Kategoriarkiv: Regjeringen

Regjeringen gjør forberedelser for «hard brexit»

– Hvis vi skal kunne ivareta næringslivet og borgernes interesser, må vi være forberedt på alle mulige utfall og ha planene klare uansett hva som skjer. Det er jobben vår, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB. Hun og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var onsdag vertskap for et møte om brexit hvor norske bedrifter ble informert om situasjonen. Bakteppet er at Storbritannia etter planen forlater EU 29. mars. Men etter at Parlamentet stemte nei til den britiske regjeringens brexit-avtale, er det usikkert hva som egentlig vil skje. – Gjør alt vi kan Ett mulig scenario er at Storbritannia forlater unionen, og dermed også EØS, uten noen avtale – en såkalt «hard brexit». Da kan nye tollbarrierer bli innført og en svært uoversiktlig situasjon oppstå. – Alle departementene gjør alt vi kan for å forberede oss på alle scenarioer, forsikret Isaksen på møtet i Oslo. Han og utenriksministeren oppfordret norske selskaper til å gjøre egne forberedelser og innhente informasjon om hvordan brexit kan påvirke deres bransjer. I 2018 eksporterte Norge varer til Storbritannia for 212 milliarder kroner, mens importen tilsvarte 38 milliarder kroner. Gass og olje utgjør en svært stor del av eksporten. Arbeid pågår Regjeringen opplyste før jul at Norge og Storbritannia var blitt enige om en egen avtale om forholdet mellom landene etter brexit. Den omhandler blant annet rettighetene til nordmenn bosatt i Storbritannia og briter som bor i Norge. Men denne avtalen vil bare tre i kraft hvis Storbritannia går ut av EU på ordnet vis i tråd med en avtale. Da blir det også det en overgangsperiode hvor Norge får mulighet til å gjøre ytterligere forberedelser. Nå har risikoen for «hard brexit» tilsynelatende økt, og regjeringen jobber også med avtaler som kan tre i kraft i en slik situasjon. Noen av disse er i praksis ferdige, mens andre er under arbeid, opplyser Eriksen Søreide. Mange av dem kan imidlertid ikke formelt signeres før Storbritannia offisielt er ute av EU. En avtale om norske og britiske borgeres rettigheter ved en «hard brexit» er blant dem som er nesten ferdigstilt. I tillegg til avtalene jobber Justisdepartementet med et forslag som vil gjøre det mulig å raskt iverksette lover og forskrifter dersom det blir nødvendig.

Dette trenger du å vite om statsbudsjettet

I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. 82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene. Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner. Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen. I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland. Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her: Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen. Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet. Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor. Color Fantasy. Foto: Color Line Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg «Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet. Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning. Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff. Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter. Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix Ikke en krone til skipstunnelen på Stad I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget. Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner. Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt. Fakta Forlenge Lukke Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019 Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner. Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning) Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019. Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019. Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner. Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner. Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018. Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019. Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken. Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent. Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år. Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år. Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år. Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år. Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år. Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år. Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent. Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner. Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år. Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år. Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018. Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt). Kilde: NTB 9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år. – Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet. Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene. Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel «Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019. På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet: 400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall. 1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner 670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018. 400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø. 3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018

DN: Olje- og energiminister Terje Søviknes går ut av regjeringen

Olje- og energiminister Terje Søviknes går av som statsråd, melder Dagens Næringsliv. Hans avgang skal være knyttet til at han ønsker å gå tilbake til lokalpolitikken. Mannen som overtar etter Søviknesk, skal være Frps stortingsrepresentant Kjell-Børge Freiberg (47). Freiberg var i mange år ordfører i Hadsel i Nordland før han i 2015 ble statssekretær i Olje- og energidepartementet. I 2017 ble han innvalgt på Stortinget, og han sitter i dag i næringskomiteen.

Grunnrenteskatt på 1-2-3

Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands. Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april. Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det? Hva er grunnrenteskatt? En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet. Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes: Hva er hovedtrekkene? Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her. Når kan den bli innført? I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget. Hvem får pengene? Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger. Hvor mye penger er det snakk om? Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016. Hva mener næringen? Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.

Legger frem lovverk for mineralutvinning på norsk sokkel

I statsråd i dag er det lagt frem forslag til ny lov om mineralvirksomhet på norsk sokkel. Samtidig som regjeringen ønsker å legge til rette for videre vekst innen olje og gass, fiskeri og havbruk, skriver de i dag i en pressemelding at de også vil legge til rette for nye havnæringer. Derfor har de det siste året jobbet med et forslag til ny lov om mineralutvinning på norsk sokkel. Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en sentral næring i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). – Mineralene som finnes på havbunnen er viktige for teknologier som skal ta oss inn i fremtiden. Slike mineraler brukes blant annet i mobiltelefoner, vindmøller, elektriske biler og solcellepaneler, sier han. Les også: Oljedirektoratet skal jakte verdifulle mineraler i sommer Oljedirektoratet på lete-tokt Myndighetene håper det ligger store penger i mineralene, men erkjenner at kunnskapen i dag er liten. – Vi vet i dag lite om hvor stor denne næringen kan bli, men vi skaffer oss mer kunnskap, sier Søviknes. I pressemeldingen skriver regjeringen at loven legger til rette for kommersiell leting etter mineraler på havbunnen. Dette er i tråd med prinsippet om at norske ressurser på havbunnen skal være statlig eid, som tilfellet innen olje. Lovverket kommer dagen etter at Oljedirektoratet (OD) fortalte at de i sommer vil kartlegge havbunnen i Norskehavet, med mål om å finne verdifulle mineraler med sjeldne jordarter. OD skal gjennomføre to tokt på til sammen fire uker for å samle inn data ved hjelp av avansert ekkoloddteknologi og fysiske prøver av havbunnen. Det første toktet skal gjennomføres med forskningsskipet «G.O. Sars» i samarbeid med Universitetet i Bergen. Saken oppdateres.    

SV krever ny klimamelding fra regjeringen

Klimameldingen regjeringen la fram for ti måneder siden, blir behandlet i Stortinget torsdag, men SV vil heller ha en ny melding med mer konkrete tiltak. Regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre har sikret seg KrFs støtte, og har dermed flertall for meldingen. Men opposisjonen har kritisert klimameldingen for være for lite forpliktende og mangle nye grep. SV vil fremmer et forslag som er ment å tvinge regjeringen til å gjøre jobben på nytt. – Klimameldingen regjeringen la fram i fjor, er den første klimameldingen uten ett eneste nytt forslag til hvordan Norge skal kutte sine utslipp, sier partiets stortingsrepresentant Lars Haltbrekken til NTB. Både i 2008 og i 2012 har Stortinget samlet seg om klimaforlik. I siste runde ble det blant annet enighet om å fase ut fyring med fossil olje, å skjerpe energikravene i bygesektoren og et mål om å la kollektivtransport, sykkel og gange ta unna økningen av persontransport, påpeker Haltbrekken. – Det haster – Vi vet i dag mye mer om hvor stor klimatrusselen er, hvor mye mer det haster å kutte utslippene for å unngå de verste klimaendringene som mange allerede kjenner på kroppen. Allikevel velger regjeringen å legge fram en klimapolitikk totalt blottet for nye forslag til utslippskutt, fortsetter han. Han frykter at løftet om å ta mest mulig utslippskutt i Norge kun blir «snakk». – Derfor fremmer vi forslag om en ny klimamelding og et nytt klimaforlik hvor vi får på plass enighet om tiltak og virkemidler som kutter utslippene, sier Haltbrekken, som tidligere var leder av Naturvernforbundet. I innstillingen fra flertallet i energi- og miljøkomiteen viser flertallet til at regjeringen jevnlig vil komme tilbake til Stortinget med nye saker som konkretiserer Norges innsats for å kutte våre utslipp og bidra til å nå målene fra Parisavtalen. Meldingen tar til orde for kvotekjøp og andre såkalte fleksible mekanismer i EU-regelverket. Utslippsfri cruisetrafikk Flertallet har trukket fram at Stortingets ambisjoner for kutt i transportsektoren innen 2030 heves fra 35 til 50 prosent. Dessuten er det enighet om at cruisetrafikken i norske fjorder skal være utslippsfri innen 2026. Stortinget vil også vedta en nordisk hydrogenstrategi samt at kollektivtrafikken skal være fossilfri innen 2025. Klimameldingen handler om Norges strategi for å oppfylle forpliktelsene i Parisavtalen i samarbeid med EU. Det dreier seg om utslipp fra sektorer som ikke er en del av EUs kvotesystem, det vil si transport, landbruk, avfall og bygg. Disse sektorene står for om lag halvparten av utslippene av klimagasser i Norge. Den største utslippskilden, utvinning av olje og gass, er ikke en del av meldingen. (©NTB)

Bransjen frykter ny «oljeskatt» på oppdrett

Dagens nyheter Mandag formiddag meldte Finansdepartementet at regjeringen nå vurderer å innføre en grunnrenteskatt på oppdrettsbransjen. Det vil si en skatt på ekstraordinær avkastning på linje med bransjer som olje og vannkraft. I en meldingen fra Finansdepartementet kommer det frem at stortingsrepresentanter fra  SV har bedt regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. – Selv om det oppnås gode resultater, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift, skriver departementet. – Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020. Kraftig aksjefall i havbruk Dette er bransjer som på lik linje med olje- og vannkraft tjener på bruk av samfunnets ressurser. Oppdretterne har tilgang til fjorder og havområder som tilhører fellesskapet, og kan derfor være de neste til å måtte betale ekstraordinære skattesatser. Oljebransjen betaler 80 prosent i skatt, men får også trekke fra 80 prosent av utgiftene til leting og utvinning av olje og gass. E24 har laget en oversikt over noen av kursene i bransjen mandag morgen: Salmar er ned 3,72 prosent. Marine Harvest faller 2,53 prosent. Lerøy er ned 4,96 prosent. Austevoll Seafood er ned 3,65 prosent. Bakkafrost er ned 1,37 prosent. – Det er helt naturlig å knytte dette til regjeringens forslag om grunnrenteskatt. Det er ingen andre faktorer som skulle kunne forklare denne nedgangen, sier Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård til E24. Bruker modell for vannkraftverk Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Det innebærer blant annet at de får trekke fra driftsutgifter og nedskrivninger av verdien på anlegg på skatten. (Se faktaboks under for hovedelementene i den nye skatten). Fakta Forlenge Lukke Oppdrettsskatt Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg. Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk. Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk. Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten. Auksjonsbeløpet i den forestående auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrente­skatten og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen. Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes. Kilde: Finansdepartementet De gjør samtidig oppmerksom på at dette ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget. Vil du har nyhetsbrev fra Sysla rett i innboksen? Abonner her. Få også med deg: Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla. Erstatningskravet på ni millioner euro fra seismikkselskapet PGS mot mot Armada Seismic Invest II AS, som er eid av GC Rieber, ble avvist i tingretten i 2016. Nå har saken gått for Gulating lagsmannsrett, som har opprettholdt dommen, melder GC Rieber i en børsmelding. Kravet mot Armada har blitt avvist, og selskapets saksomkostninger på 3,4 millioner må også betales. Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent. CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen. Vard har fått en kontrakt for å designe og bygge et nytt skip for kabellegging for italienske Prysmian. Kontraktsverdien er på rundt 1,6 milliarder norske kroner. Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24) Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24) Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN) Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen) Norge har den største og mest verdifulle flåten av konstruksjons- og subseaskip i verden. Det viser nye data fra VesselsValue. (Finansavisen) Det ble spådd at 2018 ville bli et kjølig år for laks, men lakseprisen er igjen sterk, konsumet av laks bare øker, og lakseaksjene stiger til nye høyder. (Finansavisen)

Skal gjøre det enklere for kvinnelige fiskere

Dagens nyheter Forslaget innebærer at kvinnelige fiskere vil få en større frihet til å ta en pause fra fisket en stund før fødselen. De skal også få anledning til å amme i inntil to år etterpå, uten at de mister rettigheter i fisket. Utfordringen med dagens regelverk er at det er lite tilpasset den enkeltes behov, heter det i en pressemelding fra regjeringen. – Høygravide skal ikke måtte stå ombord Dersom en kvinne føder i slutten av januar, vil hun ha rett til å stå i fiskermanntallet frem til utgangen av neste kalenderår. – Hun har god tid etter barnet er kommet til verden, men det kan oppstå en utfordring i tiden før fødsel. Vi kan ikke forvente at høygravide kvinner skal stå om bord på fiske, sier statssekretær Veronica Pedersen Åsheim (Frp) i en pressemelding Til Skipsrevyen slår hun fast at dette er et reelt problem, og henviser til at fiskeryrket fortsatt er svært mannsdominert. – Men vi ser en trend mot flere kvinnelige fiskere. Dette er en positiv utvikling som vi ønsker skal fortsette, og som åpenbart gjør det nødvendig å forholde seg til spørsmål om svangerskap, mammaperm og amming i fiskeriregelverket, sier hun til nettstedet. Det blir flere fiskekvinner I 2017 var 311 kvinner registrert som yrkesfiskere. Antallet kvinnelige fiskere har økt de siste to årene. – Med den utviklingen vi nå ser, er det høyst naturlig og nødvendig at vi får en gjennomgang av kvinners adgang til å delta i fiske som fartøyeier, uttaler Åsheim i pressemeldingen. I januar åpnet Nærings- og fiskeridepartementet for at kvinner kan få unntak fra forbudet mot bruk av leieskipper i forbindelse med fødsel. Åsheim mener det åpenbart er behov for flere forbedringer. – Vi vil nå gå gjennom hele fiskeriregelverket for å vurdere reglene knyttet til fødsel. Blant annet vil vi se på hvordan vi kan legge til rette for at fedre kan ta ut foreldrepermisjon uten å miste rettigheter i fiske. Få også med deg: Mongstad får norske eiere: Det norske selskapet Asset Buyout Partners (ABP) har inngått en bindende avtale om å kjøpe Mongstad Group fra EQT Infrastructure II, ifølge en pressemelding. EQT har hovedkvarter i Sverige. Asset Buyout Partners er eid av Stavanger-baserte HitecVision. Mongstad Group eier både anlegg og eiendommer på de to største forsyningsbasene i Norge, Mongstad og Dusavik. Basene forsyner 30 olje- og gassfelt i Nordsjøen. Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour.  Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb) Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)

– Bra at det endelig blir slutt på diskrimineringen av norske verft

– I mange år har det vært en oppfatning i næringen om at norske myndigheter diskriminerer norske verft gjennom eksportkredittordningen, sier Eirik Hammer. Han har ledet seksjonen for eksportfinansiering i DNB, en av verdens største shipping-banker, i flere tiår. Nå har han trappet ned til stillingen som senior rådgiver. Hammer mener gårdagens forslag fra regjeringen, om at Eksportkreditt og GIEK også skal finansiere og garantere for skip som skal brukes i Norge, er godt. Fiskebåter og hurtigruter har falt utenom I dag er ordningen slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester. I tillegg kan norske redere få finansiering for kjøp av skip og flyttbare innretninger fra norske verft dersom disse skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet. Også eksport av norsk skipsutstyr og tjenester til utenlandske verft kan finansieres, gjennom de eksisterende ordningene (les mer i faktaboksen under).   Fakta Forlenge Lukke Eksportkreditt og GIEK Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering. Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten. Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner. GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader. Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente). Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt. Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter. Neppe frislipp Dette vil regjeringen nå gjøre noe med, og ønsker å gi inntil 10 milliarder i statsgarantier til dem som vil låne ut penger til å bygge skip ved norske verft i 2018. – Det er bra at man nå vil utligne den diskrimineringen. Dette er noe verftsindustrien har jobbet knallhardt for lenge, sier Hammer til Sysla. For Eksportkreditt, som kan låne ut penger på lik linje med bankene, er det ikke fastsatt noen ramme. Hammer  forklarer at den nye ordningen kan hjelpe verftene gjennom at flere rederier finner finansiering til prosjektene sine. – Men det blir neppe noe frislipp og strøm av ordrer med tilhørende finansiering av den grunn, sier Hammer. – Smalt vindu Grunnen til det, er at de gode prosjektene i de fleste tilfeller finner finansiering også i dag, mener han. – De svake prosjektene bør ikke finansieres, og vil nok heller ikke bli det med denne ordningen. Det ville vært feil prioritering av kapital, og et enormt tap for staten, sier Hammer. Det positive med den nye ordningen, er mer kapital tilgjengelig for flere prosjekter, ettersom ordningen gjør det mulig å overføre noe av risikoen fra kommersielle aktører til staten. – Det er et smalt vindu hvor dette vil hjelpe, sier Hammer. Godt nytt for verftene Shipping har vært et tungt segment for bankene den siste tiden, spesielt offshore. Her har bankene sett seg nødt til å ta tap de siste årene, og de er forberedt på å ta betydelig større tap i tiden som kommer, dersom markedet ikke tar seg opp innenfor dette segmentet. I en slik situasjon kan det sitte langt inne å gi nye lån, og forslaget fra regjeringen kan rett og slett få bankene til å skru opp gjeldskranen ett par knepp. – Fordelen ved å finansiere prosjekter hvor GIEK er inne, er at det tar belastningen av balansen til bankene, sier Hammer. I tillegg til potensielt å kunne øke ordrebøkene til verftene, vvil verftene også kunne få enklere tilgang til byggefinansiering som følge av den nye ordningen. – Her har GIEK allerede utvidet verkstedgarantiordningen, noe som gjør det enklere å finansiere byggeperioden, sier Hammer.

Regjeringen vil øke dieselavgiften med 35 øre

Regjeringen vil øke avgiftene på diesel med 35 øre og bensinavgiftene med 15 øre, får NTB bekreftet. Forslaget legges fram etter statsråd fredag. I tillegg vil regjeringen øke mineraloljeavgiften med 20 øre. For å lette bilistenes situasjon vil det bli foreslått redusert årsavgift, en reduksjon i bompenger og en økning i pendlerfradraget, får NTB bekreftet. I sum vil dette innebære at bilistene blir overkompensert med flere hundre millioner kroner. Ingen avtale De fire samarbeidspartiene måtte gi opp forsøkene på å bli enige om en avtale om et grønt skatte- og avgiftsskifte før statsbudsjettet. Opplegget som regjeringen presenterer fredag, vil inngå i budsjettforslaget som legges fram torsdag i neste uke. Frontene har vært steile i spørsmålet om diesel- og bensinavgifter. Venstre og KrF har krevd at den såkalte veibruksavgiften økes for å gjøre det dyrere å kjøre fossilbil. Dette skal så utlignes av skattelettelser og kutt i avgifter i den hensikt å få forbrukerne til å gjøre mer miljøvennlige valg. Fremskrittspartiet har på sin side satt hardt mot hardt i forhandlingene, og har nektet å øke prisene så mye som Venstre har ønsket. Vil smerte Fremskrittspartiet felte i 1986 regjeringen til Kåre Willoch fordi den ville øke bensinavgiften med 42 øre. At partiet nå går med på å øke avgiftene på diesel og bensin samlet med 50 øre er noe som isolert sett smerter i partiet. Frp-leder Siv Jensen har forsøkt å skaffe seg ryggdekning for å bli med på en dreining fra å eie til å bruke bil. At pendlerfradraget økes vil også bli framstilt som en håndsrekning til bilister i distriktene som savner gode kollektivalternativ. – Siste bud Etter det NTB forstår ble regjeringens opplegg presentert for ledelsen i de to samarbeidspartiene torsdag. Der skal det også ha blitt gjort klart at regjeringen ikke har noe å gå på i spørsmålet om diesel og bensin når budsjettforslaget i høst skal forhandles om på Stortinget. Hvor vidt dette er å betrakte som et endelig ultimatum er noe statsminister Erna Solberg (H) vil bli spurt om når hun og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterer forslaget senere i dag. – Ikke nok Miljøstiftelsen ZERO er skuffet over nyheten – Dette er ikke nok. Det bør bli dyrere å være bilist, ikke billigere. Dette er ikke nok til et grønt skifte, her må det forhandles. sier kommunikasjonssjef Jon Evang i ZERO til NTB.