Aker Solutions forteller i en pressemelding at de har investert i selskapet Principle Power Inc, og at de med det danner et partnerskap der de tar med seg sin erfaring og ekspertise innen offshore olje og gass inn til det fornybare energimarkedet. – Vi ser en stor mulighet i flytende havvind hvor etterspørselen øker i overgangen til en lavkarbonfremtid, sier Luis Arujo, CEO i Aker Solutions. Han mener at de sammen vil redusere kostnadene og risikoen for kundene, og at det vil gi økt vekst i sektoren. Offshore havvind forventes å doble kapasiteten fra 2016-nivået innen 2022. Les også: Europeisk havvind økte kapasiteten 25 prosent i 2017 – Bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft enn i 2017

2017 var et rekordår for havvind i Europa. Ifølge en pressemelding fra WIndEurope, en interesseorganisasjon for vindkraft, økte den europeiske havvind-kapasiteten med 3,1 GW i fjor. Dermed endte den totale kapasiteten på 15,8 GW, og det er en økning på 25 prosent. Totalt ble 13 nye havvindparker ferdigstilt, og det inkluderer Hywind Scotland der norske Statoil har en fremtredende rolle. Storbritannia og Tyskland sto for brorparten av den nye havvindkapasiteten med henholdsvis 1,7 GW og 1,3 GW. Totalt har Europe nå mer enn 4.000 vindturbiner på havvind-prosjekter fordelt på 11 europeiske land. Tilsammen har de en installert kapasitet på 15,8 GW. I snitt har de nye turbinene en kapasitet på 5,9 MW, noe som er en 23 prosents økning sammenlignet med 2016. – 25 prosents økning er spektakulært. Havvind er nå en naturlig del av kraftsystemet, og kostnadene har falt raskt, sier Giles Dickson, administrerende direktør i WindEurope. Han tror på fortsatt kraftig vekst de nærmeste årene, men er bekymret for satsingen på mellomlang og lang sikt. – Vi vil se ytterligere vekst i 2018 og 2019, men på lengre sikt er utsiktene for havvind usikker. Veldig få land har definert hvor mye de vil ha investert i frem til 2030, sier Dickson.

Mens Harald Dirdal i Havgul håper at bunnfast havvind kan føre til titusenvis av arbeidsplasser i Norge, har Statoil skyhøye ambisjoner for flytende havvind i Storbritannia. – Min spådom er at bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år. Turbinene kan bygges mye større offshore. Dermed trenger man færre turbiner. Dessuten er det mindre turbulens offshore, sier vindkraftgründer Harald Dirdal til enerWE. Harald Dirdal har vært sentral i utviklingen av Norges første storskala havvindpark Havsul 1. Prosjektet er solgt, men han er med videre som konsulent. Foto: Fredrik Drevon. Dirdal er daglig leader i Havgul, som utviklet Havsul 1, den bunnfaste 350 MW-havvindparken som etter planen skal lokaliseres seks kilometer utenfor Harøy i Møre og Romsdal. Det er Vestavind offshore som skal bygge Havsul 1. Konsesjonen ble utdelt i 2009. Årlig middelproduksjon skal ligge på 1TWh. Havsul 1 har ligget på is i mange år grunnet manglende politisk vilje, ifølge en rekke medier. Harald Dirdal sier til enerWE at vindparken kan stå ferdig i 2021-22, og at byggekostandene i Europa er cirka 2,5 – 3 millioner euro per installert MW. – Dette er byggekostandene på det europeiske kontinentet. Jeg vet ikke hva byggekostnadene blir for Havsul 1, sier Dirdal. Ifølge bransjenettstedet 4offshore.com vil det koste syv milliarder kroner å bygge Havsul 1. Antall turbiner på Havsul 1 blir sannsynligvis 44, med en effekt på rundt 8 MW. Rundt 50,000 husstander skal få strøm fra vindparken. Når vi spør om drifts- og vedlikeholdsutgifter, henviser Dirdal igjen til hva dette koster i Europa, som ifølge ham er 20 euro per kWh. Vestavind Offshore eier Havsul 1, men etter hva enerWe erfarer vil prosjektet bli kjøpt av en annen aktør før byggestart.Ifølge bransjenettstedet 4offshore.com vil det koste syv milliarder kroner å bygge Havsul 1. Dirdal anslår at Havsul kan gi 30 direkte arbeidsplasser når vindparken er satt i drift, og kanskje 100 arbeidsplasser indirekte. Han anslår at byggefasen vil skape 200 – 300 arbeidsplasser. Nesten uten subsidier Mange lurer på når usubsidiert havvind blir konkurransedyktig på pris. Dirdal mener dette allerede har skjedd i Europa. – I både Nederland og Tyskland har bunnfaste havvindprosjekter vunnet anbudskonkurranser uten subsidier, sier Dirdal. Dirdal understreker likevel at offshore vind ikke bygges helt uten subsidier i dag. – Både i Tyskland og Nederland betaler nettselskapene ut til parkene, sier Dirdal. – Hvor mange arbeidsplasser kan skapes innen havvind i Norge de neste 10 eller 20 årene? – Først og fremst må vi ha fokus på bunnfast havvind, som er et gigantisk marked. Hvis vi kan få opp Havsul 1, bør vi etterhvert kunne skape titusenvis av arbeidsplasser innen denne industrien i Norge. I Storbritannia, Tyskland og Nederland har de titusenvis av arbeidsplasser i bransjen, sier Dirdal. Her har havvingründer Harald Dirdal plutselig blitt forvandlet til en vindmølle. Foto: Fredrik Drevon – Billigere på land enn på vann Daniel Willoch er rådgiver hos Norwea, en interesse- og bransjeorganisasjon som jobber for å fremme norsk fornybar energiproduksjon Ifølge Willoch er det ennå ikke bygget noen storskala offshore vindparker i Norge fordi vi har billig kraft, veldig mye vannkraft, og gode muligheter for vindparker på land, der han mener det er billigere å bygge enn på havet. – Norge bygger Europas billigste vindkraft på land. Konsensus er at det foreløpig er mer enn nok muligheter på land til å dekke eget strømforbruk. Vi har store vindressurser i Nordsjøen, men utfordrende bunnforhold, sier Willoch til enerWE. Turbindrømmen som brast E24 skriver at Norske industriselskaper eksporterte teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016. Men på tross av vår stolte industrihistorie, og mye omtalte offshore-ekspertise, klarte altså ikke Norge å lage Hywind-turbinen selv. Vindmøllene på Hywind består av deler produsert i flere europeiske land. Delene er montert sammen på Stord. Siemens har levert turbiner og tårn. Ifølge Teknisk Ukeblad har 30 prosent av kontraktsverdien, altså omkring 600 millioner kroner, gått til norske leverandører. Her er noen av selskapene som er involvert i Hywind. Norsea Group: Satt sammen vindmøllene på Stord. Nexans: Leverte alle strømkabler. Subsea 7: Installerte strømkabler. Technip: Transporterte moduler til Norge, og slepte ut vindmøllene. Aibel: Engineeringarbeid. Mac Gregor Pusnes: Forankringsarbeid. Hywind-turbinene har en total høyde på 258 meter.Illustrasjon: Statoil Ifølge Harald Dirdal, daglig leder i Havgul, er drømmen om å bygge vindturbiner i Norge en saga blott. – Det toget gikk i 2006 Stoltenberg-regjerningen ikke ville være med i det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Nå er turbin-industrien blitt så moden og proff at den er nesten umulig å komme inn i. Du får ikke finansiert dette i Norge nå. Bankene vil se proven technology, før de låner ut penger, sier Harald Dirdal. Stein Hernes, rådgiver for NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, sier at Stoltenberg ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker i norsk politikk. Hernes henviser ellers til Stoltenbergs selvbiografi, Min historie. Stoltenberg ønsket ikke at Norge skulle delta i et grønt sertifikatmarked med Sverige fordi «Det ville ha ført til en urimelig økning i norske strømpriser og liten miljøgevinst.» Slik lød forklaringen Stoltenberg ga i Stortinget 1. mars 2006, ifølge Teknisk Ukeblad. Les hva Rasmus Hansson (MDG) og Terje Halleland (FrP) mener om havvind, lenger ned i saken. Verdens første flytende vindpark Hywind, 25 kilometer utenfor Peterhead i Skottland, kostet to milliarder kroner og er verdens første flytende havvindpark. De fem turbinene på totalt 30 MW installert effekt, leverer strøm til 20,000 husstander. Turbinene er 253 meter høye, med en rotordiameter på 154 meter. De nederste 78 meterne av konstruksjonen er en ballasttank, eller sparbøye, som inneholder vann og stein. Sparbøyen har tre moringskabler som er festet i havbunnen med forankringspæler. Vekten på konstruksjonen er totalt 12,000 tonn. Diameter ved vannlinjen er på 9-10 meter, mens diameteren på delen under vann er på 14-15 meter. To viktige argumenter for havvind, versus vindparker på land, er at man kan produsere strøm på områder der vinden ikke møter hindringer, og man legger ikke beslag på landområder. Hywind kan brukes på opptil 800 meters dyp. Flytende vindparker er i dag dyrere enn bunnfaste vindparker. – Hywind Peterhead har produsert strøm i henhold til hva vi beregnet på forhånd, men tallene for strømproduksjon i den første fasen er ennå ikke klare, sier Plant Manager Hywind, Halvor Hoen Hersleth, til enerWE. 5 turbiner på Hywind Scotland. Foto: Øyvind Gravås, Statoil Hemmelige driftskostnader Dessverre kunne ikke Hersleth si hvor mye vindparken koster å drifte. Pressetalsperson for New Energy Solutions i Statoil, Elin Isaksen, sa i forkant av intervjuet at Statoil ikke vil gå ut med spesifikke tall om enkeltprosjekter. – Men vi er på rett vei når det gjelder å redusere kostandene for flytende vind. Når det gjelder økonomien på Hywind har vi redusert kostnadene fra demoen, den single turbinen vi satt opp i 2009 utenfor Karmøy, med over 70 prosent, sier Isaksen. Hersleth har ikke tallet på mange ganger i snitt mannskap har vært ut på selve vindparken siden den kom i drift, men driften har vært stabil. Rundt 15 personer jobber på heltid med drift. Planlagt vedlikehold utføres på sommerstid, men det første året er mannskap klar for å dra ut dersom noe uforutsett skulle skje med driften. – Er det mulig å robotisere drift og vedlikehold, slik at man slipper å ta turen de 25 kilometrene ut til vindparken? – Det kan tenkes at det kan bli mulig i fremtiden, men vi er langt unna dette nå, sier Hersleth. Statoil regner med at flytende vindparker kan konkurrere på pris med konvensjonelle offshore vindparker rundt 2030. Da forventer Statoil at flytende vindparker produserer strøm til 30-40 euro pr MW/h. Ifølge Reuters produserer Hywind Peterhead strøm til 190 britiske pund per MWh. Avhengig av subsidier Hywind-prosjektet er et samarbeid mellom Statoil og Abu Dhabi-selskapet Masdar. Prosjektet er subsidiert gjennom den britiske regjeringens Renewable Obligation Certificates. Hersleth vil ikke si noe om når Statoil kan bygge flytende vindparker uten subsidier. Isaksen sier Statoil er på jakt etter «kreativ bruk» av flytende vindparker, for eksempel er det mulig å koble dem til olje og gass-installasjoner for å erstatte bruk av gassturbiner som produserer kraft, og dermed redusere CO2-utslipp. Dette er noe Statoil ser på i en tidlig fase. Forslag fra enerWE om å bygge hotell i turbinene blir godtatt som kreativt forslag, men regnes ikke som realistisk av Hersleth. Statoil ønsker å bygge det som kan bli verdens største havvindpark utenfor Storbritannia: Dogger Bank. Prosjektet har fått godkjenning for utbygging av fire havvindparker til en total kapasitet på 4,8 GW, og Statoil har 50 prosent eierandel i tre av disse prosjektene. Dermed vil Statoil potensielt kunne levere elektrisitet til 3-4 millioner britiske husstander med dette prosjektet, som altså «modnes frem på lengre sikt.» Kalddusj på vindmølla En politiker som fikk seg en kalddusj da Statkraft i fjor meldte seg ut av havvind, er Rasmus Hansson, talsperson for MDG. – Erkjenner MDG at Statkraft er ute av havvind? – Ja, fordi regjeringen drepte satsningen økonomisk, ikke fordi Statkraft ville det, skriver Hansson i en epost til enerWE. – Ønsker MDG å tvinge Statkraft tilbake inn i havvind? – Nei. Men Statkraft vil trolig gjerne satse på havvind igjen bare de får beholde såpass av overskuddet sitt at de har investeringsmidler. Staten burde i stedet ta mer av Statoils overskudd som de nå investerer i klimaødeleggende oljefelt i utlandet, skriver Hansson. Hansson mener videre at statens heleide fornybarselskap bør være i front av fornybarteknologi som kan utnytte norske ressurser. – Regjeringens kvisting av Statkraft som norsk fornybarlokomotiv er ikke fremtidsrettet. Statkraft blir en nedstøvet administrator av vannkraftteknologi. Det virker som Erna Solberg bare er interessert i Statkraft som et kasseapparat for vannkraft, og ikke som nyskapende fagmiljø. – Nei, Solberg-regjeringen er ikke bakstreversk. Vi har lagt frem en Havvindstrategi med fokus på muligheter for leverandørindustrien, ENOVA er satt opp til å støtte teknologiutvikling og demonstrasjonsprosjekt for offshore vind, sier olje- og energiminister, Terje Søviknes, til enerWE. – Vi har satset tungt på forskning og vi er i gang med å åpne et eller to områder for offshore vind langs kysten, Søviknes legger til at det er Statkrafts styre og ledelse som er ansvarlig for selskapets strategi og investeringsplaner. – Statkraft har stor tro på havvind Statkrafts Torbjørn Steen,?kommunikasjonssjef, Wind Power, District Heating and Projects, skriver i en epost til enerWE at både havvind og vannkraft er svært kapitalintensivt. Derfor måtte Statkraft for en tid tilbake gjøre et strategisk valg på grunn av selskapets finansielle situasjon. – Statkraft har stor tro på havvind, og vi skapte store verdier på gode prosjekter i tiden vi var involvert. Vi har valgt å realisere de verdiene vi har skapt innenfor havvind for å kunne satse på flere fornybarteknlogier og i flere markeder for Statkraft. Ifølge Steen vil kraftgiganten fremover prioritere oppgraderinger og vekst innenfor vannkraft, men satser også sterkt på vindkraft på land, solenergi, fjernvarme og andre nye teknologier. Sammen med Södra bygger Statkraft nå et demoanlegg for avansert biodrivstoff på Tofte i Hurum. –  Stortingets enstemmige beslutning i revidert nasjonalbudsjett i juni om ny utbyttepolitikk for selskapet vil bidra positivt til Statkrafts investeringskapasitet. Dette styrker Statkrafts rolle som fornybarlokomotiv, mener Torbjørn Steen. – Må baseres på lønnsomhet Stortingsrepresentant Terje Halleland sitter i Energi- og miljøkomiteen for FrP. Når man kommer fra Vindafjord i Rogaland, takker man ikke nei til et intervju om vindkraft. – Mener du at vi bør bygge storskala havvindparker i Norge, eller bør fokus ligge på vannkraft, og eventuelt vindparker på land? – Vindkraft til havs er i vekst, men nesten all slik vindkraft er bunnfast. Kostnadene for bunnfast vindkraft har sunket mye de siste årene, og er nok en stor del av årsaken til veksten. – Flytende vindkraft derimot, er en mindre moden teknologi, men hvor vi grunnet lang erfaring fra flyteteknologi fra vår petroleumsnæring, har store muligheter, skriver Halleland i en epost til enerWe. Halleland minner om at kostnadene på flytende havvind er store, og det finnes kun få turbiner på demonstrasjonsstadiet. – Flere land jobber med å realisere nettopp demo-prosjekter for denne segmentet fordi mange land mangler grunne havområder som egner seg for bunnfaste innretninger. Halleland trekker frem Statoils flytende vindpark Hywind som et prosjekt der man jobber med å få kostnadene ned på nivå med bunnfaste innretninger. – Demonstrasjonsprosjekter i Norge kan søke støtte hos Enova. Det er et viktig prinsipp, som jeg støtter, at kraftutbygginger må baseres på lønnsomhet. Men det er klart at norske leverandørbedrifter innenfor flere segmenter vil ha mye interessant teknologi og erfaring å bringe til torgs, enten det skal bygges her hjemme eller internasjonalt. Halleland ønsker ikke å anslå hvor mange arbeidsplasser som kan skapes i Norge i havvindindustrien. – Det er vanskelig å gi noe tall på dette. Vindkraftens fortrinn er at den er fornybar,  ikke at den er arbeidsintensiv. I byggefasen vil det kreves flere årsverk enn i driftsfasen, mener Terje Halleland. Dette er en av flere artikler i en serie om det grønne oljeskiftet på enerWE.no som er delvis finansiert med støtte fra Fritt Ord. Les også: Kan Lofoten klare seg uten olje? – Det største problemet med karbonfangst er at det er et sidespor

Kronikk av NTNU-professor Johan Hustad. Vi må ta ut hele den industrielle verdiskapingen som ligger i utnyttelsen av havvind. Alt dette baserer seg på teknologi som vi i Norge har utviklet over lang tid, både innenfor maritim sektor og Olje & Gass. Flytende vindmøller er hett tema i disse dager. Rett før jul fikk vi den positive overraskelsen med vedtak om åpning av område for vindmøller til havs, og at Enova skal være med på å finansiere dette. Det var et veldig bra utgangspunkt for den workshopen vi hadde planlagt i lang tid, sammen med Sintef og Statoil. Drøyt 20 personer fra våre tre institusjoner, samt Anne-Mette Hilmen fra OED, var samlet for å både diskutere og se på fremtidige muligheter innen havvind. Og de er det mange av! Jeg blir så inspirert at jeg må dele noen betraktninger i en blogg. Vindforskning kan være pengemaskin Vi har lagt bak oss 8 år med FME NOWITECH. http://www.sintef.no/projectweb/nowitech En gjennomgang av FME NOWITECH viser hva de har klart på åtte år. I tillegg til 1000 publikasjoner og presentasjoner i vitenskapelige tidsskrifter og på konferanser, et betydelig antall programvare for beregninger av ulike typer, på både konstruksjon, reguleringer, vindfelt, bølgepåvirkninger osv., så er det utdannet 250 Master og 25 PhD’er hvor de fleste nå er ansatt i industrien. Fem av de 40 innovasjonene har allerede tjent inn hele budsjettet til NOWITECH, som var på 35 millioner Euro. Det er også gjort en estimering av uavhengig part av kommersiell verdi av 7 andre av 40 innovasjoner som er registrert i FME’en. Disse 7 innovasjonene har en total estimert verdi på 5 MILLIARDER Euro (Impellorapport) (lenke+youtubevideo). Det kan man vel kalle Return On Investment. Olje, gass og vind sammen? Statoil har allerede hatt stor suksess med implementering av havvind fra Pilot til Park, så vi tror at mer kan gjøres. Når det gjelder havvind så er 15 områder identifisert som interessante i forbindelse med konsesjon for kraftproduksjon fra havvind i Norge, tilsvarende 18-44 TWh i årlig produksjon. Senere er 5 områder rangert som de beste. Hywind flytende vindpark Foto: Øyvind Gravås / Woldcam – Statoil ASA Nå er det jo ikke slik at vi nødvendigvis trenger all denne strømmen på land i Norge -for vi har jo allerede mer enn nok – men vi kan tenke oss storskala offshore vind koblet til ulike olje- og gassfelt. Ren strøm vil da erstatte fossil kraft i driften av plattform/gassfelt, noe som gjør at vi kan få redusert CO2-utslippene fra gassturbiner på de aktuelle feltene med opp mot 50%, (akkurat det er mat for en annen blogg). Samtidig vil en slik utbygging kunne gi ny kunnskap og kompetanse som kan utnyttes i stort omfang internasjonalt gjennom oppbygging av avansert leverandørindustri og ny kunnskapsindustri som er basert på simuleringer, beregningsmodeller, for sikker optimal drift av vindturbiner og vindparker. Også robotene inntar havrommet Innen «Maintenance and Repair» (IMR) både på vannoverflaten og subsea kan vi kapitalisere på vår kompetanse innen maritime operasjoner og teknologi, kombinert med kybernetisk kompetanse. Jeg tenker på inspeksjoner, satellitter for vind- og vær observasjoner, overvåking av algeoppblomstring osv. Vi har allerede nye selskapsoppstarter innen droneteknologi på NTNU http://www.scoutaerial.com.au/ Størrelsen teller faktisk Det er spesielt innen flytende konstruksjoner for offshore wind Statoil ser de store muligheten med tanke på kostnadsreduksjoner og standardisering. Spørsmålet nå er hvor store kan offshore flytende vindturbiner bli? Nå er de på 6 MW. Er de snart 8 MW? 10 MW? 15 MW? Noen drømmer om 20. Dette er essensielt fordi kostnadsreduksjonene ved oppskalering er enorme. Skal vi klare oppskalering er det ikke bare teknologi som må forbedres. Nye forretningsmodeller må utvikles, og digitalisering ved bruk av stordata og kunstig intelligens må utvikles og implementeres i fremtidige løsninger. Spesielt kombinasjonen mellom vind-dynamikk (aerodynamikk) og bølgedynamikk (marin hydrodynamikk) sin innflytelse på konstruksjonenes oppførsel i havet. Så hvordan kommer vi oss til en fremtid der vi gjenbruker kunnskap fra olje og gass-industrien, og samtidig ligger foran på digitalisering, automatisering og kunstig intelligens? ETIPWind – The European Technology and Innovation Platform on Wind Energy (som kobler sammen vindkraftmiljøene i Europa)  har laget et tankekart for fremtiden som i all sin manglende enkelhet viser at det i fremtiden er størst potensial i områder som digitalisering for økt systemintegrasjon, og kostnadsreduksjon (Både på kapitalutgifter og på driftsutgifter) ved bl.a. oppskalering, standardisering og modularisering. Oversikt over hvordan EtipWind ser for seg digitaliseringspotensialet innen offshore vind Grafiiik: Etip wind – nedlastbar versjon her: https://etipwind.eu/news/wind-goes-digital/ Tennet har allerede tenkt disse tankene et stykke lenger og laget en visjon om en kunstig øy som hub i en europeisk storskala vind infrastruktur: «One Power Link Island» kan håndtere opptil 30 GW med offshore vindparker, sier TenneT. Tanken bak øya er å lage et koblingspunkt for veldg mange vindturbiner. Grafikk: TenneT Havvind uten subsidier? Det store spørsmålet er om det kan skapes løsninger som er konkurransedyktige uten subsidier. Al dette skal vi diskutere under DeepWindkonferansen. EERA Deepwind er en årlig forskningskonferanse som gjennomføres 17.-19. januar i Trondheim. NTNU og SINTEF er vertskap for konferansen i samarbeid med European Energy Research Alliance (EERA). Der stiller ledere fra utviklere, operatører, leverandører og forskningsmiljøer for å se på hvordan det har blitt mulig og hvilke andre innovasjonsløp som kan bidra til å gjøre havvind lønnsomt uten subsidier. Sees vi der? Kronikken ble opprinnelig publisert på Forskning.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Statkraft selger sin andel av det britiske havvindprosjektet Dudgeon for 6,2 milliarder kroner. Selskapet opplyser om salget i en børsmelding tirsdag. Dudgeon er den andre britiske havvindparken Statkraft selger seg ut av på kort tid. Før helgen solgte selskapet sin del av Sheringham Shoal for en tilsvarende sum. Begge prosjektene ligger utenfor kysten av Norfolk, nordøst for London. Statoil og Masdar eier 35 prosent hver av Dudgeon. Kjøperen av Statkrafts andel er et konsortium ledet av kinesiske China Resources (Holdings) Company Limited, og salget må godkjennes av tyske og kinesiske – og muligens koreanske – konkurransemyndigheter. Salget er i tråd med Statkrafts strategi om å gå ut av havvindprosjekter. Etter at avhendingen av Dudgeon er gjennomført, er selskapet ute av alle havvindengasjementer. (©NTB)

Statkraft selger sin eierandel i havvindparken Sheringham Shoal til den britiske fondsforvalteren Equitix. Salgssummen er drøyt 6,2 milliarder kroner. Sheringham Shoal ligger utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia og har vært i drift siden 2012. Havvindparken eies av Statoil (40 prosent), et havvindfond forvaltet av Green Investment Group Management Limited (20 prosent) og Statkraft (40 prosent). Salgssummen for Statkrafts andel er på 558 millioner pund, som tilsvarer drøyt 6,2 milliarder kroner etter dagens kurs. Statkrafts avtale er i tråd med selskapets strategi om ikke å investere i nye havvindprosjekter, samt selge eksisterende eierandeler i havvindparker. (©NTB)

De fire partiene på borgerlig side skjerper regjeringens ambisjoner for flytende vindkraft til havs, men Miljøpartiet De Grønne frykter planene vil blåse bort. – Vi får håpe at Høyre i regjering denne gangen følger opp det Høyre på Stortinget ønsker. Det er tredje gang Høyre stemmer for et pilotanlegg for havvind i Stortinget, sier MDGs Per Espen Stoknes. Han frykter Høyres Lene Westgaard-Halle jubler for tidlig når hun overfor Dagbladet slår fast at en havvind-revolusjon er på trappene. – Det er veldig bra at Stortinget nå vil åpne ett eller to områder for havvind. Men det blir ingen ekte fornybarsatsing så lenge regjeringen fortsetter med overveldende dominans i petroleumssatsingen. Dette er for lite og for sent, sier Stoknes. Skjerper ambisjonene I forbindelse med behandlingen av budsjettinnstillingen fra energi- og miljøkomiteen onsdag gikk Høyre, Frp, Venstre og KrF sammen om å skjerpe ambisjonene for regjeringens havvindsatsing i statsbudsjettet. – Vi mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, sier Westgaard-Halle til Dagbladet. Avisen skriver at de fire partiene legger inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norske farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova, slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass. Så fort som mulig Samme dag som budsjettinnstillingen ble banket i Stortinget, sendte olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut en pressemelding som slår fast at ambisjonen er å åpne ett til to områder så snart som mulig. – Norge har betydelig maritim og petroleumsrettet kompetanse. På sikt vil slik teknologi globalt kunne bidra med mye fornybar energi, og samtidig gi muligheter for økt sysselsetting og industriell utvikling for norske aktører, sier Søviknes. Flytende vindkraft er en mindre utviklet teknologi enn bunnfaste vindmøller og Søviknes sier regjeringen håper at Norge skal kunne bli et kraftsentrum for slik energi. Halv kake Zero-leder Marius Holm mener stortingsflertallet gir en etterlengtet marsjordre til regjeringen, men feirer ikke med mer enn en halv kake. – De får halve kaka for å åpne for dette slik at bedrifter kan søke. Vi sparer den siste jubelen, og siste delen av kaka, til vi ser at det skjer: At det kommer søknader og at bedriftene har tillit til at dette kan vi få til i Norge, sier Holm til Dagbladet. SV stemte for forslagene i innstillingen onsdag, men frykter at det hele blir et luftslott. – Vi hadde mer ambisiøse forslag selv – med støtteordning for vindkraft til havs og et eget demonstrasjonsanlegg – men dette ble stemt ned, sier SV-representant Lars Haltbrekken. (©NTB)

Stortinget vedtar onsdag at det skal bygges ut anlegg for flytende havvindkraft i Norge. Det skjer fordi Høyre, Frp, KrF og Venstre under behandlingen av statsbudsjettet på Stortinget bestemte seg for å gå et skritt lengre enn de gjorde i budsjettforhandlingen – Vi i energi- og miljøkomiteen mente at forslaget i statsbudsjettet ikke var offensivt nok, forteller nyvalgt stortingsrepresentant for Høyre, Lene Westgaard-Halle, til Dagbladet. De borgerlige partiene legger derfor inn et tillegg som slår fast at det skal åpnes ett til to områder for flytende havvindkraft i norsk farvann. Det skal også følge med støtte fra Enova slik at et fullskala pilotanlegg kan komme på plass. Målet er ikke å få mer fornybar energi inn i det norske kraftmarkedet, men å legge til rette for at dette kan bli en lønnsom næring for Norge. – Det finnes to typer havvindmøller. De vindmøllene som står fast på havbunnen og de som er flytende i havoverflaten. De som står fast er det mange som er gode på, men det er ikke tilfellet for flytende vindmøller. Her har Norge et fortrinn. Statoil har akkurat åpnet verdens størst flytende vindpark utenfor kysten av Skottland, påpeker Westgaard-Halle. (©NTB)

Vindkraft er en fornybar energiressurs, og vindkraft er på kraftig fremmarsj i både Norge og Europa. Likevel møter nye vindkraftprosjekter motstand, blant annet fordi noen mener de ødelegger utsikten. Nå har Fosen Vind laget visualiseringer av hvordan vindparkene vil se ut. – Målet er å forsøke å gi et korrekt bilde av hvordan parkene vil se ut når turbinene er ferdig montert. Det vil alltid være et dilemma hvor fotografiene skal tas fra. Fosen Vind har valgt fotosteder langs naturlige ferdselsårer, utsiktspunkter og rasteplasser som gir god oversikt over vindparkene, skriver Fosen i en pressemelding. Fotomontasjen er basert på nye bilder og oppdatert størrelse og plassering av turbinene. – Vi synes det var riktig å oppdatere med nye visualiseringer før turbinmontasjen i Roan vindpark starter neste år. Nå kan vi vise fram hvordan det kommer til å se ut når alle turbinene er ferdig montert. Det kan sikkert se voldsomt ut for noen, men her viser vi altså frem vindparkene på sitt mest synlige, sier kommunikasjonsansvarlig for utbyggingsprosjektet i Statkraft, Geir Fuglseth. På de nye bildene er vindmøllebladene vendt mot fotografen for å synes best mulig, selv om dette ikke nødvendigvis er den veien de vil sees under normale vindforhold. På noen av bildene er det klarvær og andre er det mer skyet. Synligheten vil variere med værforholdene. Samtidig vil synligheten av turbinene variere med avstanden. Storheia vindpark Kvendalsfjellet vindpark sett fra Eidsfjorden. Harbaksfjellet vindpark sett fra Kjerkholmen. Hitra vindpark sett fra Bjørnavika. Geitfjellet vindpark sett fra Vavatntet. Roan vindpark sett fra Skomakerfjellet.