Oljeselskapene har fått nominere blokker i de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre i forbindelse med den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Reaksjonene er skarpe.
– Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må rydde opp i dette. Det er ingen tvil om at Møreblokkene og Nordland 6 ikke skulle ha stått på lista, sier Venstre-nestleder Ola Elvestuen (avbildet) til NTB.
– Selv om det er en tidlig fase i prosessen, er det ikke i henhold til samarbeidsavtalen å legge til rette for oljevirksomhet i disse områdene, sier Elvestuen, som også leder Stortingets energi- og miljøkomité.
– Snikåpning
Det var bransjenettstedet Upstream som onsdag ettermiddag kunne fortelle at de omstridte havområdene utenfor Lofoten og Møre er del av den såkalte nominasjonsprosessen i 24. konsesjonsrunde.
– Dette er en krigserklæring, en snikåpning av svært sårbare områder og i strid med regjeringens samarbeidsavtale med støttepartiene, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han viser til at Lofoten og Møreblokkene er blant de fem viktigste fiskefeltene i verden.
– 60 prosent av alle kommersielle fiskearter i Barentshavet og Norskehavet er innom Lofoten i en sårbar periode i livssyklusen sin. Å legge opp til oljeboring her, er et angrep på norsk fiskeriforvaltning, sier Hauge.
– Vi har full tillit til at Venstre og KrF setter foten ned for Liens utømmelige tørst etter olje, sier fungerende leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
– Dersom han gjør videre framstøt for å få tildelt letelisenser i disse områdene, er det et klart brudd på samarbeidsavtalen, fortsetter hun.
Overrasket
Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener regjeringen utfordrer samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. Sp er også imot oljeutvinning utenfor Lofoten og kysten av Møre.
– Det er uforståelig at regjeringen setter seg i en slik situasjon. Jeg skjønner godt at KrF og Venstre mener at dette ikke er i tråd med avtalen, sier Arnstad, som selv har vært olje- og energiminister.
SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski mener signalet fra Lien er tydelig.
– Han anser de som åpne og inviterer til oljeleting i områder som regjeringen og samarbeidspartiene er blitt enige om at det ikke skal startes oljeleting i, sier hun.
Så snart Stortinget trer sammen, vil SV fremme forslag om å pålegge regjeringen å trekke tilbake invitasjonen til å nominere de omstridte blokkene, sier hun.
– Irriterende
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) poengterer at nominasjon ikke er det samme som utlysning, og framholder at det ikke er aktuelt å lyse ut de omstridte områdene.
– Mest mulig kvalitetskunnskap om geologien lokalt og regionalt er viktig for å sikre god utforskning og ressursforvaltning. Derfor har departementet valgt å ikke begrense kunnskapsinnhentingen unødvendig, sier Lien.
Han tilføyer at nominasjonsprosessen gjør det mulig for myndighetene å innhente oppdatert geologisk kunnskap fra oljeselskapene om åpnede områder på norsk sokkel.
Forklaringen fra Lien godtas ikke av samarbeidspartner Venstre.
– En irriterende og helt meningsløs forklaring. Det er ingen grunn til å be om kunnskap om felt som uansett ikke skal åpnes, skriver nestleder Ola Elvestuen i en tekstmelding til NTB.
Oljefondet har besluttet å utelukke det amerikanske energiselskapet Duke Energy og tre datterselskaper på grunn av «uakseptable» miljøødeleggelser, melder Norges Bank.
Utelukkelsen fra Statens pensjonsfond utland gjelder Duke Energy Corp og de heleide datterselskapene Duke Energy Carolinas LLC, Duke Energy Progress LLC og Progress Energy Inc.
Selskapene utelukkes etter en vurdering av risikoen for alvorlig miljøskade, skriver Norges Bank på sine nettsider.
Hovedstyrets beslutning om utelukkelse ble tatt på bakgrunn av en tilråding fra Etikkrådet.
Duke Energy er USAs største elektrisitetsleverandør, med rundt 7,4 millioner amerikanere på kundelista.
Norge trenger mest av alt å heve realfaglig kunnskapsnivå for lønnsom og grønn utnyttelse av havet. Vi trenger ikke så mange samfunnsvitere, mener statsminister og samfunnsviter Erna Solberg (H).
Solberg holdt første innlegg på regjeringens konferanse om grønn omstilling til havs, om hvordan havets ressurser kan – og ikke kan – utnyttes i framtiden. Hun pekte ut kompetanseheving og forskning som særlig viktig for Norge:
– Vi har et veldig stort potensial ved å være ledende på grønn teknologi, sier statsministeren til NTB.
– Flere må ønske å bli nysgjerrige og å jobbe med dette. De områdene vi skal bli verdensledende på, må ha et helt ekstraordinært miljø, det bør være styrende framover.
Konferansen tar for seg uutnyttede muligheter innen sjømat, fornybar energi til havs og grønn omstilling for teknologien som i dag brukes på norsk sokkel i petroleumsindustrien. Solberg er opptatt av at vi skal ha en strategi for bærekraftig bruk av havets ressurser, framfor å ha en strategi for vern.
Generelt dårlig
Den blå tilnærmingen til en grønn framtid er også at tallene ikke skal være røde:
– Tanken må være at det vi skal fram til, ikke kan være basert på varige subsidier eller særordninger, det må være bedrifter som kan bidra inn i statsbudsjettet.
Solberg kom inn på behovet for å gjøre og lage ting på nye måter. Hun mener myndighetenes hovedbidrag må være å tilrettelegge for kunnskaps- og kompetanseheving. Hun beskrev dagens situasjon slik:
– Vi har flere svært gode enkeltmiljøer i Norge, men når vi blir rangert på samlede fagmiljøer, enten det er medisin, biologi eller annet, så kommer vi dårlig ut, det er bare på samfunnsvitenskap vi har et universitet som rangerer blant de 30 beste i Europa, sa samfunnsviteren Solberg.
– Det trengs ikke så mange av oss samfunnsvitere. Vi er best på å lage strategier, men for å gjennomføre dem trenger vi annen kompetanse.
Solberg nevnte en rekke områder der hun mener Norge må satse på å bli verdensledende:
– Vi har en mellomposisjon på geologi og biologi, vi er svake på medisin, matematikk, IKT, ingeniør- og naturvitenskap.
Høste fra havet
Havet som matfat er viet mye tid på konferansen i Stavanger, i tillegg til mulighetene for utvikling av ren energi, fra for eksempel flytende vindmøller til havs. Samtidig er det lagt opp til diskusjon om hvor grensene går, slik at det ikke drives rovdrift på ressursene.
– Vi har et fortrinn på maritim teknologi som er utviklet gjennom olje- og gassindustrien. Så vi har muligheter, vi må bare være flinke til å bruke dem. Vi ser nye muligheter i gruvedrift på havbunn, offshore vind, offshore oppdrettsanlegg og jeg tror vi vil se veldig mye mer, ikke minst innen medisinsk teknologi, sier Solberg.
Regjeringen har sagt at den neste år skal legge fram en havstrategi. Denne skal blant annet presentere hvordan regjeringen ser for seg at Norge skal realisere potensialet havet står for.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser en bedring i industriproduksjonen fra juni til juli, men norsk industri ligger fremdeles bak fjoråret.
Industriproduksjonen steg med 3,7 prosent fra juni til juli, men falt tilbake med 1,0 prosent i tremånedersperioden mai til juli, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Indeksnivået for industriproduksjonen endte på 114,7 (2005=100) i perioden mai-juli 2016, mot 115,9 i perioden februar-april 2016.
Saken fortsetter under grafen (trykk på grafbildet for å se en større versjon)
Oljeraffinering trakk opp produksjonen
Hoveddriveren til industrifallet var maksinindustrien, med en nedgang i industrien for maskinreparasjon- og installasjon med henholdsvis 5,4 og 7,1 prosent.
Mer gledelig er det at oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri trakk opp industriproduksjonen med en oppgang på 5,9 prosent. Bygging av skip og oljeplattformer har hatt en oppgang på i denne tremånedersperioden sammenlignet med månedene februar-april.
Det norske oljefondet eier en betydelig del av selskapet som tjener store penger på å drifte Australias omstridte flyktningleirer i Nauru og Papua Ny-Guinea. Amnesty mener investeringen strider med fondets etiske retningslinjer.
Australia har internert flere tusen asylsøkere på øde øyer i Stillehavet, en praksis som er blitt kraftig kritisert, skriver VG. I en rapport som Amnesty International og Human Rights Watch har publisert, dokumenteres forferdelige forhold blant beboerne i leirene. Det norske oljefondet eier 1,7 prosent i spanske Ferrovial som driver leirene. Med aksjer for 2,5 milliarder er oljefondet en av de største eierne i selskapet.
– Vi mener at det som foregår i leirene, er svært grove menneskerettighetsbrudd. Så investeringen i Ferrovial er i strid med oljefondets egne etiske retningslinjer, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty Norge til VG.
Oljefondet solgte seg i fjor ut av det australske selskapet Broadspectrum som drev leirene. Da Ferrovial i vår kjøpte dette selskapet, sto imidlertid oljefondet igjen som eier, og dermed etisk ansvarlig, for driften av leirene.
– Vi forventer at selskaper respekterer menneskerettighetene og tar hensyn til menneskerettigheter i sin virksomhet, skriver Oljefondets kommunikasjonssjef Thomas Sevang i en epost til VG.
Den amerikanske delstaten Rhode Island saksøker 34 oljeselskaper for å ha forurenset grunnvannet med bensintilsetning.
Delstaten har gått til sak for å få penger til å rydde opp utslipp av tilsetningsstoffet metyl-tert-butyleter (MTBE).
I 2003 saksøkte delstaten New Hampshire, rett nord for Rhode Island, Exxon Mobil og andre oljeselskaper i forbindelse med MTBE-forurensing. Delstaten mente Exxon brukte et produkt som var vanskeligere å få fjernet enn andre forurensende stoff.
Petroleumstilsynets leder møter tirsdag arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) bak lukkede dører. Hauglie vil vite om tilsynet har gjort jobben sin på skandaleplattformen Goliat.
– Jeg ønsker å diskutere om det er behov for å gjennomføre tilsyn på en annen måte, og om det er behov for et annet regelverk, uttalte Hauglie til NTB i forrige uke.
Direktør i Petroleumstilsynet (Ptil) Anne Myhrvold møter statsråden uten fagforeninger eller bransje til stede.
– Hauglie ønsker en orientering om situasjonen på Goliat-plattformen spesielt, om Ptil bruker sine virkemidler godt nok der, og utviklingen av sikkerheten i bransjen generelt, opplyser Arbeids- og sosialdepartementet (ASD).
Beerenberg sier opp 250 medarbeidere som følge av lavere aktivitet i oljebransjen. Oljeserviceselskapet med hovedkvarter i Bergen kan ikke utelukke nye kutt i 2017.
Ifølge Offshore.no omfatter nedbemanningen, som skal være ferdig innen årsskiftet, både ansatte i administrasjonen og i prosjekter.
– Vi har dessverre en overkapasitet av personell. Vi forstår at dette er en vanskelig situasjon for våre medarbeidere, og selskapet vil gjøre sitt ytterste for at våre medarbeidere skal oppleve saksgangen som en ryddig prosess, forteller kommunikasjonssjef Ole Klemsdal.
Også i 2015 hadde selskapet en nedbemanning der 250 ansatte måtte gå, og året før ble staben redusert med 150 personer.
Regjeringene i Russland og Saudi-Arabia ønsker å samarbeide for å stabilisere oljemarkedet.
Det går fram av en felles uttalelse mandag fra energiministrene Aleksandr Novak og Khalid al-Falih, som har hatt samtaler i forbindelse med G20-møtet i Kina.
Novak mener uttalelsen er starten på en ny æra i samarbeidet mellom Russland og Saudi-Arabia. Dette vil ha «avgjørende betydning» for oljemarkedet, mener den russiske ministeren.
Hvilke konkrete tiltak landene vil iverksette, er imidlertid ikke kjent. Al-Falih sier til TV-stasjonen Al Arabiya at det i øyeblikket ikke er behov for å fryse oljeproduksjonen.
Saudi-Arabia, resten av OPEC-landene og Russland har lenge diskutert muligheten for å fryse produksjonen av olje for å løfte oljeprisen. Så langt har dette ikke skjedd, delvis som følge av dyp uenighet mellom Saudi-Arabia og Iran.
Boligprisene fortsetter oppover i bruktboligmarkedet. I årets åttende måned fikk også Stavanger være med på boligprisveksten.
På landsbasis steg boligprisene med sterke 2,8 prosent i august, noe som er høyere enn vanlig for årets siste sommermåned.
I Stavanger steg prisene med 1,1 prosent.
– Som forventet ble det en sterk boligprisutvikling i august. Prisveksten er imidlertid sterkere enn tidligere år, og det har vært boligprisvekst i alle deler av landet sist måned, sier Eiendom Norges administrerende direktør, Christian Vammervold Dreyer.
Det ble i august solgt 8628 bruktboliger, en økning på 8,2 prosent sammenlignet med august 2015.
Han legger til:
–Vi ser også at markedet i Rogaland viser en kraftig forbedring, og det er her solgt 26,8 prosent flere boliger i august i år sammenlignet med i fjor. Vi forventer at prisutviklingen i regionen de neste månedene i større grad vil nærme seg landsgjennomsnittet.
De siste tolv månedene sett under ett har boligprisene falt med 6,2 og 4,7 prosent i henholdsvis Stavanger og Sandnes.
