Ifølge statlige medier smuglet tankeren olje fra iranske smuglere til utenlandske kunder. Det ble stanset ved den iranske øya Larak i Hormuzstredet. Det er ikke kjent hvilket skip det er snakk om eller hvilket land skipet eller mannskapet på tolv kommer fra. En Panama-registrert oljetanker med base i Emiratene er forsvunnet i Hormuzstredet. Skipet har ikke gitt livstegn fra seg på over fire dager. Sent lørdag var det på vei mot iransk farvann. Det er økende uro i regionen over hva som kan ha skjedd. De siste signalene tyder på at tankeren «Riah» hadde en kurs som pekte mot Iran, men om skipet er tvunget dit, eller utsatt for noen form for sabotasjeaksjon, er foreløpig spekulasjoner. Det har den siste tiden vært flere anslag mot tankere, en gjenspeiling av den spente situasjonen som hersker mellom Iran og USA.

Det var ikkje berre eit fartøy verd milliardar av kroner som gjekk tapt i Hjeltefjorden 8. november i fjor. Ein av mannskapet hadde med seg ein kostbar gitar. Skipssjefen, Preben Ottesen, hadde en privat jaktrifle om bord. Nettbrett og PC-ar og telefonar måtte ligge att i kaoset då tankskipet «Sola TS» reiv opp skutesida og fregatten sank. Kokken mista heile samlinga si av kokebøker. Spania krev å få vere med i fregatt-etterforskinga Dei 137 om bord på KNM «Helge Ingstad» fekk berre med seg det dei stod og gjekk i. – Blir fort 100.000 kroner Krigsskipet kom frå storøvinga «Trident Juncture», og skulle rett vidare til Skottland. Private eigedelar for store verdiar var om bord på skipet, som var heimen til både offiserar og vernepliktige i veker i strekk. – For dei som har hatt med seg dyre klede, klokker og dyre PC-ar blir det fort snakk om utstyr for 100.000 kroner, seier Kolbjørn Pedersen. Han er hovudtillitsvald for dei vernepliktige i Sjøforsvaret. Brøt loven for å få ulykkesfregatten på vannet igjen 32 av dei 137 om bord på KNM «Helge Ingstad» var inne til førstegongsteneste. Dei hadde på ulykkestidspunktet langt færre økonomiske rettar enn offiserane, befala og det verva personellet dei segla saman med. Som vernepliktige var dei ikkje omfatta av erstatningsregelverket for statleg tilsett personell. Det medførte blant anna at dei meinige på KNM «Helge Ingstad» ikkje hadde krav på meir enn 20.000 kroner i erstatning for tapt utstyr, uansett kor store verdiar dei hadde mista i havariet. For offiserar, befal og andre tilsette var det ingen slike øvre beløpsgrenser. Stortinget vil ha ekstern granskning av Helge Ingstad-bergingen «Anses som urimelig» – Kvifor skal det gjerast forskjell på vernepliktige og offiserar? Vi meiner det bør vere likt, seier Pedersen. Tillitsmannsapparatet til dei vernepliktige tok opp saka, og fekk gjennomslag: Regjeringa har gjennom ein kongeleg resolusjon bestemt at det ikkje skal vere noko øvre beløpsgrense for erstatning for tapte eigedelar på KNM «Helge Ingstad» – heller ikkje for dei som var inne til førstegongsteneste. Varslar fregatt-verftet om mulig søksmål «Etter departementets syn anses det som urimelig, både på bakgrunn av hendelsens karakter og store skadeomfang, at erstatning til de vernepliktige i førstegangstjeneste begrenses oppad til 20.000 kroner», heiter det i saksutgreiinga frå Forsvarsdepartementet.   STORE SKADER: Tankskipet «Sola TS» reiv opp ei stor flenge i skutesida på KNM «Helge Ingstad». Foto: Eirik Brekke. Skipssjefen på KNM «Helge Ingstad», kommandørkaptein Preben Ottesen, hadde planar om ein jakttur i Sverige seinare på hausten, og mista ei verdifull jaktrifle og mykje anna utstyr i forliset. Han er glad for at også dei vernepliktige nå får erstatta det dei har tapt. – Det skulle også berre mangle. Vi arbeidde i lag. Å gjere forskjell ville ikkje vore rett, seier Ottesen. 20 ungdommer støvsuger nå isopor i Øygarden etter fregattforliset Arbeider med regelendring Dei tillitsvalde har kravd at beløpsgrensa skal avskaffast fullstendig i heile Forsvaret, ikkje berre for dei som var med på KNM «Helge Ingstad». Det spørsmålet er enno ikkje avgjort, ifølgje Forsvarsdepartementet. Men seniorrådgjevar Marita Hundershagen skriv i ein e-post at eit arbeid er sett i gang for å harmonisere regelverket for vernepliktige med reglane som gjeld for statstilsette. – Somme vil kanskje spørje kvifor det er nødvendig å ha med ein privat datamaskin eller ein mobil til mange tusen kroner. Men det er her dei bur. Då blir det også bruk for å ha med private effektar, seier hovudtillitsvald Pedersen. Har fått inn 27 krav Statens kostnader med å erstatte private eigedelar etter fregattforliset blir uansett ikkje store. Dei aller fleste om bord hadde private forsikringar som dekte det meste av det dei mista. Forsvaret opplyser at dei har fått inn berre 27 krav frå mannskapet etter forliset. Det er så langt gjort 18 utbetalingar, på totalt kr 126.034,-. Betaler fregattregning på 702 millioner kroner Ingen av krava er heilt avvist, ifølgje kommunikasjonssjef og kommandørkaptein Torill Herland i Sjøforsvaret. «I en juridisk vurdering av et erstatningskrav, kan det imidlertid oppstå tilfeller der man er uenig om f.eks. fremsatt verdi, hva som skal dekkes av forsikring etc.», skriv Herland i ein e-post. Helge Ingstad-etterforskning trolig ikke klar før etter sommeren Skal avhendast I den store samanhengen blir utbetalingane ørsmå: Forsvarsmateriell har konkludert med at å reparere fregatten ville kosta 12–14 milliardar kroner. Den tanken har Forsvarsdepartementet slått frå seg. Regjeringa bestemte i sommar at den havarerte fregatten, som nå ligg fortøydd på Ågotnes, skal avhendast. AVHENDING: Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og regjeringa har bestemt at KNM «Helge Ingstad» ikkje skal reparerast. Foto: Ørjan Deisz. Forsvaret tek ikkje fiskerekning etter fregattforliset Berre arbeidet med å destruere skipet vil truleg koste 50–100 millionar kroner, ifølgje Forsvarsmateriell. Då er inntektene frå sal av stål og andre verdiar om bord trekte frå. Å bygge ein heilt ny og identisk fregatt vil koste 11–13 milliardar kroner, og blir heller ikkje rekna som realistisk. Regjeringa har enno ikkje bestemt korleis dei vil bøte på tapet av KNM «Helge Ingstad».

I mai i fjor meldte Lindsay Goldberg (LG) at de vurderte salg av sin 49 prosents andel i Odfjell terminals BV. Etter dette har LG solgt sin andel av Odfjell Terminals i Nederland og USA, og gjennomfører nå salg av sine eierandeler i Asia-terminalene, deriblant sin andel i Jiangyin-terminalen i Kina. I den forbindelse har Odfjell besluttet å selge sin eierandel av samme terminal for om lag 46 millioner dollar, noe som utgjør i overkant av 393 millioner norske kroner. Odfjell bekrefter i en pressemelding tirsdag at Odfjell Terminals har gjennomført salget av sin indirekte eierandel på 55 prosent i Jiangyin til Yangzijang Shipbuilding. Rederiet skriver at salget vil resultere i en kapitalgevinst og estimert positiv konstantstrømeffekt på 21 millioner dollar, tilsvarende nærmere 180 millioner kroner. Dette ventes bokført i tredje kvartal. Kvittet seg med flere terminaler – Vi er glade for å ha gjennomført salget av Jiangyin-terminalen til det vi mener er en god verdivurdering. Det viser terminalens kvalitet og er et resultat av investeringer vi har gjort siden 2007. Dette salget er i tråd med vår strategi om å fokusere på terminaler der vi har administrativ kontroll, og investere i områder der vi kan høste synergier med Odfjell Tankers, sier administrerende direktør Kristian Mørch i Odfjell i en melding fra rederiet. Etter salget vil selskapet ha seks tankterminaler igjen rundt om i verden. I 2017 kvittet Odfjell seg med sin andel i tankterminalen i Singapore. Året før der igjen var det terminalen i Oman som sto for tur. Begge terminalene ble solgt for drøye milliarden.

– Vi i Stavanger er rykende uenig i Enovas avslag for landstrøm i Stavanger. Kampen om landstøm er ikke over, konstaterer Jan Erik Søndeland i Venstre. Aftenbladet har tidligere skrevet om at Stavanger kommunes søknad om landstrøm ble avslått av Enova. Dette falt særlig Venstre tungt for brystet, og nå vil de forsøke igjen. – Vi kommer ikke til å gi ved dørene med egen regjering, her har de med å levere. Jeg har god dialog med politisk ledelse i klima- og miljødepartementet. Vi forventer at regjeringer ikke lukker landstrømsprogrammet og at Stavanger står først i køen som en av de store havnebyene. Bruk av landstrøm betyr at cruiseskipene ikke trenger en dieseldrevet generator for å drifte nødvendige funksjoner til kai. Strømmen vil i stedet komme gjennom ledningen fra land – noe som ville ført til mindre utslipp og mindre forurensning fra skipene som ligger til kai i Vågen. Søndeland vil presse egen regjering for å skaffe byen landstrømanlegg. Foto: Fredrik Refvem Cruisesamarbeid Søndeland ser for seg et finansielt samarbeid med cruiserederiene for å sikre at anlegget kommer i havn. – De kan være med på å subsidiere noe av dette. Om de er med oss med økonomisk støtte blir søknaden lettere å få gjennom hos Enova. Rederiene virker nå åpne på at de vil være med å bidra, da bør vi ta dem på ordet og invitere dem med på et spleiselag. Dette er milliardselskaper som fint kan bidra med 50 millioner, sier Søndeland. Landstømgaranti Om departementet ikke skulle følge Søndelands ønsker – eller om rederiene ikke vil bidra – har ordførerkandidaten en siste løsning. – Om alt annet feiler må Stavanger kommune, ved Havneselskapet, stille en garanti om at vi er beredt til å ta regningen selv. Men da er vi nødt til å inndra det tapte fra nettopp cruisenæringen gjennom økte miljøavgifter og turistskatter, sier Søndeland. – Venstre garanterer nærmest at landstrøm står på plass i 2023, forhåpentligvis klarer vi det innen 2022, men da er vi avhengige av et godt samarbeid med nasjonale myndigheter, fortsetter Søndeland. Kritisk til populistiske utspill Venstrepolitikeren mener Stavanger-politikere bør jobbe nærmere med byens klima- og miljøplan fremfor å komme med populistiske utspill. – Vi i Venstre mener Stavangers klima- og miljøplan er det viktigste redskapet for å gjøre en forskjell. Partier og politikere må tenke mer langsiktig ved å bruke klimaplanen for det den er verdt, ikke komme med populistiske utspill, avslutter Søndeland.

I polarkretser er 86 grader 14 minutter nord et velkjent tall. Da Nansen og Hjalmar Johansen måtte snu under Fram-ekspedisjonen i 1895, var de lenger nord enn noen hadde vært før dem. Kronprins Haakon skulle etter planen tangere den tidligere rekorden nå i helgen, men måtte snu på grunn av isforholdene. Skipet kom så langt nord som 85 grader, ifølge Klassekampen. – Vi har nok en betydelig mer bekvem ekspedisjon, sier toktleder Hans Christian Eilertsen, som er professor i biologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. På det spesialbygde skipet som kan takle én meter tykk is, har Eilertsen med seg 35 andre forskere og teknikere fra ulike institusjoner. Målet deres er å samle flest mulig prøver av arktiske organismer. Norge var lenge uten et isgående forskningsskip, og dette toktet er Kronprins Haakons første dypt inne i Polhavet. Skipet kom nylig tilbake fra Antarktis, der det blant annet ble jobbet med kartlegging av krill i Sørishavet. Også Nansens ekspedisjonsskip Fram seilte i antarktiske så vel som arktiske farvann. Det var Fram som tok Roald Amundsen til basen hans i Hvalbukta før oppdageren ble førstemann til Sydpolen i 1911.

Jeremy Hunt kom med uttalelsen på Twitter lørdag etter å ha snakket med Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif på telefon. Hunt omtaler samtalen som konstruktiv. – Jeg forsikret ham om at vår bekymring er skipets reisemål, og ikke oljens opprinnelse. Jeg sa også at Storbritannia vil sørge for at skipet blir løslatt hvis vi får garantier for at det ikke skal til Syria, skriver Hunt. Ifølge Hunt skal Zarif ha svart at Iran ønsker å løse konflikten og at de ikke ønsker noen eskalering. I en uttalelse på nettsidene til det iranske utenriksdepartementet sier Zarif at han ba Storbritannia om å løslate skipet raskt, ifølge Reuters. Han sa også at Iran vil fortsette sin oljeeksport under alle omstendigheter. Det var torsdag i forrige uke at britiske marinesoldater tok kontroll over den iranske supertankeren Grace 1 utenfor Gibraltar, på bakgrunn av mistanke om at den skulle frakte olje til Syria. Dette ville vært i strid med EU-sanksjonene mot Syria. Iran mener USA står bak arrestasjonen av oljetankeren. USA har innført sanksjoner mot Iran med sikte på å ramme iransk oljeeksport. Den iranske Revolusjonsgarden skal torsdag denne uken ha forsøkt å ta en britisk oljetanker i arrest i Persiabukta.

Karmsund Havn har i dag mottatt brev om tildeling av støtte til et omfattende teknologi- og miljøprosjekt. Det er Kystverket som har bevilget 7.040.000 kroner til realiseringen av et system for automatisert hovedgate ved Haugesund Cargo Terminals på Husøy. Systemet skal identifisere kjøretøy, sjåfør og last, og effektivisere inn- og utkjørsel ved terminalen. Karmsund Havn skriver i en pressemelding at de forventer betydelige effektiviseringsgevinster som følge av redusert tidsbruk. Haugesund Cargo Terminals er en av Skandinavias raskeste voksende conteinerhavner og har nylig fått godkjent ny reguleringsplan, slik at havnen kan utvides med et betydelig tilleggsareal. Dette gjør terminalen til en av Norges største havneterminaler, målet i antall kvadratmeter, ifølge selskapet. – Prosjektet vil bidra til en betydelig effektivisering av godsterminalen, hvor vi reduserer gjennomsnittlig tid på terminal med 10 minutter per lastebil og ikke minst raskere håndtering av skip. Dette gir også en stor miljøgevinst, som også var et av tildelingskriteriene, sier havnedirektør Tore Gautesen i en kommentar.

– Vi registrerer med tilfredshet at det var en gledelig utvikling i den underliggende kontantstrømmen gjennom 2018, sier Spar Shippings administrerende direktør Jarle Ellefsen til Finansavisen. Driftsresultatet for bergensrederiet endte på 235 millioner kroner. Årsresultat for 2018 var 103 millioner kroner etter kostnadsføring av valutatap på 69 millioner, som skyldes utvikling i dollarkursen. Rederiet driver en flåte på 24 bulkcarriere med mellom 53.000 og 64.000 dødvektton, som er bokført til 2,26 milliarder kroner. Til tross for bedre årsresultat var siste del av fjoråret preget av usikkerhet knyttet til den videre utvikling i etterspørsel, og påvirket også ratene. Ellefsen er imidlertid optimist og sier selskapet har de siste årene har satset på kortere kontrakter fremfor lange kontrakter, hvor marginene har vært for dårlige.