Kategoriarkiv: helikopter

Offshore-flygninger i nord stanset på grunn av russisk øvelse

Kommunikasjonssjef Morten Eek i Equinor bekrefter at militærøvelsen er årsaken til at helikoptrene ikke flyr, ifølge Brønnøysunds Avis. – De som skulle flys ut, har fått beskjed om dette. Flygingene lørdag settes i utgangspunktet opp som planlagt, men vi må forholde oss til operatøren og se om de lar seg gjennomføre, sier Eek. Brønnøysund Alle avganger og ankomster fra Brønnøysund Lufthavn i Nordland er innstilt fredag, ifølge heliport.no. Avinor har sendt beskjed til helikopterselskapene om den russiske øvingsaktiviteten, opplyser pressetalsmann Lasse Vangstein. – Den inneholdt også kontaktinformasjon til forsvaret. På grunnlag av dette har operatørene selv besluttet å innstille flygingene, det er ikke en beslutning vi har tatt, presiserer han. Skarpe øvelser Ifølge Aldrimer.no innebærer et slikt varsel at det innenfor disse sonene kan foregå skarpe missil- og skyteøvelser. Oberstløytnant Ivar Moen ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) sier at Forsvaret har fulgt med på den russiske flåteøvelsen og har så langt ikke registrert skarpskyting i disse områdene. Russland varslet 6. august at de onsdag, torsdag og fredag denne uken vil etablere fire store øvingsområder i internasjonalt farvann utenfor kysten av Nordland og Troms. Ett av områdene befinner seg rett vest for Mo i Rana og de tre andre utenfor for Andøya.

Ny mekling hos Riksmekleren for streikende redningsarbeidere

Etter fire uker med streik som følge av brutte forhandlinger hos Riksmekleren i februar, skal partene på nytt møtes hos Riksmekleren. Les også: 200 offshorearbeidere må ta båt til jobb på grunn av streik Årsaken til streiken ligger i uenigheter om tariffavtale og arbeidsvilkår for de ansatte redningsarbeiderne i Bristow Norway. – Streikeviljen er fortsatt stor Parat mener Bristow Norway og NHO ikke vil inngå tariffavtale med like bestemmelser og vilkår som andre redningsmenn i Norge har. Riksmekleren konstaterte 27. februar i år at partene stod for langt fra hverandre til at det kunne legges frem et forslag som kunne forventes å godtas av begge parter. Les også: Må frakte riggarbeidere med supplybåt på grunn av streik Parat skriver torsdag at de ønsker en løsning på konflikten. – Streikeviljen er fortsatt stor, men vi er selvfølgelig interessert i å finne en løsning, sier Parats forhandler Lars Petter Larsen i en melding. Totalt er det tatt ut fire redningsarbeidere i streik. Konsekvensen er at de ikke finnes redningsarbeidere ved basene i Hammerfest og Vardø. Får konsekvenser for helikoptertrafikken offshore Dette har fått konsekvenser for Equinor som har måttet seile sine ansatte frem og tilbake til riggen West Hercules med supply-båter. Bristow Norway har ansvaret for flere SAR-operasjoner (søk og rednings-operasjoner) på norsk sokkel. Redningsmennene om bord er nøkkelpersoner i redningsarbeidet, og uten dem kan ikke den normale helikoptertrafikken i området operere. Boreriggen West Hercules under boring i Barentshavet. Foto: Ole Jørgen Bratland – I en akuttsituasjon er det disse som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter, eller fra sjøen, under krevende forhold. I tillegg assisteres sykepleiere og annet helsepersonell, sa Larsen i en tidligere melding. Ordinær medisinsk evakuering fra offshore installasjonene opprettholdes. Sysla meldte tidlig i forløpet av streiken at Equinor måtte frakte sine arbeidere med supply-båter til riggen West Hercules på Gjøkåsen-feltet i Barentshavet på grunn av streiken. Opp mot 18 timers reisevei til jobb Selskapet bekreftet til Sysla for litt over en uke siden at det til nå er 200 riggarbeidere som har måttet ta til takke med sjøveien til felt. Totalt er det snakk om ti båtanløp. Skandi Mongstad ved Norne. Skipet har bistått med frakt av personell til riggen West Hercules. Arkivfoto: Equinor Seilasen til felt tar mellom tolv og atten timer, som er betydelig lengre enn tiden det tar å fly personell til felt. – Vi har tre fartøyer som støtter riggen og to av disse har blitt brukt til å frakte mannskap frem og tilbake, sa talsperson i Equinor Morten Eek til Sysla forrige fredag. Offshore-skipene «Skandi Mongstad», «North Barents» og «Rem Hrist» er støttefartøy, og frakter normalt forsyninger til riggen. Når det planlagte mannskapsbytte i første del av streiken var gjennomført hadde de to sistnevnte skipene fraktet totalt 80 personer til land og hentet 90 personer til riggen. Båtene har seilt turer med mellom 7 og 25 rigg-arbeidere som passasjerer på hver tur, meldte Equinor.

Må frakte rigg-arbeidere med supply-båt

Etter at fagforeningen Parat tok ut en redningsarbeider ansatt i helikopterselskapet Bristow, har Equinor ikke kunne benytte seg av den vanlige helikoptertransporten til Gjøkåsen-feltet. Der ligger riggen West Hercules og borer letebrønner for Equinor. Det var Upstream som først meldte om saken. Les saken: Èn redningsmann tatt ut i streik Nå må arbeiderne på West Hercules-riggen i Barentshavet fraktes ut ved hjelp av supplybåter. 170 arbeidere fraktet med supply-skip Det bekrefter talsperson i Equinor Morten Eek til Sysla. –  Det er en kombinasjon av streik og sykdom som er årsaken til denne situasjonen, sier Eek. Turen med båt tar mellom tolv til atten timer, noe som er betydelig lengre enn tiden det tar å fly personell til felt. – Vi har tre fartøyer som støtter riggen og to av disse har blitt brukt til å frakte mannskap frem og tilbake, sier Eek. Offshore-skipene «Skandi Mongstad», «North Barents» og «Rem Hrist» er støttefartøy, og frakter normalt forsyninger til riggen. Når det planlagte mannskapsbytte har skjedd har de to sistnevnte skipene fraktet totalt 80 personer til land og hentet 90 personer til riggen. Båtene gått fem turer med mellom 7 og 25 rigg-arbeidere som passasjerer på hver tur. Hadde planlagt for at det kunne bli streik Equinor var forberedt på at streiken kunne føre til denne situasjonen, og hadde laget en plan på forhånd, forteller Eek. Driften av riggen har ikke blitt avbrutt som følge av streiken. Hensynet til sikkerheten hindrer nemlig bruken av helikopter til transport over hav over lange avstander. Ifølge Eek må et SAR-helikopter være fullt bemannet og operativt for at selskapet skal kunne bruke helikopter til transport av mannskap. West Hercules. Foto: Ole Jørgen Bratland Boreriggen West Hercules er eid av Seadrill og opereres av Equinor. Boreinnretningen er en halvt nedsenkbar rigg bygget i 2008 med designet GVA 7500-N. Seadrill ble i september 2018 tildelt kontrakt av Equinor for boring av to letebrønner i Barentshavet. Kontrakten inneholdt opsjon for ytterligere ni boringer. – Vil trappe opp etterhvert Streiken har pågått siden slutten av februar i år etter at meklingen mellom Parat og Bristow Norway ikke førte frem til en løsning. – Vi krever ikke mer enn hva andre redningsmenn har i andre norske helikopterselskaper. Nå tar vi kun ut én redningsmann i første omgang, men vil trappe opp etter hvert. Vi forbereder oss på en langvarig streik, sier Parats forhandler Lars Petter Larsen til NTB da streiken ble satt i verk. Redningsarbeiderne på de såkalte SAR(«search and rescue»)-helikopterne har ansvaret for det tekniske redningsarbeidet om bord i helikopterne. Blant annet er det de som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter eller fra sjøen, forteller Larsen til NTB. Letingen i Barentshavet har ikke gitt de resultatene oljeselskapene satset på de siste årene. Likevel er det fortsatt der det største håpet ligger. Les Syslas nyhetsanalyse om hvorfor oljeselskapene fortsetter å lete til tross for skuffelser i nord.

Bli med på innsiden av Norges største hotell med havutsikt

I november 2019 starter produksjonen ved gigantfeltet Johan Svedrup. Utbyggingen har kostet nærmere 88 milliarder kroner, og vil gi en samlet produksjonsinntekt på rundt 1.350 milliarder kroner i løpet av levetiden. Les mer om Johan Sverdrup-feltet i faktaboksen under:  Fakta Forlenge Lukke Johan Sverdrup-feltet Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019. Andre fase av prosjektet i 2022. Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland. Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy. Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten. Feltet skal drives med kraft fra land. Kilde: Equinor Selv om bare to av fire plattformdekk – stigerørs- og boreplattformen – er på plass, bor og arbeider det allerede flere hundre ansatte ute på feltet. I julen var det til en hver tid 600 ansatte i sving for å gjøre Norges største oljefelt klar til produksjon. Les også: 600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen Bare finpussen gjenstår Bare den siste finpussen og testingen gjenstår før de to siste plattformdekkene i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen, bolig- og prosessplattformen, kan seile fra Kværner på Stord til Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger. Det var i 2015, midt under oljekrisen, at Kværner vant kontrakten verdt 6,7 milliarder kroner på total-leveransen av dekket til boligplattformen. I disse dager ferdigstilles prosjektet og boligplattformen gjøres klar for utseiling. De to plattformdekkene som ligger til kai på Eldøyane på Stord skal løftes ombord i et gigantisk løfteskip som etter tur skal seile dem fra Boknafjorden til feltet. Transporteres av verdens største løfteskip Selve løftet og transporten av plattformene er en delikat operasjon. For å sikre at konstruksjonen holder sammen under transport har de ansatte ved Kværner-verftet måttet sveise igjen deler av plattformen. Les også: Lilli (20) har fått fast jobb på Johan Sverdrup Gigantskipet «Pioneering Spirit», som skal frakte de to enorme konstruksjonene, kan tilsammen løfte 48.000 tonn. Pioneering Spirit løftet og seilte ut boreplattformen til Johan Sverdrup i slutten av mai 2018. Foto: Adrian B. Søgnen Boligplattformen er 140 meter høy, 65 meter bred og veier 12.750 tonn. Til sammenligning hadde boreplattformen, som ble fraktet til feltet i mai i fjor, en vekt på rundt 22.000 tonn. Ifølge Equinor vil bruken av skipet spare prosjektet for en milliard kroner, og fremskynde driftsstart med tre til seks måneder. Overvåkes døgnet rundt hele året Selve hjernen på feltet finner man i kontrollrommet som ligger i boligplattformen. Fra dette rommet overvåkes og styres det meste av produksjonen. På det høyeste skal det produseres 660.000 fat olje daglig. I snitt regner Equinor med at det vil strømme verdier for nærmere 250 millioner kroner gjennom de ulike delene av plattformen. Les også: Her kommer prosessplattformen til Kværner Stord Oljen fra feltet sendes i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland, mens gassen blir ført i Statpipe til prosesseringsanlegget Kårstø i Rogaland. I umiddelbar nærhet av kontrollrommet ligger beredskapsrommet. Her møtes ansatte med ulike roller i en beredskapssituasjon. Foreløpig driver Kværner testing av boligplattformen så lenge den ligger til kai ved verftet. For å unngå dyrt og unødvendig arbeid offshore blir så mye som mulig av jobben gjort fra land. Mat til 200 personer hele døgnet Kantinen og kjøkkenet ombord skal servere hele mannskapet på opp til 200 personer hver dag de neste femti årene. Totalt er det 700 personer som skal rullerer på å jobbe på feltet. Blir Johan Sverdrup den siste oljegiganten? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:  Under monteringen av plattformene bruker Equinor de to boligriggene «Haven» og «Safe Zephyrus». Tilsammen har de to riggene plass til 900 personer som arbeider med å sammenstille plattformene før produksjonsstart. Når produksjonen starter vil bemanningen reduseres betydelig. Femti år med tidløst design Ifølge Equinor har man lagt vekt på et tidløst design av fellesarealene, ettersom plattformen etter planen skal være på felt i femti år. Fra kantinen vil det etter all sannsynlighet bli servert god mat og drikke, men brus får de ansatte kun i helgene. Drikkevann produseres på plattformen fra saltvannet i havet. «Norges største hotell med havutsikt» sier Equinor om boligplattformen. Foreløpig kan man nyte synet av Njord-plattformen som bygges rett ved siden av på Kværner-verftet. Om få uker er imidlertid boligplattformen koblet fast på feltet, og utsikten frem til 2079 blir en helt annen. De ansatte ved plattformen fraktes i helikopter til feltet. Equinor regner med å ha omtrent fem daglige avganger til Johan Sverdrup. I tillegg skal et søk- og redningshelikopter ha base i hangaren som ligger på taket av boligplattformen. Helikoptertrafikken styres fra kontrollrommet som ligger på toppen av boligplattformen. Les flere saker om Johan Sverdup-prosjektet:  Se bildene! Her er Sverdrup-plattformen på vei til Stord Denne utviklingen er godt nytt for oljebransjen Aibel blir brobygger for Equinor på Johan Sverdrup Her seiler plattformdekket til Johan Sverdrup fra Sør-Korea Her starter byggingen av del to av Johan Sverdrup Bygger sitt fjerde understell til gigantfeltet

CHC Helikopter Service vil fly til havvind-parkene

Europasjefen i CHC Helikopter Service, Mark Abbey, er på Sola-konferansen og snakker om utfordringer i bransjen fram mot 2038, skriver Aftenbladet. – Kanskje vi da har elektriske helikoptre – helt uten piloter? Framtiden er uviss, kanskje mer i helikopterbransjen enn i mange andre. Men det som er sikkert, er at CHC Group, morselskapet til CHC Helikopter Service AS, er en internasjonal storaktør innen offshore helikoptertransport – og at oljeprisfallet rammet hardt. Så hardt at selskapet i mai 2016 måtte be om konkursbeskyttelse i USA. Den ble avsluttet i mars i fjor. – Etter restruktureringen og tilførsel av nye kapital, og ikke minst reduksjon i helikopterflåten vår, er vi nå på full fart opp igjen, sier Abbey til Aftenbladet. – Jeg mener at vi nå er svært godt posisjonert for framtiden. Abbey er altså Europa-sjef i CHC-konsernet. Hans ansvar favner også Canada, De kaspiske hav, Afrika, Irland og Kasakhstan. Halvparten av tiden er han på reise. – Jeg leder 22 virksomheter i mange land, men jeg forsikrer at Norge er et svært viktig marked for oss i dag og i framtiden. Vi har 20 prosent økning i antall flytimer og vi har ansatt et fåtall nye piloter i Norge. I dag har vi 22 helikoptre her. Totalt har CHC Group 252 helikoptre. Mark Abbey er nesten alltid på reise. Foto: Anders Minge Turøy fortsatt Selv om havarikommisjonen har levert sin rapport etter Turøy-ulykken i 2016, vil ulykken ifølge Abbey alltid være med selskapet. – Først og fremst tenker vi på de etterlatte. Selv mistet vi to av våre kolleger. Den ene kjente jeg godt, sier Abbey. Det var et helikopter av typen Airbus H225 Super Puma som styrtet den fatale dagen, og operatør var altså CHC Helikopter Service. Siden har selskapet levert tilbake sine leasede Super Puma-maskiner. Selv om norske luftfartsmyndigheter har godkjent bruk av Super Puma i Norge, vil ikke oljeselskapene bruke dem. CHC Helikopter Service eier selv to H225-maskiner, men de står parkert. – Vi vil ikke benytte disse maskinene før vi vet enda mer om ulykkesårsaken. Vi avventer informasjon fra Airbus Helicopters, sier Abbey. – Det må være kostbart å ha to helikoptre stående på bakken? – Ja, det er det, men vi vil verken selge dem eller fly dem før vi vet mer. Harde tider Etter 2015 har CHC Helikopter Service kuttet svært mange ansatte. I september 2016 varslet selskapet at mellom 80 og 120 kunne miste jobben. Da hadde allerede 377 stillinger forsvunnet siden 2015. Tidligere administrerende direktør Arne Roland sluttet i fjor høst. Det hadde vært tøffere enn han trodde. Men CHC Helikopter Service kunne levere et mye bedre resultat i mai i fjor (avvikende regnskapsår) enn i 2016. Tallene viste en overskudd før skatt på 175 millioner kroner. – Jeg kan ikke si noe om resultatet i år. Utfordringer Fakta CHC Helikopter Service AS Etablert som Scancopter-Services i 1956. Var i en årrekke kjent som Helikopter Service. Siden 1999 datterselskap i det kanadiske CHC-konsernet, som har hovedkontor i Texas i USA. Norsk hovedkontor og basevirksomhet i Sola kommune. Har i tillegg baser i Kristiansund, Florø og Brønnøysund. Om lag 275 ansatte i Norge. I april 2016 styrtet et av selskapets helikoptre ved Turøy i Hordaland. 13 mennesker mistet livet. Eies med 45 prosent av CHC Group som har hovedkvarter i USA. Abbey er svært opptatt av opplæring og nyrekruttering, og han er stolt av lærlingeordningen i selskapet. Men visse utfordringer finnes. – Det er ikke tvil om at vi under nedbemanningen har mistet mange flinke fagfolk. Derfor må vi kontinuerlig drive faglig intern opplæring. Vi har utfordringen med alderssammensetningen av staben. Pilotene våre er i snitt 46 år gamle, og ingeniørene 44. Det er en rivende teknologisk utvikling i helikopterbransjen. – I dag henter vi diagnoser og informasjon om helikopteret via et et datakort, men snart «snakker» helikopteret til oss kontinuerlig. Det blir sikrere, og mer effektivt. Og våre folk må følge med i en slik utvikling. Økt trafikk, men Abbey vil ikke si noe spesielt om sine konkurrenter. Selv har CHC altså redusert flåten sin kraftig, men totalt i bransjen er det i dag altfor mange helikoptre i trafikk. – Dermed holdes prisene på et svært lavt nivå. Jeg forventer økt trafikk for oss i 2018, men det er ikke dermed sagt at inntektene våre stiger. Men jeg er betinget optimist, og spesielt for virksomheten her i Norge. Framtiden Havvind er svært interessant for CHC-konsernet. – Vi er godt posisjonert med alle våre baser i og rundt Nordsjøen. Halvparten av all ny havvind-utbygging de neste par årene vil skje i britisk sektor, og dermed er våre base i Humberside perfekt. I fjor fikk vi også en seks års kontrakt med den store vindpark-utvikleren Ørsted, og vi tror på flere tilsvarende kontrakter framover. Selv om personell-behovet i en havvind-park ikke kan sammenliknes med en oljerigg, vil det etterhvert komme så mange vindmøller til havs at den samlede trafikken vil bli betydelig.

I dag skal de som mistet sine kjære i Turøy-ulykken få vite hvorfor

Fem minutter etter at helikopteret styrtet ved Turøy 29. april 2016, fikk Statens havarikommisjon den første meldingen om ulykken. Knappe seks timer seinere var det første teamet på åstedet. Det var starten på en over to år lang gransking som avsluttes i dag. Havarikommisjonen har allerede konkludert med at helikopterstyrten skyldtes et tretthetsbrudd i et tannhjul i hovedgirkassen. Men først nå kan de gi et svar på hvordan ulykken kunne skje. – Vi har et godt bilde av hvordan skadene i hovedgirboksen har oppstått. Vi vet også hvorfor de ikke ble oppdaget. Dette er beskrevet i den endelige rapporten, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen ved Statens havarikommisjon. Tidslinje: Dette skjedde da helikopteret styrtet MISTET ROTOREN: Rotoren på helikopteret løsnet før helikopteret styrtet. Årsaken var at et tannhjul i girkassen brakk. FOTO: RUNE NIELSEN Usynlige sprekker 13 personer mistet livet da helikopteret av typen Airbus H225 Super Puma styrtet. Det var på vei fra Gullfaks B-plattformen til helikopterbasen på Flesland. Noen minutter før landing mistet helikopteret rotoren. I den foreløpige rapporten som Havarikommisjonen leverte ett år etter ulykken, skrev de at sprekkdannelsene som til slutt førte til at tannhjulet brakk, hadde startet i en ørliten skade i overflaten på tannhjulet. De fant også ut at sprekkene hadde utviklet seg usynlig under overflaten av tannhjulet. Dette ble pekt på som årsaken til at helikopterets varslingssystemer ikke oppdaget feilen. ENDELIG RAPPORT: – Vi har et godt bilde av hvordan skadene i hovedgirboksen har oppstått. Vi vet også hvorfor de ikke ble oppdaget, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen ved Statens havarikommisjon. FOTO: RUUD, VIDAR / NTB SCANPIX Den andre ulykken I tillegg til å fortsette å etterforske skadene på tannhjulet, har Havarikommisjonen brukt det siste året på å se nærmere på en helikopterulykke i Nordsjøen fra syv år tidligere. 16 mennesker mistet livet da et Airbus-helikopter av liknende type styrtet i havet utenfor Skottland 1. april 2009. Ulykken hadde flere likhetstrekk med Turøy-styrten. Også den gangen mistet helikopteret rotoren. Årsaken: et tretthetsbrudd i hovedgirboksen. Havarikommisjonen har blant annet undersøkt hvordan sikkerhetsrådene som ble gitt av den britiske havarikommisjonen etter denne ulykken ble fulgt opp i ettertid. Bildet øverst i saken viser de omkomne i Turøy-ulykken: Øverste rad (fra v.): Lyder Martin Telle, Michele Vimercati, Espen Samuelsen, Ole Magnar Kvamme, Kjetil Wathne, Arild Fossedal og Behnam Ahmadi. Nederste: Tommas Helland, Olav Bastiansen, Silje Ye Rim Veivåg Krogsæther, Odd Geir Turøy, Otto Mikal Vasstveit og Iain Stuart. FOTO: NTB Scanpix Les hele saken hos Bergens Tidende.

TV 2: Grundig og utilslørt kritikk mot EASA og Airbus etter Turøy-tragedien

Det melder TV 2 , som har snakket med flere kilder som er kjent med og har lest utkastet til den foreløpige sluttrapporten om hva som skjedd før og rundt ulykken 29. april 2016. Tolv menn og en kvinne omkom da et helikopter av typen Airbus Helicopters H225 Super Puma styrtet ved Turøy nordvest for Sotra i Hordaland. I en foreløpig rapport kom Statens havarikommisjon (SHT) til at utmattingsbrudd i et tannhjul i girboksen forårsaket ulykken. Uten forvarsel løsnet rotoren og helikopteret styrtet. SHT har nå sendt ut utkast til den endelige rapporten på høring, blant annet til EASA og Airbus. Ifølge fjernsynskanalen har SHT vært frustrert over å måtte purre og vente lenge på å få utlevert dokumenter fra Airbus. Kommisjonen ber EU om å vurdere regelverksendring som vil pålegge EASA og helikopterprodusentene å raskere utlevere sertifiseringsdokumenter og annet når det pågår granskning. – Jeg er overrasket over hvor grundig og utilslørt kritikken mot EASA og Airbus er. Man stiller noen grunnleggende spørsmål ved det hele, sier en av kanalens kilder. Et poeng i rapporten skal være at det ble gjort for lite etter en tilsvarende helikopterulykke i Skottland i 2009, der 16 personer omkom. Også den ulykken ble utløst av brudd i samme type tannhjul i girboksen, uten at noe ble gjort for å endre tannhjulet i etterkant. Høringsfristen utløper i april, og det kan komme endringer i rapporten.

To nye kontrakter til Bristow

Kontrakten med Wintershall er en femårig rammeavtale, og omfatter mellom tre og fem flygninger per uke, med oppstart i januar 2018. – Selv med nye og viktige kontrakter er det helt avgjørende med fortsatt betydelige endringer for å skape lønnsomhet, sier Heidi Wulff Heimark, area manager for Bristow Norway, i en pressemelding. Flygningene skal skje med Sikorsky S-92. Bristow skal fly mannskap for operatøren OMV fra Kvernberget flyplass til og fra riggen Deepsea Bergen i Norskehavet. Operasjonene startet den 25. november. Flygningene skal vare mellom 90 og 200 dager avhengig av resultatene på leteoperasjonen, opplyser selskapet. Bristow skal også ha medisinsk beredskap for OMV under letekampanjen. – Flygningene er allerede startet og kommer til å vare et godt stykke inn i 2018, sier Wulff Heimark.  

CHC får kontrakt med Centrica på Fogelberg

– Vi er glade for å jobbe med Centrica som deres helikopteroperatør i dette prosjektet, sier Helge Nesvåg, Sales Director for Norge i en pressemelding. Operasjonen skal etter planen starte i februar eller mars neste år, og det er planlagt å fly fra CHCs base i Kristiansund til Fogelberg. I september ble det kjent at Centrica gir Island Drilling jobben med å bore avgrensningsbrønn på Fogelberg-funnet i Norskehavet. Det er den kjente helikoptertypen Sikorsky S-92 som skal utføre flygningene. – CHC er stolt over å kunne tilby et trygt og pålitelig transporttilbud til kunder i og rundt Nordsjøen, sier Karl Fessenden, konsernsjef for CHC Helicopter. Les også: Nå er Statoils nye redningskjempe på vei til Stavanger Les også: CHC Helikopter Service legger ned base i Bergen Les også: Sikorsky S92 flyr som vanlig på norsk sokkel etter ulykke