Etter at krigsskipet kolliderte med det 250 meter lange tankskipet i Hjeltefjorden, startet en av de mest omfattende bergingsoperasjonene noensinne her til lands. I tillegg til Forsvarets egne folk, var en rekke private aktører involvert i sikringen og hevingen av skipet, en operasjon som i mai i år ble anslått å koste 726 millioner kroner. Ett av de private selskapene som var involvert i arbeidet, er dykkerfirmaet IMC Diving som holder til på Kristiansholm i Bergen. I månedene etter kollisjonen hadde de om lag 20 ansatte som rullerte i turnus på havaristedet. – Hele jobben i seg selv var spesiell. Det er jo en tragisk hendelse, sier daglig leder Jørn Oksnes. Rekordresultat 24 timer i døgnet syv dager i uken dykket de på Ågotnes. Det bidro til rekordhøye inntekter og resultat i 2018. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Til sammen dro selskapet inn over 68 millioner kroner i fjor – 12 millioner mer enn året før. Omsetningen er en knapp million høyere enn i 2010, som var forrige toppår. Selv om utgiftene også økte, satt de igjen med rekordresultat på slutten av året: Resultatet før skatt var på over 16,5 millioner, 10 millioner mer enn året før. – Arbeidet med KNM «Helge Ingstad» var en bidragsyter til selskapets gode resultat på lik linje med våre øvrige kunder. Omsetningen knyttet til «Helge Ingstad» ble høy da det var aktivitet 24/7 over en måned i 2018, sier Oksnes. Ikke mer gullkantet enn vanlig Det fremkommer ikke hvor mye av rekordinntektene som kom fra arbeidet med KNM «Helge Ingstad». Fakta Forlenge Lukke KNM «Helge Ingstad»-havariet Krigsskipet kolliderte med det 250 meter lange tankskipet «Sola TS» i Hjeltefjorden natt til 8. november i fjor. Krigsskipet til over fire milliarder kroner sank like nord for Sture-terminalen på Ågotnes få dager seinere. Aksjonen for å sikre og heve skipet er blant de mest omfattende som er gjennomført her til lands. Søndag 3. mars i år var vraket av KNM «Helge Ingstad» tilbake på Haakonsvern orlogsstasjon. Det er fortsatt ikke kjent nøyaktig hvor mye aksjonen med å sikre og heve vraket kostet. Forsvaret har besluttet å ikke sette fregatten i stand igjen. – Det var en jobb som kom utenom det andre som var planlagt. Vi måtte bemanne opp med en del folk. Når vi må inn med så mye mannskap, bidrar det til at tallene blir høyere. Det er i utgangspunktet 22 ansatte i selskapet. Under «Helge Ingstad»-aksjonen måtte Oksnes leie inn cirka 10- 15 frilansdykkere for å opprettholde produksjonen. HEVET: Fregatten ble fraktet til Haakonsvern på en lekter etter at den var hevet. Foto: Bård Bøe (arkiv) Kontrakten skal ikke ha vært mer gullkantet enn vanlig, ifølge Oksnes. – Den var standard. Ratene var markedsmessige, og i tråd med det andre kunder blir belastet. Men når du jobber 24 timer i døgnet syv dager i uken blir det mange timer, sier han. Brorparten av inntektene kom i år I mars i år ble fregatten hevet og fraktet til Haakonsvern. Siden sikrings- og hevingsarbeidet skjedde mellom november i fjor til mars i år, vil mesteparten av pengene som er utbetalt for jobben komme på regnskapene for 2019. Dermed vil den totale regnskapsmessige effektene for selskapene som var involvert i aksjonen først være kjent på denne tiden til neste år. Boa Offshore, for eksempel, som fikk oppgaven med å heve fregatten for Forsvarsmateriell, har kun regnskapsført beskjedne inntekter i 2018. Polerer propeller og legger vannrør Selv om arbeidet med fregatten bidro til overskuddet i fjor, kom brorparten av inntektene til IMC Diving fra faste kontrakter. Kundene til dykkerfirmaet er alt fra oppdrettsselskaper til kommuner som Osterøy og Meland som skal legge nye rørledninger under vann, til cruiseskip som vil ha polert propellene eller skiftet en bunnventil mens de ligger til kai langs norskekysten. – Vi har vunnet gode kontrakter, og har fått på plass samarbeid med nye aktører. Nå snuser vi for eksempel på vindmøller utenfor kysten, sier Oksnes. – Vi har også en meget stabil stab og særdeles dyktige dykkere med opptil over 20 års erfaring. Selskapet han leder og eier cirka fem prosent av, har Fyllingen Maskin som største eier. Det selskapet er igjen heleid av FM Gruppen. Oksnes sier at en del av overskuddet vil gå til investeringer i nytt utstyr. Nye regler gjør at dykkerlagene må økes fra tre til fire ansatte, dermed må de også ansette flere folk.  

Eksportkreditt Norge utbetaler i dag et lån til det islandske fiskebåtrederiet Bergur-Huginn. Det kommer frem i en pressemelding fredag. Lånet gis i forbindelse med leveransen av hekktråleren «Vestmannaey» fra Vards verft på Aukra. Tråleren er den første leveransen av totalt syv identiske båter som er bestilt fra Vard. Ytterligere fem lån til fem identiske trålere skal utbetales til islandske redere i løpet av de kommende månedene. Det totale lånebeløpet er på omtrent 500 millioner kroner. Kjøperne er et konsortium bestående av fire islandske fiskebåtrederier. Eksportkreditt Norge står for eksportfinansiering for seks av de syv hekktrålerne. – Godt jobbet av Vard Aukra å sikre denne verdifulle byggekontrakten på syv fartøy. Verftet har åpenbart imponert det islandske rederkonsortiet både teknisk og kommersielt, og vi er svært glade for å kunne tilby konkurransedyktig finansiering som del av avtalen, sier utlånsdirektør Olav E. Rygg i Eksportkreditt Norge. Trålerne er designet av Vard Design i Ålesund. De seks øvrige fartøyene skal etter planen leveres før jul. Den islandske banken Landsbankinn stiller som garantist for lånene.

Tidligere denne måneden varslet Sjømannsforbundet Sjøfartsdirektoratet om at de mente Hurtigrutens nyeste skip MS «Roald Amundsen» ville bryte loven langs sitt jomfrucruise langs norskekysten. Saken bunnet i at skipet måtte innom to utenlandske havner under seilingen for å kunne seile langs norskekysten som NIS-registrert skip (se faktaboks). Etter mye rabalder konkluderte Sjøfartsdirektoratet til slutt med at seilingen var i tråd med forskriften, etter at det ble klart at skipet skulle innom to tyske havner. Å seile under NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister) innebærer at Hurtigruten slipper å betale norsk tariff til mannskapet, noe som dermed gir dem store besparelser. Forutsetningen er at skipene må innom minst to utenlandske havner under seilingene. Fakta Forlenge Lukke Forskrift om fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) § 7.Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner, b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner, c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner. Kilde: Lovdata Har planlagt to nye seilinger Også i juni i fjor var Hurtigruten i hardt vær etter at Sjøfartsdirektoratet fastslo at Hurtigruten brøt loven under en seiling til Svalbard.  Den gang ble MS «Spitsbergen» registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Denne turen gikk imidlertid kun innom fem havner langs den norske fastlandskysten og videre til Svalbard, og brøt dermed forskriften. Nå har Hurtigruten på nytt planlagt to ekspedisjonscruise langs norskekysten og til Svalbard med sine nye skip MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen». Skipene skal imidlertid ikke innom utenlandske havner. Maskinistforbundets mener de planlagte seilingene med MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» vil bryte forskriften, ettersom de to skipene seiler under NIS-flagg. Anløper ikke utenlandske havner De to seilingene Maskinistforbundet reagerer på er MS «Roald Amundsen» seiling som starter i Tromsø 21. juni, med anløp i Skarsvåg, og Bjørnøya, og MS «Spitsbergens» seiling fra Longyearbyen 17. august som anløper flere havner på Svalbard, Bjørnøya, Skarsvåg Sommarøya og Tromsø. Skipene skal altså ikke innom utenlandske havner, slik NIS-forskriften krever. Maskinistforbundet og Sjømannsforbundet opplyser til Sysla at de har vært i flere møter med Hurtigruten, LO Maritime og nærings- og fiskeridepartementet, senest 15. juli, der næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok i et forsøk på å komme frem til en løsning på årets cruise. På møtet ble det lagt frem et forslag fra LO Maritime og Norges Rederiforbund som innebar aksept for at Hurtigruten gjennomfører de planlagte seilingene under NIS-flagg, under forutsetning om at mannskapet lønnes med norsk tariff så lenge skipet seiler langs den norske fastlandskysten. Dette kravet gikk Hurtigruten med på. – Jeg hadde et møte med partene mandag denne uken. Da ble det inngått et kompromiss hvor vi ble enige om at Hurtigruten seiler under NIS på de to aktuelle seilasene i juli og august, men at rederiet betaler norske lønninger til sjøfolkene om bord når skipet går langs norskekysten. Alle partene på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, unntatt Maskinistforbundet, var enige om dette. Vi skal møtes igjen over sommeren og diskutere langsiktige løsninger for å sikre at en slik situasjon ikke oppstår igjen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til Sysla. Hurtigruten understreker på sin side at seilingene ble planlagt for mange år siden. – Disse to seilingene har lagt ute for salg i mer enn to år. Hurtigruten er et norsk selskap som ønsker å seile på norsk flagg. Vi er glade for at vi i samarbeid med fagforeninger, nærings- og fiskeridepartementet og Rederiforbundet har funnet en løsning for de to seilingene i sommer, sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, i en e-post til Sysla. Støtter ikke forslaget Maskinistforbundet stiller seg imidlertid ikke bak unntaket, selv ikke for et begrenset tidsrom eller to seilinger, slik situasjonen er i dette tilfellet. – Etter vår oppfatning er ikke dette grunnlag for å sette regelverket til side. Å være med på en midlertidig løsning der man tar imot en slik foreslått lønn for noen dager mens skipet går mellom norske havner for å bryte med en slik viktig sak, er ikke aktuelt for Maskinistforbundet. Det er svært beklagelig at departementet tillater dette, sier administrerende direktør i Maskinistforbundet, Hege-Merethe Bengtsson. – Dette er ikke en lønnskamp, men en kamp om arbeidsplassene og like konkurransevilkår for våre medlemmer. NIS-flagget ble ikke opprettet for å benyttes på kysten, og det foreligger regelverk som skal forhindre dette. Vi mener Hurtigrutens planlagte seilinger for 2019 bryter med dette svært viktige prinsippet og regelverket, sier Bengtsson til Sysla. – Blir ikke akseptert en gang til Johnny Hanssen i Sjømannsforbundet var til stede på møtet med nærings- og fiskeridepartementet, Hurtigruten og forbundene denne uken. Hanssen sier Sjømannsforbundet fremdeles mener cruisene er i strid med NIS-forskriften, og at unntaket ikke betyr at forbundet aksepterer NIS generelt. – Det burde være unødvendig at Hurtigruten på nytt setter seg i denne situasjonen med tanke på det som skjedde i fjor. Det burde ikke være noe problem for Hurtigruten å innrette seg etter forskriften når de er fullt klar over at de brøt den i fjor. LO Maritime og Sjømannsforbundet understreket på møtet at ekspedisjonscruisene ville være i strid med NIS-forskriften så lenge ikke skipene går innom utenlandske havner, og at mannskapet har krav på norske lønns- og arbeidsvilkår slik seilasen er planlagt. – Flertallet ble enige om at denne beslutningen var ekstraordinær, og ikke skal ha presedens for fremtiden. Dette blir neppe akseptert en gang til, sier Hanssen til Sysla. Vil få på plass permanent løsning – Vi anser det som svært alvorlig og uheldig at departementet aksepterer og går inn for en slik åpning for NIS langs kysten, skriver direktøren i Maskinistforbundet i et brev som er lagt ut på forbundets Facebook-side. Maskinistforbundet opplyser videre at de har tatt til orde for en varig permanent løsning som vil bli diskutert etter sommeren. – Vi vil fortsatt kjempe for å holde NIS borte fra norskekysten og løsninger der NIS får et permanent norsk innhold med tanke på bemanning, lønn og arbeidsvilkår, sier Bengtsson. I dag er det begrensede sanksjonsmuligheter for overtredelse av fartsområdebestemmelsene. Nærings-og fiskeridepartementet opplyser at de har et lovforslag på høring som gir mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip. Reiseruten til MS «Spitsbergen» viser at det NIS-registrerte skipet ikke skal innom utenlandske havner. Foto: Hurtigruten (skjermdump).

Tidligere denne måneden varslet Sjømannsforbundet Sjøfartsdirektoratet om at de mente Hurtigrutens nyeste skip MS «Roald Amundsen» ville bryte loven langs sitt jomfrucruise langs norskekysten. Saken bunnet i at skipet måtte innom to utenlandske havner under seilingen for å kunne seile langs norskekysten som NIS-registrert skip (se faktaboks). Etter mye rabalder konkluderte Sjøfartsdirektoratet til slutt med at seilingen var i tråd med forskriften, etter at det ble klart at skipet skulle innom to tyske havner. Å seile under NIS-flagg (Norsk Internasjonalt Skipsregister) innebærer at Hurtigruten slipper å betale norsk tariff til mannskapet, noe som dermed gir dem store besparelser. Forutsetningen er at skipene må innom minst to utenlandske havner under seilingene. Fakta Forlenge Lukke Forskrift om fartsområde for passasjerskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) § 7.Vilkår for å føre passasjerer mellom norske og utenlandske havner a. Cruiseskip som omfattes av dette kapittelet tillates å føre passasjerer mellom norske havner dersom det anløper tilsammen minst to utenlandske havner før eller etter anløp av en eller flere norske havner, b. Passasjerene har ikke anledning til å kjøpe billetter kun mellom norske havner, c. Passasjerene kan gå om bord eller forlate cruiseskipet i norsk havn dersom billetten inkluderer anløp av minst to utenlandske havner. Kilde: Lovdata Har planlagt to nye seilinger Også i juni i fjor var Hurtigruten i hardt vær etter at Sjøfartsdirektoratet fastslo at Hurtigruten brøt loven under en seiling til Svalbard.  Den gang ble MS «Spitsbergen» registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Denne turen gikk imidlertid kun innom fem havner langs den norske fastlandskysten og videre til Svalbard, og brøt dermed forskriften. Nå har Hurtigruten på nytt planlagt to ekspedisjonscruise langs norskekysten og til Svalbard med sine nye skip MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen». Skipene skal imidlertid ikke innom utenlandske havner. Maskinistforbundets mener de planlagte seilingene med MS «Roald Amundsen» og MS «Spitsbergen» vil bryte forskriften, ettersom de to skipene seiler under NIS-flagg. Anløper ikke utenlandske havner De to seilingene Maskinistforbundet reagerer på er MS «Roald Amundsen» seiling som starter i Tromsø 21. juni, med anløp i Skarsvåg, og Bjørnøya, og MS «Spitsbergens» seiling fra Longyearbyen 17. august som anløper flere havner på Svalbard, Bjørnøya, Skarsvåg Sommarøya og Tromsø. Skipene skal altså ikke innom utenlandske havner, slik NIS-forskriften krever. Maskinistforbundet og Sjømannsforbundet opplyser til Sysla at de har vært i flere møter med Hurtigruten, LO Maritime og nærings- og fiskeridepartementet, senest 15. juli, der næringsminister Torbjørn Røe Isaksen deltok i et forsøk på å komme frem til en løsning på årets cruise. På møtet ble det lagt frem et forslag fra LO Maritime og Norges Rederiforbund som innebar aksept for at Hurtigruten gjennomfører de planlagte seilingene under NIS-flagg, under forutsetning om at mannskapet lønnes med norsk tariff så lenge skipet seiler langs den norske fastlandskysten. Dette kravet gikk Hurtigruten med på. – Jeg hadde et møte med partene mandag denne uken. Da ble det inngått et kompromiss hvor vi ble enige om at Hurtigruten seiler under NIS på de to aktuelle seilasene i juli og august, men at rederiet betaler norske lønninger til sjøfolkene om bord når skipet går langs norskekysten. Alle partene på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, unntatt Maskinistforbundet, var enige om dette. Vi skal møtes igjen over sommeren og diskutere langsiktige løsninger for å sikre at en slik situasjon ikke oppstår igjen, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kommentar til Sysla. Hurtigruten understreker på sin side at seilingene ble planlagt for mange år siden. – Disse to seilingene har lagt ute for salg i mer enn to år. Hurtigruten er et norsk selskap som ønsker å seile på norsk flagg. Vi er glade for at vi i samarbeid med fagforeninger, nærings- og fiskeridepartementet og Rederiforbundet har funnet en løsning for de to seilingene i sommer, sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Rune Thomas Ege, i en e-post til Sysla. Støtter ikke forslaget Maskinistforbundet stiller seg imidlertid ikke bak unntaket, selv ikke for et begrenset tidsrom eller to seilinger, slik situasjonen er i dette tilfellet. – Etter vår oppfatning er ikke dette grunnlag for å sette regelverket til side. Å være med på en midlertidig løsning der man tar imot en slik foreslått lønn for noen dager mens skipet går mellom norske havner for å bryte med en slik viktig sak, er ikke aktuelt for Maskinistforbundet. Det er svært beklagelig at departementet tillater dette, sier administrerende direktør i Maskinistforbundet, Hege-Merethe Bengtsson. – Dette er ikke en lønnskamp, men en kamp om arbeidsplassene og like konkurransevilkår for våre medlemmer. NIS-flagget ble ikke opprettet for å benyttes på kysten, og det foreligger regelverk som skal forhindre dette. Vi mener Hurtigrutens planlagte seilinger for 2019 bryter med dette svært viktige prinsippet og regelverket, sier Bengtsson til Sysla. – Blir ikke akseptert en gang til Johnny Hanssen i Sjømannsforbundet var til stede på møtet med nærings- og fiskeridepartementet, Hurtigruten og forbundene denne uken. Hanssen sier Sjømannsforbundet fremdeles mener cruisene er i strid med NIS-forskriften, og at unntaket ikke betyr at forbundet aksepterer NIS generelt. – Det burde være unødvendig at Hurtigruten på nytt setter seg i denne situasjonen med tanke på det som skjedde i fjor. Det burde ikke være noe problem for Hurtigruten å innrette seg etter forskriften når de er fullt klar over at de brøt den i fjor. LO Maritime og Sjømannsforbundet understreket på møtet at ekspedisjonscruisene ville være i strid med NIS-forskriften så lenge ikke skipene går innom utenlandske havner, og at mannskapet har krav på norske lønns- og arbeidsvilkår slik seilasen er planlagt. – Flertallet ble enige om at denne beslutningen var ekstraordinær, og ikke skal ha presedens for fremtiden. Dette blir neppe akseptert en gang til, sier Hanssen til Sysla. Vil få på plass permanent løsning – Vi anser det som svært alvorlig og uheldig at departementet aksepterer og går inn for en slik åpning for NIS langs kysten, skriver direktøren i Maskinistforbundet i et brev som er lagt ut på forbundets Facebook-side. Maskinistforbundet opplyser videre at de har tatt til orde for en varig permanent løsning som vil bli diskutert etter sommeren. – Vi vil fortsatt kjempe for å holde NIS borte fra norskekysten og løsninger der NIS får et permanent norsk innhold med tanke på bemanning, lønn og arbeidsvilkår, sier Bengtsson. I dag er det begrensede sanksjonsmuligheter for overtredelse av fartsområdebestemmelsene. Nærings-og fiskeridepartementet opplyser at de har et lovforslag på høring som gir mulighet for å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip. Reiseruten til MS «Spitsbergen» viser at det NIS-registrerte skipet ikke skal innom utenlandske havner. Foto: Hurtigruten (skjermdump).