Sametinget, som vil endre nasjonal ramme for vindkraft, vil ha vekk de områdene Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) mener er velegnet for vindkraft, skriver Klassekampen.
– Vi er positive til nasjonal ramme dersom den kan fungere som et fredingsvedtak i de områdene der samiske interesser er rammet. Så langt har vindkraftutbygging vært uregulert i viktige områder der reinsdyr beiter, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
I området Vest-Finnmark, det eneste i Nord-Norge regnet som velegnet for vindkraft, er det ni reinbeitedistrikt.
I Porsanger kommune, som ligger innenfor området Vest-Finnmark, ønsker ordfører Aina Borch (Ap) vindkraft velkommen. Hun påpeker at kommunen sliter økonomisk, at folketallet er redusert og at Forsvaret bygger ned.
– Jeg er trygg på at det er plass for vindkraft i kommunen, sier hun.
Produksjonen på norsk sokkel holder seg fortsatt på et høyt nivå. Det er mange prosjekter under utbygging eller i planleggingsfasen.
Det skriver Oljedirektoratet i sin oppsummering av første halvår.
Det bores fortsatt mange letebrønner, men er gjort få funn.
Seks funn
I første halvår er det avsluttet 30 letebrønner, herav 22 undersøkelsesbrønner og 8 avgrensningsbrønner. Det er gjort seks funn, fire i Nordsjøen og to i Norskehavet.
Se oversikten over fjorårets oljefunn her
Det er Aker BP som er operatør for utvinningstillatelse 869 som har gjort det største funnet så langt i år.
I prospektet «Froskelår» har selskapet funnet gass og olje, og volumet er foreløpig beregnet til mellom 10 og 21 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter. Funnet ligger i nærheten av Alvheimfeltet i Nordsjøen.
– Funnet illustrerer det signifikante potensialet om enda ikke er hentet ut på norsk sokkel, sa letedirektør i Aker BP Evy Glørstad-Clark da funnet ble kjent i mars.
25-30 letebrønner
Equinor gjorde også funn i utvinningstillatelse 159 B sørvest for Norne-feltet i Norskehavet. Den foreløpige størrelsen på prospektet «Snadd Outer Outer» som ble gjort i midten av juni er mellom 0,4 og 10 millioner Sm3 utvinnbare oljeekvivalenter.
Så mye mindre har funnene på norsk sokkel blitt
Equinor har også gjort et mindre oljefunn nær Visundfeltet, og et lite gass/kondensatfunn nær Kristinfeltet i Norskehavet.
I tillegg er det gjort et lite funn i utvinningstillatelse 248 C nær Framfeltet, og et lite oljefunn i utvinningstillatelse 340 sør for Alvheimfeltet.
Ved utgangen av juni pågikk det boring i 7 brønner, og i andre halvår er det planlagt mellom 25 og 30 letebrønner, melder Oljedirektoratet.
Det totalet antallet letebrønner for 2019 vil ifølge Oljedirektoratet være 35 i Nordsjøen, 15 i Norskehavet og 6 i Barentshavet.
– Jeg syns vi har lyktes veldig godt med ungdomsarbeidet. Hos oss er det ikke pizza og øl som drar ungdommen, men tradisjonelt fagforeningsarbeid, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi til Aftenbladet.
Han forteller at forbundet lenge klarte å holde stand i oljenedturen, men etter hvert som tapet av arbeidsplasser slo inn ble medlemstallet redusert. I dag ligger antall medlemmer på rundt 56.000 mot 60.000 før oljenedturen startet i 2014. Nå opplever faktisk forbundet god vekst i medlemsmassen.
– Mange har nok også sett at våre tillitsvalgte sto på som bare det for å berge arbeidsplasser. De har gjort en fantastisk jobb som er blitt lagt merke til, sier Alfheim.
Gode takter fra de yngre
I en tidsepoke som framfor alt preges av samfunnets individualisme, er Alfheim glad for å kunne slå fast at mellom organisasjonsgraden for oljearbeidere på norsk sokkel ligger på mellom 85 og 90 prosent.
– Både når vi ser på andelen organiserte, og ikke minst på engasjementet blant ungdommene som er oppriktig opptatt av å ta fatt på fagforeningsarbeid, sier det meg at folk fortsatt står bak kjerneverdiene i samfunnet og er interessert å løfte i lag. Mange ser nok at det er lurt å være organisert, sier Alfheim.
Hensynet til alle de fagorganiserte i oljeindustrien i Stavanger-distriktet gjorde også at forbundet ikke var i tvil om at det var viktig å ha tilstedeværelse sentralt i bybildet i Stavanger i framtiden også.
Angrer ikke
Etter noen år inne i Varmen i Badehusgata, er Industri Energi tilbake i Kongsgata. Sentralt plassert og godt synlig i Stavanger sentrum.
Forbundsleder Alfheim viser Aftenbladet rundt i de nyrenoverte lokalene i Kongsgata i Stavanger. Like innenfor resepsjonen finner vi den nye kantina som utgjør kontorbygningens åpne «torgplass».
På vei mot heisen, som skal bringe oss opp til kontorene i 5. etasje, passerer vi en gammel kjenning; en kaffiboks med klistermerket «NOPEF – gir deg trygghet», som vitner om fordums tider. Nopef (Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund) slo seg i 2006 sammen med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og dannet storforbundet Industri Energi.
Ikke bare er de gamle byggene renovert, et nytt kontorbygg har også reist seg i bakkant av trehusbygningene. Industri Energi kjempet lenge for å få revet den gamle bygningsmassen, men Stavanger kommune satte foten ned og ba om renovering og bevaring av trehusene.
Resultatet er blitt, som Alfheim stolt presenterer:
– En beslutning vi ikke angrer på i dag.
Frode Alfheim og Industri Energi har tatt godt vare på den klassiske trappa i det gamle hovedkontoret til Nopef i Kongsgata 52.
CARINA JOHANSEN
Satset 180 millioner
Men midt i oljenedturen var det frisk satsing fra Industri Energi. I 2016 bestemte forbundet seg for å bruke 180 millioner kroner på renovering og nybygg i Kongsgata.
For Industri Energi var det viktig å komme tilbake til Kongsgata, men også å satse i nedgangstider ble symbolsk viktig for å vise at forbundet hadde tro på framtiden. Resultatet er nesten 3500 kvadratmeter fordelt på nytt og renovert areal som er fordelt på 6 bygg.
For de 40 ansatte ved Stavanger-kontoret til Industri Energi – på hovedkontoret i Oslo er det litt over 50 ansatte – er det selvsagt for stor boltreplass.
Deler av bygningsmassen vil bli utleid gjennom eget eiendomsselskap; Industri Energi Holding AS. I det gamle, staselige bygget i Kongsgata 52 skal togselskapet Go Ahead, som skal drifte Jærbanen og Sørlandsbanen fra desember, være leietakere, sammen med IT-selskapet Webstep.
– Her fra de nye kontorene er det god mulighet for oss å yte det som er forventet av oss. Kurs- og konferanselokalene våre ligger her, huset vil være møteplass for medlemmer og tillitsvalgte, og vi er sentralt plassert i kontakten med myndighetsorgan som Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet, sier en stolt Frode Alfheim.
Skryt fra kommunen
Og stolt har Industri Energi all grunn til å være. Fra Stavanger kommune kommer det skryt om renoveringsjobben som er gjort i Kongsgata. Direktør for by- og samfunnsplanlegging Gunn Jorunn Aasland mener Industri Energi har klart å ta vare på det gamle som spiller godt sammen med det nye. Dermed er karakteren i Kongsgata beholdt.
– Selv om det her ble gått noen ekstra runder med utbygger, viser det seg at det var verdt det. De gode løsningene kom som et resultat av flere og grundige runder i prosjektet. Vi er glade for at utbygger så dette. Kombinasjonen av nytt og gammelt gir et unikt prosjekt midt i en av de viktige innfartsårene til sentrum. Resultatet er i tråd med det vi ønsket, og det ser veldig bra ut, sier Aasland.
I polarkretser er 86 grader 14 minutter nord et velkjent tall. Da Nansen og Hjalmar Johansen måtte snu under Fram-ekspedisjonen i 1895, var de lenger nord enn noen hadde vært før dem.
Kronprins Haakon skulle etter planen tangere den tidligere rekorden nå i helgen, men måtte snu på grunn av isforholdene. Skipet kom så langt nord som 85 grader, ifølge Klassekampen.
– Vi har nok en betydelig mer bekvem ekspedisjon, sier toktleder Hans Christian Eilertsen, som er professor i biologi ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
På det spesialbygde skipet som kan takle én meter tykk is, har Eilertsen med seg 35 andre forskere og teknikere fra ulike institusjoner. Målet deres er å samle flest mulig prøver av arktiske organismer.
Norge var lenge uten et isgående forskningsskip, og dette toktet er Kronprins Haakons første dypt inne i Polhavet. Skipet kom nylig tilbake fra Antarktis, der det blant annet ble jobbet med kartlegging av krill i Sørishavet.
Også Nansens ekspedisjonsskip Fram seilte i antarktiske så vel som arktiske farvann. Det var Fram som tok Roald Amundsen til basen hans i Hvalbukta før oppdageren ble førstemann til Sydpolen i 1911.
Jeremy Hunt kom med uttalelsen på Twitter lørdag etter å ha snakket med Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif på telefon.
Hunt omtaler samtalen som konstruktiv.
– Jeg forsikret ham om at vår bekymring er skipets reisemål, og ikke oljens opprinnelse. Jeg sa også at Storbritannia vil sørge for at skipet blir løslatt hvis vi får garantier for at det ikke skal til Syria, skriver Hunt.
Ifølge Hunt skal Zarif ha svart at Iran ønsker å løse konflikten og at de ikke ønsker noen eskalering.
I en uttalelse på nettsidene til det iranske utenriksdepartementet sier Zarif at han ba Storbritannia om å løslate skipet raskt, ifølge Reuters.
Han sa også at Iran vil fortsette sin oljeeksport under alle omstendigheter.
Det var torsdag i forrige uke at britiske marinesoldater tok kontroll over den iranske supertankeren Grace 1 utenfor Gibraltar, på bakgrunn av mistanke om at den skulle frakte olje til Syria. Dette ville vært i strid med EU-sanksjonene mot Syria.
Iran mener USA står bak arrestasjonen av oljetankeren. USA har innført sanksjoner mot Iran med sikte på å ramme iransk oljeeksport.
Den iranske Revolusjonsgarden skal torsdag denne uken ha forsøkt å ta en britisk oljetanker i arrest i Persiabukta.
Fra dataskjermen på Bioreturs kontrollrom i Arna omgjøres fiskeslam fra oppdrettsnæringen til gjødselråvare.
Herfra styres store slamrenseanlegg utplassert på landbaserte oppdrettsanlegg på Vestlandet.
Maskinene samler opp og filtrerer fiskeslammet før det tørkes og fraktes til videreforedling.
– Vi har kapasitet til å ta oss av alt fiskeslammet som produseres i Norge de neste tiårene, sier administrerende direktør i Bioretur, Steinar Wasmuth, til Sysla.
Selskapet startet opprinnelig med å omdanne hestemøkk til gjødsel, men har det siste året konsentrert seg om å gjøre oppdrettsnæringen mer bærekraftig.
Foreløpig har Bioretur to gjenvinningsanlegg i drift i Fusa og på Stord. Ytterligere to anlegg er under bygging i Finnmark, der blant annet Lerøy og Grieg Seafood står på kundelisten, og flere er under planlegging.
Store endringer for bransjen
Før havnet fiskeslammet rett i fjorden. De siste ti årene har det kommet stadig flere krav om oppsamling fra landbaserte smolt- og oppdrettsanlegg.
Håndtering av avfallet er imidlertid både kostbart og tidkrevende.
– Handlingsrommet for å bli kvitt fiskeslammet blir mindre og mindre for oppdrettsnæringen, så dette vil bli en game-changer for hele bransjen. Samtidig er vi alene om å ta miljøansvaret rundt videreforedlingen og behandlingen av fiskeslammet etter det har forlatt anleggene, forteller Wasmuth.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bioretur AS:
Etablert i 2017.
Lokalisert i Indre Arna, totalt 10 ansatte.
100 prosent eid av Lund Hovedgård AS, etablert i 2014.
Behandler og videreforedler blant annet fiskeslam fra landbaserte og lukkede oppdrettsanlegg til tørrstoff som brukes i gjødsel.
Selskapet har en abonnementsordning over fem år der oppdrettsanleggene betaler en fast månedlig sum for å bli kvitt slammet, mens Bioretur tar investeringen og drifter de tekniske installasjonene som trengs.
Har per juli 2019 to gjenvinningsanlegg hos Erko Settefisk på Stord og Sævareid Fiskeanlegg i Fusa kommune.
To gjenvinningsanlegg er under bygging i Finnmark hos oppdrettsanleggene til Lerøy Seafood og Grieg Seafood.
Ble i mai 2019 tildelt Aquaculture UKs bærekraftspris som går til det selskapet i havbrukssektoren som bidrar mest til miljøet, og samtidig er økonomisk og etisk bærekraftig.
Ble i juni 2019 tildelt Avfall Norges gründerpris.
Sikret kontrakter for cirka 30 millioner kroner i første kvartal i 2019.
Brukes som gjødsel i Asia
Det tørkede fiskeslammet inneholder blant annet sink og kadmium, noe som gjør at det ikke kan brukes i ubegrensede mengder eller i matgjødsel i Norge eller EU. Fiskeslam-pulveret er imidlertid rikt på fosfor og nitrogen. I Asia er dette mangelvare.
Nylig inngikk selskapet en samarbeidsavtale med avfallsselskapet Høst, som har et pågående prosjekt i Asia hvor de tilbakefører organisk gjødsel. Det tørkede fiskeslammet fraktes fra oppdrettsanleggene i Norge med returtransport til Vietnam hvor det videreforedles og brukes til gjødsel for å fremskaffe fruktbar og dyrkbar jord.
Høst-samarbeidet gir imidlertid ikke stor inntjening, ifølge Wasmuth. Transport og emballasje er nemlig dyrere enn kiloprisen på det tørkede fiskeslammet. Bioretur synes likevel samarbeidet er verdt å delta i.
Inntektene henter de blant annet fra abonnementsordningene med oppdrettsanleggene. Oppdrettsselskapene betaler en fast månedspris for å bli kvitt slammet.
TØRKET FISKESLAM: – Først trodde vi dette var en måte å bli kvitt noe vi ikke ville bruke i Norge, men det var feil. I Asia er det et reelt behov for å redusere kunstgjødselbruken, sier Wasmuth. Foto: Rune Sævig.
Satser globalt
Foruten Høst-samarbeidet er Bioretur også i forhandlinger om en rekke kontrakter i utlandet.
– Vi har fått øynene opp for det internasjonale markedet. I Norge bader vi i organisk gjødsel og har et stort overskudd av fosfor, mens sør for ekvator er etterspørselen mye større. Vi må derfor tenke globalt, sier Wasmuth.
Bioretur har sikret kontrakter for cirka 30 millioner kroner i første kvartal.
– Vi har et håp om å omsette for 60–100 millioner kroner i året, sier Wasmuth, men understreker samtidig at dette ikke er lettjente penger.
– Det ligger mye i investeringer, og vi har betydelig risiko med tanke på at vi står ansvarlige for drift, vedlikehold og garanti for det tekniske utstyret.
Fisken på land blir større
Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene.
De siste årene har det også blitt vanligere å produsere mer postsmolt, noe som innebærer at fisken blir større før den havner i merdene.
Dette fører til at det produseres mer fiskeslam på land.
– Å samle opp fiskeslammet er en ekstrautgift for oppdretterne. Samtidig kommer det stadig flere føringer fra myndighetshold om at oppdretterne må tenke bærekraft tidligere i prosessen, og det gleder oss, sier Bioretur-gründeren.
Les også: Gjør butikk på hestemøkk og fiskeslam
Tildelt internasjonal bærekraftspris
I mai ble Bioretur tildelt en bærekraftspris under en stor havbrukskonferanse i Edinburgh. Et par uker senere ble Arna-bedriften også tildelt Avfall Norges gründerpris.
– Det viktigste med tildelingene er kanskje at bransjen selv har valgt å sette fokus på at dette er en stor fremtidig utfordring. Samtidig er det en viktig anerkjennelse og motivasjon for oss som jobber her, og det er kjekt å føle at vi gjør noe bra, sier markedssjef Hermund Ramsøy.
Det skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding fredag.
Nova Sea sikrer seg dermed fire utviklingstillatelser til sitt nye konsept, som de søkte om 1. november 2017.
Hver av de fire tillatelsene er begrenset til 780 tonn maksimalt tillatt biomasse.
«Edderkoppburet» spidercage skal være et semi-lukket anlegg med integrert bølgebryter og hivkompensering av merden.
Prosjektets primære utviklingsmål er å utvikle ny teknologi som kan åpne arealer for havbruk i mer eksponerte områder ved å skape et miljø med vesentlig mindre bølgeenergi inne i merden enn det miljøkreftene skaper utenfor.
Konseptet består av en sirkulær flytekrage som holder noten, mens flytekragen er omkranset av en bølgebryter.
Fiskeridirektoratet avslo først søknaden til Nova Sea 26. oktober 2018 da de mente konseptet ikke kunne realiseres.
Nova Sea klaget på vedtaket og sendte inn flere opplysninger om konseptet og fikk i dag gjennomslag for klagen.
Regjeringen har mål om at næringen skal femdobles før 2050, og et tiltak fra myndighetene for å øke innovasjonen i næringen er såkalte utviklingstillatelser. Gratis-tillatelsene er en gulrot til oppdrettere som evner å hoste opp betydelig innovative konsepter (se faktaboks).
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er utviklingstillatelser
Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene.
Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt.
Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner.
Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner.
Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner.
Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet.
Karmsund Havn har i dag mottatt brev om tildeling av støtte til et omfattende teknologi- og miljøprosjekt.
Det er Kystverket som har bevilget 7.040.000 kroner til realiseringen av et system for automatisert hovedgate ved Haugesund Cargo Terminals på Husøy.
Systemet skal identifisere kjøretøy, sjåfør og last, og effektivisere inn- og utkjørsel ved terminalen.
Karmsund Havn skriver i en pressemelding at de forventer betydelige effektiviseringsgevinster som følge av redusert tidsbruk.
Haugesund Cargo Terminals er en av Skandinavias raskeste voksende conteinerhavner og har nylig fått godkjent ny reguleringsplan, slik at havnen kan utvides med et betydelig tilleggsareal.
Dette gjør terminalen til en av Norges største havneterminaler, målet i antall kvadratmeter, ifølge selskapet.
– Prosjektet vil bidra til en betydelig effektivisering av godsterminalen, hvor vi reduserer gjennomsnittlig tid på terminal med 10 minutter per lastebil og ikke minst raskere håndtering av skip. Dette gir også en stor miljøgevinst, som også var et av tildelingskriteriene, sier havnedirektør Tore Gautesen i en kommentar.
Denne uken har vi skrevet om Lundin som denne uken fikk godkjenning fra Olje- og energidepartementet til å gjennomføre prøveproduksjon av en ny type reservoar ved Rolvsnes-funnet i Nordsjøen. Dette er første gang det vil produseres olje fra denne reservoartypen på norsk sokkel. Tidligere har oljenæringen slitt med å utvinne olje og gass fra oppsprukket og forvitret grunnfjell, men Lundin mener de kan ha løst utfordringen.
Vi har også skrevet om Fishglobe sitt nye lukkede anlegg for postsmoltoppdrett. Globen ble denne uken sjøsatt og skal fraktes fra Bamble i Telemark til Lysefjorden i Rogaland.
Når Johan Sverdrup-feltet starter oljeproduksjon mot slutten av året, vil feltet nesten alene sørge for at Norge er landet utenom USA og Opec med størst produksjonsvekst for olje i verden de neste to årene. Mens mange servicebedrifter i oljenæringen har kommet seg godt på fote igjen etter oljekrisen, er offshorerederiene blant dem som fortsatt sliter betydelig. Stavanger-rederiet Møkster har de siste årene hatt et samlet underskudd på over én milliard kroner. Nå ser det derimot ut til at familierederiet går lysere tider i møte. Vi snakket med toppsjef og medeier Anne Jorunn Møkster som kunne fortelle at bedriften også prøver å få fotfeste i andre markeder, deriblant havvind.
Anne Jorunn Møkster foran Stril Pioner i 2018. Foto: Jon Ingemundsen
Oljekrisen førte også til at Conoco Phillips’ inntekter nesten ble halvert fra 2014 til 2016. Nå har imidlertid situasjonen snudd. Oljeselskapets omsetning har ikke vært høyere siden før krisen, og de siste to årene har oljeselskapet økt inntektene med ti milliarder kroner.
Pilene har også begynt å peke oppover for riggselskapet Seadrill. I 2016 kuttet selskapet tusen jobber i Norge og sto i fare for å gå konkurs. Nå har selskapet flyttet hjem til Stavanger, og flere rigger i arbeid fører til nyansettelser. Totalt vil selskapet ansette rundt 420 medarbeidere på halvannet år.
Forrige uke la Hurtigrutens nye ekspedisjonsskip MS «Roald Amundsen» ut på sin jomfrutur langs norskekysten, etter at seilasen møtte krass kritikk fra Sjømannsforbundet. Torsdag ble det kjent at skipet skal døpes i Antarktis i november, noe som blir den første skipsdåpen i polområdet.
Vi har også skrevet om oljearbeideren som til tross for godkjent legeerklæring ikke fikk lov til å jobbe etter å ha amputert beinet. Italienske Saipem aksepterte imidlertid ikke helseerklæringen, og ville gjøre egne vurderinger av mannens arbeidsevne. Nå har imidlertid Stavanger tingrett gitt mannen rett til å jobbe.
Fredag kom resultatene for andre kvartal for Aker BP og Kværner. Røkke-dominerte Aker BP opplever et kraftig resultatfall fra samme periode i fjor, men kunne samtidig melde om nytt oljefunn i konfliktområdet Noaka i Nordsjøen. Kværner-ledelsen var på sin side fornøyd med resultatene, og opprettholder målsettingen om å øke omsetningen med rundt 40 prosent frem til 2023.
Ukens kontrakter:
Archer tildelt OMV-kontrakt for boretjenester
«Polar Queen» får fem nye måneder i britisk sektor
Mer jobb til «Viking Queen»
Subsea 7 inngår «betydelig kontrakt» med Equinor
Velger norske kompressorer til Havilas kystskip
Mer arbeid til DOF
NKT vant kontrakt for å koble Sverdrup og Grieg
Mest lest:
1. Oljearbeider fikk ikke jobbe etter å ha operert beinet
2. Fra massiv nedbemanning til over 400 nyansettelser for Seadrill
3. Her løftes globen som skal fylles med fisk på sjøen
Om ikke Olje-Norge akkurat lukter sagmugg i manesjen, er den aldrende norske oljetraveren på vei tilbake. Tallenes klare tale viser nemlig at tidene for Norge som liten, men likevel litt stor oljenasjon, framfor alt sett fra oljebyen, på ingen måte er over.
Før produksjonen fra norsk sokkel avtar skikkelig basert på påviste ressurser, kommer det de neste årene en aldri så liten “indian summer” for den norske oljeproduksjonen.
I 2000 ble det satt norsk produksjonsrekord med en gjennomsnittlig oljeproduksjon på 3,2 millioner fat olje per dag. Deretter har det gått nedover. I 2013 var produksjonen nede i 1,5 millioner fat daglig, omtrent halvparten fra toppåret i 2000, mens i 2019 er det ventet en produksjon på 1,4-1.5 millioner fat.
Bidrar mest
Det er nesten utelukkende Johan Sverdrup-feltet som drar Norge opp i tetsjiktet i verden, utenom Opec-landene og USA, når det gjelder økning i oljeproduksjonen.
Dette viser tall som analytikerne i Rystad Energy har kommet fram til.
– I perioden fram til 2021 er Norge sammen med Brasil det landet i verden, utenom USA og Opec-landene, som bidrar mest. Dette skjer i en tid hvor de aller fleste oljelandene sliter med produksjonsvekst. Vi kan helt klart si at det er Johan Sverdrup som gir Norge et oljecomeback. Ser vi fram til 2023 vil også Johan Castberg i Barentshavet også bidra betydelig, sier Tore Guldbrandsøy ved Rystads Energys Stavanger-kontor.
Tore Guldbrandsøy er rådgiver ved Rystad Energys Stavanger-kontor. Foto: Jon Ingemundsen
Andre felt bidrar også
Guldbrandsøy legger til at i tillegg til Johan Sverdrup er det også forventet vekst fra modne felt som Snorre, Valhall og Ekofisk samt tidligere problemprosjekter som Yme og Martin Linge.
Til sammen gjør dette at Norge øker produksjonen med 600 000 fat olje de neste par årene til en totalproduksjon på rundt 2 millioner fat per dag.
Equinors utstillingsprosjekt Johan Sverdrup er blant de største oljefeltene på norsk sokkel. Pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor sier at alt er i rute med tanke på produksjonsstart i november neste år.
– På topp vil Johan Sverdrup produsere 660 000 fat olje per dag med en balansepris på under 20 dollar fatet. Feltet vil generere 900 milliarder kroner i inntekter til samfunnet i løpet av de neste 50 årene, forklarer Eriksen.
Johan Sverdrup-feltet kommer i produksjon i november og tilfører Olje-Norge en markant produksjonsvekst. Foto: Jon Ingemundsen
Til sammenligning øker Irak produksjonen sin med noenlunde tilsvarende og vil i løpet av de neste par årene komme opp i 5.6 millioner fat daglig, mens USA øker med hele 2,0 millioner fat til 14,7 millioner fat.
Opec-høvdingen Saudi-Arabia er i egen klasse og øker eller senker oljeproduksjonen etter hva landet ser seg best tjent med. De siste årene har daglig produksjon fra landet ligget på rundt 10 til 11 millioner fat olje dagen.
Men det er ikke mange årene Norge er i denne posisjonen. Nedadgående produksjon, færre nye felt som settes i produksjon og felt under avvikling gjør at oljeproduksjonen allerede i 2030 vil være nede igjen på rundt 1,7 millioner fat per dag uten nye store funn.
