De enorme kostnadene har overrasket forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. – Når det koster mer å gjenoppbygge enn å kjøpe nytt, så er min umiddelbare reaksjon å anbefale å anskaffe et nytt fartøy i stedet for å reparere KNM «Helge Ingstad», sier Bruun-Hanssen. Han skal til høsten gi sitt fagmilitære råd til Forsvarets neste langtidsplan. Det vil inkludere råd om hvordan Sjøforsvarets kapasitet skal gjenopprettes etter havariet. Forsvaret: Koster 12 milliarder å fikse KNM «Helge Ingstad» Forsvarstoppene var onsdag ettermiddag samlet i Oslo for å få presentert Forsvarsmateriells tilstandsrapport om KNM «Helge Ingstad». Bergens Tidende avdekket allerede tirsdag hovedkonklusjonene i rapporten. Den er gradert, men et sammendrag ble presentert av flaggkommandør Thomas Wedervang: Verftet som bygget fregatten, spanske Navantia, mener at så godt som alle skipstekniske systemer må skiftes ut. Forsvarsmateriell mener samtlige sensor og sambandstekniske systemer må byttes. Elektroniske og elektriske komponenter til våpensystemene må skiftes. Det er teknisk mulig å reparere skroget, men «skadene på fartøyet anses å være tilnærmet totale». Konklusjonene er dramatiske: Det vil koste mellom 12 og 14 milliarder kroner å reparere KNM «Helge Ingstad». Det vil koste mellom 11 og 13 milliarder kroner å bygge en ny fregatt med oppgraderte, men sammenliknbare kapasiteter. Det koster mer å reparere – Hvordan forklarer du at det koster mer å reparere enn å bygge nytt? – Når man skal reparere, må man ta ut alt det gamle før man kan sette inn noe nytt. Det er vesentlig mer komplisert å sette dette inn i et eksisterende skog, enn om man kan sette utstyret inn i skroget når det er i seksjoner. Det tar lengre tid og er mer kostbart, Wedervang. Han legger til at tommelfingerregelen er at det tar åtte ganger så lang tid å putte utstyr inn i et eksisterende skrog, enn om man gjør det under nybygging. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (til v.) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) etter presentasjonen av tilstandsrapporten for KNM «Helge Ingstad». Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ikke, i motsetning til forsvarssjefen, overrasket over prislappen. Han forklarer det med at de har gode kunnskaper om hva nye fartøy koster. – Men det er mye penger – og dette vil få konsekvenser? – Ja, det vil få konsekvenser. Men derfor er det også et arbeid som gjøres i det fagmilitære råd og den neste langtidsplanen. Da får vi se helheten og hvordan vi kan kompensere for den tapte kapasiteten. Om regjeringen velger å skrote KNM «Helge Ingstad», så er restverdien av fregatten beskjeden. Forsvarsmateriell regner med at deler til en samlet verdi av mellom 100 og 400 millioner kan brukes som reservedeler til de andre fregattene. En eventuell destruksjon av fregatten er, på usikkert grunnlag, kostnadsberegnet til mellom 50 og 100 millioner kroner. Les også: To amerikanske krigsskip fikk store skader etter ulykker. Begge skal tilbake i full drift.

Siden 10. april har fregatten KNM «Helge Ingstad» ligget i tørrdokk på Haakonsvern for å få reparert de omfattende skadene på skroget etter sammenstøtet med oljetankeren «Sola TS» i fjor høst. Før den ble hevet, lå fregatten under vann i 110 dager, noe som medførte store vannskader. Det store spørsmålet etter havariet har vært om det vil være mulig å gjøre fregatten operasjonsdyktig igjen, og hva dette eventuelt vil koste. Bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten har til nå kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret. Store kostnader Forsvarsmateriell har utarbeidet en rapport som viser hva kostnadene ved å reparere fregatten vil beløpe seg til. Eksterne og interne eksperter har vært med på å vurdere skadene, og rapporten skal etter planen legges frem senere denne uken. Men dokumenter fra Forsvarsmateriell, som BT har lest, kan allerede nå fortelle hvilke summer det er snakk om. Ifølge ekspertene vurderes skadene som «omfattende» og «totale». Konklusjonen er at den lar seg reparere, men det vil være dyrere å reparere enn å bygge en ny. «Kostnadene for å reparere fregatten vil være mer enn 12 milliarder kroner. Å bygge nytt vil være lavere», står det i dokumentene BT har lest. Til sammenligning kostet det 4,3 milliarder å anskaffe fregatten i sin tid. Hva dagens pris blir for en ny, er uvisst, men det blir etter all sannsynlighet ikke på det nivået. «Når man snakker om hva det koster å bygge en ny fregatt er det viktig å huske på at det er langt dyrere å bygge kun én i stedet for å bygge flere», konkluderer Forsvarsmateriell. Stoppet planene Hva som skal gjøres med fregatten har lenge vært omdiskutert. Spørsmålene har dreid seg om hvilken restverdi utstyret om bord kan ha. Det har også vært undersøkt om man kan selge stålet fra fregatten, og hvor stor verdi dette har. Den 30. april i år ble imidlertid alle vedlikeholdsplanene kansellert, og fregatten ble tatt ut av tørrdokken på Haakonsvern. Årsaken var at man ikke ville bruke mer ressurser på vraket før tilstandsrapporten lå klar. Denne rapporten, som presenteres denne uken, skulle avgjøre fregattens videre skjebne. Les også: Bergingsmennene: Umulig å hindre at fregatten sank Kommunikasjonsrådgiver Vigdis Hvaal i Forsvarsmateriell ønsker ikke å kommentere denne saken overfor BT. – Det inviteres til pressekonferanse onsdag der tilstandsrapporten blir presentert. Før den tid gis ingen kommentarer, skriver hun i en melding. Kunne ikke seile igjen En rekke eksperter har slått fast at det ikke vil være mulig for fregatten å seile igjen. Sjøforsvaret på sin side har ikke vært villige til å konkludere på dette spørsmålet. Da fregatten ble hevet la man derfor mest mulig vekt på ikke å skade den, for å beholde mulighetene for å få bygget den opp igjen. BT har forelagt tallene fra Forsvarsmateriell til Sjøforsvaret. Kommunikasjonssjef Torill Herland sier de avventer å kommentere rapporten til den er presentert. Forsvarsdepartementet har følgende uttalelse å komme med: – Vi kommenterer ikke enkelttall nå. Rapporten vil bli presentert for forsvarsministeren og forsvarssjefen på onsdag, skriver pressevakt i Forsvarsdepartementet, Lars Gjemble, til BT. Da dette bildet ble tatt av KNM «Helge Ingstad», ble det fremdeles jobbet med å sikre skipet. Arkivfoto: Geir Martin Strande