Mens nettoverdiene i industrikonsernet Aker ASA økte med 34,7 prosent i forrige kvartal, opplever selskapet nå en kraftig tilbakegang. I andre kvartal falt nettoverdien av konsernets investeringer med 11,4 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv. Aker-konsernet har store eierandeler i Aker BP, Ocean Yield, Aker Solutions, Kværner, Cognito, Aker BioMarine og Akastor. Men det er hovedsakelig eierandelene i Aker BP som har bidratt til Røkke-konsernets totale tilbakegang. Ifølge DN er det aksjefallet på nær 19 prosent i Aker BP som har bidratt mest til verdifallet i Aker-porteføljen. Grunnet lavere produksjon og høyere kostnader hadde selskapet en negativ effekt på totalt 8,3 millioner kroner fra første til andre kvartal. I kvartalsrapporten fremhever konsernsjef Øyvind Eriksen at de ser lyst på fremtiden for Aker BP blant annet fordi gigantfeltet Johan Sverderup er i rute. Det er ventet at feltet er produksjonsklart i fjerde kvartal i år. Også oljefeltet Valhall Flank Vest der Aker BP, Kværner, Aker Solutions og ABB har gått sammen i en felles organisasjon, har gitt selskapet bedre kostnadskontroll. – Det er gledelig å se at Johan Sverdrup og Valhall Flank Vest utvikler seg i henhold til planen slik at begge vil kobles på strøm senere i år. Dette er nye og viktige skritt på veien for produksjonsvekst, skriver Eriksen i rapporten.

Rapporten deler resultatet i sju indekser som måler blant annet sikkerhetskultur, skriver Klassekampen. Alle indeksene er verre for 2017 enn 2015, og seks av sju var verre i 2017 enn ti år tidligere. Leverandørindustrien kommer verst ut, spesielt på spørsmål om ytringsklima. 31 prosent av respondenter svarer at de er helt eller delvis enig i at det er ubehagelig å påpeke brudd på sikkerhetsregler og prosedyrer. 42 prosent i samme industri svarer at rapporter om ulykker eller farlige situasjoner ofte blir pyntet på. Økonomihistoriker Helge Ryggvik ved UiO sier at en mulig forklaring er importen av nye sikkerhetssystemer fra utlandet på begynnelsen av 2000-tallet. Disse systemene var ofte var tuftet på en annen arbeidslivsfilosofi enn arbeidsmiljøloven. – Fordi norske arbeidsfolk tør å feile, unngår man produksjonsstans. Forsvinner det norske systemet, forsvinner også den selvsikkerheten som har gjort norske arbeidere så produktive, sier han.

To og et halvt år etter at Aibel ble tildelt kontrakten av Equinor, ferdigstilte selskapet i forrige uke M40-modulen som skal installeres på Heidrun-plattformen i Norskehavet. Den første av de to Aibel-modulene, H25, ble levert våren 2018. Torsdag blir den andre modulen kjørt over på lekter, klar for utskipning til Dvalin-feltet. Gassbehandlingsmodulen skal installeres på Equinors Heidrun-plattform, hvor den skal ta imot produksjonsstrømmen fra de fire brønnene på Dvalin-feltet. Gassen sendes så videre til Polarled, som igjen går inn til gassterminalen på Nyhamna. Utbygging av Dvalin-feltet i Norskehavet får grønt lys Totalt veier modulen 3500 tonn. Hittil er det lagt ned cirka 3,5 millioner arbeidstimer i prosjektet, og på det meste har prosjektet hatt en bemanning på rundt 700 personer. Fakta Forlenge Lukke Aibels Dvalin-kontrakt Aibel ble tildelt Dvalin-kontrakten i oktober 2016. Kontrakten har omfattet prosjektering, innkjøp, bygging og installasjon av to nye moduler, H25 og M40, til Heidrun-plattformen for å sikre at plattformen kan ta imot produksjonen fra Dvalin-feltet. I tillegg har Aibel hatt ansvar for å rydde arealet på Heidrun. Aibel står også for integrasjonen av modulene på plattformen. Prosjekteringen er utført fra Oslo-kontoret, mens byggingen har foregått i Haugesund med støtte fra verftet i Thailand og lokale underleverandører. Aibels kunde er Equinor, mens operatør på Dvalin-feltet, Wintershall Dea, er sluttkunden. Leverandørkontrakter på 1,4 milliarder Dvalin har vært et stort prosjekt for Aibel, der selskapet har hatt ansvar for prosjektering, bygging, innkjøp og installasjon av de to nye modulene til Heidrun-plattformen. Aibel har satt ut kontrakter til leverandører og underleverandører i prosjektet til en total verdi av 1,4 milliarder kroner, hvor mange lokale og norske firma har vært involvert. – Det er veldig viktig for Aibel å få denne typen kompliserte prosjekter, og selv om vi ikke er helt i mål, er jeg mektig stolt over hva vi har klart å få til sammen med Equinor og leverandørene våre, sier prosjektleder Anders H. Nilsen i Aibel til Sysla. Forrige uke ble Dvalin-modulen ført ut av. Foto: Øyvind Sætre/Aibel. Tredoblet resultatet Etter å ha tapt penger tre år på rad, pekte omsider pilene opp igjen for Aibel i 2017. I 2018 omsatte selskapet for nærmere 7,3 milliarder kroner, noe som er en nedgang på drøye 1,1 milliarder fra året før. I fjor satt imidlertid selskapet igjen med 424 millioner kroner før skatt, noe som nesten er en tredobling fra 2017. Ikke siden 2013 har selskapet levert et bedre resultat. Tidligere denne uken ble det også kjent at Aibel sikret seg kontrakt med Equinor for nærmere 600 millioner kroner tilknyttet Gudrun-feltet, noe som vil engasjere rundt 160 personer fordelt på land og på installasjonen offshore. Produksjonsstart til neste år De kommende ukene starter arbeidet med å transportere og installere den enorme modulen på plattformen i Norskehavet. Selve utskipningen vil etter planen skje i løpet av de neste to ukene, og er forventet å ta i underkant av en uke. Produksjonsstart er forventet i november 2020.

Det bekrefter direktoratet overfor NTB. Tillatelsen gjelder boring av en letebrønn i en blokk som ble åpnet i 2016 under den såkalte TFO-ordningen. Blokken ligger i Norskehavet utenfor kysten av Nordland, 83 kilometer sør for Røst og 50 kilometer nord for Træna. Ifølge kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall er boreperioden på feltet planlagt i oktober og vil ta om lag 30 dager. Miljøbevegelsen varslet kamp da søknaden fra det tyske oljeselskapet ble kjent i juni. – Området er en del av økosystemet som er knyttet til Lofoten. Det er så nært Lofoten at et utslipp herfra vil havne i Vestfjordbassenget med katastrofale følger, sa Sigurd Enge i Bellona da. Leder Odd Arne Sandberg i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har omtalt tildelingen som «alarmerende». TFO står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder». Blokkene ligger i områder nær planlagt og eksisterende infrastruktur og som er velkjente etter flere år med letevirksomhet.

– Vi gir ikke opp på noen som helst måte, men fortsetter arbeidet over sommeren. Nå må vi bare beklage overfor alle vår medlemmer at dette tar så lang tid. Det er tydelig at arbeidsgiverne ikke vil bli med på noe samarbeid, da blir dette et politisk spørsmål, sier Ommund Stokka, områdeleder i Industri Energi, til Aftenbladet. I saken om å få underlagt oljearbeidere som jobber på flerbruksfartøy, kom det i begynnelsen av juli en rapport fra den partssammensatte arbeidsgruppen. Konklusjonen er at det ikke er enighet om veien videre, dermed drar saken ut før den trolig kommer opp til politisk behandling sent i høst. Fakta Forlenge Lukke Flerbruksfartøy  Flerbruksfartøy: Betegnelsen flerbruksfartøy brukes om fartøy som arbeider for oljeindustrien og da først og fremst utfører oppgaver i forbnindelse med kompliserte undervannsoperasjoner – som for eksempel konstruksjonsarbeid. Lovtomt rom: Oljearbeidere, som ikke er en del av den maritime besetningen om bord, er ikke underlagt arbeidsmiljøloven. Antall: Det er tidligere anslått at mellom 2000 og 4000 oljearbeidere på norsk sokkel er i samme situasjon. De jobber på skip, men er ikke beskyttet av arbeidsmiljøloven. Drar ut: I flere år har det nå vært en kamp fra oljefagforbundene og opposisjonspolitikere til å få underlagt oljearbeidere på flerbruksfartøy arbeidsmiljøloven. Arbeidet har foreløpig ikke lyktes. Døde på kaien – Norge ville ikke granske Saken har versert en årrekke, og den fikk ny aktualitet i offentligheten etter at Aftenbladet belyste dødsfallet på skipet «Skandi Skansen» i Stavanger. Her omkom en filippinsk arbeidstaker på skipet da det lå til kai i Stavanger i februar 2015. Mannskapet om bord holdt på å klargjøre til en oljerelatert arbeidsoperasjon da ulykken inntraff. Områdeleder Ommund Stokka i Industri Energi lover å fortsette kampen for at oljearbeidere på flerbruksfartøy skal komme inn under arbeidsmiljøloven. Foto: Fredrik Refvem Verken norsk politi eller norske myndigheter gransket dødsfallet. Dette var i flaggstaten Bahamas’ hender. Denne rapporten kom ført i 2018 og kunne ikke på noen måte sammenlignes med rapportene som gjennomføres etter slike arbeidsulykker i norsk oljevirksomhet. Dødsfallet i Stavanger satte dermed fart i diskusjonen om hvem som ville vært ansvarlig dersom dette hadde skjedd på norsk sokkel – på oppdrag for norsk oljevirksomhet. Her var det ingen entydige svar fra norske myndigheter – for dette var ikke en sak som automatisk ville sondert under Petroleumstilsynet. Hva da med de noen tusen oljearbeiderne som anslagsvis jobber på flerbruksfartøy? Svaret er at de ikke er underlagt arbeidsmiljøloven på lik linje med oljearbeidere som jobber på borerigger eller faste installasjoner. Det var her på «Skandi Skansen» den filippinske arbeideren døde i en arbeidsulykke i 2015. Ulykken ble aldri gransket av norske myndigheter – selv om de hadde handlingsrom til å gjøre det. Foto: Ingeborg Eliassen Forslag nedstemt Det var gjennom arbeidet til det såkalte Bull-utvalget i 1989 som resulterte i at oljearbeidere på borerigger ble lagt under arbeidsmiljøloven i sin helhet, gjeldende fra 1993. Allerede den gang var det klare føringer fra utvalget om at dette skulle gjelde oljerelaterte arbeidsoperasjoner fra flerbruksfartøy også. Det skjedde ikke. I 2017 ble et forslag fra Arbeiderpartiet, SV og Sp om å innføre arbeidsmiljøloven på flerbruksfartøy nedstemt. Hovedargumentene til oljefagforbundene Industri Energi og Safe for en innføring er: Mer helhetlig regulering av petroleumsindustrien Samme tilsynsmyndighet for oljearbeidere – Petroleumstilsynet. De fremste motstanderne er Norsk Rederiforbund og Norsk olje og gass. De argumenterer mot med følgende hovedpunkter: Innføring av arbeidsmiljøloven vil føre til uholdbare tilstander med motstridende regelverk på norske skip, som også er underlagt skipsarbeiderloven. Norge med en liten og åpen økonomi er Norge svært avhengig av handel og åpne markeder og tilsvarende sårbar for proteksjonisme. Det betyr i realiteten at dersom Norge innfører sektorspesifikke krav, kan vi bli møtt av samme krav i andre land. Det er også blitt hevdet at dette vil medføre store kostnader, men foreløpig er det ingen uhildede rapporter som kan peke på at det vil være «for dyrt» å innføre arbeidsmiljøloven for oljearbeidere på norske skip. Fungerer i andre land Land som Brasil, USA, Canada, Indonesia, Australia er alle store nasjoner som i dag har sektorspesifikke krav som ivaretar arbeidstakere fra egne land. HMS-ansvarlig Roy-Erling Furre i fagforbundet Safe understreker at det ikke er grunnlag for å skape et stort fryktbilde her ved innføring av arbeidsmiljøloven. Han mener det bør gå an å få til en ordning om at oljearbeidere på skip underlegges arbeidsmiljøloven når skipene jobber med oljerelaterte operasjoner. Akkurat etter samme ordning som gjelder for dykkere, hvor dykkere er underlagt arbeidsmiljøloven ved gjennomføring av dykkeoperasjoner. Roy Erling Furre i Safe håper på en løsning. Foto: Geir Søndeland –Dersom dette bare sklir videre uten noen form for løsning, vil vi være tilbake til tiden før «Alexander L. Kielland»-ulykken der myndighetene hadde liten innflytelse på selskapene. Dersom norske myndigheter vil unngå reprise av «Alexander L. Kielland» uten reell kontroll på sikkerheten, må norske myndigheter få på plass et regelverk som omfatter oljearbeidere på flerbruksfartøy, sier Furre.  Uten myndighetskontroll Dagens ordning hvor oljearbeidere er prisgitt skipets flaggstat, mener han er helt uholdbar. – Å si at flaggstaten er godt nok, er å kaste blår i øynene på folk. Flaggstaten har ikke system for petroleumssikkerhet og gode vernetiltak for oljearbeidere. Flaggstaten ivaretar bare båten, ikke oljearbeidere om bord. Dersom det skjer en ulykke, rammes hele Norge uten at det vil være et godt regelverk med myndighetskontroll, sier Furre. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie registrerer at det er uenighet mellom partene. –-Regjeringen vil nå følge opp dette temaet videre i den kommende stortingsmeldingen om den maritime politikken, sier Hauglie i en melding i forbindelse med framleggingen av rapporten.