Forfatterarkiv: Marie Misund Bringslid

Myndighetene mener slaktebåten driver ulovlig. Nå frykter mannskapet for jobbene sine.

– Vi er bekymret for hva som vil skje med båten og jobbene våre videre, sier Sigmund Våge. Han er kaptein på slaktebåten «Norwegian Gannet», som siden før dåpen i november 2018 har vært gjenstand for en langvarig strid mellom myndighetene og rederiet som eier båten. Slaktebåten, som etter planen skulle gjøre brønnbåter, slakterier og trailere overflødige i havbruksnæringen, har møtt mye motstand fra politisk hold. Stoppes av stygg fisk Nærings- og fiskeridepartementet har satt foten ned for at båten skal få ta med seg fisk med stygt utseende, som sår og misdannelser, såkalt produksjonsfisk, ut av landet. «Norwegian Gannet» har likevel kunnet drive som planlagt under en midlertidig dispensasjon fra regelverket, men like før påske fikk mannskapet og rederiet den nedslående beskjeden om at de ikke får fortsette etter 1. juli. Nå er rederiets siste sjanse å vinne frem juridisk når saken skal opp i Bergen tingrett 27. april. Norwegian Gannet til kai i Bergen. Arkivfoto: Marita Aarekol / Bergens Tidende Kamp med staten Kaptein Våge og mannskapet har sendt et brev til fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen, hvor de ber statsråden gripe inn og redde jobbene deres. – Vår kamp med staten for å få å drive med dette columbi-egg av en båt som løser så mange utfordringer, har kostet oss store summer. Med så mye politisk motstand så har vi heller ikke fått så mye fisk om bord som vi burde, skriver Våge i brevet. 100 arbeidsplasser i fare Ifølge kapteinen har «Norwegian Gannet» seilt 59.100 nautiske mil, tilsvarende 2,75 ganger rundt ekvator, siden oppstarten i november 2018. Slaktebåten har vært på 52 lokaliteter hos 24 oppdrettsbedrifter og foretatt 102 slaktinger. Frem til påskeaften har båten slaktet 31.200 tonn rund laks. – Våre tjenester har vært etterspurt og vi mener vi virkelig har gjort en stor forskjell langs kysten, sier kapteinen til BT. Han er overbevist om at et nederlag i retten vil bety slutten for «Norwegian Gannet» og de 100 norske arbeidsplassene som er tilknyttet båten. – Slik arbeidsmarkedet er blitt nå med korona og oljeprisfall, vil det bli ekstra vanskelig å finne ny jobb for sjøfolk. Vi kan bare håpe på en løsning, og at vi får fortsette som før, sier Våge. Fakta Forlenge Lukke «Norwegian Gannet» er en slaktebåt eid av rederiet Hav Line. I motsetning til brønnbåter som frakter laksen levende til slakteri for sløying, tar «Norwegian Gannet» imot fisk rett fra merdene og slakter den om bord. Båten går mellom merder på Vestlandet og en fisketerminal i Hirtshals, som Hav Line også eier. Rederiet fikk først grønt lys av Mattilsynet til å gå i gang med planlagt metode, før Nærings- og fiskeridepartementet satt foten ned. Departementet mener det ikke er lov å frakte såkalt produksjonsfisk, som er laks med sår eller misdannelser, ut av landet, før den er feilrettet på et norsk slakteri. I slutten av april 2019 skjerpet departementet regelverket som omtaler eksport av produksjonsfisk, slik at det ikke skal være noen tvil om at det er forbudt å frakte denne typen fisk ut av landet. I mai 2019 fikk likevel Hav Line foreløpig dispensasjon fra kravet om å sortere produksjonsfisk innenlands frem til 1. juli 2020. All produksjonsfisk har blitt sendt tilbake til Norge etter at den er blitt sortert på Hav Line sin terminal i Hirtshals. Slaktebåten er registrert i norsk skipsregister (NOR), bemannet med norsk mannskap og har hjemmehavn i Bergen. Eierne av båten har investert nærmere en milliard kroner i skipet, og en spesialtilpasset mottakssentral i Hirtshals. Kan bli lagt til kai Styreleder i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, har forståelse for at mannskapet kjenner uro. – Vi forstår godt at de er engstelige. Det har vært mye uro rundt båten over lang tid, og nå senest med avslag på forlenget dispensasjon rett før påske. – Blir båten liggende ved kai hvis dere ikke får fortsette å levere all fisken i Danmark? – Ja, det vil den. Hvis vi ikke får gjennomslag i retten vil vi vurdere hva vi skal gjøre videre. Da blir det ikke noe videre drift slik det er i dag. Men vi håper selvfølgelig å vinne frem, sier Arnesen. Arnesen sier det ikke er aktuelt å bygge om båten slik at sorteringen kan gjøres om bord. – Det vil ødelegge hele konseptet, og det er rett og slett ikke plass. Hele poenget med båten er å redusere håndtering og kjøle fisken raskt ned etter slakting, for deretter å gå rett til markedet i Danmark, sier han. Styreleder i Hav Line, Carl-Erik Arnesen, sier fremtiden til slaktebåten er uvisst dersom rederiet ikke vinner frem i retten. Arkivfoto: Fred Ivar Utsi Klemetsen – Vil ikke båten til livs Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen skriver i en e-post til Bergens Tidende at det ikke er slik at regjeringen vil «Norwegian Gannet» til livs. – Det som også har vært påpekt er at enhver aktør må til enhver tid forholde seg til gjeldende regelverk. Det gjelder også Hav Line. I tråd med regjeringserklæringen vil regjeringen fortsette en restriktiv linje når det gjelder håndtering av produksjonsfisk, av hensyn til norsk sjømats omdømme, skriver statsråden. Laksegiganter har fått unntak Ingebrigtsen skriver videre at han har forståelse for at mannskapet på «Norwegian Gannet» er bekymret. Han påpeker at kravet om innenlandssortering ligger fast, og at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å gi Hav Line dispensasjon etter 1. juli. I forbindelse med korona har både Mowi og Lerøy fått unntak for regelverket om sortering av produksjonsfisk. – Når det gjelder de tidsbegrensede dispensasjonene som er gitt til Mowi og Lerøy, er disse direkte knyttet til koronasituasjonen. De har kun fått innvilget dispensasjon ut april. Det er knyttet vilkår til alle dispensasjonene for å redusere risikoen for å svekke omdømmet til norsk sjømat, skriver statsråden.   The post Myndighetene mener slaktebåten driver ulovlig. Nå frykter mannskapet for jobbene sine. appeared first on SYSLA.

Mer frossen fisk, flere skip i opplag og koronamillioner til næringslivet

Mange pustet lettet ut da Opec-landene og en rekke ikke-medlemmer ble enige om å kutte oljeproduksjonen i forrige uke, for å motvirke fallende oljepriser. Men det internasjonale energibyråets (IEA) siste månedsrapport spår rekordlavt etterspørsel for olje i år, og da hjelper ikke Opecs kutt. Oljeprisen stuper. IEA tror likevel på en gradvis bedring i siste halvår, med styrking av verdensøkonomien og redusert produksjon når oljelagrene er fylt opp. Som vanlig er letebudsjettene noe av det første som kuttes når pilene peker nedover, og oljedirektoratet tror hver femte planlagte letebrønn droppes i år. At letingen reduseres, kan få flere konsekvenser. – I det korte bildet vil det slå direkte ut på aktivitet og arbeidsplasser. Skip og rigger blir liggende i opplag, og der er det mange jobber. På lengre sikt vil det påvirke produksjonen på norsk sokkel, sier analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy. Koronasmitte på installasjonene i Nordsjøen er fortsatt et stort tema i oljebransjen, og torsdag bekreftet Equinor at en ansatt på Oseberg-feltet har testet positivt for viruset. Fagforeningen Industri Energi reagerer også på at svenske offshore-arbeidere slipper karantene, og sier det skaper stor frustrasjon og irritasjon blant de ansatte. Rederiene mister oppdrag At oljeselskapene strammer inn på pengebruken, merker offshore rederiene godt. Flere offshorerederier får nå oppdragene kansellert. Paul-Christian Rieber er nyvalgt president i Rederiforbundet, og påpeker at krisen først vil ramme seismikk, deretter leteboring, drift og subsea. Han håper krisen blir brukt til å gi gass innen nye markeder, som havvind. Anne Jorunn Møkster, toppsjef i familierederiet Møkster Shipping, kan knapt tro det hun observerer fra kontoret på Tasta i Stavanger. Hun har allerede lagt to skip i opplag på grunn av bortfall av arbeid. Drøyt 50 sjøfolk er permittert. – Nå er alt snudd opp ned, sier Møkster. Rederiforbundets nye president, Paul-Christian Rieber, sier offshorerederiene er mindre robuste enn de var i forrige nedgangsperiode etter oljeprisfallet i 2014. Foto: Rune Sævig Mistet kontrakter for 600 millioner Lakseleverandørene blir også rammet av koronakrisen. De siste ukene har lakseprisene falt kraftig, som har skapt stor usikkerhet i markedet. Akva Group er blant verdens største produsenter av utstyr til havbruksnæringen. Denne uken mistet selskapet to store kontrakter, på henholdsvis 500 millioner kroner og 100 millioner kroner, som følge av uroen. Ifølge Sjømatrådet er det stor forskjell i hvordan korona påvirker de ulike sjømatmarkedene. Det eksporteres mer til land hvor fisken videreforedles, som Polen, Nederland og Litauen og enkeltmarkeder som Spania, Storbritannia, Tyskland og Finland, mens det har vært en nedgang til Frankrike og Italia. I påskeuken registrerte også Sjømatrådet en kraftig økning i eksporten av fryst filet, som økte med 123 prosent. – Det eneste som nå er sikkert er at alt er usikkert. Ingenting vokser inn i himmelen. Heller ikke oppdrettsnæringen, sier Erlend Vassbotten. Foto: Tor Høvik Krigskasse og koronamillioner Aksjeanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets mener laksenæringen er godt rustet mot koronakrisen. Han påpeker at mange oppdrettere har brukt store overskudd til å kjøpe rett til å produsere mer, utvide anlegg og ta store utbytter, som nå kan føres tilbake til selskapene ved krise. Bare to måneder før koronakrisen slo ut tok 29 år gamle Erlend Vassbotten over familiens milliardbedrift, Steinvik Fiskefarm. Nå er den ferske toppsjefen glad han har en krigskasse til rådighet, selv om selskapet fortsatt tjener penger. Helt på tampen av uken kom også nyheten om at den første redningspakken fra Innovasjon Norge til næringslivet er innvilget. Oppstartsselskapet Maritime Optima har fått én million i koronapenger, og slipper dermed å permittere. Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Mer frossen fisk, flere skip i opplag og koronamillioner til næringslivet appeared first on SYSLA.

Uken på 1-2-3: Oljeprishopp, eksportvekst og mindre aktivitet i Nordsjøen

Denne uken er det mange som har fått med seg de spektakulære bildene av kystfiskebåten «Nesejenta» som kantret på vei til siste utrustning i Danmark. På mest lest-listen finner vi også nyheten om at Odfjell Drilling har sendt permitteringsvarsel til 130 ansatte. Permitteringene kommer som følge av mindre aktivitet i Nordsjøen, og redusert bemanning offshore. Aker Solutions har også permittert 400 ansatte i Norge, venter å regnskapsføre restruktureringskostnader på 150 millioner kroner. Seismikk hardt rammet Nasjonale smitteverntiltak truer den internasjonale skipsfarten, og reiserestriksjoner gjør at skip ikke får mannskap. Den doble krisen av koronaviruset og oljeprisfallet treffer også seismikkselskapene kraftig. Flere melder om kontraktsbrudd, og PGS legger to skip i kaldt opplag og har kansellert mannskapsskifter. Polarcus har også varslet oppsigelser, og skal kutte grunnlønn med 67,6 millioner kroner. Av andre store maritime nyheter kunne vi denne uken melde at Solstad Offshore har kommet til enighet med majoriteten av sine kreditorer. Offshorerederiet konverterer en tredjedel av lønnen til egenkapital og skal kvitte seg med 37 skip. Tirsdag ble det kjent at tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie blir ny administrerende direktør i Norsk Olje og Gass. Denne uken har også oljebransjen gått sammen om et forslag om å få utsatt skatt, Equinor har sikret obligasjonslån på 52 milliarder kroner, og verdens største oljemesse i Houston er avlyst. Ett av koronatiltakene hos Equinor var å øke arbeidsperioden offshore fra 14 til 21 dager. Men nå går selskapet tilbake til normalen. Oljeprisen hopper Norge eksporterte 213.000 tonn sjømat for 9,6 milliarder kroner i mars, viser ferske tall fra Norges sjømatråd. Det er en økning på 392 millioner kroner, eller fire prosent, sammenlignet med mars i fjor. Samtidig blir sjømatmarkedene stadig hardere rammet av korona, som har ført til at restaurantsektoren globalt nærmer er helt stengt ned, og flyfraktkapasiteten er redusert. Fredag ettermiddag gjør oljeprisen et byks etter rykter om at russisk oljeindustri skal være klare til kutt. Forutsetningen for at de russiske produsentene skal kutte er at også Saudi-Arabia og store produsenter som USA innfører produksjonskutt. Nyheten bidrar til et nytt hopp i oljeprisen som nå har passert 33 dollar fatet. Oljeprisen har steget mer enn 15 prosent hittil i dag. Et fat Nordsjøolje omsettes for 34,38 dollar fatet ved 14.30-tiden. Det blir samtidig kjent at USAs president Donald Trump skal ha møte med topplederne i energisektoren fredag kveld norsk tid. The post Uken på 1-2-3: Oljeprishopp, eksportvekst og mindre aktivitet i Nordsjøen appeared first on SYSLA.

Norsk økonomi med kraftig slagside

Bildet av «Slaatterøy» med kraftig slagside illustrerer på mange måter konsekvensene som koronaviruset har fått for norsk økonomi. Ringnotbåten lå til kai i Bekkjarvik for å bli vasket da båten plutselig begynte å krenge forrige lørdag. På samme måte har koronaviruset ført til full krise i norsk økonomi, som for kort tid siden var preget av optimisme. Denne uken har ledighetstallene fortsatt å stige, og stadig flere bedrifter varsler nedskjæringer. Endúr har permittert 90 av sine 200 ansatte, EMGS sier opp nesten alle ansatte, og Aker BP må kutte i antall ansatte. Kutter kostnader, investeringer og utbytte Dersom koronakrisen fortsetter fram til høsten og verdensøkonomien faller, kan en konkursbølge i norsk eksportnæring føre til 55.000 tapte arbeidsplasser, viser en fersk rapport. Mange selskaper har denne uken tatt grep for å forberede seg på tøffe tider fremover: Equinor presenterte kostnadskutt på over 33 milliarder Lundin kutter utbytte Aker BP kutter investeringene med 20 prosent Kværners konsernledelse kutter egne lønninger Wallenius Wilhelmsen kansellerer utbytte og sender skip i opplag Selv om norske sjømatselskaper er den norske næringen med best utgangspunkt i å komme seg helskinnet gjennom krisen kan koronaviruset føre til store problemer med salg og logistikk. Eksporten av laks til Kina og Italia har allerede gått kraftig ned, og Mowi peker på viruset som et av de største risikomomentene fremover. Fredag morgen lanserte regjeringen sin fjerde krisepakke mot koronaviruset. Her kan du lese hva pakken inneholder. Men både bransjesjefen og Dof-sjef Mons Aase er usikker på om pakkene som er kommet så langt vil hjelpe den maritime næringen. I denne ukens episode av podkasten Det vi lever av spør vi om regjeringen gjør nok for å hjelpe norske bedrifter gjennom krisen:  Gladnyheter I disse tider tillater vi oss et eget avsnitt i ukens nyhetsbrev med litt mer positive nyheter om næringslivet. Tidligere denne uken meldte og to oljeleverandører at de trosser koronakrisen og skaffer mer arbeid. Andre som kunne juble denne uken var oppdrett på land-nykommeren Salmon Evolution, som skal bygge et gigantisk oppdrettsanlegg på land. Denne uken hentet selskapet 258 millioner til utviklingen av anlegget, som skal bygges på en på en gammel industritomt i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Investeringsselskapet Ronja Capital, som kontrolleres av brønnbåtkongen Roger Halsebakk, blir blant de nye eierne. Halsebakk er den andre brønnbåtrederen som går inn i selskapet etter at Rofisk spyttet inn penger i selskapet i fjor sommer. Torsdag kunne vi også melde at Equinor starter opp igjen arbeidet med Martin Linge, som ble stanset på grunn av koronafunn. I første omgang skal 300 personer tilbake på prosjektet. Mest lest:  Nå jobber de 28 dager offshore av koronafrykt Her krenger fiskebåten vei kai To bedrifter trosser koronakrisen og skaffer mer arbeid Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Norsk økonomi med kraftig slagside appeared first on SYSLA.

Her krenger den splitter nye fiskebåten

– Jeg hørte et smell, forteller en ansatt ved Spar-butikken like ved kaien i Bekkjarvik i Austevoll. – Jeg så ut av vinduet og så at båten lå på siden. Folk hoppet på land fra båten. «Slaatterøy» er en av fiskebåtene til reder Inge Halstensen. Plutselig begynte den å krenge da den lå til kai lørdag ettermiddag. Hendelsen skjedde helt uten dramatikk, forteller rederen. Han så det hele fra land: – Det var en vanntank som ikke var renset ut. Vannet samlet seg på den ene siden og da la båten seg inn mot kaien. Vi fikk sluppet ut vannet og rettet den opp igjen raskt. Slik ser fiskebåten ut i full lengde. Foto: Fiskebåt – Alle hadde hvilepuls Mannskapet om bord, som besto av ti personer, jobbet med å vaske ned båten da den begynte å krenge mot styrbord side. Kaptein Asle Halstensen forteller at det ikke var vanskelig å få båten tilbake i balanse. – Vi kom rett fra Atlanterhavet og hadde lagt til kai. Vi fikk lenset tanken og reist den opp igjen. Det tok ikke mer enn 20 minutter. Alle mann om bord hadde hvilepuls. Både mannskapet og båten kom godt fra det, forteller Inge Halstensen. Han legger til at slike hendelser ikke er uvanlig. Rekordfangst «Slaatterøy» er en ringnotbåt med en lengde på 87 meter og en bredde på 16 meter, ifølge interesseorganisasjonen Fiskebåt. Båten, som kommer fra Danmark, ble kjøpt av K. Halstensen AS i februar. I løpet en drøy måned har den allerede rukket å sette rekord. – Den fisket kvoten for kolmule på to turer. Vanligvis tar det tre–fire turer, forteller Inge Halstensen. Kvoten er på 6000 tonn, som betyr at den fisket 3000 tonn pr. tur. Effektiviteten fører med seg flere fordeler, sier han. – Det sparer vi mye olje på. CO2-utslippene våre blir temmelig lave fordi det lastes såpass mye, og vi kan fiske kvoten på færre turer, forteller han. The post Her krenger den splitter nye fiskebåten appeared first on SYSLA.

Uken på 1-2-3: Næringslivet er snudd på hodet

De strenge nedstengningstiltakene fra regjeringen har slått innover næringslivet som en tsunami. Når store deler av landet stenger ned stopper inntektene for mange bedrifter, og fører til full krise. Aldri før har så mange blitt permittert på så kort tid, og listen over selskaper som permitterer virker å bli langt som et vondt år. Bare denne uken har selskaper som STS, Beerenberg, Hurtigruten og Kaefer Energy varslet permitteringer. I denne saken kan du lese om Ingrid Solheim, som har permittert 400 og nå sender varsel til seg selv. Oljeprisen er nå lavere enn etter det bratte oljeprisfallet i 2014. Erfaringen fra den gang har forberedt selskapet på situasjonen de nå står i, sier Ingrid Solheim, administrerende direktør i StS. Foto: Rune Sævig Dropper bonuser og utbytte Equinor-sjef Eldar Sætre, som har ansvar for 20.000 ansatte, er en av mange som sier han aldri har vært i nærheten av å oppleve noe lignende. Han skryter av sine ansatte – og sier fra seg millioner i bonus for i år. Finanstilsynet har oppfordret selskaper og banker til å revurdere utbetalingen av utbytte, for å ha penger på bok i den kommende økonomiske krisen i norsk og internasjonal økonomi. Kværner var blant selskapene som tidlig varslet at de ville følge dette rådet, og i tillegg redusere lønn til administrerende direktør med 10 prosent og donere fem millioner kroner til Stord og Verdal kommune. Fra opptur til krise Koronakrisen kan virkelig sies å ha kommet som et sjokk, etter et 2019 preget av optimisme. Mange selskaper, som DNO, trodde de endelig var kommet seg ovenpå etter oljekrisen i 2014, og hadde rekordhøy omsetning i fjor. Nå kuttes stillinger, investeringer og utbytte. Korona fører også til store praktiske utfordringer i næringslivet. Offshorerederiet Solstad Offshore måtte denne uken avbryte mannskapsskifte på grunn av viruset, mens Equinor måtte chartre et fly for å få hjem ikke-kritisk personell fra Brasil. Mange utenlandske arbeidere er allerede blitt sendt hjem, og sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea tror at den norske kronens fall kan føre til at færre utenlandske arbeidere vil jobbe i Norge. Den norske kronens fall kan føre til at utlendinger ikke vil jobbe i den norske fiskeindustrien. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Kan bli mer laks i merdene Selv om det fortsatt er store etterspørsel etter norsk laks, har utfordringer i flytrafikken til Asia og USA eskalert denne uken. Nærings- og fiskeridepartementet er også bekymret for at det skal oppstå forsinkelser i transport til markedene i Europa, og vurderer nå la oppdretterne å ha laksen stående lenger i sjøen. Fredag ettermiddag melder iLaks av logistikk og transportutfordringene tårner seg for lakseselskapene, og at det går hardt utover lakseprisen. Vi går inn i helgen med en gladnyhet helt til slutt, for i dag ble det klart at kinesiske myndigheter sier ja til å importere fiskemel og fiskeolje fra Norge. 27 norske aktører er godkjent for eksport til Kina fra nå og i fem år framover. Produktene brukes blant annet til fôr for oppdrettsfisk, som det satses stort på i Kina. Norske bedrifter eksporterte i fjor fiskemel og fiskeolje til en verdi av rundt 1,5 milliarder kroner. Mest lest denne uken: 1. Beerenberg permitterer 900 ansatte 2. Equinor innfører 21 dagers offshoreperiode 3. Stena Line legger ned danskebåten Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Uken på 1-2-3: Næringslivet er snudd på hodet appeared first on SYSLA.

Oljeprisen stuper, børsene krasjer og bedriftene permitterer

1. Oljeprisen stuper Mandag hadde oljeprisen det største fallet på én dag siden Gulfkrigen i 1991. Fallet skjer etter det som blir kalt en full priskrig mellom oljelandene Saudi-Arabia og Russland, og kommer på toppen av en allerede fallende etterspørsel etter olje på grunn av usikkerhet rundt veksten i verdensøkonomien etter koronavirusutbruddet. Etter hvert som tiltakene mot viruset eskalerer er det rimelig å tro at etterspørselen etter olje vil falle videre. Siden nyttår er oljeprisen halvert, og Rystad Energy tror prisen kan nærme seg 20 dollar fatet. Dersom den lave oljeprisen vedvarer, tror analyseselskapet at det kan føre til massive bølger av konkurser i oljeservicemarkedet. Vil du vite mer om oljeprisen? Les denne forklarende saken for flere detaljer.  Oljeprisen tok et kraftig svalestup denne uken etter å allerede ha vært på vei nedover på grunn koronaviruset. Illustrasjon: Endre Lilletvedt 2. Børsene krasjer Koronavirus og lavere oljepris truer den norske økonomien, som sender aksjemarkedet rett ned. De vestlandske børsnoterte selskapene blir spesielt hardt rammet. Siden slutten av februar er Odfjell Drilling ned nær 60 prosent, og har skrelt av verdier for over 3 milliarder kroner på bare noen få uker. Dof er ned 54 prosent på tre uker, mens Eidesvik Offshore har klart seg litt bedre, og er «bare» ned 25 prosent over den samme perioden. Sjeføkonom Jan Andreassen venter en raskere forvitring av oljebransjen, mens skipsmeglerselskapet Westshore frykter for offshorerederiene i gjeldsforhandlinger. I starten av uken la også Sparebanken Vest frem den ferske Vestlandsindeksen, som allerede før koronaviruset og fallende oljepris, anslo bred nedgang for næringslivet på vestlandet. Men etter en blodrød børsuke tok det seg litt opp igjen fredag. De tre toneangivende indeksene på Wall Street steg mer enn fem prosent umiddelbart etter børsåpning fredag ettermiddag, og i Europa er de største børsene på vei kraftig oppover i ettermiddagshandelen. Korona skaper usikkerhet, og jeg vil anta at bedriftsledere sitter litt mer på gjerdet når det gjelder investeringer, sier Ragnhild Janbu Fresvik om hvordan viruset vil påvirke næringslivet. Foto: Paul S. Amundsen 3. Permitteringer og oppsigelser Denne uken har vi virkelig begynt å se noen av konsekvensene som koronaviruset har for næringslivet. På sokkelen har en rekke arbeidere blitt isolert på grunn av smittefare, og helikoptertrafikken ble innstilt til flere installasjoner. Torsdag ble det klart at Equinor kutter i aktiviteten på sokkelen, noe som vil føre til at mange leverandører vil måtte gå til permittering. Kaefer Energy er blant underleverandørene som nå sender folk hjem og har besluttet at det går mot permitteringer. Flere innleide utenlandske arbeidere blir også sendt hjem, blant annet fra Kværner Stord og Aker Solutions i Egersund. Etter regjeringens drastiske koronatiltak som ble presentert torsdag, jobber store deler på landet fra hjemmekontor. I en fersk undersøkelse fra Bergen Næringsråd, som ble sendt ut onsdag ettermiddag og er besvart av over 300, oppgir 65 prosent av bedriftene at de har innført hjemmekontor for de ansatte. 86 prosent av bedriftene oppgir at de har begrenset eller innstilt møtevirksomhet, 75 prosent har innført reiserestriksjoner og 40 prosent har karanteneordninger for noen av sine ansatte. Undersøkelsen viser at korona kan komme til å få ekstreme konsekvenser for næringslivet i bergensregionen. Dersom viruset varer over lengre tid, mener tre av fire bedrifter at de kan bli rammet av permitteringer og oppsigelser. Miroslaw Zdrojewski venter på flyet sitt til Polen og Gdansk hvor tre barn og kone venter. Foto: Fred Ivar Klemetsen Mest lest denne uken: 1. Equinor stanser flygninger til oljeplattformer  2. DOF ned over 40 prosent: – Alt kan skje nå 3. 2300 milliarder kroner kan bli kuttet fra leteinvesteringer Hver fredag oppsummerer vi ukens viktigste nyheter. Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få det rett i innboksen din! The post Oljeprisen stuper, børsene krasjer og bedriftene permitterer appeared first on SYSLA.

Hun styrer bedriften fra kjøkkenet: – Det minste vi kan gjøre

– Det er ingenting vanskelig med det. Bare litt kjedelig, sier Anne-Kristin Øen. Hun er administrerende direktør i Salmon Group, et nettverk for små og mellomstore oppdrettere i Norge. Siden onsdag har hun styrt bedriften hjemmefra. – Vi bestemte oss raskt for å jobbe hjemmefra. Det har vi anledning til og vi vil vise at vi tar vår del av ansvaret for å begrense smitte, sier Øen. Ber folk ta hjemmekontor Torsdag la statsminister Erna Solberg frem en rekke drastiske koronatiltak. Et av disse tiltakene var at folk i en toukersperiode blir bedt om å jobbe hjemmefra hvis det er mulig, og å droppe alle reiser som ikke er helt nødvendige. Vanligvis består arbeidsdagen til Øen av mye møteaktivitet med både diverse leverandører, aksjonærer, samarbeidspartnere og politikere. Nå begrenser det seg til Skype og arbeidsoppgaver som kan gjennomføres ved hjelp av telefon og PC. – Det er jo litt kjekkere å sitte sammen med kolleger. Men i en så alvorlig situasjon som dette er det klart vi velger å jobbe hjemmefra, sier Øen. Må legge nye planer I en fersk undersøkelse fra Bergen Næringsråd, som ble sendt ut onsdag ettermiddag og er besvart av over 300, oppgir 65 prosent av bedriftene at de har innført hjemmekontor for de ansatte. 86 prosent av bedriftene oppgir at de har begrenset eller innstilt møtevirksomhet, 75 prosent har innført reiserestriksjoner og 40 prosent har karanteneordninger for noen av sine ansatte. For Salmon Group, som har en administrasjon med fem personer i Bergen, betyr det også at selskapet må legge nye planer for våren. – Vi skulle egentlig lansert en fiskevelferdsrapport i Oslo i april, men nå har vi sett oss nødt til å utsette det arrangementet. Vi blir nødt til å tenke litt nytt fremover, sier Øen. Falt over 80 prosent Eksporten av norsk laks ble tidlig rammet av koronaviruset. Tidligere denne uken fortalte sjømatanalytiker Paul Aandahl at salget av laks til Kina var ned 83 prosent i februar, sammenliknet med samme periode i fjor. Det eksporteres også mindre laks til det italienske markedet, som var ned 34 prosent forrige uke, ifølge tall fra Norges sjømatråd. Laks som vanligvis ville ha gått til Kina har blitt eksportert til andre markeder. Salg av fersk hel laks har hatt en vekst på 22 prosent til USA og 73 prosent til Taiwan i februar. – Laksen er robust mot sjokk i enkeltmarkeder fordi den har så høy etterspørsel og selges til 116 ulike land. Så langt har det ikke vært noe problem å finne alternative kjøpere av norsk laks som ellers ville gått til Asia, sier Aandahl. Permitteringer og oppsigelser Øen er bekymret for konsekvensene koronaviruset og nedstengningen av landet kan få for næringslivet. I undersøkelsen fra næringsrådet oppgir hele 75 prosent at koronaviruset kan føre til permitteringer og oppsigelser dersom det blir langvarig. – Hele næringslivet kommer til å bli kraftig rammet. Det tror jeg vi må være forberedt på. Innledningsvis har det vært spesielt bekymringsfullt for turistnæringen. Når det gjelder eksport av fisk, er det grunn til å tro at den vil ta seg raskt opp igjen så snart situasjonen har roet seg, sier hun. The post Hun styrer bedriften fra kjøkkenet: – Det minste vi kan gjøre appeared first on SYSLA.

Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent

Så langt er eksporten til Kina som er hardest rammet av koronaviruset. Det sier sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges Sjømatråd. – Tilbakegangen for fersk hel laks i Kina har vært stor så langt. Bare for februar er den ned 83 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier han. Det er redusert konsum og kansellerte fly til Asia som fører til at eksporten reduseres kraftig, ifølge Aandahl. Lavere volum, høyere verdi Norge eksporterte 216.000 tonn sjømat for 9,3 milliarder kroner i februar. Det er en reduksjon på 6 prosent i volum og en økning i verdi på 1,4 milliarder kroner, eller 17 prosent, sammenlignet med februar i fjor, viser ferske tall fra Norges Sjømatråd. Oppdrettsgigant Mowi har permittert ansatte på fabrikken i Shanghai som følge av koronaviruset og lavere etterspørsel. Mindre til Italia Sjømatanalytikeren sier at man også begynner å se effekten av koronaviruset i det italienske markedet, som har vokst kraftig de siste årene. – Forrige uke ble det eksportert 34 prosent mindre laks til Italia. Det har vært en veldig rask reaksjon etter at man fikk vite om de første tilfellene av viruset for halvannen uke siden, sier Aandahl. Det er salget av laks til restaurantene som har stupt, mens salget til hjemmekonsum har økt. – Dette har sammenheng med at folk blir bedt om å holde seg hjemme, det er færre turister og færre som går på restaurant. Samtidig må folk ha mat og derfor selges det mer laks i butikkene, sier Aandahl. Må selge til andre markeder Laks som vanligvis ville ha gått til Kina har blitt eksportert til andre markeder. Salg av fersk hel laks til har hatt en vekst på 22 prosent til USA og 73 prosent til Taiwan i februar. – Laksen er robust mot sjokk i enkeltmarkeder fordi den har så høy etterspørsel og selges til 116 ulike land. Så langt har det ikke vært noe problem å finne alternative kjøpere av norsk laks som ellers ville gått til Asia, sier Aandahl. – Hva har børsfallet mandag å si for eksporten av norsk laks?  – En svekket norsk krone gjør at man får bedre betalt i Norge. Samtidig er det vanlig i havbruk at man kjøper råstoff til fiskefor i utlandet som blir dyrere når kronen svekkes, sier Aandahl. – Hvordan er utviklingen i andre europeiske land?  – Foreløpig har vi ikke sett en negativ utvikling til andre markeder enn Italia på grunn av viruset. Skulle dette spre seg ytterligere kan vi forvente at salget til restauranter vil gå ned flere steder, samtidig som hjemmekonsumet vil øke, sier Aandahl. The post Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent appeared first on SYSLA.

Nå går det dårligere i næringslivet, og kun 30 prosent tror vi når klimamålet

Hvert kvartal blir 700 bedriftsledere, i både små og store bedrifter på Vestlandet, spurt om økonomiske resultater og forventninger til fremtiden. Svarene blir sammenfattet i en rapport kalt Vestlandsindeksen. Den ferske rapporten som legges frem mandag viser at bedriftene har hatt svakere utvikling de siste tre månedene. – I 2019 så vi veldig sterk optimisme og oppgang. Nå ser der ut som om aktivitetsnivået går mer tilbake til normalen, sier konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik. Dårligst i olje og gass Hun påpeker at bedriftene på vestlandet har hatt større optimisme enn våre handelspartnere det siste året. – Det ser ut som om veksttoppen er nådd, sier Fresvik. Det er bedrifter med høy andel av omsetning knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet som melder om sterkest svekkelse. Det forventes lavere investeringstakt fremover de neste seks månedene enn hva som var tilfellet ved forrige kvartal. Særlig olje og gassrelatert virksomhet melder om lavere forventninger til nye investeringer. – Det er fortsatt høy aktivitet og mange prosjekter på norsk sokkel. Men oljeprisfallet i første kvartal har nok bidratt til mer usikkerhet fremover, sier Fresvik. Tror ikke på klimamål I siste kvartal i fjor ble de samme bedriftslederne spurt om klima-ambisjoner, og 44 prosent av de spurte bedriftene sa at de så på det grønne skiftet som en mulighet.  I den ferske rapporten viser det seg at kun 30 prosent av bedriftene tror Norge vil være i stand til å nå de lovfestede klimamålene. Disse innebærer å kutte CO2-utslippene med 40 prosent innen 2030 og 80-95 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990-nivå. Fresvik mener det er et tankekors at så få bedriftsledere tror vi vil være i stand til å nå klimamålene. – Det er ikke utenkelig at bedriftene vil bli truffet av strammere reguleringer, og det bør man ta høyde for. Vårt råd er å være i forkant og ta innover seg at det vil komme endringer i rammevilkårene fremover, sier hun. Tror korona vil ramme næringslivet Konserndirektøren viser også til Menon-rapporten som ble presentert på Vestlandskonferansen i forrige uke, som viser at bedriftene på Vestlandet kan tjene på strengere klimakrav. – Det snakkes mye om hva vi skal leve av ett oljen, og denne rapporten viser helt tydelig at det kan være lønnsomt å endre forretningsmodellen sin i takt med klimamålene, sier Fresvik. Majoriteten av bedriftslederne i undersøkelsen oppgir at de forbereder seg på å gjøre tiltak for å tilpasse seg strengere klimakrav. 38 prosent av de spurte oppgir at dette innebærer strengere krav til leverandører. – Tror du man vil se koronaeffekten i neste Vestlandsindeks? – Det vil ikke overraske meg. De store vestlandsnæringene som eksempelvis oppdrett og maritim næring er tett knyttet til verdensmarkedene og står for mye av eksporten fra Norge. Allerede nå ser vi at rederier og oljenæring blir påvirket, og på sikt vil nok næringslivet bli påvirket veldig bredt. Korona skaper usikkerhet, og jeg vil anta at bedriftsledere sitter litt mer på gjerdet når det gjelder investeringer, sier Fresvik. The post Nå går det dårligere i næringslivet, og kun 30 prosent tror vi når klimamålet appeared first on SYSLA.