurtigruten brøt loven under en seiling til Svalbard.  Den gang ble MS «Spitsbergen» registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Denne turen gikk imidlertid kun innom fem havner langs den norske fastlandskysten og videre til Svalbard, og brøt dermed forskriften. Nå har Hurtigruten på nytt planlagt to ekspedisjonscruise langs norskekysten og til Svalbard med sine nye skip MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen». Skipene skal imidlertid ikke innom utenlandske havner. Maskinistforbundets mener de planlagte seilingene med MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» vil bryte forskriften, ettersom de to skipene seiler under NIS-flagg. Anløper ikke utenlandske havner De to seilingene Maskinistforbundet reagerer på er MS «Roald Amundsen» seiling som starter i Tromsø 21. juni, med anløp i Skarsvåg, og Bjørnøya, og MS «Spitsbergens» seiling fra Longyearbyen 17. august som anløper flere havner på Svalbard, Bjørnøya, Skarsvåg Sommarøya og Tromsø. Skipene skal altså ikke innom utenlandske havner, slik NIS-forskriften krever. Maskinistforbundet og Sjømannsforbundet opplyser til Sysla at de har vært i flere møter med Hurtigruten, LO Maritime og nærings- og fiskeridepartementet, senest 15. juli, der næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok i et forsøk på å komme frem til en løsning på årets cruise. På møtet ble det lagt frem et forslag fra LO Maritime og Norges Rederiforbund som innebar aksept for at Hurtigruten gjennomfører de planlagte seilingene under NIS-flagg, under forutsetning om at mannskapet lønnes med norsk tariff så lenge skipet seiler langs den norske fastlandskysten. Dette kravet gikk Hurtigruten med på. – Jeg hadde et møte med partene mandag denne uken. Da ble det inngått et kompromiss hvor vi ble enige om at Hurtigruten seiler under NIS på de to aktuelle seilasene i juli og august, men at rederiet betaler norske lønninger til sjøfolkene om bord når skipet går langs norskekysten. Alle partene på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, unntatt Maskinistforbundet, var enige om dette. Vi skal møtes igjen over sommeren og diskutere langsiktige løsninger for å sikre at en slik situasjon ikke oppstår igjen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til Sysla. Hurtigruten understreker på sin side at seilingene ble planlagt for mange år siden. – Disse to seilingene har lagt ute for salg i mer enn to år. Hurtigruten er et norsk selskap som ønsker å seile på norsk flagg. Vi er glade for at vi i samarbeid med fagforeninger, nærings- og fiskeridepartementet og Rederiforbundet har funnet en løsning for de to seilingene i sommer, sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, i en e-post til Sysla. Støtter ikke forslaget Maskinistforbundet stiller seg imidlertid ikke bak unntaket, selv ikke for et begrenset tidsrom eller to seilinger, slik situasjonen er i dette tilfellet. – Etter vår oppfatning er ikke dette grunnlag for å sette regelverket til side. Å være med på en midlertidig løsning der man tar imot en slik foreslått lønn for noen dager mens skipet går mellom norske havner for å bryte med en slik viktig sak, er ikke aktuelt for Maskinistforbundet. Det er svært beklagelig at departementet tillater dette, sier administrerende direktør i Maskinistforbundet, Hege-Merethe Bengtsson. – Dette er ikke en lønnskamp, men en kamp om arbeidsplassene og like konkurransevilkår for våre medlemmer. NIS-flagget ble ikke opprettet for å benyttes på kysten, og det foreligger regelverk som skal forhindre dette. Vi mener Hurtigrutens planlagte seilinger for 2019 bryter med dette svært viktige prinsippet og regelverket, sier Bengtsson til Sysla. – Blir ikke akseptert en gang til Johnny Hanssen i Sjømannsforbundet var til stede på møtet med nærings- og fiskeridepartementet, Hurtigruten og forbundene denne uken. Hanssen sier Sjømannsforbundet fremdeles mener cruisene er i strid med NIS-forskriften, og at unntaket ikke betyr at forbundet aksepterer NIS generelt. – Det burde være unødvendig at Hurtigruten på nytt setter seg i denne situasjonen med tanke på det som skjedde i fjor. Det burde ikke være noe problem for Hurtigruten å innrette seg etter forskriften når de er fullt klar over at de brøt den i fjor. LO Maritime og Sjømannsforbundet understreket på møtet at ekspedisjonscruisene ville være i strid med NIS-forskriften så lenge ikke skipene går innom utenlandske havner, og at mannskapet har krav på norske lønns- og arbeidsvilkår slik seilasen er planlagt. – Flertallet ble enige om at denne beslutningen var ekstraordinær, og ikke skal ha presedens for fremtiden. Dette blir neppe akseptert en gang til, sier Hanssen til Sysla. Vil få på plass permanent løsning – Vi anser det som svært alvorlig og uheldig at departementet aksepterer og går inn for en slik åpning for NIS langs kysten, skriver direktøren i Maskinistforbundet i et brev som er lagt ut på forbundets Facebook-side. Maskinistforbundet opplyser videre at de har tatt til orde for en varig permanent løsning som vil bli diskutert etter sommeren. – Vi vil fortsatt kjempe for å holde NIS borte fra norskekysten og løsninger der NIS får et permanent norsk innhold med tanke på bemanning, lønn og arbeidsvilkår, sier Bengtsson. I dag er det begrensede sanksjonsmuligheter for overtredelse av fartsområdebestemmelsene. Nærings-og fiskeridepartementet opplyser at de har et lovforslag på høring som gir mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip. Reiseruten til MS «Spitsbergen» viser at det NIS-registrerte skipet ikke skal innom utenlandske havner. Foto: Hurtigruten (skjermdump).

Ifølge statlige medier smuglet tankeren olje fra iranske smuglere til utenlandske kunder. Det ble stanset ved den iranske øya Larak i Hormuzstredet. Det er ikke kjent hvilket skip det er snakk om eller hvilket land skipet eller mannskapet på tolv kommer fra. En Panama-registrert oljetanker med base i Emiratene er forsvunnet i Hormuzstredet. Skipet har ikke gitt livstegn fra seg på over fire dager. Sent lørdag var det på vei mot iransk farvann. Det er økende uro i regionen over hva som kan ha skjedd. De siste signalene tyder på at tankeren «Riah» hadde en kurs som pekte mot Iran, men om skipet er tvunget dit, eller utsatt for noen form for sabotasjeaksjon, er foreløpig spekulasjoner. Det har den siste tiden vært flere anslag mot tankere, en gjenspeiling av den spente situasjonen som hersker mellom Iran og USA.